Harald T. Nesvik (FrP) [14:40:51]: Jeg skal få lov til å stille den ærede helse- og omsorgsministeren følgende spørsmål:

«Ventelisten for pasienter som venter på cochlea-implantat, synes å være for lang. Dette er et inngrep som bør gjøres så raskt som mulig for å få best mulig resultat av behandlingen. Lang ventetid er også svært psykisk belastende for pasientene det gjelder. Ventelisteproblemet synes å være et stadig tilbakevendende problem.

Hva akter statsråden å gjøre med de lange ventelistene på cochlea-implantat?»

Statsråd Sylvia Brustad [14:41:25]: Et cochlea-implantat gir døvfødte barn og døvblitte voksne mye av hørselen tilbake og dermed selvfølgelig helt nye muligheter til å fungere i samfunnet. Jeg må, i likhet med spørreren, dessverre konstatere at ventetida for pasienter som trenger dette, har vært altfor lang.

I juni 2004 anmodet Helse- og omsorgsdepartementet Helse Vest ved Haukeland Universitetssjukehus om å prioritere flere voksne som trenger denne behandlinga. Tilsvarende ble Helse Sør ved Rikshospitalet–Radiumhospitalet anmodet om å prioritere flere unger. Denne prioriteringa begynner nå heldigvis å gi resultater. St. Olavs Hospital startet med CI-operasjoner i 2005.

Teknologien på dette området går svært fort framover, både for selve implantatene og for hvordan operasjonene utføres. Operasjonene er veldig kostbare. Det har gjort det nødvendig å etablere en egen finansieringsordning for dette. Det var tidligere heller ikke mulig å operere inn implantat på begge ører samtidig. Dette er hovedårsaken til at det har vært et etterslep når det gjelder operasjon på det andre øret på unger som har behov for denne behandlinga.

Rikshospitalet–Radiumhospitalet satte i oktober 2005 i gang et prosjekt for å avvikle køen av unger som trenger implantat på det andre øret. Rikshospitalet opplyser at ventetida for disse ungene skal være avviklet innen juni i år. En liten gruppe unger som har kommet til etter at prosjektet startet, vil bli operert til høsten i år. Dette betyr at ventetida for unger skal være avviklet i løpet av høsten 2006. Alle unger som trenger det, får nå tilbud om operasjon på begge ører samtidig, og det er i praksis pr. i dag ingen ventetid.

Når det så gjelder voksne, ser det dessverre ut til at ventetida fortsatt er for lang. Kapasiteten til CI-operasjoner for voksne er nå om lag 140 pr. år ved de tre sjukehusene samlet. Pasienter med hørselstap etter hjernehinnebetennelse vil bli prioritert for å bevare resthørselen.

Sosial- og helsedirektoratet fikk i juni i fjor i oppdrag å utarbeide faglige retningslinjer på området, både for unger og for voksne. Departementet har bl.a. bedt om vurdering av indikasjon, behovet for ett eller to implantater, øvre og nedre aldersgrense og vurdering av voksne døvblittes nytte av CI, bl.a. i forhold til sosial aktivitet og yrkesaktivitet. Direktoratet er videre bedt om å vurdere samlet operasjonskapasitet ved Rikshospitalet–Radiumhospitalet, Haukeland Universitetssjukehus og St. Olavs Hospital i forhold til det som er det egentlige behovet.

De faglige retningslinjene vil foreligge om veldig kort tid. Når de foreligger, vil de danne grunnlaget for hvilke voksne grupper som defineres som rettighetspasienter. Jeg kan forsikre Stortinget om at jeg vil følge dette nøye opp i tida framover.

Helt avslutningsvis vil jeg presisere at det ikke bare dreier seg om operasjonskapasitet alene, men også om kapasitet til utredning og oppfølging etter operasjonen. For unger er det spesielt viktig med god spesialpedagogisk oppfølging, slik at de lærer seg å prate. Sosial- og helsedirektoratet er videre gitt i oppdrag å gjennomgå hørselssentralenes og spesialpedagogiske miljøers oppgaver i forhold til de regionale helseforetakenes ansvar for oppfølging av personer som har cochlea-implantater.

Harald T. Nesvik (FrP) [14:44:52]: Jeg takker statsråden for svaret, og jeg setter overhodet ikke spørsmålstegn ved om statsråden er opptatt av temaet, eller hvorvidt statsråden ønsker å gjøre noe med det. Det viser jo statsrådens svar, og det takker jeg for.

Problemstillingen er imidlertid den at vi bruker veldig lang tid på å vurdere/utrede og se på hvem som har rettigheter innenfor pasientrettighetsloven og dens like. Imens vokser køene. Imens er det en rekke personer der ute som er forhindret fra å delta i sosiale aktiviteter, imens er det mange barn som venter på å få operert inn cochlea-implantat på det andre øret, og ikke minst går det på det opplæringsmessige.

Det er viktig at vi nå får fortgang i dette, at vi viser handling, for jo lengre tid det tar før man får implantert dette, jo større problem blir det også når det gjelder det språkmessige og det oppfølgingsmessige, og man mister altså den sosiale tilhørligheten.

Vil statsråden sørge for at man her får en veldig rask saksgang når man først får disse – jeg holdt på å si – tilrådingene på bordet?

Statsråd Sylvia Brustad [14:46:02]: Ja, jeg kan med en gang si at jeg skal komme tilbake til Stortinget på en egnet måte med hensyn til hvordan vi skal følge dette opp så snart de faglige vurderingene foreligger.

Jeg er helt enig i den virkelighetsbeskrivelsen som spørreren har av hvor vanskelig dette helt sikkert er for dem som nå står i kø. Særlig gjelder det voksne, for i forhold til unger greier vi å avvikle dette i løpet av året. Jeg er helt enig i at det er mange voksne som har stått altfor lenge i kø for å få denne operasjonen, og det er klart at det hemmer i forhold til sosial aktivitet, arbeidsliv osv.

Regjeringa har til hensikt å følge opp dette så snart som mulig, og målsettinga er selvfølgelig å få ventetida ned, og at det blir en god oppfølging etterpå.

Harald T. Nesvik (FrP) [14:46:41]: Når vi nå får saken til behandling, håper jeg at man ikke prøver å begrense dette ut fra økonomiske hensyn, men at man isteden har hovedfokuseringen rettet mot hvor mange pasienter det er som har nytte av det, både for det sosiale livet og for andre ting, slik at det er det som blir hovedfokuset.

I tillegg vet vi også at når det gjelder refusjon knyttet til disse operasjonene, er det satt spørsmålstegn ved den refusjonen som gis, om den er for liten i forhold til implantatets kostnad, og ikke minst ved det oppfølgingsmessige. Videre vet vi at hvis man ønsker å avvikle køene også for voksne, er det fullt mulig å utdanne flere personer ved Rikshospitalet for å ta unna de køene som er.

Vil statsråden ta et initiativ til å få gjennomført nok en gjennomgang knyttet til kostnadene for de enkelte sykehusene knyttet til cochlea-implantat, slik at de får dekket sine faktiske utgifter? Og videre: Vil man i hvert fall vurdere å utvide kapasiteten til Rikshospitalet eller Haukeland, slik at flere kan bli operert raskere?

Statsråd Sylvia Brustad [14:47:51]: Så fort jeg får saken på mitt bord, kommer jeg til å se på alle sider av den. Jeg kan forsikre spørreren om at målsettinga er at flere skal få behandling raskere, enten det blir ved Rikshospitalet, ved Haukeland eller ved St. Olav. Men det kommer jeg tilbake til så fort det er klart.