Bente Thorsen (FrP) [11:56:18]: Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til nærings- og handelsministeren:
«Staten bevilger hvert år
store summer til offentlige innovasjonsordninger, men det kan virke
som det er en ulik praksis i fylkene når det gjelder praktiseringen
av etableringsordninger. Gründere med nye og gode
prosjekter opplever at søknadsprosessen er så omfattende
og komplisert at de får avslag.
Vil statsråden ta et initiativ
til å se på regelverket
knyttet til etableringsordningen, slik at praktiseringen av reglene
blir mer forutsigbare og mindre byråkratiske?»
Statsråd Dag Terje
Andersen [11:56:58]: Ved etableringen av Innovasjon Norge
ble det lagt vekt på at de næringsrettede virkemidlene
skulle tilpasses regionale utfordringer.
Fylkeskommunens rolle som utviklingsaktør har økt
fylkeskommunenes handlefrihet. Rammene til fylkeskommunene varierer
ut fra næringsmessige og distriktspolitiske mål.
Alt i alt innebærer dette forskjellige prioriteringer
fra fylke til fylke, bl.a. ut fra lokalpolitiske mål for
næringsutvikling. En konsekvens av dette er at resultatet
av behandlingen av enkeltsøknader kan variere noe
fra fylke til fylke.
Bevilgningen til etablererstipendordningen
under Innovasjon Norge gis av Kommunal- og regionaldepartementet.
Den enkelte fylkeskommune velger selv å prioritere bruken
av ordningen og kan gi føringer. Kommunal- og regionaldepartementet
gjennomgår nå samtlige ordninger opp mot det nye
regionalstøtteregelverket som kommer fra 2007. I tillegg
har de bedt Innovasjon Norge om å vurdere hvordan
en ny ordning med støtte til ulike driftsutgifter i nyetablerte
virksomheter kan innrettes. Nylig ble Innovasjon Norges stipendordninger
for etablerere evaluert, og konklusjonene fra evalueringen var svært
positive.
For å sikre at prosjektene
som støttes, er bedrifts- og samfunnsøkonomisk
lønnsomme, er søknadsprosessen viktig. Innovasjon Norge
skal utfordre etablerere og bedrifter før
prosjekter igangsettes. Bevilgningene skal gi etablerere og bedrifter
muligheter til å realisere nye ideer og prosjekter,
utvikle og internasjonalisere virksomheten og
finne samarbeidspartnere. Det er en krevende prosess, som stiller
store krav til både søkerne og Innovasjon Norge.
Jeg mener det er viktig med en slik grundig behandling
ved fordeling av offentlige midler.
Innovasjon Norge ivaretar en viktig
balanse mellom overordnede nasjonale
målsettinger og fylkeskommunale føringer. Dette
er et system jeg mener etablerere og etablert
næringsliv er godt tjent med, og som vi derfor bør
videreutvikle.
Bente Thorsen (FrP) [11:58:57]: Jeg takker for svaret.
Som nevnt blir en rekke innovasjonsmidler tildelt etter fylkesvis
vedtatte planer. Dette medfører at selv om en søker
kan ha et godt prosjekt, som kan utvikle arbeidsplasser
i en annen del av landet enn der søkeren bor, avslås søknaden – med
referanse til satsingsområdet i fylket. Det bør
jo ikke være adressen som avgjør
resultatet av søknaden.
Når det gjelder søknadsprosessen,
kan det være opp til 10–15 ulike skjemaer
som skal fylles ut. Det kan for så vidt være
greit – hvis søknadsskjemaene er konkrete nok. For
etablerere koster dette kolossalt, både i penger
og i tid. I mange tilfeller er gründerne/etablererne
mer opptatt av selve prosjektet enn av søknadsprosedyrene.
Derfor håper jeg at statsråden vil ta initiativ
til å forenkle skjemaveldet, som for
mange oppleves som det største hinderet for å komme
i gang. Vi i Fremskrittspartiet er
helt klart også for at
prosjektene når de blir støttet, skal være
trygge, både når det gjelder de bedriftsøkonomisk
og de samfunnsøkonomisk lønnsomme prosessene.
Det må komme klart fram.
Statsråd Dag Terje
Andersen [12:00:18]: Jeg er enig med representanten Thorsen i at
det skal være en ambisjon om at tilgjengeligheten
til Innovasjon Norges virkemiddel – for så vidt alle
offentlige virkemidler – skal være så god
som mulig. Det at Innovasjon Norge ble etablert som
ett selskap, var jo mye med utgangspunkt i at det ville være
en fordel for næringslivet å ha én dør å henvende
seg til. Jeg har selv som ordfører prøvd å hjelpe
bedrifter i etableringsfasen da vi hadde det gamle systemet, da
mye av jobben bestod i å finne ut hvilken dør
en egentlig skulle banke på først. Dette
er i seg selv et stort framskritt.
Det blir nå utviklet
bedre muligheter for elektroniske søknader, f.eks.
i forbindelse med etablererstipend. Innovasjon Norge, SIVA
og Forskningsrådet vil i fellesskap bedre den
teknologiske muligheten til å finne fram i systemene via
nettløsninger. Innovasjon Norge gjennomfører stadig
kundeundersøkelser som fører til at de justerer sine arbeidsmåter
for å få mest mulig tilfredse kunder,
men – som representanten også sier – innenfor
den sikringen som ligger i kvalitetssikring av søknader.
Min ambisjon er at vi skal ha så lite byråkrati
som mulig, men vi skal ha så mye kvalitetssikring som nødvendig.
Bente Thorsen (FrP) [12:01:35]: Jeg takker for svaret.
En viss bedring i tilgjengeligheten
med tanke på avsending av søknad er
positivt. Men vi i Fremskrittspartiet
er også opptatt av at søknadsskjemaene
skal være minst mulig byråkratiske.
De bør være av standard type, med konkrete
spørsmål og med klar beskjed om hvilke vedlegg som ønskes,
og ikke slik som de er i dag. I dag kan en søker
i samarbeid med næringsrådgiver
i kommunen oppleve det som helt umulig å få svar
på hvilken informasjon som ønskes. Dette kan ta
mange dager. Det har også som resultat at det
blir brukt masse kommunale ressurser, med påfølgende økonomiske
og personalmessige konsekvenser.
Jeg håper at statsråden tar
en gjennomgang av regelverk og søknadsskjemaer for etablerernes
del og ikke minst for å redusere kommunal og
regional ressursbruk. Jeg forstår at det har vært
en endring i forhold til Innovasjon Norge. Jeg håper
det er en kontinuerlig prosess for å forenkle
dette systemet. Det må skje i nært samarbeid med
etablererne ute i distriktene, slik at en får høre
hvor flaskehalsene som stopper enkelte prosjekter, er.
Statsråd Dag Terje
Andersen [12:03:01]: Som jeg for så vidt allerede har
vært inne på, er kanskje det viktigste
verktøyet å forbedre rutinene, både
i forhold til den kvalitative kontrollen, og i forhold til den kundevennlige behandlingen.
Den undersøkelsen som Innovasjon Norge selv gjennomfører,
finner ut hvorvidt kundene er fornøyd med den servicen
de får i Innovasjon Norge. Som jeg nevnte i mitt første
svar, viser de evalueringer som er gjennomført, f.eks.
i forhold til etablererordningen, at det er stor grad av tilfredshet
med måten kundene blir møtt på. Men det
er selvfølgelig ikke til hinder for at en til
enhver tid – og da gjelder det altså Innovasjon Norge – jobber
med forbedringer.
Det jeg imidlertid ikke tror kommer
til å være mulig å få til,
er en fullstendig lik behandling fra fylke til fylke, fordi det
er forskjellige programmer og forskjellige aktiviteter i de forskjellige
fylkene. Det er klart at muligheten for å få gjennomslag
innen verdiskapingsprogrammet for treprosjekt sannsynligvis vil være
betydelig større og mer relevant i Hedmark enn i Finnmark,
mens den satsingen vi har på marin teknologi og utvikling,
vil være mer aktuell langs kysten enn den vil
være i Oppland. Derfor vil den typen lokal tilpasning som
kan medføre forskjellsbehandling, nettopp gi
den behandlingen som er riktig i forhold til de prosjektene som
til enhver tid behandles i det enkelte fylke. Den lokale innflytelsen
mener jeg også er verdifull for næringsutviklingen
i Norge.