Bent Høie
(H) [13:33:19]: «Helse Vest har redusert volumet på tjenester
kjøpt fra private spesialister med 35 pst.
Kan statsråden garantere at denne
reduksjonen i helsetilbudet ikke fører til økte
ventetider/-lister, og at pasienter fra Stavanger
i større grad enn tidligere må reise til Bergen
for å få foretatt inngrep innen øre-nese-hals,
ortopedi og generell kirurgi?»
Statsråd Sylvia Brustad [13:33:47]: De siste åra har det vært
en betydelig vekst i pasientbehandlinga, og ventetidene er kraftig
redusert. På enkelte områder
er det derfor ikke lenger like stort behov for å stimulere
til videre vekst i pasienttilbudet eller til fortsatt like
høy aktivitet. Dette vil nødvendigvis måtte
få konsekvenser for private, kommersielle aktører
som i stor grad har levert dagkirurgiske tjenester. Det er også,
som representanten er godt kjent med, Regjeringas politikk å begrense
bruk av private, kommersielle aktører i spesialisthelsetjenesten,
men jeg vil understreke at de er et veldig nyttig supplement.
Jeg mener det er særdeles
viktig å rette søkelyset mot kapasiteten i helsetjenesten.
Ledig kapasitet i offentlige sjukehus skal utnyttes på best
mulig måte, bl.a. gjennom god arbeidsdeling i sjukehus
og mellom sjukehusene. Jeg har derfor i mine
styringskrav til de regionale helseforetakene
bedt dem om å sørge for å utnytte ledig
kapasitet i offentlige sjukehus på en best mulig måte.
Jeg har også igangsatt et forsøk med
pasienthjelpere, som skal hjelpe folk med å komme fortere
inn til sjukehusbehandling. Denne regjeringa mener at
sentrale velferdsoppgaver primært skal løses gjennom
bruk av offentlige sjukehus. Vi ønsker selvfølgelig ikke
noe forbud mot private løsninger, men vi vil begrense omfanget
av kjøpsavtaler mellom regionale
helseforetak og private, kommersielle sjukehus. Når vi
nå har lagt til grunn at avtaler med private, kommersielle
aktører skal begrenses, er det naturlig at de regionale
helseforetakene kritisk vurderer omfanget på avtaler nettopp
med private, kommersielle leverandører opp mot behovet
de har for tjenester, og behovsdekninga i hver enkelt region. Det
er nettopp det Helse Vest nå har gjort, og som
har ført til at de i år reduserer omfanget av kirurgiske
tjenester kjøpt fra private, kommersielle aktører.
Det har vært en positiv utvikling
i ventetid i Helse Vest. I tillegg er jeg kjent med at flere av
helseforetakene i regionen har god balanse i
behandlingskapasiteten, og at de til dels også har
ledig kapasitet på flere fagområder der de tidligere
måtte supplere med tjenester fra private.
Det er vanskelig å gi
garantier for noe. Det gjelder også på dette
området, selvfølgelig. Men jeg vil minne om at denne
regjeringa sørget for 500 mill. kr mer til sjukehusa for
inneværende år enn den forrige regjeringa,
der Høyre i høyeste grad var med. Det medfører
at vi i år kan behandle vel 20 000 flere pasienter enn
vi ellers kunne ha gjort.
Helse Vest er som kjent i en prosess hvor tildelinga
av nye kirurgiavtaler er klar, men hvor fristen for klage på tildeling
helt nylig har løpt ut. Det er også slik
at de offentlige helseforetakene i Helse Vest nå kan tilby
tjenester med stadig kortere ventetid. For å sikre
at pasienter som trenger det mest, skal få behandling først,
skal pasienter med rett til nødvendig helsehjelp prioriteres
foran pasienter uten slik rett. Jeg vil også minne
om at Regjeringa har gitt klare føringer for at pasientgrupper
innen psykisk helsevern, rus, pasienter med kroniske sjukdommer
og pasienter som trenger rehabilitering og habilitering, skal prioriteres.
Carl I. Hagen hadde
her gjeninntatt presidentplassen.
Bent Høie (H) [13:37:02]: Det hjelper jo ikke med mer penger
hvis det blir mindre igjen for de pengene som bevilges,
og det er det mye som tyder på. Vi har allerede nå fått
signaler om at denne reduksjonen som har vært, og som er
varslet, har ført til at ventetiden for hofteproteser i Haugesund
i løpet av én måned har økt
fra 19 uker til åtte måneder. En del
av tallene for ventetid ved øre-nese-hals på SUS
er så gamle som fra desember 2004, men mye tyder på at
ventetidene også nå øker.
Er det sånn at statsråden
vil gripe inn overfor Helse Vest hvis det i løpet av kort
tid kan dokumenteres økte ventetider som et resultat
av reduksjonen i private tilbud? Eller er disse økte
ventetidene et konkret resultat av en villet politikk
fra Regjeringens side?
Statsråd Sylvia Brustad [13:37:59]: Jeg vil med en gang understreke at lengre
ventetid selvfølgelig ikke er denne regjeringas politikk.
Det er faktisk sånn at ved at vi har fått bevilget
mer penger for inneværende år, vil flere pasienter
bli behandlet enn det som ville ha blitt gjort med det budsjettet
som egentlig lå til grunn.
Jeg har tillit til at Helse Vest gjør
det de har fått beskjed om, nemlig å sørge
for å utnytte kapasiteten i det offentlige først
og fremst, men på en slik måte at det
blir kortest mulig ventetid. Så understreker jeg at det
er ikke noe forbud mot å samarbeide med private,
kommersielle aktører, men det er et signal om at det skal
ned dersom en kan utnytte kapasiteten i det offentlige på en
bedre måte.
Så vil ikke jeg spekulere
i hva som vil skje dersom, at, hvis, om. Jeg har tillit til at Helse
Vest forholder seg til de kjøreregler som er gitt, og det
gjør de, og at vi alle har et felles mål
om å ha kortest mulig ventetid.
Bent Høie (H) [13:39:00]: Det er allerede økte ventetider.
Haugesund private sykehus har i løpet av de to
siste ukene opplevd en tredobling i antall henvendelser fra personer
som har privat helseforsikring. I løpet av de to siste dagene
er det to pasienter som har henvendt seg og selv vil betale for
en hofteprotese. Ser ikke helseministeren
at denne reduksjonen i det offentliges bruk av private fører til
et todelt helsevesen, der de som har god økonomi, kan kjøpe
seg forbi helsekøene, mens de som har dårlig økonomi,
blir henvist til lengre og lengre ventetider,
som et resultat av Regjeringens politiske målsetting om å redusere
den private delen av helsevesenet som det offentlige
betaler for?
Statsråd Sylvia Brustad [13:39:48]: Jeg vil ta avstand fra den virkelighetsbeskrivelsen
som representanten Høie her gir. Hvis vi skulle snakke
om todelt helsevesen, var det vel heller den regjering som Høyre
nettopp var medlem av, som stod for det, ved at de regionale
helseforetakene av daværende helseminister fikk
beskjed om at de i mye større grad skulle bruke
private, kommersielle aktører uansett om det var ledig
kapasitet i det offentlige eller ikke. Når vi sier
at vi nå vil begrense bruken av det for å kunne
utnytte kapasiteten i det offentlige på en bedre
måte og dermed også utnytte de offentlige
pengene på en bedre måte, er det selvfølgelig
for at vi skal kunne få ventetidene ytterligere ned. Jeg
er ikke kjent med de tallene som representanten Høie
her har vist til de seneste dagene, men det skal jeg selvfølgelig
undersøke. De er ikke i tråd med de
opplysningene jeg har fått fra Helse Vest.
Presidenten: Spørsmål 22 er behandlet
tidligere.