Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Marit
Nybakk til utenriksministeren, vil bli besvart av utviklingsministeren
på vegne av utenriksministeren, som er bortreist.
Marit Nybakk (A) [11:19:36]: Jeg har tillatt meg å stille følgende
spørsmål til utenriksministeren, som jeg forstår
vil bli besvart av utviklingsministeren:
«I den senere tid er det avdekket økende
undertrykkelse av kurdere i Tyrkia. Blant annet er barn blitt fengslet
i Diyarbekir, og demokratiske rettigheter er innskrenket.
Vil utenriksministeren ta disse forholdene
opp med Tyrkia?»
Hans Frode Kielland Asmyhr hadde
her overtatt presidentplassen.
Statsråd Erik Solheim [11:20:02]: Den kurdiske separatistbevegelsen PKK opphevet
sin ensidige våpenhvile i fjor, noe som har vært
en del av bakgrunnen for de siste måneders stadige sammenstøt mellom
PKK-aktivister og sikkerhetsstyrker. Situasjonen var,
som Marit Nybakk kom inn på, særlig kritisk i
Diyarbekir i slutten av mars. Gatekamper mellom demonstranter
og sikkerhetsstyrker førte til mange drepte, og flere mindreårige
ble anholdt og sitter angivelig fortsatt fengslet. Utenriksdepartementet følger
denne situasjonen meget nøye. Også flere
norske frivillige organisasjoner følger menneskerettighetssituasjonen
i Tyrkia og har nær kontakt med Utenriksdepartementet og
den norske ambassaden i Ankara om disse spørsmålene.
Utenriksdepartementet er ikke kjent
med at det er innført innskrenkninger i de formelle demokratiske
rettighetene i Tyrkia. Det er imidlertid en kjensgjerning at det
diskuteres en ny terrorlov i parlamentet, og at denne er omstridt
i denne sammenheng. Det tyrkiske rettsapparatet undersøker
nå hva som har skjedd i forbindelse med uroen i Diyarbekir.
Utenriksdepartementet vil følge nøye
med på hvordan det tyrkiske systemet håndterer
dette.
Norge har de senere år lagt
vekt på en bred dialog med Tyrkia, en dialog
som omfatter sikkerhetspolitikk, Europa-politikk, næringslivsspørsmål
og menneskerettighetsspørsmål. Kritiske forhold
knyttet til menneskerettighetene og til demokrati tas opp regelmessig,
og det vil vi fortsette med. Enkeltsaker følges opp bl.a.
med tilstedeværelse under rettssaker. Norge har
vært observatør ved flere rettsmøter
under en straffesak mot kurdiske barn anklaget for å ha
brent det tyrkiske flagget. Rettssaken mot barna i Mersin har vist
at selv om Tyrkia har ny straffelov mer på linje med europeiske
standarder, er det fortsatt mangler knyttet til rettspraksis.
Norsk og annet internasjonalt nærvær under rettsmøter
påvirker de lokalt ansvarlige i riktig retning.
Norge har støttet flere
menneskerettighetsprosjekter i Tyrkia, også med
kurdere som målgruppe, og vil fortsette med dette. Tyrkias
potensial som brubygger mellom Vesten
og den islamske verden gir perspektiver og muligheter som må utnyttes.
Men da blir det viktig at den kurdiske delen av befolkningen føler sine
interesser ivaretatt, og at konflikten i den
delen av landet løses med fredelige og ikke-voldelige midler.
Marit Nybakk (A) [11:22:21]: Jeg vil takke for svaret, og er naturligvis
enig i at det er viktig med en bred dialog med Tyrkia.
Jeg synes det er viktig med dialog ikke minst
på grunn av den rollen Tyrkia kan spille nettopp som
brobygger mellom Europa og den islamske del
av verden.
Nå er det slik at vi møter
Tyrkia bl.a. i NATO, og Tyrkia er en viktig alliert. De har også søkerlandstatus
i forhold til EU, og EU har i mange sammenhenger vært veldig
opptatt av nettopp menneskerettighetssituasjonen forut
for den statusen. Også Europarådet har
vært opptatt av situasjonen i Tyrkia i årevis.
I forhold til de multilaterale institusjonene som vi møter
Tyrkia i – og det gjelder kanskje særlig NATO, også fordi
vi har en felles interesse i NATO som utenforland,
men medlem av NATO for øyeblikket – er
det slik at utviklingsministeren eller Regjeringen også vil
ta disse sakene opp i de multilaterale foraene?
Statsråd Erik Solheim [11:23:23]: I hvert fall gir jo disse mange multilaterale
foraene anledninger til å ta opp dette med tyrkiske myndigheter
i tillegg til i bilaterale samtaler på statsrådsnivå og
gjennom vår ambassade i Ankara, så de multilaterale
sammenhengene gir slike muligheter. Hvis man ser saklig
på det, er det jo ingen tvil om at det som har påvirket
rettsstandarder og demokrati mest i Tyrkia, er prosessen med søknad
om medlemskap i EU, som helt åpenbart
har bidratt til at rettsstandarder og demokrati, også med
mindretallsbeskyttelse for kurdere, har tatt vesentlige skritt framover.
Nå er det også i den prosessen kommet
fram motkrefter i den senere tid i form av motstand mot tyrkisk
medlemskap i EU, og også motstand
mot en del av de kravene som Tyrkia blir pålagt som en
del av søkeprosessen. Men det kan vanskelig være
tvil om at så langt har denne søknadsprosessen
hatt en veldig vesentlig positiv påvirkning på Tyrkia,
og totalt sett har Tyrkia vært inne i et spor
som har gått i en demokratisk retning de siste årene.
Marit Nybakk (A) [11:24:29]: La meg først si at jeg er veldig enig
i at den søkerprosessen har hatt en positiv effekt på Tyrkia.
Det tror jeg er helt riktig.
Det er likevel urovekkende nå,
og vi har fått opplysninger både fra
kurdere i Oslo og fra grupper som har kommet opp og besøkt
utenrikskomiteen, om at det som har skjedd i Diyarbekir, faktisk
er den største uroen i Tyrkia de siste ti årene.
Da uroer det meg at vi kanskje har en set-back i forhold til den
positive utviklingen som har vært. Massearrestasjoner av
barn – jeg tror det var 80 stykker – er jo helt
uakseptabelt. Jeg er derfor veldig glad for at UD følger
denne saken nøye, og tror at Norge også i
forhold til den positive rollen vi spilte når det gjaldt
søkerlandstatus i forhold til EU for Tyrkia, kan bidra,
dersom man har en dialog med Tyrkia og setter litt press
bak det.
Statsråd Erik Solheim [11:25:27]: La det ikke være det
minste fnugg av tvil om at Utenriksdepartementet, utenriksministeren
og jeg selvsagt er helt enig med Marit Nybakk i at arrestasjon av
barn er uakseptabelt, og at vi vil følge veldig nøye
med på hva som skjer i så måte. Det er
klart at tilbakeslag skal vi følge nøye
med på og se om Norge kan påvirke for å hindre
det. Men hvis man ser det i et stort perspektiv, har Tyrkia over
tid de senere år gått i en klart demokratisk retning,
og interessant nok også under
ledelse av et parti som hadde utspring i islamistiske krefter i
Tyrkia, og som Vesten jo på 1990-tallet ønsket å isolere
og ikke ha noe med å gjøre – jeg
husker vi hadde debatter om det her i Stortinget også – men
som så kom til makten, og har bidratt, sammen med prosessen
om EU-medlemskap, til en demokratisering av Tyrkia. Men som Marit
Nybakk er inne på, vi skal være
veldig på vakt mot tilbakeslag
og følge nøye med på hva som
skjer, og bidra fra norsk side til å skape oppmerksomhet
og interesse og dermed forhåpentligvis ha en
positiv påvirkning på det som skjer.
Presidenten: Vi går da til spørsmål
12.