Gunn Berit Gjerde (V) [13:10:52]: «I Soria Moria-erklæringa er det ei målsetjing om at 15 pst. av landbruksvarene som blir produserte her til lands, skal vere produserte økologisk innan 2015. Etterspurnaden etter økologiske produkt aukar, og det har til dels vore problem med å skaffe nok varer. Likevel flatar produksjonen ut fordi gardbrukararane ikkje finn det lønsamt å produsere økologisk.

Kva tiltak vil Regjeringa setje inn for å nå målsetjinga om auka økologisk produksjon?»

Statsråd Terje Riis-Johansen [13:11:36]: Manglende etterspørsel har vært en vesentlig flaskehals for å utvikle det økologiske markedet og jordbruket. Hittil har forbrukerne i begrenset grad etterspurt økologiske produkter, og det har vært store utfordringer knyttet til omsetning av både økologisk kjøtt, melk og korn. Denne situasjonen har påvirket bøndenes grunnlag for å legge om til økologisk produksjon. Mange produsenter har derfor inntatt en avventende holdning, og enkelte har til og med valgt å gå tilbake til konvensjonell produksjon. Det er selvfølgelig helt sentralt for bondens motivasjon både at folk faktisk får tilgang på produktene han eller hun produserer, og at markedet er villig til å betale for disse produktene. En merpris er helt nødvendig dersom de økologiske produsentene skal få en tilfredsstillende økonomi.

Jeg er derfor glad for at mye nå tyder på at markedssituasjonen er i ferd med å endre seg. I 2005 har vi sett en kraftig omsetningsøkning på økologiske produkter, og den gode utviklinga ser ut til å fortsette også i 2006. Jeg hadde møte med de store markedsaktørene sist mandag, og signalene var svært positive, f.eks. fordoblet Tine sitt salg av økologiske melkeprodukter i 2005. Tine har nå knapphet på økologisk melk og søker etter nye produsenter. Omsetninga av og etterspørselen etter økologisk kjøtt har også økt vesentlig. Butikkjedene konkurrerer både på pris og sortiment for å bli flinkest i økologiklassen. Stadig flere forbrukere etterspør økologiske matvarer, og salget i butikk økte i 2005 med 30–40 pst. Det skal dog sies at det er ut fra et lavt utgangspunkt. Bønder er profesjonelle næringsaktører som produserer det markedet etterspør. Med økt etterspørsel i markedet etter økologiske produkter er jeg overbevist om at flere vil se det som attraktivt å legge om til økologisk drift.

Samtidig vil jeg understreke at jeg er oppmerksom på de økonomiske utfordringene de økologiske produsentene står overfor. Skal Regjeringas målsettinger nås, er vi helt avhengig av at flere produsenter legger om til økologisk drift, og at flest mulig av dem som allerede har lagt om, ser at det er en meningsfylt driftsgren å fortsette med.

Dette er spørsmål som jeg arbeider med, og som jeg vil ta med meg inn som en del av årets jordbruksforhandlinger. Ved å ha et konkret langsiktig mål ønsker Regjeringa samtidig å gi et tydelig signal til både produsenter og foredlings- og omsetningsledd om at det å satse på økologisk landbruksproduksjon for det første er framtidsrettet, og for det andre at man kan gjøre det med en viss langsiktighet, og også med visshet om at vi fra politisk hold vil støtte opp om satsinga. Økologisk landbruk er et felles satsingsområde for hele Regjeringa, og i de kommende månedene vil en tverrdepartemental arbeidsgruppe utrede hvordan Regjeringas målsettinger kan nås.

Gunn Berit Gjerde (V) [13:14:27]: Det er fint å høyre at statsråden no seier at det vert arbeidd med dette, men eg kunne godt tenkje meg at han sa litt om korleis det vert arbeidd med det.

Eg høyrer også at han vil ta det med seg i jordbruksforhandlingane. Faktum er at sjølv om det er veldig mykje som er positivt, har produksjonen flata ut. Færre vil drive med det. Og då har eg lyst til å stille spørsmål om statsråden har tenkt på det potensialet som ligg i at det offentlege kan sikre innkjøp av økologisk mat, f.eks. til offentlege kantiner, skular, sjukehus, sjukeheimar osv. Det vil kunne sikre avtak og jamnare leveransar.

Statsråd Terje Riis-Johansen [13:15:13]: Situasjonen for økologisk produksjon har jo vært, som jeg innledet med å si, mangel på etterspørsel. Min inngang er derfor at det å få til en satsing på økologisk produksjon som ikke har utgangspunkt i en reell etterspørsel i markedet, er lite framtidsrettet.

Så punkt 1 er at vi må få på plass en større etterspørsel. Det må skje i en dialog med butikker, kjeder og markedsaktører, og gjennom opplysning til forbrukerne om hvilken kvalitet som ligger i økologiske produkter. Det er punkt 1.

Når det gjelder det offentlige, tilsvarer min inngang det representanten Gjerde her sier, at vi bør se på offentlige kantiner, offentlige etater og offentlig innkjøpspolitikk i forhold til økologiske produkter. Og nettopp det jeg avsluttet mitt forrige innlegg med å si, nemlig at Regjeringa nå har satt ned en gruppe som er tverrdepartemental, viser den inngangen. Jeg mener at for å lykkes på dette området kreves det mer enn at Landbruks- og matdepartementet involverer seg. Det er den delen av det.

Gunn Berit Gjerde (V) [13:16:25]: Eg forstår at det vert satsa på opplysning, og at det vert satsa på butikkar og kjeder. Det er slik det har vore gjort hittil også. Vi ser at etterspørselen ikkje vert jamn nok og ikkje sikker nok.

I punkt 2 svarar statsråden at han også vil sjå på det offentlege, og at det skal gjerast utgreiingsarbeid. Eg har lyst til at statsråden skal seie noko litt nøgnare om det, om det er ein god idé at det offentlig tek eit større ansvar her, med dei moglegheitene som dei har for faste innkjøp.

Statsråd Terje Riis-Johansen [13:17:02]: Jeg tror ikke jeg kan si så mye mer enn det jeg akkurat sa, fordi det ligger som en del av det arbeidet som denne arbeidsgruppen nå skal jobbe med. Vi har holdt på med dette nå i noen måneder. I forrige regjeringsperiode ble det brukt en del år, uten at en kom så veldig langt. Så vi trenger noe mer tid på å se på hvilke konkrete tiltak som er de mest effektive i forhold til å nå den målsettinga vi har.

Det med å bruke offentlige institusjoner som en del av dette, har jeg nå vært innom et par ganger. Det synes jeg er en vei å jobbe videre på. I tillegg må vi gjennom virkemiddelapparatet i landbrukspolitikken også stimulere til at produksjonen er tilpasset forbruket, og at vi klarer å løfte både produksjonen og forbruket.

Men, som sagt, utgangspunktet har vært at det har vært for lav etterspørsel. Det er en utvikling som vi nå ser går i riktig retning, og det gir muligheter som er betydelige utover det som har vært tidligere.

Presidenten: Dermed har Stortinget handsama ferdig dagens kart.

Er det nokon som vil be om ordet etter § 37 a i forretningsordenen? – Møtet er slutt.