Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at følgende statsråder vil møte til muntlig spørretime:
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. –
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Børge Brende.
Børge Brende (H) [10:03:31]: Mitt spørsmål går til miljøvernministeren.
De siste dagene er det faktisk skapt stor usikkerhet og uklarhet rundt den norske regjeringens politikk når det gjelder klimaendringer. Klimaendringer er den største utfordring menneskeheten står overfor i dette århundret, derfor har det vært viktig og er viktig at Norge påtar seg en ledertrøye her. Derfor var Høyre fornøyd da miljøvernministeren over en helside i Aftenposten slo fast at Regjeringen vil gå inn for 20 pst. reduksjon i til Norges klimagassutslipp innen 2020. Den garantien varte noen uker, inntil statsministeren i går uttalte at han ikke kunne stille seg bak dette. Ifølge Aftenposten i dag har sågar miljøvernministeren fått kjeft for at hun da har gått ut og stilt ambisiøse krav. Hadde dette vært en liten sak og ikke dreid seg om den største utfordringen menneskeheten står overfor i dette århundret, hadde det kanskje ikke vært så viktig. Men her har vi altså en norsk regjering som skaper uklarhet om hvor man vil i klimapolitikken, og om hva som er målsettingene. Én ting er å uttale seg til avisene, en annen ting er å uttale seg fra Stortingets talerstol. Det er helt nødvendig for Stortinget nå å få avklart om Norge har en politikk på dette området, eller om det er slik at statsråder i Norge tror de kan uttale seg som miljøpolitiske kommentatorer i pressen.
Da går mitt spørsmål direkte til miljøvernministeren som statsråd i den norske regjering: Er det slik at klimamålene ikke er avklart, eller er det miljøvernministerens garanti i Aftenposten som gjelder, at Norge skal redusere klimagassutslippene med 20 pst. innen 2020? Jeg vil gjerne ha et svar på hva som er Regjeringens politikk.
Statsråd Helen Bjørnøy [10:05:43]: Regjeringen har sagt at Norge skal være et foregangsland i miljøpolitikken. Vi har videre sagt at klimautfordringen er det viktigste miljøspørsmålet vi står overfor. Så har Regjeringen også til Stortinget gitt uttrykk for at vi denne våren jobber med de viktigste tiltakene som vi skal få på plass for at utslippene også kan reduseres i Norge. Vi har sagt til Stortinget at i løpet av våren kommer arbeidet med de sektorvise klimahandlingsplanene, som betyr at vi går inn i alle sektorer i samfunnet for å finne konkrete tiltak for å sørge for reduksjon. Så har vi sagt at vi også skal følge opp Lavutslippsutvalgets rapport og komme tilbake til Stortinget på egnet måte om de langsiktige målsettingene for klimareduksjonene i Norge. Og så har vi sagt at i forbindelse med dette arbeidet skal Norge også komme med sine konkrete mål. Det har Stortinget vært orientert om. Jeg vil gjenta i dag at i løpet av våren vil vi komme med våre fastleggelser av de konkrete målsettingene. Så har jeg sagt i Aftenposten og også mange andre steder at Norge skal ha en ambisiøs klimapolitikk. Jeg har også sagt at det er minst like viktig å slå fast at Norge skal ha en minst like ambisiøs klimapolitikk som EU. Heller ikke EU har fastsatt sine mål, men EU-kommisjonen har levert et forslag. Vi vil til våren avspeile hvilke konkrete mål vi har kommet fram til.
Børge Brende (H) [10:07:52]:Jeg fikk ikke svar på mitt spørsmål om hvorvidt miljøvernministerens garanti i Aftenposten om at Norge skal redusere utslippene sine med 20 pst. innen 2020, er Regjeringens politikk. Regjeringen fremstår i den viktigste saken som menneskeheten står overfor i dette århundret, med en uklar politikk. Det er ikke en regjering som leder – Regjeringen fremstår som et klimapolitisk seminar i denne saken.
Jeg kan altså ikke få bekreftet av miljøvernministeren at det hun garanterte – hun brukte selv ordet «garantere» – i Aftenposten, at man skal redusere med 20 pst. innen 2020, er Regjeringens politikk. Når miljøvernministeren ikke er i stand til å svare på det, benytter jeg derfor anledningen til å stille finansministeren – som nestkommanderende i Regjeringen – spørsmålet: Talte miljøvernministeren på vegne av hele den norske regjering da hun garanterte at Regjeringen vil redusere klimagassutslippene med 20 pst. innen 2020? Det vil jeg ha finansministerens svar på.
Presidenten: Presidenten er i tvil om hvorvidt finansministeren har ansvaret for slike spørsmål i Regjeringen, men vil overlate til finansministeren selv om hun ønsker å svare på Børge Brendes tilleggsspørsmål.
Statsråd Kristin Halvorsen (fra salen): Ja.
Statsråd Kristin Halvorsen [10:09:20]: Regjeringen har ikke konkludert når det gjelder hvilke prosentvise klimamål vi skal sette oss for 2020. Det er nå til behandling i Regjeringen.
Det Regjeringen er enig om, er følgende: For det første står hele regjeringen bak at Norge skal være et miljøpolitisk foregangsland. For det andre – det gis av det første – kommer vi ikke til å ha noe lavere ambisjonsnivå i forhold til hvilket ansvar vi fra Norges side skal ta når det gjelder de globale utslippene av klimagasser, enn EU. Det jobber vi med nå.
Det viktigste nå er ikke at det er hva vi kan kalle en auksjon over prosenter – det viktigste nå er at vi starter diskusjonen om hva slags virkemidler vi skal bruke for å nå de målene. Og da er det jo en gledelig og historisk dag når Høyre gir oss blankofullmakt med hensyn til alle de virkemidlene vi kommer til å foreslå for å redusere klimagassutslippene – for Høyre har jo ikke vært noe foregangsparti i dette spørsmålet tidligere.
Presidenten: Presidenten vil til det som både spørreren og svareren mener er det viktigste spørsmålet i dette århundret, akseptere fire oppfølgingsspørsmål – først Tord Lien.
Tord Lien (FrP) [10:10:52]:La meg først si at Fremskrittspartiet nok deler statsminister Stoltenbergs skepsis til realismen i noen av de uttalelsene som har kommet fra miljøvernministeren.
Prosenttallet 20 kommer fra EUs arbeid med klimapolitikken. EU produserer 80 pst. av sin kraft ved hjelp av sterkt forurensende kullkraft. 98 pst. av kraften vi bruker i Norge, kommer fra fornybar vannkraft. 20 pst. kutt i nasjonale utslipp, sier statsråden. Da er mitt spørsmål: Skal disse kuttene – 20 pst., 30 pst. eller 40 pst., for den saks skyld – som man til syvende og sist lander på, skje gjennom bruk av de virkemidlene som tillates av Kyotoprotokollen, eller skal det utelukkende skje gjennom de nasjonale utslippene?
Statsråd Helen Bjørnøy [10:11:55]:Vi vil komme tilbake til Stortinget med en egen stortingsmelding. I den forbindelse arbeider vi med å dele inn alle ulike sektorer i ulike grupperinger. Vi tar altså for oss industrien, transport, avfall osv. – de ulike sektorer. Vi skal sette opp konkrete mål for hver enkelt sektor og se på hvilke tiltak som må til for å nå disse målene. Vi har sagt at vi vil komme til Stortinget med en stortingsmelding om det. Der vil den konkrete målformuleringen stå, og der vil det også stå om de konkrete tiltakene.
Når det gjelder Kyoto-forpliktelsene våre, har vi sagt at oppnåelsen av Kyoto-målene vil skje gjennom en kombinasjon av nasjonale tiltak og kvotekjøp.
Presidenten: Line Henriette Holten Hjemdal – til oppfølgingsspørsmål.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [10:13:00]: Norge skal være et foregangsland. Derfor er det så viktig at vi setter et måltall. Og derfor er det problematisk at statsminister Jens Stoltenberg ikke har satt dette måltallet – og heller ikke er villig til å gjøre det på en stund.
Kristelig Folkeparti støtter miljøvernministeren når det gjelder visjon og måltall. Vi ønsker å trekke måltallet lenger, til 30 pst. Derfor vil jeg gi miljøvernministeren én anledning til i Stortingets spørretime til klart og tydelig å bekrefte at vi står sammen om å ta de tiltakene som Lavutslippsutvalget foreslo, i bruk, sette 30 pst. som et måltall – og være bedre enn EU. Kan statsråden gi meg den garantien?
Statsråd Helen Bjørnøy [10:13:58]:Jeg er veldig glad for at jeg kan stå sammen med Kristelig Folkeparti om ha en ambisiøs klimapolitikk. Er det noe Regjeringen er helt tydelig på, og noe hele Regjeringen arbeider aktivt for, er det nettopp å konkretisere og synliggjøre alle våre tiltak for å kunne være et foregangsland i klimapolitikken.
Jeg har gjentatte ganger sagt at Norge skal ha ambisiøse mål, men jeg har også sagt at Regjeringen ikke har fattet noe vedtak om dette ennå. Derfor er det selvfølgelig helt umulig å konkretisere og garantere noen prosenter fra talerstolen i dag. Men vi skal stå sammen om en ambisiøs klimapolitikk, og så vil vi i løpet av våren komme tilbake med forslag om de konkrete tallene.
Presidenten: Gunnar Kvassheim – til oppfølgingsspørsmål.
Gunnar Kvassheim (V) [10:14:56]:Jeg kan ikke huske noen gang å ha opplevd i Stortinget at en statsråd til de grader har blitt satt til side – og tatt ned – av sin egen partileder som det vi har opplevd her i dag. Miljøvernministeren har gått ut og sagt at Norge skal kutte minimum 20 pst. av klimagassutslippene. I dag sier finansministeren at denne saken ikke er avklart. Miljøvernministeren hadde ikke ryggdekning for det hun sa.
Det vi opplever her, er at Norge gir fra seg lederrollen på dette området. Tyskland, England og EU-kommisjonen har tallfestet mål, mens foregangslandet Norge ikke har det. Kombinasjonen av en svekket statsråd og det at vi gir fra oss denne lederrollen er veldig dårlig – på et så viktig område som det her er tale om.
Jeg vil gjerne spørre miljøvernministeren om følgende: Hvordan kan vi i framtiden vite at miljøvernministeren har ryggdekning i Regjeringen når hun deltar i det miljøpolitiske ordskiftet? Hvilke av hennes uttalelser er det som har ryggdekning i Regjeringen?
Statsråd Helen Bjørnøy [10:15:56]:Det er ingen forskjell på det som finansministeren sier, og det som jeg som miljøvernminister sier. Vi har vært tydelige, både finansministeren og jeg – og også andre regjeringsmedlemmer – på at vi er i en prosess med å komme fram til våre konkrete mål. EU-kommisjonen har levert et forslag som nå diskuteres i EU. Det er ennå ikke fattet noe vedtak der.
I debatten har jeg konkretisert og sagt hva jeg ønsker. Jeg synes det er et godt utgangspunkt at noen foreslår 30 pst., og at noen foreslår 20 pst., men jeg har hele tiden vært tydelig på at Regjeringen ikke har fattet noe vedtak om det.
Så er det mitt ansvar å sørge for en ambisiøs klimapolitikk. Det gjør Regjeringen gjennom de konkrete tiltakene vi allerede har gjort, og gjennom den stortingsmeldingen om sektorvise klimahandlingsplaner som vi nå skal jobbe med framover.
Presidenten: Erna Solberg – til oppfølgingsspørsmål.
Erna Solberg (H) [10:17:10]:Det burde ikke forbause finansministeren at Høyre faktisk er interessert i å samarbeide for å få gjort noe med klimaproblemene. Den forrige regjeringen samarbeidet faktisk med SV bl.a. om målsettinger når det gjaldt klimaproblemene. Men det dette hovedspørsmålet dreier seg om, er egentlig hva miljøministeren mente da hun sa at hun garanterte at man skulle ha like ambisiøse utslippsmål som det EU har.
Jeg har lyst til å stille miljøvernministeren et par spørsmål. For det første: Hva mener miljøvernministeren med en garanti, når Regjeringen ikke har behandlet saken ennå? Og hvilke konsekvenser vil miljøvernministerens egen garanti få hvis ikke Regjeringen lager mer ambisiøse målsettinger enn det EU gjør? Hva betyr egentlig garanti for miljøvernministeren?
Statsråd Helen Bjørnøy [10:18:20]:Norge er et land som både har store muligheter og store utfordringer når det gjelder klimaspørsmål, klimaområdet. Vi er en petroleumsnasjon, og vi har stor økonomisk vekst. Det betyr at vi har en ekstra forpliktelse til å sørge for at vi fører en politikk som resulterer i utslippsreduksjoner også i vårt eget land.
Denne debatten kommer til å gå utover hele våren. Jeg har vært veldig tydelig på at Regjeringen ønsker å – og skal – føre en ambisiøs miljøpolitikk, og at vi skal gjenreise Norge som en miljønasjon. Når vi skal gjenreise Norge som en miljønasjon, betyr det selvfølgelig også at vi skal gjenreise Norge som en nasjon som går i front når det gjelder klimaspørsmål.
Når det gjelder de konkrete klimamålene, skal vi komme tilbake til Stortinget med det, men det skal ikke være noen tvil om at vi fører en ambisiøs klimapolitikk i Norge.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Ulf Leirstein (FrP) [10:19:45]:Jeg har tenkt å stille et spørsmål til finansministeren.
Vi vet at engangsavgiften for bil ble lagt om fra nyttår. Spesielt betydde det at en rekke dieselbiler ble rimeligere. Mange valgte da å ta Regjeringen på ordet, og gikk til anskaffelse av de bilene som ble rimeligere – Regjeringen skrøt faktisk av at de skulle bli rimeligere, og at man hadde en stor omlegging på gang.
Bransjen sier selv at ca. 80 pst. av alle nye biler som er solgt hittil i år, er med dieselmotor og i den kategorien som er blitt rimeligere. Mange advarte faktisk på forhånd mot den omleggingen som Regjeringen gjorde, bl.a. ved å påpeke en del uheldige konsekvenser, men Regjeringen valgte å stå på sitt og ikke ta ad notam noen av de advarslene de faktisk fikk. Man stod på den omleggingen.
Så varsler plutselig Regjeringen at alle de som har fulgt oppfordringen om å anskaffe disse billigere bilene, mest sannsynlig skal straffes. Man varsler en kraftig økning i årsavgiften for dem som har valgt å følge oppfordringen. Blant annet kan vi lese en uttalelse fra Finansdepartementet om årsavgiften – på departementets egen hjemmeside. Der sier man bl.a.:
«(…) vil dieselbiler kunne få høyere årsavgift enn bensinbilene.»
Dette har ganske mange, spesielt gjennom media, vært opptatt av. For hvis man f.eks. følger den svenske modellen for årsavgiften, kan man få en årsavgift opp mot 10 000 kr i året.
Mitt spørsmål til finansministeren blir: Hvilke modeller har Regjeringen til vurdering, og hvilket nivå på årsavgiften snakker man om? Dette er faktisk særdeles viktige opplysninger for dem som nå vurderer å kjøpe bil, og som stolte på at Regjeringens omlegging fra nyttår skulle være en forutsigbar omlegging.
Statsråd Kristin Halvorsen [10:21:41]:Det er riktig som representanten Leirstein sier, at vi jobber for å få til en mer miljøvennlig bilpark. I den sammenheng har vi gjort betydelige endringer når det gjelder engangsavgiften fra og med budsjettet for 2007. Virkningen av det vi gjør nå, handler først og fremst om å få ned klimagassutslippene knyttet til bilparken. Det er derfor vi nå har innført en CO2-komponent, som det heter, i engangsavgiften. Det betyr at drivstoffgjerrige biler kommer billigere ut.
Men det er helt feil det Leirstein sier, at dette må en ivrig stortingsrepresentant sitte og lete seg fram til på Finansdepartementets hjemmesider, for også å finne ut at de lokale utslippene kommer til å adresseres neste års avgiftssystem. Det står i Stortingets dokumenter. Det betyr at vi i denne omgang endrer engangsavgiften slik at biler som bruker lite drivstoff, kommer billigere ut. Det har alle fått med seg. For neste år og videre framover har vi varslet at denne omleggingen ikke tar tak i de lokale utslippene fra biltrafikken. Det er riktig at dieselbiler har høyere partikkelutslipp enn bensinbiler, og at vi kommer tilbake med virkemidler for det i forbindelse med årsavgiften. Men vi snakker ikke om beløp i nærheten av titusenkronersklassen. Vi kommer tilbake til Stortinget når vi har konkludert her, men dette har ikke vært noen hemmelighet. Det har vært skrevet med store bokstaver hele veien at vi skal gjøre to ting – både legge om i forhold til klima og sørge for at vi har virkemidler i forhold til lokale utslipp.
Ulf Leirstein (FrP) [10:23:21]: Mitt poeng var jo bl.a. hvordan folk der ute opplever dette. Jeg tror veldig mange faktisk ikke har fått med seg trusselen om denne store økningen av årsavgiften. Men det er greit å få bekreftet at man ikke ser for seg en økning i størrelsesordenen 10 000 kr. Vi får vente og se hva den faktisk kommer til å bli.
Jeg konstaterer også at denne omleggingen skulle være provenynøytral. Man skulle altså for 2007 få inn like mye i bilavgifter som man fikk i 2006. Blant annet ble Fremskrittspartiets forslag om kraftige kutt i bilavgiftene nedstemt. Når så de fleste i inneværende år kjøper bil med avgiftsreduksjon, hvordan ser man da for seg at man skal få inn like mye i avgifter? Hvis man etter hvert ser at man ikke vil klare å oppnå denne provenynøytraliteten som finansministeren var opptatt av, kan vi da frykte at Regjeringen allerede i revidert i mai/juni kommer til å foreta omlegginger, slik at man skal få inn like mye i bilavgifter som Regjeringen faktisk ønsker å få inn?
Statsråd Kristin Halvorsen [10:24:17]: Det er vel ikke slik at vi i revidert nasjonalbudsjett kommer til å ha full oversikt over hvordan dette bildet er. Det er slik at da budsjettet kom i oktober, ventet selvsagt alle de som hadde tenkt å kjøpe en liten, drivstoffgjerrig bil, til over nyttår med å kjøpe den. Så vi vet ikke helt hvordan disse vridningene i engangsavgiften nå slår ut for bilparken. Dessuten var den ikke helt provenynøytral. Det var faktisk en liten lettelse i engangsavgiften i det vi foreslo.
Men det jeg har lyst til å si veldig høyt og tydelig – hvis det er noen som ikke har fått med seg at vi kommer til å jobbe med to ting, både drivstoffgjerrige biler og lokale utslipp – er: Vi kommer til å legge fram virkemidler som tar tak i de lokale utslippene – det må alle være forberedt på – og det vil komme krav om partikkelfilter knyttet til dieselbiler framover. Det skjer et arbeid her i Norge knyttet til det som skjer i EU på dette området.
Presidenten: Presidenten aksepterer tre oppfølgingsspørsmål – først Peter Skovholt Gitmark.
Peter Skovholt Gitmark (H) [10:25:32]: Ikke bare er vi blant dem som har Europas høyeste bilavgifter; vi er også blant dem som har Europas største og eldste bilpark. Den har dessverre en gjennomsnittsalder som ligger vesentlig høyere enn i EU. Vi har en skrotingsalder som ligger på i underkant av 20 år, og vi ser at nyere biler er betydelig mer miljøvennlige, samtidig som de er betydelig sikrere. Faktisk slås det fast i en svensk undersøkelse gjennomført av Folksam at i en møteulykke har man 90 pst. mindre dødsrisiko dersom man sitter i en bil produsert etter 2000 kontra i en bil produsert i perioden 1980–1984.
Vil finansministeren – i likhet med Høyre – ha en raskere utskiftning av bilparken, for å se til at vi får både sikrere og mer miljøvennlige biler?
Statsråd Kristin Halvorsen [10:26:30]: Jeg må vel kanskje si at Høyre jo har hatt sjansen – i fire år – til å gjøre noe når det gjelder bilavgiftene. Det er først nå, etter den nye regjeringen, at det virkelig har skjedd en betydelig endring i forbindelse med bilavgiftene, med et veldig klart mål om å få til en mer miljøvennlig bilpark. Slik sett var vel ikke Høyre uten innflytelse i den forrige regjering. Og de hadde finansministeren. – Ingenting skjedde. Nå er det fart i sakene.
Denne utskiftningen skjer jo litt over tid, det er klart. Men våre ambisjoner når det gjelder sammensetningen av bilparken, er at vi skal klare det som går på sikkerhet, og at vi skal klare å få en bilpark som totalt sett reduserer utslippene. Dette henger sammen med den diskusjonen vi hadde i stad, nemlig: Hvordan skal vi klare å få til en reduksjon i klimautslippene i Norge, og hvordan skal våre bidrag være i verden? Det er klart at da er transportsektoren, som står for ca. 20 pst. av de nasjonale utslippene, veldig, veldig viktig.
Presidenten: Lars Sponheim – til oppfølgingsspørsmål.
Lars Sponheim (V) [10:27:40]: Det er rett at det er først nå, i 2006–2007, at vi har presise og objektive kriterier for CO2-utslipp. Tidligere måtte vi bruke slagvolum og hestekrefter. Slik sett er tiden nå inne. Jeg tror det er viktig å få fram at den avgiftspolitikk som styrer kjøpsatferd i klimavennlig retning, må slå ut hos forbrukeren. Og nå får vi løpende rapporter om at importørene priser annerledes. De kryssubsidierer de bilene som Regjeringen ønsker skal prises mer, vekk, og de lar ikke avgiftsreduksjonen komme forbrukerne til gode, men stapper det i lomma i form av økte marginer. Det bør vi ikke finne oss i.
Nå er det begrenset hva finansministeren kan gjøre med hensyn til å prissette biler, men en kan skjerpe konkurransen på importleddet gjennom lettere parallellimport, for å stresse importørene. En kan kalle inn bransjen og gi den klar beskjed om at dette finner vi oss ikke i. Og en kan på ulike måter bidra til å samarbeide med presse og forbrukerorganisasjoner, slik at forbrukerne får greie på hva det er bransjen nå gjør, og velger biler hvor bransjen er ærlig og gjennomfører en klimavennlig politikk.
Hva vil finansministeren bidra med?
Statsråd Kristin Halvorsen [10:28:44]: Sponheims poeng er veldig godt, og han bidrar jo ved å stille meg dette spørsmålet i dag. Dette er først og fremst et problem som forbrukerne må ta tak i. De må spørre og grave og forsikre seg om at den avgiftsreduksjonen som vi har gjennomført for de drivstoffgjerrige bilene, kommer de drivstoffgjerrige bilene til gode.
Finansdepartementet har omfattende hjemmesider, slik at man kan gå inn og sjekke hva en reduksjon i engangsavgiften vil medføre for hver modell. Forbrukerne må bruke sin forbrukermakt og etterspørre dette. For det er helt riktig som Sponheim sier, det er ikke meningen at bilbransjen skal endre sammensetningen av bilparken ved at de ordner på dette.
Jeg har i mange sammenhenger sagt det samme til forbrukerne, og jeg prøver å bruke medier og alle andre kanaler for å få det til. Og vi kommer til å overvåke dette nøye. Om det finnes noen flere grep jeg kan ta uten å innføre en planøkonomi der Finansdepartementet vedtar utsalgsprisen for de enkelte bilmodeller, så skal jeg vurdere det.
Presidenten: Gjermund Hagesæter – til oppfølgingsspørsmål.
Gjermund Hagesæter (FrP) [10:30:01]: For kvart minutt som går, krev staten inn ca. 100 000 kr i bilrelaterte avgifter, på årsbasis over 50 milliardar kr. Spesielt er eingongsavgifta på bilar ekstremt høg i Noreg. Det gjer at bilane i Noreg er veldig dyre, og at vi har ein gammal bilpark – vi ligg på topp i Europa når det gjeld alder. Ei gradvis fjerning av eingongsavgifta ville medført at vi hadde fått ei raskare utskifting av bilparken, vi ville fått ein sikrare bilpark, ein meir miljøvennleg bilpark. Det positive er at auka etterspørsel etter utanlandsproduserte bilar ikkje ville ha skapt noko som helst press i norsk økonomi, heller tvert imot.
Er finansministeren einig i at vi gradvis kan fjerne eingongsavgifta på bilar utan at det skaper noko press i norsk økonomi?
Statsråd Kristin Halvorsen [10:31:00]: Nei, det er jeg ikke. Det ville i hvert fall skapt det presset at statskassen hadde mistet betydelige inntekter, og at de inntektene måtte bli funnet et annet sted.
Representanten har helt rett i at vi har et betydelig avgiftsnivå i forhold til transportsektoren og bilsektoren. Engangsavgiften er litt særnorsk, men det ville ha hatt stor betydning for statsbudsjettet hvis vi skulle prioritere å fjerne engangsavgiften. Denne regjeringen har andre prioriteringer.
Vi har sagt at vi skal holde oss til 2004-nivået når det gjelder skatter og avgifter. Min ambisjon for de kommende statsbudsjettene er å vri beskatningen slik at vi får en mer konsekvent beskatning når det gjelder utslipp – altså et grønnere skattesystem og et mer rettferdig skattesystem. I den sammenhengen kommer ikke kraftige reduksjoner i engangsavgiften på biler til å være prioritert.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [10:32:16]: Jeg vil fortsette spørretimen med klimautfordringene. De er høyaktuelle, bl.a. ved at FNs klimapanel denne uken vil legge fram sin nye rapport. Klimautfordringene er noe som opptar flere og flere mennesker. De store konsekvensene av klimautfordringene som vi står overfor, vil vise seg om 50 år – jeg tenker da på temperaturøkningen. Om 50 år lever en tredjedel av dagens norske befolkning.
Noen av oss har sett på SV som en pådriver i klimaspørsmålet. Men nå opplever vi stadig vekk at SV blir overkjørt av Arbeiderpartiet i sak etter sak, det gjelder både klimasaker og andre viktige etiske saker, som bioteknologi.
Men i klimapolitikken trenger vi politisk ledelse. Vi trenger noen som går foran. Beskjeden fra Kofi Annan i Nairobi var nokså klar: Vi må bli modigere, vi må vise politisk lederskap, var hans sluttbeskjed til toppmøtet.
I Nairobi lyktes ikke Norge i å skape allianser for et radikalt lederskap, heller ikke en radikal nordisk røst var å høre i Nairobi. Mitt spørsmål blir: Hvilken rolle mener statsråden Norge skal ha i de internasjonale klimaforhandlingene som stadig pågår, der vi må være tydelige i forhold til å sette – og nå – noen klare nye måltall også internasjonalt?
Statsråd Helen Bjørnøy [10:34:22]: Det er helt riktig at klimaspørsmålet er et av de aller viktigste spørsmålene i verden for tiden. Den første delen av FNs klimapanels rapport kommer førstkommende fredag. Det er grunn til å anta at rapporten vil inneholde klare bekreftelser på at vi står overfor alvorlige utfordringer når det gjelder klimaet.
Norge har i perioder vært i front når det gjelder å fremme og drive det internasjonale klimaarbeidet. I Nairobi tror jeg det var en generell opplevelse for mange land at klimaforhandlingene stod litt i stampe. Norge tok sammen med Sverige på møtet i Nairobi initiativ til et uformelt ministermøte – som skal være i Sverige i juni. Fordi vi har denne uroen over at de internasjonale klimaforhandlingene står litt i stampe, må vi finne andre veier ut av dette. Det er en av grunnene til at Norge nettopp på møtet i Nairobi tok initiativet til et klimamøte i juni, i Sverige.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [10:35:52]: For å lykkes internasjonalt må det bygges allianser. Statsråden var i Tyskland i går. I neste måned skal det være energiministermøte, og så er det toppmøte i mars hvor klima- og energiplanen skal behandles.
De andre nordiske landene driver nå og samordner seg i forhold til å lage en felles strategi for å utgjøre et tyngdepunkt i EUs klima- og energidiskusjon. Hva vil statsråden gjøre for at vi som nasjon, som foregangsland, også skal være med på å skape den radikale, nordiske røsten som får gjennomslag innenfor EU?
Statsråd Helen Bjørnøy [10:36:39]: Norge gjør mange ting innenfor dette området. En av de tingene vi gjør, er å bygge allianser. Jeg var, som det ble nevnt her, i Tyskland i går for å komme i kontakt med miljøvernministeren i Tyskland, som nå sitter med formannskapet i EU. I tillegg har vi nær kontakt med mange andre samarbeidspartnere, både miljøvernministeren i Storbritannia og andre enkeltland.
I tillegg til disse bilaterale samtalene og den kontakten vi har, er det viktig at Norge bidrar til miljøteknologi, utvikling av teknologi som har betydning for den globale oppvarmingen. Noe jeg er helt sikker på vil ha stor betydning for Norges bidrag, er det vi nå gjør knyttet til Mongstad – utviklingen av en renseteknologi som kan ha betydning både i Norge og i andre land.
Presidenten: Presidenten aksepterer tre oppfølgingsspørsmål – først Tord Lien.
Tord Lien (FrP) [10:37:54]: Det har seg slik at vi hvert eneste år produserer ca. 120 TWh vannkraft i Norge. Hadde vi skullet produsere denne kraftmengden basert på kullkraft, som man i all hovedsak gjør i Europa, hadde norske klimagassutslipp blitt tredoblet. 100 mill. tonn CO2 ville ha blitt resultatet av 120 TWh kullkraft i Norge.
Dette betyr at norsk industri allerede i dag er basert på svært miljøvennlig kraft. Fremskrittspartiets holdning er at skal man gjennomføre kutt, må man gjøre det der det er mest kostnadseffektivt. Vil statsråden nå bekrefte, hvis man skulle falle ned på et kutt i størrelsesordenen 20–30 pst., at det vil være naturlig at størstedelen av disse kuttene ikke blir foretatt i Norge, men i utlandet – på norsk regning, i tråd med klimaprotokollens virkemiddelapparat?
Statsråd Helen Bjørnøy [10:38:52]: Når det gjelder det å oppfylle Kyoto-forpliktelsene, har Regjeringen sagt at det skal vi gjøre både gjennom nasjonale tiltak og gjennom å kjøpe kvoter. Vi har sagt både i Soria Moria-erklæringen og mange ganger her i salen at vi skal ta betydelige deler hjemme, men at vi også skal bruke kvoter som et supplement. Dersom vi skal få til et stort løft i hele verden, må alle land bidra. Det er ikke slik at vi som et av verdens rikeste land, et av de landene som er kommet lengst når det gjelder teknologiutvikling, et av de landene som også har mulighet til å utvikle ny teknologi, kan skyve ansvaret fra oss og si at oppryddingen må noen andre ta. Her må vi også ta vårt ansvar hjemme. Det er jo den kombinasjonen som er den politikken som Regjeringen ønsker å føre.
Presidenten: Børge Brende – til oppfølgingsspørsmål.
Børge Brende (H) [10:40:08]: Jeg synes faktisk det er trist at Norge ikke har en politikk på klimaområdet i en skjebnetime for Kyotoprotokollens fremtid. Den avgjøres nå i løpet av våren. Hvordan kan Norge påvirke dette når vi ikke engang vet hvilke mål vi har satt oss?
Jeg merket meg også at miljøvernministeren i replikkvekslingen etter mitt innlegg uttalte at det er helt «umulig» fra Stortingets talerstol å garantere en spesiell prosentsats når det gjelder klimagassreduksjoner. Men den 11. januar stod det en artikkel i Aftenposten med følgende overskrift: «Minst 20 prosent CO2-kutt innen 2020» Der uttalte miljøvernministeren:
«Regjeringen vil i løpet av våren foreslå at Norge forplikter seg til å kutte minst 20 prosent, kanskje hele 30 prosent av klimagassutslippene innen 2020.»
Hun sa videre at hun «kan garantere» at Regjeringen vil foreslå minst like store reduksjoner. Og så vil ikke finansministeren gi backing til miljøvernministeren på dette i dag! Da vil jeg spørre miljøvernministeren: Er det slik at hun fortsatt garanterer at vi skal redusere med minst 20 pst.? Og hvis hun ikke får det igjennom i Regjeringen, vil hun da gå av?
Statsråd Helen Bjørnøy [10:41:20]: Jeg er jo veldig glad for at klimapolitikken får så stor oppmerksomhet, for det gjør jo at vi har mulighet til å få en offensiv, bred, tverrpolitisk enighet om virkemidler, som er helt avgjørende for å få redusert utslippene.
Så har jeg lyst til å si at EU-kommisjonen har kommet med et forslag. Det er altså ikke gjort noe vedtak i EU heller. Jeg har gjentatte ganger sagt at Regjeringen jobber for fullt med konkrete tiltak for å få redusert utslippene. Vi har sagt at vi skal komme tilbake til Stortinget i løpet av våren med de konkrete tallene.
Børge Brende er opptatt av klimaet. Det er jeg veldig glad for, men jeg har også lyst til å si at vi nå jobber med en klimaregning på grunn av den forrige regjeringens mange tillatelser til å øke utslippene, som selvfølgelig gjør at vi nå har en svært krevende situasjon foran oss.
Presidenten: Presidenten vil for ordens skyld minne om en passus når det gjelder tilleggsspørsmålene og tilleggssvarene i reglementet, fordi presidenten så at finansministeren ble veldig ivrig. Der står det:
«Et regjeringsmedlem har rett til å få ordet etter hvert innlegg av en representant» eller eventuelt «overlate til et annet regjeringsmedlem å svare.»
Det er altså opp til et regjeringsmedlem eventuelt å overlate til et annet regjeringsmedlem å svare.
Dagfinn Høybråten – til oppfølgingsspørsmål.
Dagfinn Høybråten (KrF) [10:43:14]: Jeg ønsker svar fra miljøvernministeren.
SV gikk inn i denne regjeringen som en miljøpolitisk garantist. Vi ser nå at garantistens garantier ikke gjelder. De har skrevet med liten skrift nederst på garantien: Dette er ikke Regjeringens politikk. Man garanterte rensing fra dag én. Vi får rensing på Mongstad etter år fire – hvis alt går bra. Vi fikk garantier når det gjaldt oljeaktivitet i sårbare områder i nord, som ble utvannet i forvaltningsplanen.
I Nairobi hadde miljøvernministeren sjansen til å ta et internasjonalt lederskap, til å samle de nordiske land om en offensiv nordisk strategi. Nå hører vi at miljøvernministeren skal møte sine nordiske kolleger i juni. Men Nairobi-konferansen var altså i høst. Det er vel og bra at man vil gjøre et nytt forsøk på å gjenreise Norge som miljønasjon, men kanskje man burde begynne å gjenreise SV som miljøparti, for det man her har klart, er å samle hele opposisjonen om en mer offensiv miljøpolitikk enn det SV faktisk står for.
Statsråd Helen Bjørnøy [10:44:28]: Denne Regjeringen fører en miljøpolitikk som ingen tidligere regjering har gjort. Vi har altså en aktivitet knyttet til klimaet som ingen tidligere regjering har hatt. Jeg har lyst til å nevne veldig kort: Vi har fått til en avtale om CO2-rensing – den forrige regjeringen løftet ikke en finger når det gjaldt CO2-rensing. Jeg er helt enig i at avtalen kommer noen år senere enn vi hadde håpet, men vi har fått det til. Vi har fond for fornybar energi – den forrige regjeringen løftet ikke en finger for å få det konkret på plass. Vi har nå satt i gang tiltak etter tiltak for å få redusert utslippene. Den forrige regjeringen gjorde akkurat det motsatte. Den sørget for at det ble gitt tillatelse til en rekke nye utslipp. Jeg kan nevne Snøhvit – den forrige regjeringen gav utslippstillatelse til Snøhvit. Jeg kan nevne Kristin-feltet, jeg kan nevne Ormen Lange, og jeg kan (presidenten klubber) nevne Vilje, Volve – en rekke utslipp som resulterer i (presidenten klubber) økte utslipp.
Presidenten: Taletiden er over.
Statsråd Helen Bjørnøy [10:45:39]: Unnskyld, president!
Presidenten: Det skulle ikke undre meg om neste hovedtaler, Gunnar Kvassheim, gir statsråden anledning til å fortsette.
Gunnar Kvassheim (V) [10:45:59]: SV sier i sitt partiprogram at klimagassutslippene skal halveres innen 2020. Jeg konstaterer at ambisjonsnivået nå er endret slik at det er mer enn halvert.
Fellesforbundet hadde forleden en samling hvor de tre rød-grønne partilederne var til stede. Det ble en samling preget av kyss, klapp og klem, og det liknet til forveksling det en ser når idrettsorganisasjonene inngår sponsoravtaler i næringslivet. De gikk på talerstolen til stor jubel og forlot salen med hver sin sjekk. Bjørndalen begrunnet dette med at det var partier som var støttespillere, og han la vekt på at de hadde endret standpunkt. Han sa at når det dreier seg om SV, gjelder det gasskraftsaken, og når det gjelder Senterpartiet, har de endret standpunkt i faglige spørsmål. Fellesforbundets leder har helt rett i at SV fundamentalt har endret standpunkt i viktige miljøspørsmål. Det gjelder gasskraftsaken, hvor en skulle ha rensing fra dag én, og så ble det et opplegg som innebærer usikkerhet om rensing innen 2014.
Jeg er opptatt av å spørre miljøvernministeren om hun er tilfreds med å administrere tidenes snuoperasjon i miljøpolitikken, som vi nå får dokumentert når det gjelder klimaspørsmål, og som vi også vet gjelder gasskraftpolitikken. Nå inviterer en ungdom over hele landet til å være med på en felles dugnad for å sette klimaspørsmål på dagsordenen – og så går altså Regjeringen feil vei og øker utslippene. Det innebærer at en starter en kampanje hvor folket skal lede an, og så skal Regjeringen gå i en annen retning. Et annet spørsmål det ville være naturlig å stille statsråden, er om hun ikke ser at denne forskjellen mellom liv og lære fra Regjeringens side kan være med på å undergrave den kampanjen som hun nå har satt i gang.
Statsråd Helen Bjørnøy [10:48:04]: Jeg vil spørre presidenten om jeg kan få begynne å svare litt, og så har jeg lyst til at finansministeren, som var til stede på det møtet med Bjørndalen som det ble referert til, slipper til. Men presidenten må avgjøre om det er mulig at hun kan få gi noen kommentarer etterpå.
Presidenten: Statsråden kan overføre noe av tiden sin til finansministeren …
Statsråd Helen Bjørnøy: Strålende!
Presidenten: … og finansministeren kan, hvis de to statsrådene er enige om det, svare på eventuelle oppfølgingsspørsmål som kommer.
Statsråd Helen Bjørnøy [10:48:36]: Det er strålende. Tusen takk, president!
SV er en pådriver for miljøpolitikken i Regjeringen, og SV har sørget for at veldig mange nye ting knyttet til miljøpolitikken har skjedd. Regjeringen fører en politikk som er annerledes enn den den forrige regjeringen førte. Det er helt riktig, for nå jobber vi med konkrete tiltak som gir konkrete mål. Når vi gjennom klimakampanjen inviterer det norske folk til en dugnad om disse spørsmålene, er det nettopp for å understreke at nå tar vi et felles løft – både Regjeringen, offentlige aktører, næringsliv, folk gjennom det å være forbrukermakt, det å opplyse osv. Denne regjeringen fører en miljøpolitikk – så kraftig som ingen har gjort tidligere.
Finansminister – vær så god!
Statsråd Kristin Halvorsen [10:49:36]: Det var jo jeg som var hos Fellesforbundet, på vegne av SV. Det var ikke slik at det var kyss, klapp og klem og full enighet. Tvert imot la vi vekt på at det var uenigheter i spørsmålet om miljøpolitikken, men at det går an å samarbeide for å få til gode løsninger.
Så syns jeg jo at både representantene for Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti tillater seg en tone i miljødebatten som er helt mismatch i forhold til hva de faktisk selv gjorde da de satt i regjering. Ikke én krone klarte Venstre å få til til rensing av gasskraftverk – vi renser nye gasskraftverk! Ikke noen satsing på jernbane – det var en tragedie hvordan jernbanesatsingen ble holdt tilbake. Vi satser på dette. Ingen endringer i miljøavgifter på bil – nå skjer det noe på dette området.
Så jeg ville anbefale representanten Kvassheim å jekke seg ned et par hakk. Hvis ikke blir det veldig pinlig for ham å se på Venstres egen arv, som vi nå sliter med.
Gunnar Kvassheim (V) [10:50:40]: Jeg registrerer at gjennomsnittstemperaturen også øker i salen her. Det tar jeg som et godt tegn på at jeg har truffet ganske godt i forhold til det som er et ømt punkt hos SV. Det er ingen tvil om at de garantiene SV gav i miljøpolitikken knyttet til fornybar energi, hvor det nå er full stopp, og knyttet til gasskraftpolitikken, hvor det nå bygges uten rensing, osv., er tidenes snuoperasjon i miljøpolitikken. Det må det være anledning til å utfordre partiet på.
Det er i stor grad utslipp fra gasskraftverk som er utfordringen i årene som kommer. Nå foreligger det ti planer om å bygge gasskraftverk i Norge. Jeg har lyst til å spørre miljøvernministeren: Hvilken innfallsvinkel vil hun ha i disse sakene? Bør disse gasskraftverkene få krav om rensing fra dag én, eller skal de møtes med Stoltenberg-doktrinen: De får tillatelse, og så renser vi en gang i framtiden hvis det lar seg gjøre?
Presidenten: Presidenten konstaterer at miljøvernministeren overlater til finansministeren å svare på spørsmålet.
Presidenten: Miljøvernministeren er veldig grei – det er et klimapolitisk tiltak så ikke finansministeren overopphetes av debatten. (Munterhet i salen).
Jeg må virkelig si at Venstres stemme i miljødebatten overrasker meg veldig. Hva var arven fra Venstre i klimaspørsmål? Arven fra Venstre er et gasskraftverk som putrer og går på Snøhvit, og som slipper ut nesten en million tonn CO2 pr. år. Arven fra Venstre var ikke én krone i forhold til rensing av nye gasskraftverk. Den jobben er det vi som har fått i gang, den jobben er det den nye rød-grønne regjeringen som tar tak i – og vi stiller nå krav til videre utbygging av gasskraftverk. Da er det selvfølgelig slik – det står helt tydelig i Soria Moria-erklæringen – at nye gasskraftverk skal renses. Det vi nå holder på med, er å få gjennomført dette på Kårstø, og å gjennomføre en avtale på Mongstad, der vi kan få til et stort, gigantisk teknologiprosjekt, som aldri Venstre hadde fått til i regjering, og som kan sørge for at vi ikke bare kan klare å rense Mongstad, men får til teknologi som er kommersielt interessant. Det kan redde verden.
Presidenten: Presidenten aksepterer tre oppfølgingsspørsmål – først Tord Lien.
Tord Lien (FrP) [10:53:14]:Når man hører denne debatten her, skulle man tro at klimagassutslippene i forrige periode ble dramatisk redusert. Slik var det vel ikke.
Men i forhold til det som nevnes her nå om Finnmark og at en million tonn CO2 slippes ut derfra, har jeg lyst til å peke på at det på Kårstø nå bygges et gasskraftverk som også kommer til å slippe ut en million tonn CO2 i året resten av hele denne perioden. Nå har Regjeringen sagt at der skal man bruke 5,6 eller kanskje 7 milliarder kr på å rense denne millionen tonn CO2. Da er det betimelig å spørre – og så får man i Regjeringen bli enig seg imellom om hvem som ønsker å svare på spørsmålet – hvilken reduksjon vi kunne fått dersom disse 5, 6 eller 7 milliardene i stedet hadde blitt brukt på å rense kullkraft i Europa. Da kan jeg kanskje be om at statsråd Storberget svarer på det.
(Munterhet i salen)
Presidenten: Statsråd Helen Bjørnøy er nok rette vedkommende.
Statsråd Helen Bjørnøy [10:54:20]:Denne regjeringen har, som finansministeren har sagt opptil flere ganger nå, slått fast at nye konsesjoner for gasskraftverk skal ha rensing. Når det gjelder Kårstø, har vi sagt at vi skal bidra til rensing, og vi hadde et ønske om å få det på plass innen 2009. Så er sikkert også representanten Lien klar over at NVE la fram en rapport rett før jul som slo fast at den framdriftsplanen som opprinnelig var tenkt, var vanskelig å holde. Vi hadde et stort samrådingsmøte i forrige uke, og Regjeringen jobber nå med å trekke konklusjoner for videre framdrift på Kårstø. Det er en problemstilling knyttet til om en skal omsette økonomien hjemme med tenkte reduksjoner ute. Det er en problemstilling jeg ikke ønsker å gå inn i, fordi (presidenten klubber) det handler om at vi skal være forpliktet til å ta utslippsreduksjoner også hjemme.
Presidenten: Presidenten vil igjen gjøre oppmerksom på at det er en liten klokke på begge stoler, både for representant og for regjeringsmedlem.
Børge Brende – til oppfølgingsspørsmål.
Børge Brende (H) [10:55:47]:Jeg synes faktisk det er litt trist og et uttrykk for at man ikke tar klimatrusselen på alvor når statsrådene sitter og flirer på første benk og i tillegg får seg til å svare med at opposisjonen bør jekke seg ned, i en situasjon hvor det er avklart at Regjeringen ikke har noen politikk – foreløpig – når det gjelder hvilke klimareduksjoner Norge har som mål å gjennomføre. Det er avklart at miljøvernministeren ikke hadde dekning i Regjeringen for sine uttalelser. Så hever man stemmen – med svake argumenter – og skylder på dem som var før. Klimagassutslippene var noe lavere i 2005 da Bondevik-regjeringen gikk av. Det blir spennende å se om man i fellesskap makter en politikk slik at man får til det samme resultatet i 2009. Og på vegne av hvem uttalte miljøvernministeren seg i Aftenposten tidligere i år, da hun garanterte 20 pst. reduksjon? Det kunne i hvert fall ikke være på vegne av Regjeringen. Jeg inviterer miljøvernministeren til et samarbeid. Vi kan gjerne hjelpe miljøvernministeren (presidenten klubber) slik at hun nå får gjennomslag i Regjeringen for en ambisiøs målsetting. (Presidenten klubber igjen.) På hvilken måte kan vi hjelpe statsråd Bjørnøy i forhold til egen partileder og statsminister?
Statsråd Helen Bjørnøy [10:57:03]:Det er helt korrekt som Børge Brende sier, at det var noen reduksjoner i utslippene i perioden 2001–2005. Først og fremst skyldtes det høye oljepriser, som gjorde at man fikk en utskifting fra fyringskjeler og over til elektrisitet. Det som vi imidlertid skal være veldig klar over, er at de framskrivningene som vi nå ser, og som vi nå har, viser en økning. Det skyldes først og fremst vedtak som den forrige regjeringen gjorde. Alle som jobber med klimapolitikk, vet at vedtak en gjør tidligere år, får konsekvenser etter noen år. Det vi nå ser, er akkurat det. Utbyggingen av Snøhvit, tillatelser på Ormen Lange, Kristin-feltet, Alvheim-feltet osv., er tillatelser som er gitt av den forrige regjering, og som nå resulterer i økende utslipp. Vi har altså en klimaregning som denne regjeringen nå må sørge for å få betalt, og det skal vi gjøre. Jeg er veldig glad for samarbeidsinvitasjonen.
Børge Brende (H) [10:58:14]:Jeg stilte faktisk et spørsmål, president!
Presidenten: Representanten Brende bes lese reglementet en gang til og forholde seg til det.
Lars Sponheim – til oppfølgingsspørsmål.
Lars Sponheim (V) [10:58:24]:La meg først si at disse usanne reglene vi har hørt om den forrige regjeringens klimapolitikk, skal få sitt etterspill. Jeg skal ikke bruke min tid her på det.
Jeg har registrert at det representanten Kvassheim pekte på, at miljøpolitikken har fått en parallell til Bibelens tretti sølvpenger på Fellesforbundets møte, heller ikke er kommentert. Jeg har allikevel lyst til å gi miljøvernministeren anledning til å si noe om den makt – eller manglende bruk av makt – i Regjeringen som en miljøvernminister har – muligens siste spørsmål om miljø i denne runden. Det er noen få uker til det er sju år siden en regjering gikk av på miljøspørsmål i denne sal, en historisk dag. Det vil ikke skje denne gangen, dels fordi det er en flertallsregjering, dels fordi det er umulig for en regjering å ikke gjøre som en miljøvernminister sier, i en tid hvor klimaspørsmål er det viktigste som er for en regjering. Miljøvernministeren har enormt mye makt, og sannsynligvis mer makt – i denne regjering – enn noen miljøvernminister har hatt, nettopp av den grunn. Og mitt enkle spørsmål er: Hvorfor bruker ikke miljøvernministeren den enorme makt hun har, til å sette ned foten, vel vitende om at intet kan skje med hennes hode i Regjeringen?
Statsråd Helen Bjørnøy [10:59:37]: Jeg kan forsikre representanten Sponheim om at jeg bruker min makt og min innflytelse til å få til en politikk for denne regjeringen som sørger for at miljø gjennomsyrer alle sektorer. Det er det vi faktisk har sett. 2007-budsjettet er en illustrasjon på det som vi klarer å få til når det gjelder miljø, og når vi sørger for at miljø gjennomsyrer alle sektorer i samfunnet. Vi har sett en historisk satsing på jernbane. Vi har fått til CO2-håndtering, og vi har sørget for masse penger til teknologiutvikling. Vi har fått til avgiftsendring, vi har fått til fornybar energi – og vi har oljefondet.
Den viktigste måten en miljøvernminister kan fungere på, er ved å sørge for at miljøpolitikken gjennomgriper alle miljøområder og sektorer i samfunnet. Den innflytelsen har jeg, og den bruker jeg. Og jeg skal love Sponheim at han kommer til å se sterkere og sterkere spor, for Soria Moria-erklæringen skal oppfylles.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Solveig Horne (FrP) [11:00:53]: Mitt spørsmål går til justisministeren, slik at han også får litt å gjøre i dag.
I nyhetene i dag kan vi lese at nesten 7 000 kriminelle slapp tidligere ut av fengsel i fjor for å få ned soningskøene. Statsråd Storberget har uttalt at hans store mål som justisminister er å fjerne soningskøene, og justiskomiteens leder, Anne Marit Bjørnflaten, har sagt til Dagbladet at soningskøene skal være borte i 2009. Jeg skal ikke si at justisministeren kan trylle, men tall fra 2006 viser en økning i soningskøene. Selv om jeg i dag kan lese at vi denne måneden har fått en liten reduksjon, er det likevel bekymringsfullt når vi vet at årsakene til dette først og fremst er bruken av framskutt prøveløslatelse.
Flere og flere slipper ut av fengsel før de har sonet ferdig. Bare i fjor tilsvarte det 150 år i ekstraordinær strafferabatt. Dette er en ordning som gjør at de innsatte får redusert straff uavhengig av hva de er dømt for. Det er en gavepakke til de kriminelle, og det er en hån mot de pårørende og offeret. De kriminelle skal sone den straffen de er dømt for. I tillegg har vi fått en ny form for soningskø, nemlig soningskø for samfunnsstraff. Fremskrittspartiet har advart mot dette lenge, men likevel ser man at justisministeren er fornøyd. Statsråden har nå i overkant av to og et halvt år på seg til å få vekk soningskøene. Byggingen av Halden fengsel har ikke startet ennå, og åpningen av de nye åpne plassene er ikke nok, når man vet at det er enda flere plasser, og da spesielt lukkede plasser, vi trenger.
Mitt spørsmål til statsråden blir da: Vil Regjeringen fortsette med å slippe straffedømte fri før endt soning, eller kan justisministeren nå garantere at han vil ta dette på alvor og bevilge mer penger til utvidelse av de eksisterende fengslene og få på plass flere soningsplasser enn det vi har i dag, uten at de kriminelle premieres og slippes ut før tiden?
Statsråd Knut Storberget [11:02:54]: Jeg kan garantere at Regjeringa gjør hva den kan for å få ned soningskøen i Norge. Etter at Regjeringa tiltrådte høsten 2005, satte vi i verk umiddelbare tiltak. Køen vokste helt fram til i sommer. Da var den oppe i 2 700 straffedømte som stod og ventet på å få sone i Norge. Etter det har tiltakene begynt å virke, og det er jeg veldig glad for. Det er jo også et bredt flertall i Stortinget som har støttet mange av de tiltakene som er iverksatt.
Siden køen nådde sin topp på 2 700, er det en glede for meg i dag å si at den nå er nede i 2 300 – en nedgang på 15-20 pst., som viser at vi er på rett vei. Dette er en nedgang som vi etterlyste lenge i opposisjon, og som jeg er glad for at vi får til. Det viser at etter den forrige regjerings manglende innsats på dette området er vi nå i ferd med å få en trend i forhold til soningskø der tallene er på vei ned. Det gjelder heldigvis også samfunnsstraff. Det er helt riktig som representanten sier, at vi heller ikke må bygge opp kø når det gjelder samfunnsstraff. Regjeringa har derfor valgt å bruke ekstra midler til friomsorgen, både i fjor og i år, så vi har ambisjoner om at vi allerede til sommeren skal komme langt med hensyn til køen når det gjelder samfunnsstraff.
Når det gjelder spørsmålet om tidligløslatelse, er jo det et virkemiddel som man bruker for å redusere køen, og som Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre, Arbeiderpartiet og SV har gått inn for både under den forrige regjering og under den nåværende regjering. Det er et virkemiddel vi ønsker å bruke, nettopp for å få bukt med køen, men det er sjølsagt slik at det er et virkemiddel vi ønsker å avvikle når vi ser at vi får hånd om soningskapasiteten i Norge. Der er vårt poeng at det er bedre å løslate en person etter 85 dager enn å la ham sitte i 90 dager, altså løslate ham fem dager før, i stedet for å la ham måtte vente i tre eller fire år på å komme inn og sone 90 dager. Det er bedre å la ham komme inn og sone 85 dager raskt, enn å vente lang tid og sone 90 dager.
Solveig Horne (FrP) [11:05:01]: Jeg takker for svaret.
Statsråden synes kanskje det er fine tall han viser til i dag, men likevel skal vi være oppmerksom på at det er 2 300 som står i soningskø, i tillegg til dem som venter på å sone sin samfunnsstraff.
Fremskrittspartiet har også flere ganger tatt til orde for at de kriminelle som er utenlandske statsborgere, skal kunne sone sin straff i hjemlandet. Dette har også statsråden vært enig i og tatt til orde for både i denne sal og i media. Å iverksette raskere overføring til soning i hjemlandet for utenlandske innsatte vil frigjøre mange plasser i norske fengsler. Vi vet også at en god del av disse står i soningskø. En kan jo spørre seg hvorfor ikke dette blir iverksatt umiddelbart.
Spørsmålet mitt blir da: Er det uenighet om denne bruken internt i Regjeringen, eller vil justisministeren nå få iverksatt dette slik at utenlandske statsborgere får sone i sitt hjemland?
Statsråd Knut Storberget [11:05:55]: Det kan jeg svare uttrykkelig ja på, i den forstand at vi gjør hva vi kan for at flere utenlandske statsborgere skal sone i hjemlandet. Men det er jo ikke slik at den norske justisministeren over natten kan vedta at nå skal alle polakker sone i Polen. Vi må forholde oss til at vi lever i et internasjonalt samfunn, og at det er flere myndigheter som må ha et ord med i laget.
Men det er mange ting vi kan gjøre for at flere får sone i sitt eget hjemland. Der er det tatt initiativ bl.a. fra Norges side for å gjøre Europarådets konvensjon bedre, slik at vi lettere kan få overført utenlandske borgere, og vi ser nå på mulighetene for at man kan fatte utvisningsvedtak tidligere i prosessen når det gjelder dem som straffedømmes i Norge.
Til slutt: Vi jobber nå aktivt i forhold til vår kriminalomsorg for å gå gjennom alle utlendinger i norske fengsler for å se om vi kan få sendt disse tilbake tidligere. Det er et arbeid som allerede bærer frukter.
Presidenten: Det blir to oppfølgingsspørsmål – først Elisabeth Aspaker.
Elisabeth Aspaker (H) [11:07:08]: Det er vanskelig å ta justisministeren på alvor når han hevder at Regjeringen er på rett vei i kriminalpolitikken. Stadig flere innsatte slipper tidligere ut på gaten, unge, farlige kriminelle skal ikke pågripes og fengsles, og politiet opplever en kritisk varetektssituasjon og får ikke fengslet selv ved til dels alvorlig kriminalitet.
Denne utviklingen går definitivt i gal retning, og resultatet er at folk opplever økt utrygghet. Er dette den kursendringen Regjeringen har varslet i kriminalpolitikken?
Statsråd Knut Storberget [11:07:41]:Dette er en totalt feil beskrivelse av utviklingen. For det første er det altså slik at køen er på vei ned. Den er på et betydelig lavere nivå nå enn da Høyre satt i regjering, da den holdt seg stabil på et rimelig høyt nivå. Det er derfor vi har etablert over 300 nye fengselsplasser i løpet av 2006 og 2007 og har bestemt at vi skal bruke over 1 milliard kr på å etablere det nye store fengselet i Halden. Dette er altså en utvikling som vi har tatt tak i, nettopp for å løse dette problemet. Vi ser altså at tallene går ned, og det må også Høyre erkjenne når man nå ser tallene.
Det er ikke riktig som Aspaker sier, at vi slipper fanger tidligere og tidligere ut. Dette er en praksis som Høyre også gjennomførte da de satt i regjering, nettopp med den begrunnelse å få bukt med soningskøen. Den samme løslatelsesrabatten – om man skal kalle det det – som gis i dag, ble gitt under den forrige regjering. Vi har vurdert om vi skulle utvide dette, men det har vi ikke funnet tilrådelig. Dette er Regjeringa helt enig om.
Presidenten: Odd Einar Dørum – til oppfølgingsspørsmål.
Odd Einar Dørum (V) [11:08:48]:Jeg skal ikke ta historiebeskrivelsen – det kan vi ta debatt om et annet sted – bare konstatere at køene svinger noe, og vi får være glad for at de går noe ned, til 2 300.
Den gangen jeg hadde ansvaret for dette, var det min ambisjon da køen skulle avvikles i løpet av den perioden vi er inne i nå, at det også inkluderte avvikling av tidligløslatelsene. For det er riktig, som Storberget sier, at tidligløslatelsen er et midlertidig tiltak, og det har hatt bred støtte.
Jeg vil gjerne be statsråden om å bekrefte her i stortingssalen at det å avvikle soningskøen pr. 2009, som jeg oppfatter er Regjeringens målsetting, også inkluderer at man på det tidspunkt ikke lenger har tidligløslatelsen. Den gav på et tidspunkt ca. 130 soningsplasser. Jeg tror det er viktig for Stortinget å vite det.
Jeg vil også gjerne stille spørsmål om Regjeringen er beredt til å skaffe landet flere lukkede plasser. Regjeringen har utsatt de planene som har kommet godt i gang i Salten. Regjeringen vet at det også var planer om å doble kapasiteten i Halden ved å gå fra 250 til 500 plasser. Men hovedspørsmålet er: Vil man avskaffe tidligløslatelsen som en del av politikken om å avskaffe soningskøen innen utgangen av 2009?
Statsråd Knut Storberget [11:09:54]:Det er vår klare ambisjon, og det har jeg også meddelt Stortinget tidligere.
En av grunnene til at vi ønsker å avvikle soningskøen, er at vi ønsker å få full realitet inn i soningen både når det gjelder lengde og når det gjelder kvalitet. Det er viktig at vi får folk raskt inn til soning slik at soningen virker, men det er også viktig at vi opprettholder det nivået som domstolene faktisk har satt for straff. Når vi nå skal få avviklet soningskøen, er det vår klare ambisjon at også denne tidligløslatelsen skal fjernes. Jeg er glad for at den tidligere justisministeren bekrefter at dette har det vært bred politisk enighet om.
Når det gjelder spørsmålet om lukkede plasser, er det bare én ting en regjering kan gjøre for å få flere lukkede plasser, og det er å bygge flere lukkede plasser. Her hadde den forrige regjering på bordet en stor plan om å bygge et fengsel i Halden som ville koste over 1 milliard kr. Jeg er glad for at den regjering jeg er medlem av, nå har valgt å ta det første spadestikket og vil bruke over 100 mill. kr i år for å starte byggingen, slik at dette fengselet skal stå klart så raskt som mulig – med over 250 plasser.
Presidenten: Vi går til siste hovedspørsmål.
Elisabeth Aspaker (H) [11:11:10]: Justisministeren kan bli stående, spørsmålet er til ham.
Narkotika er utvilsomt et av vår tids største problemer, fordi det ofte legger livet til misbrukeren i ruin, og fordi dette også rammer et stort antall pårørende, som kan oppleve å få hele sin livssituasjon snudd på hodet.
Høyre har tatt til orde for nulltoleranse overfor narkotika fordi vi mener samfunnet tydelig må signalisere at vi tar narkotikaproblemet på alvor, og at vi vil sette inn nødvendige midler for å bekjempe dette på bred front. Istedenfor støtte fra justisministeren opplever vi et sjokkerende angrep, som vitner om at statsråden bare har lyttet på det ene øret, og at han lukker øynene for en nokså dramatisk utvikling, der narkotikamisbruk har fått fotfeste selv i de mest grisgrendte strøk, der narkotikabeslagene øker og smuglingsmetodene stadig blir mer utspekulerte, og der stadig flere unge mennesker og deres familier får ødelagt sine liv av narkotikamisbruk og det som følger av dette.
Høyres nulltoleransepolitikk innebærer at vi sier nei til narkotika, og at vi stiller opp for å hjelpe de narkomane. Vår regjering leverer tidenes største satsing på rustiltak og rehabilitering, og Høyre har fulgt opp i sine alternative budsjettforslag.
Dagens regjering har levert det dårligste rusbudsjettet på åtte år, og takten når det gjelder plasser i legemiddelassistert rehabilitering er så dårlig at det vil ta 70 år å hjelpe dem som trenger det.
Justisministeren har endt opp i et blindt forsvar av frisoner for narkotika i byene og stopper der. Jeg konstaterer at vi har en justisminister som ignorerer foreldrenes bekymringer, økte narkotikabeslag og en utvikling med farlig misbruk også i arbeidslivet.
Hvordan kan justisministeren forsvare sitt forsvar for narkotika og sin regjerings tafatte innsats på rusfeltet for å hjelpe narkomane ut av misbruk og til et mer verdig liv?
Statsråd Knut Storberget [11:13:08]: Jeg må be representanten om å dokumentere at jeg på noe tidspunkt har gått inn i et mer eller mindre blindt forsvar for narkotika – da skal representanten lete lenge. Men når Regjeringa også sier at den ønsker å ha en aktiv holding med hensyn til narkotika, betyr ikke det at vi blindt skal bruke de virkemidlene som vi har brukt over år, og som vi i mange tilfeller faktisk ser ikke virker. 60–70 pst. av dem som sitter inne i norske fengsler i dag, sliter med betydelige rusproblemer. 80 pst. av dem kommer tilbake til kriminell atferd etter løslatelse. Da syns jeg det er et betimelig spørsmål at man nettopp stiller andre virkemidler til rådighet for å møte de problemer som stoffmisbrukerne og ikke minst samfunnet sliter med. Der mener jeg at vi skal reagere raskt. Men vi skal også tillate oss å kunne tenke annerledes overfor disse.
Jeg har heller ikke på noe tidspunkt gått inn for frisoner i Oslo, slik Høyre til stadighet påpeker. Det Arbeiderpartiet og flere partier har støttet ved tidligere anledninger, og som ble gjennomført under den forrige regjering, var sprøyterom i Oslo. Det skal være et hjelpested hvor bl.a. de aller mest slitne stoffmisbrukerne kan få et annet tilbud om hjelp når det gjelder helseproblematikk, men også når det gjelder en del andre sosiale problemer, og som faktisk kan bidra til å redusere kriminaliteten.
Jeg er overbevist om at den eneste måten vi kan løse problemene i forhold til stoff og alkohol på, er å ha flere tanker i hodet på én gang. Det er der jeg mener Høyre ikke er til stede.
Elisabeth Aspaker (H) [11:14:59]: Jeg hører at justisministeren beskriver en svært alvorlig situasjon når det gjelder narkotikaproblemets omfang i det norske samfunnet. Men jeg hører ikke at han er veldig tydelig i signalgivningen om forsterkede tiltak og en helt ny og annen dimensjonering av satsingen på rehabilitering.
Jeg konstaterer også at han heller ikke kommenterer det pinlige i at han har lagt fram det dårligste budsjettet på åtte år når det gjelder rehabilitering, samtidig som han beskriver hvor utbredt narkotikaproblemet er også blant kriminelle.
Statsråden har ved flere anledninger skrytt av politibudsjettet, og politiet er utvilsomt viktig i kampen mot narkotika. Da har jeg lyst til å utfordre justisministeren: Hvordan kan han forsvare at politiets driftsbudsjetter nå viser seg å bli spist opp av lokale investeringer til nødnett og til dyrere biler, som betyr at man spiser av driftsmidlene og overfører dem til investeringer? Hvor blir det da av politiets økende evne til å forebygge og bekjempe narkotikakriminalitet?
Statsråd Knut Storberget [11:16:09]: Jeg er glad for at Høyre-representanten nå velger den argumentasjonen i politiressursdiskusjonen at det er andre elementer som spiser opp politibudsjettet, som hun hevder. Noe av det er også feil. Når det gjelder bilene f.eks., ser vi at den totale prisøkningen på biler går i null når man ser på at noen biler faktisk blir billigere og noen blir dyrere. Jeg vil anbefale representanten Aspaker kanskje ikke å svelge rått den beskrivelse hennes kilder gir av politibudsjettene.
Dette gir meg en anledning til nettopp å si at det ikke er riktig som Høyre gjentatte ganger har sagt, at det er denne regjeringen som kutter i politibudsjettene. Med en gang vi kom i posisjon, økte vi politibudsjettene med over 100 mill. kr. Det var den samme høsten, 2005, som Høyre valgte å kutte i budsjettet til politiet. Dette nivået har vi faktisk valgt å opprettholde. Denne stadige påstanden om at Regjeringa ønsker å kutte i politiinnsatsen, er altså ikke riktig.
Dessuten ber jeg også representanten Aspaker merke seg at det er denne regjeringen som nå bidrar til at vi har et rekordhøyt opptak til Politihøgskolen for å utdanne flere folk, og samtidig en milliardinvestering til et helt nytt nødnett, som avgjort er viktig for norsk politi.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Solveig Horne.
Solveig Horne (FrP) [11:17:30]: Bekjempelse av narkotika er en stor oppgave for samfunnet. Vi ser i dag at det er flere norske fengsler som har store problemer med narkotika. Ofte er det faktisk enklere å få tak i narkotika på innsiden av fengslene enn det er på utsiden.
Bruk av hunder i fengslene er veldig viktig for det forebyggende arbeidet mot narkotika i fengslene. Men vi vet at kriminalomsorgen ikke har nok penger til å kunne ha i hvert fall en hund i hvert distrikt, slik at de lettere kan få til kontroller med hunder.
Da blir mitt spørsmål: Hva vil Regjeringen gjøre for at å få til en nedgang i narkotikabruken i fengslene, og vil det komme penger slik at man kan få mer bruk av hunder for kontroller i fengslene?
Statsråd Knut Storberget [11:18:19]: Det er en viktig problemstiling som representanten Horne tar opp. Men det kan ikke bare begrenses til narkotikabruk. Det må også omfatte øvrig rusmiddelbruk som tabletter og alkohol, som vi ser er dominerende blant dem som settes inn i norske fengsler. Derfor er det viktig at fengselet, så langt det er mulig, er en rusfri sone.
De tallene vi nå har når det gjelder å avdekke narkotikasituasjonen i norske fengsler, er ikke entydig mørke, og de er ikke så dominerende som det representanten Horne later til å tro. Men det er viktig for oss at dette arbeidet styrkes. Jeg mener faktisk at når vi nå styrker kriminalomsorgen, bidrar til at det blir mindre belastning pr. ansatt, bidrar vi også til å øke ressursene for å drive sikkerhetsarbeid og også arbeid mot narkotika.
Så har jeg lyst til å si: Når det gjelder å forebygge narkotikamisbruk, enten det er i fengselet eller utenfor fengselet, er kanskje en av de viktigste forutsetningene at vi kan dempe den vanlige, legale rusmiddelbruken i samfunnet, dempe ungdoms alkoholforbruk. Der inviterer jeg nå Fremskrittspartiet til også å være med på et samarbeid, slik at vi virkelig kan få tatt et forebyggende jafs når det gjelder så alvorlig kriminalitet.
Presidenten: André Oktay Dahl – til oppfølgingsspørsmål.
André Oktay Dahl (H) [11:19:33]: Først må jeg si til statsråden at vi stemte faktisk for det budsjettet som det ble vist til var så genialt i 2005.
Jeg synes kanskje det etter to år hadde vært på tide å foreta et lite navnebytte på departementet til statsråden, over til det-kongelige-totalt-uakseptable-dette-må-det-gjøres-noe-med-departementet. Det skal jeg ikke gjøre, rett og slett i respekt for de hardt arbeidende menneskene som prøver å følge alle de motstridende signalene som stadig vekk kommer fra statsråden.
Regjeringens politikk består i to ting: Slipp fangene fri, det er vår – året rundt – og at folks behov for trygghet ser ut til å spille en underordnet rolle spesielt når man ser på situasjonen i Oslos gater. Er statsråden bekvem med at situasjonen i Oslos gater er ute av kontroll, mens man samtidig kutter politiets budsjetter tilbake til det nivået det i realiteten var på før – hvis man tar de tallene som faktisk ligger til grunn for representanten Aspakers spørsmål, som faktisk er korrigerte og korrekte og dekkende for situasjonen, slik politiet selv oppfatter det.
Statsråd Knut Storberget [11:20:33]: Jeg må gjenta: Regjeringa kutter ikke i Oslo politidistrikts budsjett fra 2006 til 2007. Høyre gjentar det til stadighet. Det kom et kutt når det gjaldt Oslo politidistrikt, og det kom fra den forrige regjeringen i budsjettet for 2006. Da var det et reelt kutt for Oslo-politiet. Det ble foretatt da Høyre satt i regjering. Det forsøkte vi å rette opp noe ved å gi Oslo politidistrikt et ekstra tilskudd for 2006 på bl.a. 6 mill. kr. Så er det noen som har foretatt et kutt når det gjelder Oslo politidistrikt, så er det Høyre – det partiet som André Oktay Dahl representerer. Det betyr ikke at vi ikke har en utfordrende budsjettsituasjon for politiet over det ganske land.
Så er det ikke slik at det flyter i Oslos gater. Det er gjort et betydelig arbeid for å få bukt med gjengkriminaliteten i Oslo, et arbeid som vi nå ser bærer frukter, og som nettopp viser at Regjeringa tar grep om en svært alvorlig kriminalitetsutvikling bl.a. i Oslo.
Presidenten: Den muntlige spørretimen er nå omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.