André Oktay Dahl (H) [13:45:09]: «Fengselsansatte i norske
fengsler utsettes for stadig grovere vold og trusler fra de innsatte,
og narkotikaomsetningen innenfor murene er svært
godt organisert.
Hvilke konkrete initiativ
vil statsråden ta for å gjøre noe med
denne uholdbare situasjonen?»
Statsråd Knut Storberget [13:45:26]: Man kan nok diskutere utviklingen og spørsmålet
om hvor stort og omfattende dette problemet
er, men det er prisverdig at dette tas opp, fordi ett enkelt overgrep
i fengselet, ett enkelt lovbrudd når det gjelder narkotikabruk,
er ett for mye.
Kriminalomsorgens utdanningssenter har siden
2001 registrert og analysert alle
innrapporterte hendelser om vold og trusler mot ansatte i kriminalomsorgen.
Ut fra de opplysningene som framkommer fra dette materialet, ser det ikke
ut til at ansatte i kriminalomsorgen utsettes for stadig grovere
fysisk vold og trusler. Jeg har tillit til at kriminalomsorgen følger
opp disse rapportene med konkrete tiltak der det er nødvendig.
For å motvirke vold og trusler sluttføres
i disse dager arbeidet med en ny sikkerhetsstrategi, som skal vare
fra 2006 til 2010. I tillegg er samarbeidet
med politiet styrket. Jeg mener disse
tiltakene vil bidra til økt sikkerhet også for
ansatte i kriminalomsorgen.
Forskningsstiftelsen Fafo gjennomførte
i 2004 en undersøkelse av innsattes levekår. Den
viste at 60 pst. av alle som settes i fengsel, har et
narkotikaproblem. De fleste av disse brukte narkotika daglig i måneden
før innsettelse, hovedsakelig
opiater og sentralstimulerende midler.
Det arbeides hardt for å begrense
bruk og omsetning av narkotika i norske fengsler. I 2004
var det 11 019 innsettelser totalt sett. Det ble gjennomført
henimot 24 000 urinprøvekontroller. Cirka 90 pst. av disse
var negative, man kunne altså ikke påvise
illegalt inntak av rusmidler. Urinprøvekontrollen omhandler også innsatte
som har vært ute på permisjon. I tillegg til urinprøvekontrollene gjennomføres
det søk med narkotikahunder. Kriminalomsorgen har de siste årene økt
antall hundeekvipasjer fra 10 til 12. I 2004 ble det gjort 611 beslag
av rusmidler – stoff og tabletter. De aller fleste beslagene
var brukerdoser.
Kriminalomsorgen har også startet
arbeidet med å øke den fysiske sikkerheten i fengsler
med lavt sikkerhetsnivå. Flere av disse ble tidligere brukt
til avsoning av promilledommer. Det er behov for å styrke
den fysiske sikkerheten i disse fengslene for at de skal kunne håndtere personer
med stoffproblemer på en god måte.
I tillegg er samarbeid
med andre etater styrket for å tilrettelegge
for behandling av rusproblemer under fengselsoppholdet, i løslatelsesfasen
og ute i samfunnet etter endt straffegjennomføring.
Justisdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet
er nå i sluttfasen i arbeidet med et felles rundskriv. Samarbeidsrundskrivet
skal sikre at innsatte og domfelte rusmisbrukere med behov
for behandling og sosiale tjenester får bedre
oppfølging under fengselsoppholdet, i løslatelsesfasen
og ute i samfunnet etter endt straffegjennomføring.
Avslutningsvis vil jeg presisere at mitt mål
er å ha en god sikkerhet for alle i kriminalomsorgen.
Vi skal avverge kriminalitet, hindre rømninger
og trygge samfunnet, men samtidig skal vi ta godt vare
på dem som viser evne og vilje til rehabilitering.
En slik differensiering
i behandlingen av de innsatte er derfor et hovedmål for
meg og Regjeringen.
André Oktay Dahl (H) [13:48:32]: Jeg takker for svaret, og spesielt
for den offensive holdningen i forhold til rehabilitering og økt
samarbeid.
De bygningsmessige forholdene i en del fengsler, ikke minst
i sentrale strøk, gjør det vanskelig å ha
kontroll på de besøkende, som er en av «hovedinnfartsårene» for
narkotika i fengslene. Situasjonen er også, som
jeg har blitt fortalt, at bruken av narkotikahund kunne vært
hyppigere. Det er et viktig hjelpemiddel for å avdekke
narkotika. Hunden markerer eventuelle funn på en skånsom
måte, og det kan gjøres med tanke på både
innsatte og besøkende. Men spørsmålet
er om denne muligheten utnyttes nok.
Er statsråden av den oppfatning at
bruken av narkotikahund bør økes i løpet
av de kommende årene, og vil han ta initiativ
til å utvide en ordning som er svært effektiv?
Statsråd Knut Storberget [13:49:16]: Som jeg sa i mitt svar, er hundebruken allerede
utvidet. Jeg kan ikke utelukke at det vil bli aktuelt
med mer bruk av den typen virkemidler. Det er som representanten
sier, en veldig effektiv måte å avdekke
narkotiske stoffer på.
I går besøkte jeg Gjøvik
fengsel og Vestre Slidre fengsel, og det som er presserende
nå i disse og i andre fengsler, er å fylle
soningen med innhold. Jeg tror at det vil kunne dempe etterspørselen
i forhold til narkotikabruk. Den satsingen som Regjeringen nå har
gjort i forhold til både utdanning, helse, bibliotektjeneste
og kultur, bl.a. i inneværende års budsjett, er
avgjørende viktig med hensyn til narkotikabruk i fengslene.
Jeg vil ile til med å si at de ansatte jeg møtte både
på Gjøvik og i Vestre Slidre, viser
til fulle at man gjør en veldig god jobb i forhold til å avdekke,
i det mellommenneskelige. Det er bra med hunder, men det er også viktig
at vi har god bemanning, som sørger for at man er våken
i forhold til hva som skjer – at man har kontaktbetjentordninger
som fungerer. Besøket i disse to fengslene viste at det
allerede gjøres en betydelig og god jobb ute i kriminalomsorgen.
André Oktay Dahl (H) [13:50:37]: Det er riktig at personsøk med hund
skal være omfattet av alle regioner og
utvidet fra 10 til 12. Men spørsmålet som jeg
får reist en del steder jeg besøker, er om en
har råd til å bruke dette nok, f.eks.
ved at man har narkotikahund tilgjengelig. Jeg står her
med det siste disponeringsskrivet, og i Region øst legger
man til grunn at man skal gjennomføre 400 søk
i år, mot 657 i fjor. Det er en reduksjon
på 40 pst. Selv om man har en mer aktiv politikk på rehabilitering
og det å komme tilbake til samfunnet, er spørsmålet
om 40 pst. reduksjon er en reduksjon
som statsråden vil være bekjent av og
mener er tilstrekkelig.
Et kort spørsmål om urinprøver:
Vil man vurdere å gjennomføre såkalt
hurtigprøve der hvor erkjennelse av narkotikabruk foreligger?
Det ville vært en mer kostnadseffektiv måte å bruke
urinprøver på i forhold til der det ikke
foreligger erkjennelse av de faktiske forhold.
Statsråd Knut Storberget [13:51:35]: Dette er for så vidt gode
innspill, som jeg skal ta med meg til departementet og til kriminalomsorgen.
Jeg er ikke kjent med at det skal være
en så drastisk reduksjon i forhold
til hundebruk som representanten nå skisserer. Det vil
vi se på, særlig tatt i betraktning at man har økt
antall hundeekvipasjer, og særlig i lys av at dette er
et gunstig virkemiddel å bruke, som også representanten
har vært inne på. Totalt sett vil det
nok for kriminalomsorgens del i det ganske land være
slik at man får økt bruk av disse hundene. Det vil være
meningsløst med en motsatt utvikling. Jeg vil igjen påpeke
at vi raskt kan stirre oss blinde på virkemidler som går
på kontroll i øyeblikket, og glemme det som ligger
bak. Vi må ha begge tankene i hodet på en gang.
Når det gjelder ideen og
innspillet i forhold til urinprøvekontroller i tilfeller
hvor det er erkjent bruk, skal jeg ta med meg det for å se
på om det kan være en mulig strategi.