Gunnar Gundersen (H) [12:21:21]: Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til kunnskapsministeren:
«Legeforeningen har igjen understreket
betydningen av fysisk aktivitet i skolen for å motvirke
fedme og andre helseproblemer som følge av inaktivitet.
Prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen fra 2004
har tilrettelagt for mer daglig fysisk aktivitet i skolen, og Kunnskapsløftet åpner
for mer bevisst satsing på fysisk aktivitet også utenom
kroppsøvingsfaget.
Hva vil statsråden gjøre
for å sikre at dette viktige arbeidet følges
opp ved den enkelte skole?»
Statsråd Øystein
Djupedal [12:21:54]: Fysisk aktivitet er en forutsetning for god
læring og velvære, og motvirker også fedme
og andre helseproblemer, som representanten Gundersen
sier.
Forskning viser at økt fokusering
på fysisk aktivitet i skoletiden sannsynligvis også fører
til mer fysisk aktivitet i fritiden. Denne effekten ser ut til å være
størst for elever fra lavere sosiale lag. Fysisk aktivitet
i skolen kan dermed også ha en sosialt utjevnende
effekt. I forskningsrapporten fra NOVA av Mjaavatn og Skisland i
2004 sies det også at elevens psykiske
helse muligens kan forbedres ved hjelp av mer fysisk aktivitet.
I Kunnskapsløftet, som innføres
fra høsten, er kroppsøving et prioritert
fag. Det er kun norsk og matematikk som har flere timer i fag- og
timefordelingen. Kunnskapsløftets nye læreplaner
i kroppsøving, med klare kompetansemål, stiller
tydelige krav til skolen om elevens utbytte av opplæringen.
Læreplanene vil dermed sørge for at fysisk aktivitet
styrkes ved den enkelte skole, og det vil øke kvaliteten
innenfor kroppsøvingsfaget.
I departementets strategi «Kompetanse
for utvikling – Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen 2005–2008» brukes
det 375 mill. kr i 2006 til kompetanseutvikling på prioriterte
områder. Fysisk aktivitet er ett av satsingsområdene
innenfor strategien. Utdanningsdirektoratet
har etablert et nettverk for kompetanseutvikling i
fysisk aktivitet som koordineres av Høgskolen i Telemark
og Norges Idrettshøgskole. De har fått i oppdrag å utvikle
et tilbud om kompetanseheving på dette området. Tilbudet
skal utvikles i samarbeid med praksisfeltet
og gjøres tilgjengelig over hele landet fra høsten
2006. Nettverket skal også samarbeide med nettverk
for andre fag, med fokusering på hvordan opplæring
i enkelte fag kan kombineres med fysisk aktivitet, f.eks. i naturfag
og i matematikk. Det er viktig her å understreke at fysisk
aktivitet i skolen er mer enn timene som er satt til faget kroppsøving.
Prosjektet «Fysisk aktivitet og måltider
i skolen» er igangsatt av Kunnskapsdepartementet og Helse-
og omsorgsdepartementet. Begge har bevilget 3 mill. kr hver i tre år,
til sammen 18 mill. kr i perioden 2004–2006. For perioden
2004–2005 deltok 200 grunnskoler i alle fylker. I
2005–2006 deltar ca. 300 grunnskoler og 18 videregående
skoler. Målsettingen med prosjektet er å stimulere
så mange skoler som mulig til å legge til rette
for økt fysisk aktivitet og måltider i skolen etter
lokale behov, og å komme fram til enkelte prosjekter som
har vist gode resultater, og spre informasjon om disse.
For skoleåret 2006–2007 vil
det bli satset mer på de skolene som utmerker seg som modellskoler,
samt på spredning av de gode modellene til inspirasjon
og etterfølgelse for alle skoler.
Videre har Utdanningsdirektoratet utarbeidet
en strategi for læringsmiljøet i grunnopplæringen
for 2005–2008. Strategien skal bidra til en helhetlig tilnærming
som sikrer alle sider ved elevenes læringsmiljø.
Ett tiltaksområde omfatter bl.a. fysisk aktivitet. Det
skal utarbeides årlige tiltaksoversikter på de
enkelte tiltaksområdene.
Fysisk aktivitet er en forutsetning for utvikling
av motoriske ferdigheter og skal være tilpasset alle
elever i skolen alle dager i uka. I Soria Moria-erklæringen
legger Regjeringen opp til en ytterligere økning av timetallet
i grunnskolen hvor styrking av norsk, matematikk og engelsk, leksehjelp
og fysisk aktivitet hver dag er en hovedprioritet. Dette vil da være
en ytterligere styrking av fysisk aktivitet på barnetrinnet
i tillegg til de tiltakene som allerede er satt i gang.
Gunnar Gundersen (H) [12:25:27]: Jeg takker for svaret, og jeg skjønner
at man har fokusert på området.
Jeg spør om dette fordi det kommer
til å bli et område som det er uhyre viktig å holde
i fokus, og det er kanskje et spørsmål som burde
rettes til flere ministere. Barn og ungdom leker seg ikke
lenger til den fysiske formen som man var vant til at man hadde.
Jeg har litt erfaring fra både trenervirksomhet
og ledervirksomhet i idretten, og det er uhyre stor spredning på barn
og unge i dag i forhold til tidligere. Risikoen er stor
for at man mister den gruppen som allerede nå defineres
som inaktiv, nemlig opptil 15–20 pst. av ungdommene. Faktisk
er det så mange, så det er dramatisk. Dette går
på de allmenne folkesykdommene, som dårlig psykisk
helse, hjerte- og karsykdommer, diabetes og hele
spekteret. Det viktigste når en forebygger,
er kanskje å innøve gode fysiske aktiviteter
i skolen og lære folk til å bli glad
i aktivitet.
Jeg vil spørre kunnskapsministeren
om han har tanker rundt nye, alternative modeller, f.eks. samarbeid
med frivillig sektor. Her tror jeg man trenger ganske
mye nytenkning for å nå fram med budskapet.
Statsråd Øystein
Djupedal [12:26:42]: Jeg er enig i den tilnærming som representanten
Gundersen har, og som mitt omfattende svar viste, er det mange ulike
prosjekter i gang i skolen.
Jeg er positiv til at skoler lokalt – f.eks.
sammen med lokale lag og foreninger – finner måter å aktivisere
seg mer på i skoletiden. Det er ingenting til hinder for
det, hvis en skole ønsker det. Men det viktigste
er kanskje at man passer på at man har mange anledninger
i ulike fag også til fysisk aktivitet. Jeg har
her spesielt nevnt matematikk og naturfag, men det kan også være
andre fag som ligger til rette for at man ikke
er i klasserommet, men er ute og har en praktisk tilnærming
til faget. Dette vil også gjøre fagene
mer spennende og motivere til mer læring. Så det
er litt opp til den lokale kreativitet i skolen, i klasserommet
og hos skoleledelsen å legge til rette for dette.
Men, som jeg også sa i mitt
hovedsvar, er det mange ulike prosjekter initiert av staten ved
ulike aktører som også legger til rette
for dette. Mer fysisk aktivitet i skolen er positivt.
Gunnar Gundersen (H) [12:27:41]: Jeg registrerte i det første
svaret at det var mange prosjekter i gang ved de lokale skolene,
og det er veldig bra at man bruker kreativiteten ute.
Jeg kunne tenke meg at kunnskapsministeren
på et eller annet tidspunkt finner det riktig å komme
tilbake og vise oss en oversikt over hva kreativiteten
har brakt fram av mulige ideer, og også hvordan
responsen er ute blant elevene. Som jeg sa i min første
replikk, tror jeg det blir en uhyre viktig oppgave framover å lære
en del mennesker til å ha glede av fysisk aktivitet og
til å holde et visst aktivitetsnivå oppe. Og det
er ikke bare skolens oppgave. Det er faktisk
en oppgave å finne riktige samspillsformer, slik at man
fremmer det på en best mulig måte.
Statsråd Øystein
Djupedal [12:28:34]: Jeg vil enda en gang si at jeg selvfølgelig
er fullt ut enig med representanten Gundersen. Det at barn er i
aktivitet, er viktig, både for læring,
for å unngå fedme og for at man selv skal kjenne
større velvære. Det er selvfølgelig familiens
oppgave i tillegg til skolens, men skolen skal legge til rette for
at dette også skjer i skolens timer.
Det prosjektet som jeg refererte til, som vi
har i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet,
og som har en ramme på 18 mill. kr fram til 2006, har bare
for 2005–2006 aktivisert hele 300 grunnskoler
og 18 videregående skoler. En del av
poenget er jo fysisk aktivitet i skolen og å legge til
rette for det. Det betyr at også vi har vært
i kontakt med Legeforeningen og andre gode krefter
som er opptatt av dette. Også vi er opptatt av å styrke
dette. Soria Moria-erklæringen er veldig tydelig på at
fysisk aktivitet skal være en del av utvidelsen
av skoledagen.