Sonja Irene Sjøli
(H) [12:47:44]: «De regionale
helseforetakenes kontaktforum for rus har utarbeidet felles
retningslinjer for inntak til rusbehandling i helseforetakene. I
disse retningslinjene heter det at pasienter med alvorlige rusproblemer
som ikke forventes å ha nytte av behandling,
bør få kommunale omsorgstiltak
fremfor spesialisert behandling.
Mener statsråden dette er i tråd
med målsettingene for rusreformen og målet om å gi alle
som ønsker det, en mulighet for en rusfri tilværelse?»
Statsråd Sylvia Brustad [12:48:19]: Som en følge av rusreformen fikk
de regionale helseforetakene ansvar for
tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk fra 1.
januar 2004. Med dette fikk rusmiddelavhengige pasientstatus på lik
linje med andre pasientgrupper innen spesialisthelsetjenesten,
og det var også helt nødvendig. Fra
1. september samme år ble det gjort noen generelle
endringer i pasientrettighetsloven. For det første skal
det være rett til vurdering innen 30 virkedager,
og dersom det gis rett til nødvendig helsehjelp, skal det
gis en individuelt fastsatt frist for når behandling senest
skal påbegynnes. Disse endringene i pasientrettighetsloven
omfattet også rusmiddelavhengige.
En viktig intensjon med
rusreformen var å knytte ansvaret for behandling av rusmiddelavhengige
sammen med ansvaret for den øvrige spesialisthelsetjenesten.
Målet var bl.a. at samhandlingen mellom rusfeltet
og øvrig spesialisthelsetjeneste skulle bli bedre.
Erfaringene så langt viser at det
fortsatt er store forskjeller mellom helseregionene og
innad i helseregionene med hensyn til hvordan pasientrettighetene
blir praktisert. Tall viser at andelen rusmiddelavhengige som får
innvilget rett til nødvendig helsehjelp, varierer fra under
50 pst. og opp til 90 pst. mellom de fem helseregionene.
Jeg vil for ordens skyld nevne at slike forskjeller er
et generelt problem for alle typer spesialisthelsetjenester, ikke bare for
rusmiddelavhengige. Dette er ikke bra nok! Derfor er det
i årets bestillerdokument til de regionale
helseforetakene – og i Nasjonal helseplan
som ble sendt ut på høring i går – stilt
krav om at de skal sette i gang tiltak for å sikre en
mer enhetlig tildeling av rett til nødvendig helsehjelp. Det
er positivt at de regionale helseforetakene
har gått sammen for å oppnå det.
Jeg har registrert at de
regionale helseforetakene i sitt arbeid
på dette feltet har skapt reaksjoner
og debatt, noe som bl.a. avspeiles i et oppslag i Dagbladet i dag.
Helse- og omsorgsdepartementet har nylig hatt møte med
de regionale helseforetakene, der
vi er blitt orientert om prosessen som har vært i forbindelse
med utarbeidelsen av disse retningslinjene. I den forbindelse har
departementet påpekt viktigheten av at vurderingene gjøres
på en rettslig korrekt måte i forhold
til pasientrettighetene og prioriteringsforskriften, nettopp
for å ivareta hver enkelts individuelle behov
for tjenester. Jeg forutsetter sjølsagt at dette også blir
praksis overfor den enkelte rusmiddelmisbruker som henvises til
spesialisthelsetjenesten.
Rusmiddelavhengige skal, som alle
andre pasienter, få vurdert sitt behov for helsehjelp,
og de skal få de spesialisthelsetjenestene de trenger og
har rett til. Det er spesialisthelsetjenestens ansvar å sørge
for likeverdige helsetjenester også til denne pasientgruppen.
Vi skal selvfølgelig ikke
ha et system som fører til at de som har det største
behandlingsbehovet, ikke får hjelp. Dette ville være
stikk i strid med hva denne regjeringa ønsker å oppnå.
Rusfeltet er et høyt prioritert område. Som
kjent har jeg i årets bestillerdokument bedt om at den prosentvise
veksten i ressursbruken i våre sjukehus
skal være større når det gjelder
rus og psykiatri, enn når det gjelder somatikk.
Til slutt vil jeg nevne at Regjeringa vil legge
fram en egen handlingsplan for rusfeltet, for ytterligere å styrke innsatsen
på dette viktige området.
Sonja Irene Sjøli
(H) [12:51:46]: Jeg takker for svaret. Det er jo godt å høre
at vi er enige om de felles målsettingene når
det gjelder rusomsorgen.
Når det gjelder retningslinjene, heter
det bl.a. at pasient med alvorlig avhengighetsproblematikk som har
flere behandlingsforsøk bak seg uten at man har sett vesentlig endring,
bør få omsorgstilbud
framfor spesialisert behandling.
Dette innebærer at tungt
belastede rusmiddelmisbrukere ikke skal få noen
mulighet til å bli rusfrie, fordi de mislyktes med tidligere
behandlingsforsøk. Det synes jeg er en moralisering overfor syke
mennesker som ikke hører hjemme i en moderne
helsetjeneste. Jeg synes det er oppsiktsvekkende at helsetjenesten
lager retningslinjer basert på et menneskesyn der man nedvurderer
den enkeltes mulighet til å lykkes med å endre
livet sitt. Etter min mening bør alle
som ønsker det, selvsagt få en mulighet
til å bli rusfrie. Alle fortjener en ny sjanse.
Vi har mange eksempler på at det nytter.
Det har vært skrevet en hel bok om mennesker som har lyktes
med å komme ut av tung rusavhengighet.
Er helse- og omsorgsministeren enig i at rusavhengige må få et
tilbud om behandling i spesialisthelsetjenesten, uavhengig av om
de har lyktes med behandlingsforsøk tidligere?
Statsråd Sylvia Brustad [12:52:56]: Svaret på det er ja. Selvfølgelig
er det slik at alle som har problemer
med rus, og som trenger hjelp, enten det er av spesialisthelsetjenesten eller
i kommunene, alt avhengig av hva det er behov for, skal få den
hjelp de har rett til, på lik linje med alle
andre pasienter.
Så er jeg bekymret for den store variasjonen
som er – og som har vært der gjennom en god
stund – mellom de regionale
helseforetakene. Derfor er jeg positiv til at det nå jobbes
for å redusere forskjellene mellom helseforetakene,
slik at det blir mer likeverdig behandling, og at behandlingen ikke
blir avhengig av hvor en bor.
Så er det ikke riktig at
disse retningslinjene gir noe pålegg om at en må være
rusfri, f.eks. Det kan være at en ikke
greier å bli det. Da skal det være individuelle
vurderinger som skal legges til grunn for hvilken behandling en skal
få.
Sonja Irene Sjøli (H) [12:53:50]: Det er faktisk slik at i retningslinjene sier
man nærmest at de tyngste rusavhengige er nødt
til å kvalifisere seg gjennom et omsorgstilbud
i kommunen for å få spesialistbehandling.
Det har lenge vært politisk enighet
om at ventetiden for å få hjelp innen
spesialisthelsetjenesten skal reduseres. Den gjennomsnittlige ventetiden
for behandling er også vesentlig redusert etter
sykehusreformen. Men i retningslinjene for rusbehandling heter det
at det ved mange kroniske tilstander uten alvorlige tilleggslidelser,
vil kunne være nyttig med en «ventetid» for
institusjonsbehandling. Mens helsetjenesten
arbeider for å gi rask hjelp til pasienter med somatiske
lidelser, vil man altså holde rusavhengige og deres
familier på pinebenken. Dette er nok et eksempel
på en grov diskriminering av rusavhengige pasienter. Anbefaling
om ventetid er også alvorlig sett i lys av at
rusavhengige er i stor fare for å ta overdoser,
som kan føre til alvorlige helseproblemer.
Mener statsråden at det
er nyttig at rusavhengige risikerer både liv
og helse i påvente av behandling?
Statsråd Sylvia Brustad [12:54:55]: Nei, selvfølgelig mener
jeg ikke det. Selvfølgelig mener denne
helseministeren og denne regjeringa at alle
som trenger det, skal få hjelp. Vi har et lovverk, som også er
vedtatt av Stortinget, som sier noe om hvilke rettigheter
pasienter har, enten det er fordi de er rusmiddelavhengige, eller
fordi de av andre grunner trenger hjelp i helsevesenet.
Så er det slik at helseforetakene
nå prøver å få til en mer likeverdig
behandling. Det er bra. Det er også slik at de
retningslinjene det her er snakk om, skal evalueres etter ett år,
slik at det er mulighet til å gjøre justeringer
dersom det er nødvendig. Men det må være
helt klart: Alle skal få den hjelp og behandling
de trenger, enten det er i sjukehus eller i kommunene.
Det skal være individuelle vurderinger, og det er ingenting
i dette som tilsier, slik som noen hevder, at en f.eks.
må være rusfri for å få behandling.
Her må det foretas individuelle vurderinger. Det er selvfølgelig ikke
slik at vi står for en politikk der man ikke
skal ta hensyn til at folk skal få den hjelpen de trenger. Alle
skal få det, punktum!