Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at følgende statsråder vil møte til muntlig spørretime:

• utenriksminister Jonas Gahr Støre

• statsråd Øystein Djupedal

• statsråd Karita Bekkemellem

De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. –

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Anders Anundsen.

Anders Anundsen (FrP) [10:02:34]: Jeg har et spørsmål til kunnskapsministeren.

«Skolens største uløste problem og utfordring er bråk og uro. Det er en tidstyv av rang. Årsaken er at skolen mangler struktur.»

Fremskrittspartiet har sagt dette lenge, men denne gangen er sitatet fra professor Terje Ogden ved Universitetet i Oslo, i en uttalelse til Gudbrandsdølen Dagningen 4. mai i år. Han sier også:

«Lærernes snillhet blir oppfattet som svakhet. Lærerrollen må bli mer avklart og tydelig, og lærerne må bli flinkere i elevbehandling.»

Barneombud Reidar Hjermann sier til Dagsavisen 8. desember 2004:

«Barn kan lage uro når de ikke føler seg trygge i læringssituasjonen. Det er et tydelig tegn på at elevene ikke aksepterer læreren som en leder for elevene.»

Fremskrittspartiet har i mange år stått alene om å hevde at det er en sammenheng mellom læringsmiljø og læringsutbytte. At støy og uro bidrar til å redusere læringsutbyttet bekreftes nå både av forskere og av internasjonale undersøkelser. Lærerens rolle i klasserommet har endret seg mye de siste 10–15–20 årene. Lærerens kompetanse når det gjelder ledelse, er helt avgjørende for å holde ro og orden i klasserommet, og den er helt avgjørende for at læringsutbyttet skal bli godt.

Derfor har Fremskrittspartiet fremmet flere forslag for å bedre lederrollen til lærerne. Vi har bl.a. fremmet forslag om å la lederutdanning være en del av den obligatoriske allmennlærerutdanningen. Vi har fremmet forslag om et etter- og videreutdanningstilbud for lærere, fokusert på klasseledelse, alt for å gjøre læringsmiljøet bedre.

Hvordan vil statsråden nå sikre at lærere skal bli i stand til å håndtere lederansvaret i klasserommet allerede fra neste høst? Selv om statsråden prater til media, har handling uteblitt. Har statsråden nå tenkt å gjøre noe konkret med det største problemet i norsk skole, eller er planen fortsatt å sitte helt i ro og vente og håpe på at det går over?

Statsråd Øystein Djupedal [10:04:44]: Det representanten tar opp, er et veldig viktig spørsmål. Det er en betydelig utfordring i norsk skole. Vi ser av elevundersøkelsen at elevene selv rapporterer at det de er mest misfornøyd med i skolen, er at det er uro, og at uroen helt åpenbart går ut over læringsmiljøet.

Det å skape lærere som har autoritet, uten å være autoritære, er en betydelig utfordring. Her må vi starte med lærerutdanningen. I lærerutdanningen har det å lage trygghet rundt lærerens rolle stor betydning for hvordan læreren oppfattes i klasserommet. Det ser vi også av den omfattende evalueringen av lærerutdanningen som vi nå har hatt, altså NOKUS’ gjennomgang, som vi nå følger opp på ulike vis. Å styrke denne biten i lærerutdanningen er et av de tiltakene vi nå vurderer, simpelthen fordi det er nødvendig.

Dypest sett dreier dette seg om å ha trygghet i lærerrollen. Det å gjenskape tryggheten og autoriteten til læreren er noe av det som vi er opptatt av. Det vil si at lærerstudenten gjennom lærerutdanningen skal sørge for at en får den faglige tryggheten som skal til for å kunne håndtere krevende situasjoner i en klasse.

Så har vi også mange omfattende forsøk – la meg understreke det – som det er opp til den enkelte skoleeier å initiere. Der har vi både Olweus-programmet, PALS-programmet og andre programmer som dreier seg om å lage systemer for ro og orden og bedre læringsmiljø. Det er slik at vi fra departementets side har mange makrotiltak, men vi har også mikrotiltak.

Utfordringen er hvordan dette håndteres på den enkelte skole. Det å skape gode miljøer for læreren og det å skape trygghet rundt situasjonen i klasserommet er en veldig viktig bit av dette. Skoleledelse er i så måte også svært viktig. Det betyr at skolens ledelse og skolens eiere sammen må ta tak i dette i situasjoner hvor man har uro i klassen. Jeg tror ikke det finnes noen «quick fix» for hvordan man gjør dette. Vi har en skole med 620 000 barn, og vi har mer enn 100 000 lærere i skolen. Det å skape en klasseromssituasjon som gir trygghet for og inkludering av alle, er derfor svært krevende med tanke på så mange situasjoner som skolen er oppe i hver eneste dag.

Anders Anundsen (FrP) [10:06:52]: Jeg takker statsråden for svaret, og jeg er glad for at statsråden sier at han tar dette problemet på alvor.

Utfordringen er å skille mellom det å si at en ønsker å ta noe på alvor, og faktisk å gjøre noe med det. Jeg synes avslutningen i svaret fra statsråden er en viss form for ansvarsfraskrivelse, for han peker på den enkelte skole som den som skal løse denne utfordringen. Saken er jo at vi fra statens side ikke har hatt tilstrekkelig fokus på denne typen problemstillinger over tid, og det har ført til at vi har utviklet en skole hvor ro og fred ikke lenger er til stede, hvor læringsmiljøet til elevene er så dramatisk dårlig at 40 pst. sier at de nesten hver eneste faglige time blir forstyrret av bråk og uro. De får ikke arbeide ordentlig. Derfor er det nødvendig å ta noen skikkelige, overordnede grep og ikke bare vise til en masse fragmentariske forsøk rundt omkring.

Det er ingen helhetlig plan for å løse denne utfordringen, og derfor har jeg lyst til å stille følgende oppfølgingsspørsmål til statsråden: Vil statsråden nå støtte Fremskrittspartiet i at lederutdanning skal bli en del av den obligatoriske allmennlærerutdanningen? Og: Vil statsråden nå støtte Fremskrittspartiet i at vi skal ha en egen etterutdanningsplan, hvor ledelse skal være i fokus for lærerne?

Statsråd Øystein Djupedal [10:08:03]: Hvis man var sikker på at man kunne ta ett overordnet grep og dermed løse alle de situasjonene som oppstår i et klasserom, tror jeg ikke det ville være noen politiker som ville ha vært imot det. Men alle vet at livet i en klasseromssituasjon er mer krevende enn som så. Det er læreren som møter elevene i klasserommet, og det er der støyen er. Det er helt riktig og klart at vi ikke kan ha en situasjon i klasserommet der uro går ut over læring, ut over trygghet og trivsel på skolen. Derfor tar vi også tak i det.

Vi har mange program som vi gir støtte, og som vi har tatt initiativet til. Vi har fokus på trivsel, på godt læringsmiljø. Gjennom hele vår regjeringsperiode har vi fokusert på det, og vi bruker også penger til å støtte opp om ulike program som gjør det mulig for skolen å nå disse målene, f.eks. Olweus-programmet, PALS-programmet og andre liknende program.

Det er også en viktig del av lærerutdanningen å utdanne lærere som har en naturlig autoritet i klasserommet samt trygghet rundt lærerrollen. Hvordan vi skal gjøre dette bedre, tar vi tak i sammen med våre institusjoner. Jeg er åpen for innspill om hvordan vi skal gjøre det, for i alle situasjoner i livet som dreier seg om mennesker, finnes det ikke noen veldig enkle svar.

Presidenten: Presidenten vil akseptere fire oppfølgingsspørsmål – først Gunnar Gundersen.

Gunnar Gundersen (H) [10:09:19]: Kunnskapspartiet Høyre hadde et svært vellykket landsmøte, og der vedtok vi bl.a. krav til formell skolelederutdannelse for alle skoleledere.

Å skape ro er en sentral ledelsesutfordring, både i klasseledelse og i skoleledelse. Det krever kompetanse, og det er snakk om å skape gode læringsmiljøer. Jeg tror det er snakk om å tydeliggjøre ansvarskjeden mellom godt skoleeierskap, god skoleledelse og god klasseledelse. Statsråd Djupedals egen stortingsmelding om sosial utjamning i skolen tydeliggjør også hvor viktig det er med en klar og tydelig ledelse i skolen.

Spørsmålet til statsråd Djupedal blir da: Er han villig til å støtte et krav om formell skolelederutdanning i skolen?

Statsråd Øystein Djupedal [10:10:09]: Det er helt riktig som representanten Gundersen sier, at i den stortingsmeldingen vi akkurat har behandlet i Stortinget, er dette med ledelse i skolen veldig viktig. Jeg er enig i hele premissen, at både skoleeier, skoleleder og lærer alle har et ansvar for å bidra til dette. Vi som utdanningsmyndighet har selvfølgelig et ansvar for å legge til rette for at det kan skje.

Å ha en formell utdannelse i skoleledelse er et forslag som har vært diskutert. Det ble diskutert i den forrige stortingsperioden under den forrige regjering, uten at man da konkluderte. I forbindelse med evalueringen av hele allmennlærerutdanningen etter den omfattende rapporten som kom i fjor høst, ser vi på ulike tiltak i lærerutdanningen som kan styrke lærerens autoritet, lærerens rolle og ikke minst lærerens status. Dette gjør vi nå på mange ulike felt, og det betyr også at vi ønsker at lærerstudentene som kommer inn på lærerstudiet, skal være oppmerksomme på at denne delen av lærerstudiet er veldig viktig, nemlig å kunne opptre overfor elever med en autoritet som skaper trivsel og godt læringsmiljø.

Presidenten: Bjørg Tørresdal – til oppfølgingsspørsmål.

Bjørg Tørresdal (KrF) [10:11:15]: Uro og vold i skolen handler om at vi i altfor liten grad har lyktes i å gjøre skolen til en mestringsarena for alle elever. Når elever kommer til kort i en teoritung skole, må de tilbys en mer praktisk skolehverdag. Unger må få en sjanse til å lykkes i skolen.

Utfordringene er kanskje størst i ungdomsskolen. Dette kan forplante seg videre og føre til at vi har mange «drop-outs» i videregående. Problemene starter nemlig tidligere. Ungdomsskolen har falt mellom flere stoler i de siste reformene i Skole-Norge. Kristelig Folkeparti mener at det nå er ungdomsskolen sin tur. Noe må gjøres for alle dem som faller utenfor i en teoritung skole, som ikke lykkes i dagens skole. Det er noe av årsakene til vold og uro.

Mitt spørsmål til statsråden blir: Hva vil statsråden konkret gjøre for å sette ungdomsskolen og dem som ikke lykkes i skolen, i fokus?

Statsråd Øystein Djupedal [10:12:12]: Vi gjør to ting. Det ene er at vi følger opp den stortingsmeldingen som Stortinget akkurat har behandlet – den som heter «… og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring» – som dreier seg om å ta tak i problemet før det får muligheten til å utvikle seg. Vi har sett at norsk skole dessverre har hatt en tendens til å la ting utvikle seg, til å tenke at ting går over. Det vi vet i dag, er at ting ikke går over, de forsterkes. Veldig mange av dem som sliter i ungdomsskolen, og som dropper ut på videregående skole, har i realiteten slitt gjennom ti år i grunnskolen. Å ta tak i problemene og utfordringene tidlig og gi disse barna mulighet til å mestre og til å lære, er helt avgjørende for ro i klassen, og ikke minst for at barna skal lykkes. At barna skal lykkes i skolen, er det hovedperspektivet vår regjering har, at flere barn skal lykkes og færre mislykkes gjennom skoleløpet.

Det andre vi gjør, og som selvfølgelig er en ganske viktig del av helheten, er at vi bruker mye penger på skolen og på utfordringer i skolen, slik at skolen gis litt større anledning til fleksibilitet innenfor den fag- og rammeplan som ligger der.

Jeg må også minne om at den forrige regjering, med et bredt flertall i Stortinget, gjennomførte Kunnskapsløftet, med den fag- og timefordeling som ligger der. Vi har valgt å gjennomføre den i tråd med de vedtak Stortinget har gjort. Evalueringen av denne vil vise om vi skal endre retning.

Presidenten: Trine Skei Grande – til oppfølgingsspørsmål.

Trine Skei Grande (V) [10:13:31]: Uro i skolen er et problem. Det har mange elever sagt, og undersøkelsene viser det. Fra Venstres side mener vi at den beste måten å bekjempe dette på, er gode, trygge lærere som føler at de har en god faglig oppbakking og en god ledelsesoppbakking. Ut fra det har Venstre fremmet et forslag her i Stortinget om en rekke tiltak man kan sette i verk for å øke respekten for læreren, en respekt man kan få gjennom å være en faglig god og trygg person i klassesituasjonen. Vi i Venstre liker også «respekt»-ordet bedre enn «disiplin»-ordet når det gjelder å ha kontroll i klasserommet, som en lærer skal ha.

Jeg er litt forundret over at Regjeringa viser til de andre tiltakene de setter i verk, for det er ikke så lett å se hvilke andre tiltak Regjeringa setter i verk når de ikke ønsker å gå inn på Venstre sine forslag. Det er heller ikke lett å se at det brukes så mye mer penger, som statsråden sier, for tallene viser ikke at det er noen stor dramatisk økning i bruken av penger på skolen etter at statsråden overtok. Hvilke tiltak er det egentlig snakk om?

Statsråd Øystein Djupedal [10:14:34]: Det med lærerens rolle har jeg kommentert i flere innlegg, men la meg kommentere det igjen. Å bruke penger på etter- og videreutdanning, å endre lærerutdanningen for å gjøre studentene tryggere i rollen når de kommer ut i skolen, er viktige deler av en helhet. Den evalueringen av allmennlærerutdanningen som vi nå er i gang med, vil vise oss hvilke tiltak vi må sette i verk.

Et av tiltakene vi foreslår, er bl.a. en egen ungdomsskolelærerutdanning. Høgskolen i Vestfold har fått midler til å starte opp en slik utdanning fra høsten av. Ett av elementene i en egen spesialisert utdanning for ungdomsskolen dreier seg nettopp om ungdomskultur, ledelse av ungdommer i en fase av livet der hormonene spretter og det er krevende å være lærer i ungdomsskolen.

En egen utdanning spesielt målrettet mot ungdomstrinnet er altså ett av de mange tiltak vi nå prøver ut for å se om vi kan lykkes bedre. Det innebærer mer spesialisering mot trinn, mer spesialisering mot fag, men ikke minst innebærer det å gi læreren autoritet og status. Det gjør vi både gjennom utdanning og gjennom omfattende satsing på etter- og videreutdanning. Bare i år bruker vi fra statens side 375 mill. kr på dette, og kommunene bruker noe tilsvarende. Vi er altså inne i et veldig omfattende kunnskapsløft for læreren, og vi håper at det skal bidra også i denne sammenheng.

Presidenten: Jon Jæger Gåsvatn – til oppfølgingsspørsmål.

Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [10:15:43]: Statsråden har stilt seg i spissen for et prosjekt som kalles PALS, og han har allerede nevnt det to ganger her i dag. Det er altså et belønningssystem som skal belønne normal oppførsel, men ikke sanksjonere dårlig oppførsel, og som har vist seg vellykket i amerikanske fengsler.

Høyskolelektor i pedagogikk ved høyskolen i Bergen Tjalve Madsen sier at et slikt system har mange svakheter. Blant annet bygger det opp om et utgangspunkt hvor eleven bare jobber for egen gevinst, og smiger og øyentjenerkunst blir noen av de viktigste ferdighetene. Systemet vil kun fungere når det er en voksen til stede. Det løser ikke atferdsproblemet, og det kan fort bli snudd rundt slik at eleven krever goder for å oppføre seg normalt.

Hvorfor synes statsråden det er lurt å bidra til å skape en slik kravkultur blant elevene, når det ikke vil ha noen sannsynlig effekt på uroen i skolen?

Statsråd Øystein Djupedal [10:16:38]: Vi har mange prosjekt i skolen. Olweusprogrammet er nevnt, PALS er et annet. Dette dreier seg om at atferdsforskere gir råd om hvordan man skal lage et system i skolen som bidrar til ro, trivsel og orden.

I PALS er det belønning som er stikkordet, og det er helt riktig at det betyr at hvis man ikke bråker, kan klassen f.eks. samle opp nok poeng til at man får en pizzakveld, går på kino sammen eller gjør noe annet sammen. Det er altså ikke hver enkelt elev som skårer poeng. Det er klassen som helhet som skårer poeng til en felles aktivitet for å styrke samhold og trivsel i skolen. Det vil være hver enkelt skole som bestemmer om de vil bruke et slikt program, men vi legger til rette for at disse programmene er tilgjengelige, og direktoratet, som er vår faginstans, kan bistå med dette.

Jeg kan ikke gå inn på innholdet i hvert enkelt av disse programmene. Det er det fagfolk, våre fremste atferdsforskere, som bistår skolen med, men jeg må si at effekten av PALS, så langt som jeg kjenner til det, har vært positiv. Det har bidratt til bedre læringsmiljø, mer trivsel og mindre mobbing, og til at ungene føler seg mer inkludert. Så kan det sikkert være unntak fra denne hovedregelen, men det er mitt inntrykk at dette har fungert godt.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Erna Solberg (H) [10:18:00]: Siden avspenningen startet på midten av 1980-tallet og frem til i dag, har noen av de viktigste instrumentene rundt å ha et mer avspent og bedre forhold mellom Russland, resten av Europa og USA vært regulert i en rekke avtaler som bl.a. er knyttet til de militære styrkene. CFE-avtalen har vært et viktig fundament for den euroatlantiske sikkerheten, og INF-avtalen om mellomdistanseraketter har vært en annen.

Nylig – midt under NATOs utenriksministermøte – holdt president Putin sin tale om rikets tilstand i Dumaen, hvor han altså sa at russerne ikke lenger føler seg forpliktet av CFE-avtalen, og at man muligens vil si opp den viktige INF-avtalen, altså mellomdistanserakettavtalen, fremover. Begge deler er varsku om et Russland som etter hvert ikke vil føle seg bundet av de gamle felles sikkerhetsgarantiene vi har hatt. Det er også et varsel om at Russland nå tenker nytt og mer ambisiøst på egen nasjons vegne, kanskje også på det militære området. Men det er ikke minst et signal om at Russland for øyeblikket ikke føler at de ikke skal forsøke å starte et press overfor både naboland og andre i forhold til de valg og de friheter de måtte ønske, og hvilken alliansetilknytning de har.

Statsministeren har hatt en noe puslete medieholdning til enkelte av disse temaene. Blant annet har han ikke vært i stand til å kunne stå oppreist og si i media at det ikke er slik at de rakettskjoldene som plasseres ut i Mellom-Europa, har retning mot Russland i det hele tatt.

Jeg vil gjerne ha utenriksministerens synspunkt på hva det er som har skjedd i Russland, og ikke minst en forklaring på og en forståelse av hva som kommer til å være Regjeringens holdning overfor Russland i disse sakene.

Presidenten: Presidenten vil minne om at man i begynnelsen av sitt hovedspørsmål bør klargjøre hvilken statsråd spørsmålet er rettet til. Men presidenten regner med at utenriksminister Jonas Gahr Støre raskt oppfattet at det ville komme et spørsmål til ham på slutten.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:20:26]: Etter refleksjon kom jeg til at det trolig var til meg!

Det krever et omfattende svar å beskrive utviklingen i Russland. På to minutter skal jeg ikke gå veldig i detalj, men jeg tror representanten Solberg har vært inne på mye av det. Vi ser et mer framoverlent Russland, et mer selvbevisst Russland. De har nedbetalt sin gjeld, de gjør seg mer gjeldende på den internasjonale scene i mange sammenhenger og markerer russiske interesser.

Vi mottok ikke med glede det budskapet som kom i den talen. Vi har nå mottatt informasjon om at russerne erklærer moratorium, som ikke er noe begrep som inngår i avtalen. Hva betyr det? Det betyr trolig at de kommer til å være sparsomme med informasjonsutveksling og varsling av øvelser. Det er heller ikke noe godt tegn. Nå er CFE-avtalen en avtale fra den kalde krigens tid, men den er ikke mindre viktig av den grunn. Jeg gav overfor den russiske utenriksminister uttrykk for at Norge ville ratifisere den avtalen innen dager, ikke uker, når Russland oppfyller det vi mener er deres forpliktelser etter Istanbul-forpliktelsene og trekker seg ut av Georgia og Moldova med styrker.

Norges holdning til rakettskjoldet er at dette er et tema internt i NATO. Ikke noe land utenfor NATO kan påvirke NATOs arbeid med det. NATOs sikkerhet er udelelig. Vi har en prosess i NATO på det. Riga-toppmøtet har bestemt at vi skal følge opp diskusjoner om trusselvurderinger og svar på det. Det amerikanske initiativet er et nytt element som kommer utenfor NATO, og vi er opptatt av at de spørsmål som man måtte ha – og vi har flere – bør tas og drøftes internt i NATO.

Erna Solberg (H) [10:22:00]: Det er ingen tvil om at det også har blitt brukt som en unnskyldning for russerne til nå å rasle litt mer med sablene, og jeg synes den norske regjeringen burde vært i stand til ganske klart å gi beskjed om at det har russerne ingen grunn til. Jeg har vært litt skuffet over statsministerens medieopptreden i enkelte av disse sakene.

Jeg ønsker å ha en garanti, for det er veldig mange europeiske menneskerettsaktivister som etter hvert synes at mange land i Europa ikke stiller sterkt nok opp. For få dager siden skrev André Glucksmann en harmdirrende artikkel i Le Figaro hvor han stilte spørsmål om hvor mange menneskerettighetsaktivister som skal måtte drepes før man virkelig tar på alvor den endringen som skjer i Russland.

I tillegg ser vi at nasjonalistisk rettet aktivitet, bl.a. mot Estland, har økt betydelig i det siste. Jeg vil gjerne ha en garanti fra Regjeringen om at vi fortsatt mener at både Estland, Georgia, Ukraina, Hviterussland og andre land har rett til å velge sin egen fremtid, og at vi ikke kommer til å bøye av for det.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:23:11]: Det er Norges helt klare holdning at NATO har en åpen dør, at å bli medlem av NATO skal man kvalifisere til, og at de som er medlem av NATO, er en del av den udelelige sikkerheten. Derfor er det helt tydelig i forhold til vår NATO-allierte Estland.

Samtidig mener vi at vi må kunne gå inn i disse problemstillingene – en del av dem – med refleksjon og åpenhet, uten å ha en forhåndsinntatt holdning til Russland om alltid å måtte komme. Vi må kunne lytte til dem. Det handler om å vise respekt for naboland, som også fortjener å bli hørt, men press mot mindre naboland, det tar Norge avstand fra.

Når det gjelder spørsmålet omkring rakettskjoldet, mener jeg at den norske regjering under NATO-toppmøtet var helt tydelig på dette. Det er et internt NATO-anliggende som ingen ekstern part kan legge seg oppi.

Samtidig er også USA og NATO-landene enige om at dette skal vi ha debatt med Russland om. Vi anser ikke Russland for å være noen trussel. Dette rakettskjoldet som diskuteres, er ikke rettet mot Russland, men mot andre trusler. Hvis vi mener det, må vi også være i stand til å ha en dialog med russerne, til å ta dem med på lag. Det er også amerikanernes holdning nå, slik jeg har oppfattet det.

Presidenten: Presidenten vil akseptere fire oppfølgingsspørsmål – først Øyvind Vaksdal.

Øyvind Vaksdal (FrP) [10:24:30]: Vi får daglig motstridende signaler om hva som egentlig foregår på den politiske fronten i Russland. Enkelte signaler tyder på at vårt naboland utvikler seg sakte, men sikkert i en mer demokratisk retning, mens andre signaler kan tyde på at Russland går i den stikk motsatte retning og nå distanserer seg i langt større grad fra resten av Europa.

Ett eksempel på det siste er Russlands manglende ratifisering av protokoll 14 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, som er absolutt nødvendig for å få på plass den svært viktige moderniseringen av domstolen i Strasbourg.

Hvilke generelle inntrykk har utenriksministeren av den politiske utviklingen i Russland? Har utenriksministeren overfor sin russiske kollega tatt opp de alvorlige konsekvensene man står overfor i Strasbourg grunnet Russlands manglende ratifikasjon?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:25:24]: Det er interessante spørsmål: Hvor går Russland? Hvor er det russiske demokratiet på vei? Hva slags demokrati vil det være når det inntar en mer stabil situasjon?

Her er det interessant å notere seg at Russland skal ha to viktige valg, på nasjonalforsamling og på president. Det skal gjennomføres på en måte som lever opp til de kriteriene Russland har forpliktet seg til både gjennom OSSE og gjennom Europarådet, og det vil bli fulgt meget nøye. Jeg tror det blir en viktig målestokk for om Russland oppfyller de kravene. Der er hardhendt framferd mot opposisjonen, som vi har sett de seneste ukene, et illevarslende tegn.

Samtidig tror jeg vi skal være klar over at omveltningene etter 70 år med kommunisme, som Russland går igjennom, kaos på 1990-tallet og nå en type orden og økonomisk vekst og – må vi medgi – en president som har stor popularitet i landet, er en kompleks sosial og politisk utvikling.

Når det gjelder Europarådet, har Russland ledet Europarådet siste år. Det er veien å gå for å kunne knytte dem fastere til oss, og til fortsatt å kunne stille krav, slik representanten Vaksdal er opptatt av.

Presidenten: Dagfinn Høybråten – til oppfølgingsspørsmål.

Dagfinn Høybråten (KrF) [10:26:39]: Det er viktig at Norge taler klart om både utvikling for demokrati og menneskerettigheter, og at Norge står solid på sin NATO-lojalitet når slike spørsmål kommer fram.

Jeg vil litt tilbake til det som Erna Solberg tok utgangspunkt i, nemlig den økende mistillit mellom øst og vest som president Putins uttalelser dessverre vitner om. Trusselen om å trekke seg fra avtalen som forplikter partene til nedrusting og konvensjonelle våpen og styrker i Europa, er et uttrykk for det.

Mitt spørsmål til utenriksministeren er: Hva kan Norge gjøre for å forhindre den tiltagende mistillit mellom Russland og NATO-landene, og hva kan Norge spesielt gjøre for å bidra til å sikre at Russland overholder CFE-avtalen, og at den blir ratifisert raskest mulig av flest mulig land?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:27:41]: Vi snakket om dette i Stortinget rett før NATO-møtet her. Da hadde vi en debatt om Russland, og da gav jeg uttrykk for at Norge må være NATO-alliert, Norge må være en partner i Europa. Der Norge kan gi sitt spesielle bidrag er i nord. Der har vi et naboforhold med Russland. Det er et godt naboforhold. Vi merket oss at selv om det var en tøffere tone mellom NATO og Russland, så var det bilaterale forholdet mellom Norge og Russland fortsatt positivt i sin utvikling dagen etter i møtet med utenriksminister Lavrov. Der har Norge en kontaktflate og en erfaring som representanten Høybråten kjenner til fra sitt presidentverv i Nordisk Råd. Her har vi en inngripen med Russland i en del av det store landet, som vi må spille på. Det tror jeg er en veldig viktig kanal.

Når det gjelder Norges spesielle rolle for å få Russland til å overholde CFE-avtalen, tror jeg den er at vi sammen med våre allierte i europeiske fora arbeider for framdrift på de utestående temaene, som er Georgia og Moldova. Det krever også at vi er i stand til å opprettholde dialogkanalene, samtalene, og også fortsette med å bygge tillit, ikke tillit ved at russisk atferd vi ikke liker, blir premiert, men tillit ved at vi også er i stand til å møte dem med fasthet i samtaler.

Presidenten: Anne Margrethe Larsen – til oppfølgingsspørsmål.

Anne Margrethe Larsen (V) [10:28:59]: I forbindelse med dette NATO-møtet hadde utenriksministeren et bilateralt møte med Russlands utenriksminister Sergej Lavrov. Han kunne forsikre om at dette ikke ville medføre noen forsert konvensjonell opprustning på Kolahalvøya. Dette er en berettiget bekymring sett fra et norsk ståsted, da nettopp dette skjedde etter at CFE-avtalen ble inngått på begynnelsen av 1990-tallet. Russland tilpasset seg da bestemmelsene ved å flytte konvensjonelle våpen nord til Kola.

Fra norsk side er vi også bekymret over utviklingen for vitale menneskerettigheter i Russland, og Venstre har også løftet problemet med menneskerettigheter i hele regionen, bl.a. i Hviterussland.

Hvor stor lit har utenriksministeren til Lavrovs forsikring, og vil Norge fortsatt holde trykket oppe på viktige menneskerettighetsspørsmål?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:29:53]: Til det siste spørsmålet er svaret ja, så jeg går ikke mer inn på det. Det er helt tydelig, og det er en lang linje i norsk politikk.

Jeg tror vi her skal ha en kombinasjon av å feste lit til og å se på hva som skjer i realiteten. Realiteten er jo at det har vært en nedbygging på Kola siden den kalde krigens slutt. Det som Lavrov var ute etter å understreke etter at han hadde lest norske medier, var at merknadene til CFE-avtalen ikke betød at man ville reversere det man hadde bygd ned der oppe.

Jeg tror ikke Russland er i en slik situasjon. De har ikke kapasitet, og de har ikke interesse av å utplassere styrker i de områder hvor det er en lavspenning. Det er også vår oppgave å bidra til det. Det er altså ingen mening i det, og den nedbyggingen av russisk forsvar som har vært, både på grunn av dårlig økonomi og på grunn av et endret trusselbilde, tror ikke jeg kommer til å endres. Nå skjer det en modernisering av det russiske forsvaret. Det er ikke bare negativt, for der var det mye skrot og dårlig kvalitet. Også vi moderniserer vårt forsvar, men jeg tror vi fortsatt må holde fast på det å kunne ha et naboskap mellom øst og vest som gjør bruk av utplassering av militære styrker til et mindre relevant virkemiddel for å nå de målene Russland har.

Presidenten: Inge Lønning – til oppfølgingsspørsmål.

Inge Lønning (H) [10:31:08]: Russland har flere naboland enn Norge, som kjent. For et par dager siden mottok Stortinget via den russiske ambassaden en offisiell erklæring vedtatt av det høyeste parlamentariske organ i Den Russiske Føderasjons Føderale Forsamling – Føderasjonsrådet. I denne erklæringen leser man om de russere som bor på Estlands territorium «etter historiens vilje». Man leser videre at de estiske statsmyndigheter er nynazister som opptrer barbarisk. Det hele munner ut i en oppfordring til statsledelsen – dvs. president Putin – om å sette i verk

«et sett tiltak opptil de aller hardeste skritt, inkludert brudd av diplomatiske forbindelser».

Dette retter seg til ett av de naboland til Russland som også er medlem av NATO, i likhet med Norge, og som sammen med den svenske og den finske regjering har inngått en avtale med Norge om å etablere en av EUs Battle Groups.

Hvor stort alvor mener utenriksministeren at det er grunn til å tillegge denne type maktspråk?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:32:24]: Det er grunn til å tillegge slikt maktspråk alvor, og det er grunn til å markere det. Jeg har bedt vår ambassadør i Moskva besøke den estiske ambassadør med synlig profil for å vise at Norge her stiller opp rundt den kritiske situasjonen som var der, og også i våre kontakter direkte mot estiske myndigheter, som vi har fortløpende.

Denne type språkbruk er etter mitt skjønn uakseptabel mellom naboer. Det er ikke den måten man løser utestående problemer i Europa på. Det er ulike kulturer for ulik språkbruk i ulike nasjonalforsamlinger, selv i de høyeste organene. Vi har sett språkbruk fra russisk side også rettet mot oss, som faller helt urimelig, og vi har hatt grunn til å si ifra om det.

Jeg legger her vekt på at vi overfor Estland markerer en solidaritet med dem som NATO-medlem. Det gjør vi. Samtidig er vi opptatt av at de spørsmålene som historien har skapt mellom Russland og Estland, må løses på fredelig måte med diplomatiske midler, og jeg tror at det russiske diplomatiet vil være mer innstilt på det enn på å følge de signalene som vi her ser fra parlamentet.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [10:33:39]: Eg har spørsmål til kunnskapsministeren.

Ein ny rapport frå Utdanningsforbundet viser at kvar fjerde elev går i klasse med fleire enn tjue elevar. Samtidig blir det stadig fleire assistentar utan pedagogisk utdanning i skulen. Ein sterk offentleg skule er avhengig av ei regjering som satsar på både læringsmiljø og innhald. Derfor må skulen sikrast ressursar. Det er etter Kristeleg Folkeparti sitt syn mykje viktigare enn lengre skuledag. Med fleire lærarar i skulen og mindre grupper blir det meir tid til den enkelte elev. Gruppestorleik og lærartettleik påverkar moglegheita til ei tilpassa opplæring.

Regjeringa er oppteken av døgnopne barnehagar og heildagsskule. Kristeleg Folkeparti meiner den viktigaste jobben er å sikre nok vaksne til å gi barna våre ein trygg kvardag i barnehage og skule.

Ein rapport frå ECON Analyse reknar med at foreldre ønskjer barnehageplass til om lag 260 000 barn i 2008. No går om lag 235 000 i barnehage. Derfor er det framleis ei stund til vi får full barnehagedekning, særleg i mange av dei store byane, sjølv om ein by som Kristiansand – styrt av Kristeleg Folkeparti – har hatt full barnehagedekning dei siste tre åra. Men barnehageplassar er lite verd utan kvalifisert personale. I 2006 mangla vi 13,2 pst. av styrarar og pedagogiske leiarar med godkjend førskulelærarutdanning. Det betyr at vi manglar om lag 2 500 førskulelærarar, og vi vil mangle mange fleire ved utgangen av 2007, og enda fleire når makspris trinn 2 blir innført.

Skulen manglar lærarar, barnehagen manglar førskulelærarar. Begge stader er det trongt om plassen. Trygg oppvekst er ikkje oppbevaring av barn i heildagsskule og kveldsopne barnehagar utan kvalifisert personale.

Mitt spørsmål til statsråden er: Når kan foreldre vente seg full barnehagedekning med kvalifisert personale?

Statsråd Øystein Djupedal [10:35:46]: Jeg er veldig glad for å si at vi har barnehager av meget høy kvalitet i Norge. Det viser også brukerundersøkelser. Barnehager er den offentlige institusjonen som har høyest grad av tilfredshet blant brukerne, altså foreldrene. Det er jo et veldig tydelig kvalitetstegn, fordi foreldrene jo er innom barnehagene to ganger om dagen – om morgenen når de leverer, og om ettermiddagen når de henter.

Vi har i løpet av perioden fra Stortinget inngikk barnehageforliket i 2003 og fram til i dag hatt en veldig stor utbygging. 30 000 nye barn har dermed fått barnehageplass. I den samme perioden er dekningen av førskolelærere i barnehagen på 33 pst. Det betyr altså at hver tredje ansatt i barnehagen var førskolelærer og er det fremdeles. Det er mange tusen nye i barnehagen som har utdanning.

Det er også gledelig å se at ved søknad om opptak til Høyskolen er førskolelærerutdanningen en av de mest populære. Det betyr at svært mange unge dyktige mennesker har lyst til å bli førskolelærer, og det setter jeg veldig stor pris på.

Vi vil også legge fram en rekrutteringsplan, for vi ønsker jo at flere blir førskolelærere. Vi ser at det vil være vekst i årene framover. Den vil mest sannsynlig komme før sommeren.

I tillegg – la meg understreke det, for det er en viktig bit av helheten – er det riktig at det har vært en nedgang, særlig i noen byer, knyttet til pedagogisk ledelse og utdanning. Det betyr at det har vært vanskelig, kanskje her i Akershus og i Oslo spesielt, å få kvalifisert personale til å ta pedagogisk ledelse og styreansvar. Der er det flere dispensasjoner enn jeg setter pris på. Det er et ansvar vi tar sammen med kommunene for å sørge for at flere ønsker å gjøre dette. Det gjør vi i en kombinasjon av flere ting, både etter- og videreutdanning, opptaket til førskolelærerutdanning, selvfølgelig, og den generelle fokuseringen vi har på barnehageutbyggingen.

Både når det gjelder skoler og når det gjelder barnehager, har vi et pedagogisk personale av meget høy kvalitet i Norge. Det er jeg stolt over. Det er jeg glad for. Men det betyr ikke at vi er tilfreds med det. Vi skal hele tiden strekke oss mot enda høyere mål. Derfor bruker vi mye penger på å kvalifisere lærere og førskolelærere.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [10:37:50]: Eg takkar statsråden for svaret. Vi kan konstatere at Regjeringa ikkje har nådd måla om full barnehagedekking og nok førskulelærarar. Regjeringa har ikkje nådd måla om fleire lærarar og meir ressursar til skulen.

Ein rapport frå Utdanningsforbundet viser at den delen av kommunebudsjettet som går til skulen i kommunane, står på staden kvil. Statsråden har lenge snakka om ein rekrutteringsplan for førskulelærarar. Han har framleis ikkje kome. Når det gjeld satsing på ein kompetanseplan for barnehagen, er det slik at det er nedgang i talet på tilsette, sjølv om vi har fått fleire tilsette, i og med at vi skal ha mange fleire til å jobbe i barnehagen. Spørsmålet mitt er: Korleis vil statsråden innfri løfta sine? Vi kan konstatere at dei så langt ikkje er innfridde, og dei ser heller ikkje ut til å bli det i år.

Statsråd Øystein Djupedal [10:38:45]: Jeg er litt usikker på spørsmålet. Vi har ikke lovet full barnehagedekning før ved utgangen av dette året. Definisjonen er at alle som har søkt plass, skal få plass i løpet av året. Status kan vi ikke gjøre opp før ved slutten av året.

Vi bruker store ressurser på å få full barnehagedekning. Det er jeg veldig glad for. Vi er nå inne i en dugnad. Norske kommuner gjør en fantastisk jobb. Jeg er glad for at mange kommuner nå kan innfri løftet om barnehageplass til alle til en overkommelig pris. Det er jeg som sagt glad for. Vi har altså fullt trykk på dette fra Regjeringens side, og jeg er glad for at svært mange kommuner også har lyktes med det.

Så er det riktig at vi har tilført kommunene mange penger. Det var nødvendig etter fire år med borgerlig styre, som i realiteten sultefôret kommunene. Kommunene har fått mer enn 20 milliarder kr. Fordi det var et stort etterslep innenfor så mange sektorer, har det ikke kommet tilstrekkelig med penger til skolen. Det er riktig. Jeg registrerer at kommunenes utgifter til skole historisk sett er omtrent som de har vært. Det er jeg ikke tilfreds med. Vi skal ha mer penger til lærere og mer penger til skole fra de generelle midlene vi stiller til rådighet. Det betyr at kommunene har et år på seg, fram til neste vår. Da kommer det nye tall, og da håper jeg på en betydelig bedring. Hvis ikke må vi vurdere hva vi skal gjøre.

Presidenten: Presidenten vil akseptere tre oppfølgingsspørsmål – først Karin S. Woldseth.

Karin S. Woldseth (FrP) [10:40:07]: Vi hører fra representanten Molvær Grimstad at vi mangler enormt mange førskolelærere, og enda flere vil det bli. Det er en kjent sak at når makspris trinn 2, altså en billigere barnehage, blir innført, vil det også øke etterspørselen etter barnehageplasser. Vi har et enormt behov for personale i barnehagene.

Fremskrittspartiet har hevdet at det finnes utrolig mange uten formell kompetanse i barnehagene. Nå hører vi også at statsråden sier at 67 pst. av dem som er ledere i barnehagen, faktisk er uten førskolelærerutdannelse. Det betyr at de har realkompetanse.

Vi har altså et stort og økende behov for barnehagepersonell. Da er spørsmålet mitt til statsråden: Når kommer makspris trinn 2, eller en enda billigere barnehage enn den vi har i dag? Vil statsråden sikre at de uten formell kompetanse, som gjør en fantastisk jobb i barnehagene, får den anerkjennelsen de fortjener?

Statsråd Øystein Djupedal [10:41:18]: Jeg er enig i veldig mange av premissene i spørsmålet. Vi har altså 70 000 ansatte i norske barnehager, og de gjør en fantastisk jobb. Veksten bare i år har vært på 4 000 årsverk innenfor barnehagesektoren. Men la meg korrigere en misforståelse: 33 pst. av de barnehageansatte har førskolelærerutdanning. Det tallet har vært stabilt over år. Det betyr at mange nye med førskolelærerutdanning har kommet til. Men for ledere og pedagogisk personale ser vi at det har vært en nedgang. Det betyr at de aller fleste som er ledere og styrere i barnehagene, er pedagogisk utdannet, men det ble gitt flere dispensasjoner i fjor, fordi færre ønsket å bli førskolelærer.

Nå har vi en omfattende satsing på førskolelærerutdanning. Vi har stilt flere studieplasser til rådighet, og det er god søkning. Men det er helt riktig at man har en uutnyttet ressurs ved at assistenter og andre som er i barnehagen uten førskolelærerutdanning, kan få omskolering og tilleggsutdanning. Det satser vi på. Både i det forrige budsjettet og i det nåværende budsjettet er det stilt midler til rådighet for høyskolene for den type utdanning. Vi vil komme tilbake med flere slike tiltak, for det er en viktig og treffsikker måte å gi voksne kvinner – i stor grad – mulighet til utdanning og mulighet til også å kunne bli styrere i barnehagen.

Presidenten: Olemic Thommessen – til oppfølgingsspørsmål.

Olemic Thommessen (H) [10:42:35]: Etter hvert som vi nå forhåpentligvis nærmer oss full barnehagedekning, vil temaet kvalitet i barnehagen bli viktigere og viktigere. I Høyre er vi iallfall veldig opptatt av hvordan vi skal nærme oss det å gi barnehagen best mulig innhold, først og fremst tuftet på det krevende utgangspunktet man har, nemlig at man skal arbeide med barnas individuelle utvikling. Det er en krevende oppgave. Statsråden har vært inne på at vi har et dyktig personale som jobber med dette. Man har også vært inne på her at det er behov for betydelig styrking av den siden.

Når vi snakker om kvalitet i barnehagen, kan det være en rekke ting. Når vi graver oss litt ned i det, ser vi at det er ganske sparsomt med forskning på dette området. Det er ingen omfattende forskning i Norge. Det er heller ikke all verdens å ta av fra utlandet. Mitt spørsmål er: Mener statsråden at det er viktig å styrke denne delen av forskningen? Hva vil han i så fall gjøre for å bidra til det?

Statsråd Øystein Djupedal [10:43:39]: Svaret er ja. Vi er i gang med dette. Det er helt riktig at vi over år har brukt for lite ressurser på barnehageforskning – hva som skjer i barnehagen, og forholdet mellom pedagoger og de minste barna. Det er helt riktig at for å være målrettet i forhold til hva som er kvalitetsfremmende tiltak i barnehagen, har vi bruk for mer kunnskap. Derfor er vi også i gang med dette.

La meg understreke at vi den 1. august i fjor innførte nye rammeplaner for barnehagene. Rammeplanen er det verktøyet som barnehagene har, slik at den kan legge til rette for læring. Barnehagen er en læringsarena. Barn er nysgjerrige og skal ha mulighet til å utvikle seg individuelt innenfor barnehagens rammer. Jeg synes jo det er fantastisk spennende at vi har rammeplaner i Norge som har filosofi, matematikk og språk, som gjør at de aller minste har noe å strekke seg mot. Det finnes vel neppe mer filosofiske mennesker i Norge enn de aller minste. Det at barnehagen legger til rette for den type undring og utvikling, er veldig viktig.

La meg understreke at kvaliteten i norske barnehager er høy, men det er helt riktig det som representanten Thommessen tar opp, at det her over år har vært for lite forskning. Derfor har Regjeringen tatt tak i dette.

Presidenten: Trine Skei Grande – til oppfølgingsspørsmål.

Trine Skei Grande (V) [10:44:52]: Jeg har lyst til å følge opp problemet med at vi ikke har nok fagfolk, med et spørsmål til likestillingsministeren, som også har ansvaret for barnevernet.

Vi ser jo at barnevernet får veldig få bekymringsmeldinger fra barnehagen. Færre har fagkompetanse på jobben. Veldig mange av de svakest stilte barna får ofte tilbud om barnehageplass. Veldig mange av dem som har dårligst oppbakking ut fra familiebakgrunn, får ofte tilbud om barnehageplass lokalt, for å kunne ha det gode tilbudet en god barnehageplass med gode fagfolk er. Det er bekymringsfullt med så få meldinger til barnevernet, og at så få bruker den kompetansen som ligger i barnehagen, overfor barnevernet.

Jeg lurer på om statsråden har noen meninger om det, om hun har tenkt å gjøre noe, og om hun også er bekymret over at det er så få meldinger til barnevernet og så liten kontakt mellom barnevernet og barnehagen.

Statsråd Karita Bekkemellem [10:45:50]: Ja, det er bekymringsfullt at ikke flere saker blir innrapportert. Vi vet at mange av de barna som kommer i kontakt med barnevernet i litt eldre utgave enn når de går i barnehagen, opplever at de kunne ha fått hjelp tidligere dersom veiledningen fra barnehagen hadde vært god. Derfor er det viktig at de meldingene som ansatte i barnehagen har plikt til å gi – hvis de er bekymret for at et barn ikke får nødvendig omsorg – blir gitt, og at det blir meldt fra. Da skal det sendes bekymringsmelding til barnevernet. Samtidig er det også viktig at politiet får bekymringsmeldingen.

Barnevernet mottar over 30 000 bekymringsmeldinger hvert eneste år, og det er i dag ca. 32 000 barn under ulike former for tiltak fra barnevernet. Men vi ser en stor utfordring i at flere offentlige hjelpeinstanser er nødt til å samordne sin innsats, bl.a. skole, barnehage og helsevesen. De er nødt til å bli mye dyktigere på å samordne innsatsen, slik at vi klarer å gi de mest utsatte barna bedre hjelp enn det de får i dag.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål – Trine Skei Grande.

Trine Skei Grande går til plassen sin og henter papirer.

Presidenten: Presidenten tillater seg å gjøre samtlige representanter oppmerksom på at det er mulig å stille spørsmål uten manuskript.

Trine Skei Grande (V) [10:47:27]: Det gjør jeg alltid, president! Men nå hadde jeg noen viktige tall og sitater, og det vil jeg gjerne ha riktig.

Det er bred enighet om at Regjeringas satsing når det gjelder forskning, er blitt karakterisert som et hvileskjær. Kunnskapsministeren har sagt i avisene i det siste at det er en utbredt misforståelse at det er et hvileskjær. Han beskriver det i Dagsavisen 2. mai som – det er derfor jeg måtte ha sitatet – «et mindre kutt i bevilgningene til universitets- og høyskolesektoren». Kuttet var faktisk på vel 274 mill. kr, og adjektivet «mindre» som en definisjon på det, syns jeg blir litt rart.

«Hvileskjær» kan vel knapt misforstås. Det betyr at man ikke akkurat anstrenger seg. Kunnskapsministeren har ikke anstrengt seg så mye for å få plass til forskning på sitt budsjett. Det er f.eks. ingen opptrapping når det gjelder rekrutteringsstillinger. Det er kutt i velfunderte SkatteFUNN-ordninger. Det er ingen vekst på instituttsektoren. Det er ganske langt fra alle de tingene som SV snakket fint om da de satt i opposisjon.

Da vi behandlet budsjettforliket for 2004, uttalte statsråden – som da var stortingsrepresentant – til NTB:

«Regjeringen har ingen himmel over seg. Den har ingenting å strekke seg mot annet enn å beholde makten. Resultatet blir mangel på langsiktighet og store løft.»

Det sa statsråden da han var representant.

Jeg er fristet til å spørre statsråden om det nå i den nåværende regjeringens – manglende – forskningsinnsats kanskje også mangler noe himmel og noe langsiktig tenkning. Så spørsmålet mitt til kunnskapsministeren blir om han, ettersom det er en misforståelse at dette er et hvileskjær, kan garantere at man kommer tilbake med en kraftig og forpliktende forskningsinnsats i neste budsjett i hvert fall.

Statsråd Øystein Djupedal [10:49:36]: Forskningsbevilgningene under vår regjering er større enn de var under den forrige regjering. Vi har i løpet av dette 1 året brukt 2,4 milliarder kr mer enn det det var før. Vi har økt Forskningsfondet med 24 milliarder kr av de 60 milliarder kr som nå er der. Det betyr at forskningsbevilgningene har gått opp mer enn realveksten og har i prosent vært høyere enn under samtlige budsjetter fra den forrige regjering, med unntak av ett år, og det var det året regjeringen led nederlag i overføring av tippemidler til forskning. Da var det stortingsopposisjonen som delte tippemiddeloverskuddet i to i stedet for tre og tilførte Forskningsfondet et betydelig antall milliarder, og avkastningen førte til et godt år for forskning. Men året etterpå var det 2,3 pst. kutt i forskning under den forrige regjering.

Jeg sier dette for å vise at forskning har hatt gode budsjetter under vår regjering, og det skal det fortsatt ha.

Så er det riktig at universitetssektoren hadde et kutt på 1 pst. – en sektor som får ca. 20 milliarder kr over statsbudsjettet. Grunnen til det var at de over år hadde opparbeidet seg penger som stod ubrukt på konto. Alle våre institusjoner hadde derfor betydelige ubrukte midler. Vi har nå vært i tett dialog med hver enkelt institusjon, og vi ser heldigvis at man har brukt mer av de pengene som har stått på bankkonto. Det gjør at man i år har fått til anvendelse en relativt stor sum – vi snakker her om mange hundre millioner kr som har stått på konto i Norges Bank.

La meg også bare i parentes bemerke at også Forskningsrådet har hatt en betydelig ubrukt reserve. Den steg fra 1 milliard kr i fjor til 1,5 milliarder i år. Vi har nå sammen med Forskningsrådet gått igjennom hvordan vi skulle få disse pengene fortere i anvendelse, for det tar litt tid å ansette stipendiater og få prosjektene i gang. Vi har tatt 200 mill. kr av disse pengene som er bevilget, til et ekstraordinært løft for vitenskapelig utstyr. Nå blir det 200 mill. kr mer til vitenskapelig utstyr ved våre institusjoner, på bakgrunn av at man hadde ubrukte reserver i Forskningsrådet.

Trine Skei Grande (V) [10:51:44]: Jeg takker for svaret, men konstaterer at statsrådens virkelighetsoppfatning er diametralt motsatt av den som råder i forsknings- og utdanningsmiljøet her i Norge. Jeg merker meg også at statsråden ikke svarte på spørsmålet mitt om satsingen i det kommende budsjettet. Derfor vil jeg få stille et spørsmål med litt lengre horisont – apropos den himmelen som statsråden etterlyste ved et annet budsjettforlik.

Venstre har vært veldig opptatt av dette. Vi har forpliktet oss til å øke bevilgningen til Forskningsfondet til 150 milliarder kr innen 2010 – en himmel man kan definere. Er det et mål som statsråden kan si seg villig til å være med på?

Statsråd Øystein Djupedal [10:52:27]: Tilføring av midler til Forskningsfondet er en veldig hensiktsmessig måte å trappe opp forskningen på. Av det fondet som i dag er på 60 milliarder kr, har vi i løpet av ett og et halvt år tilført 24 milliarder. Under den forrige regjeringen ble det tilført en og annen milliard nå og da. Vi har tatt to store jafs: 14 milliarder i det første budsjettet og 10 milliarder i det budsjettet vi nå er inne i. Men 60 milliarder er ikke taket på Forskningsfondet. Hvor stort dette blir i løpet av vår periode og i framtiden, vil hvert enkelt budsjett og hver enkelt regjering bestemme, men i Soria Moria-erklæringen står det veldig tydelig at veksten i forskning skal skje ved en kombinasjon av bevilgning og avsetning til fondet. Avsetningen til fondet har som sagt under vår regjering vært rekordstor – hele 24 av 60 milliarder. Derfor er det ikke riktig som representanten egentlig antydet i sitt første spørsmål, at forskning ikke har hatt spesielt gode budsjett under vår regjering. Tvert imot har de hatt gode budsjett. Men alle, både vi og opposisjonen, skulle helt sikkert hatt mer penger til alle formål som Stortinget bevilger penger til, men det er altså ikke mer penger enn dem vi har til rådighet.

Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Åse M. Schmidt.

Åse M. Schmidt (FrP) [10:53:45]: Jeg synes det flyr mange millioner her som jeg egentlig ikke har funnet igjen, men jeg skal ikke ta det nå. Andre land har en markert stigning i investeringer i forskning og utvikling, og det er mot det Norge må måle seg. For å ta Sverige så har de for lengst realisert målsettingen i Lisboa-avtalen. Ikke minst er dette på grunn av at Sverige har store, tunge bedrifter som driver med god forskning og solide offentlige investeringer i universitet og i grunnforskningen.

I Norge ser vi f.eks. at SkatteFUNN-ordningen har fungert, men den rød-grønne regjeringen har jo valgt å kutte i en del av de kriteriene som settes. Muligens bør en se på om taket bør heves for å få mer til større bedrifter, for å satse enda mer på forskning og utvikling. Videre ser vi at en fjerdedel av SkatteFUNN-prosjektene er blitt redusert etter innstramninger foretatt av den rød-grønne regjeringen. Nå lurer jeg på om statsråden ser at han har en jobb å gjøre innenfor forskning med å løfte Norge opp på et internasjonalt nivå i forsknings- og utviklingsmiljø.

Statsråd Øystein Djupedal [10:54:57]: Det ambisiøse målet om 3 pst. av BNP, som er nedfelt i Regjeringens erklæring, og som også er Stortingets målsetting, dreier seg om 2 pst. på private bedrifter og 1 pst. på det offentlige. Vi har hatt en veldig sterk vekst i BNP i Norge i denne perioden. Det betyr at på tross av økende forskningsbevilgninger fra staten har andelen prosentuelt vært noe av den samme. Men hvis vi ser på veksten i offentlige budsjetter, sammenlignet med andre land, ligger Norge over OECD-snittet, og vi er blant de aller øverste når det gjelder offentlig bevilgning i rene kroner til forskning.

Så har jeg en dialog med næringslivet om hvordan næringslivet skal forske mer. Jeg har invitert Bergesen til Regjeringens forskningsutvalg, og vi har en omfattende dialog om hvordan vi skal klare å komme videre. Det er klart det er en utfordring å motivere bedrifter til forskning. Hvis ikke bedriftene selv skjønner at de har en gevinst av forskning, er det vanskelig for meg å overprøve de beslutninger som tas i styrerommene. Men alt ligger til rette for at man innenfor norsk næringsliv skal bruke mer penger på forskning, og vi har en regjering som understøtter dette, er i dialog med dem og ønsker å legge til rette for forslag de måtte ha.

Presidenten: Ine Marie Eriksen Søreide – til oppfølgingsspørsmål.

Ine Marie Eriksen Søreide (H) [10:56:09]: Jeg mener at man av en statsråd må kunne forvente et minstemål av etterrettelighet. Det er ikke blitt bevilget «en og annen milliard nå og da» til Forskningsfondet under den forrige regjeringa. Hadde ikke kunnskapsministeren sjøl kuttet 25 milliarder kr av den planlagte økninga i fondet, kunne vi i dag hatt et forskningsfond på 75 milliarder kr. På SVs landsmøte i 2005 sa Øystein Djupedal:

«Vi må ta det store skrittet – en ny regjering der SV inngår, skal i løpet av fire år ha doblet vår forskningsinnsats.»

NIFU STEP har nylig anslått at Norge må øke sine offentlige forskningsbevilgninger med ca. 2,5 milliarder kr i året fram mot 2010 for å nå målet om 3 pst. andel av BNP til forskning. De to siste årene, med statsråd Djupedal ved roret, har den offentlige andelen av forskningsinnsatsen gått ned, og mitt spørsmål til statsråden er: Vil statsråden nå avblåse det egenerklærte hvileskjæret i forskningspolitikken?

Statsråd Øystein Djupedal [10:57:09]: Den offentlige forskningsinnsatsen har økt under vår regjering og vil fortsette å øke. Hvis en måler dette i prosent knyttet til BNP, er den omtrent på stedet hvil, slik den også var under den forrige regjering. Det skyldes at vi har en økonomi som i stor grad knyttes opp mot en olje- og energipris som har vært høy over en lang periode, og som gjør at prosenten relativt sett ikke vil vokse selv om en har hatt en betydelig bevilgningsøkning. Under vår regjering har den økt med 2,4 milliarder, og fondet er økt med 24 milliarder. Fondet var, da vi overtok regjeringsmakten, på 36 milliarder. Det er 24 milliarder i tillegg. Under den forrige regjering, i de budsjetter man fikk vedtatt her i Stortinget mens man selv satt, var det en og annen milliard som ble foreslått, med unntak av det året man endret tippenøkkelen.

Så er det riktig at det budsjettet man la fram etter at Regjeringen skulle gå av, hadde et større forslag, men det var et forslag som ble lagt fram etter at man faktisk ikke hadde vunnet regjeringsmakten. På den måten var dette mer å betrakte som en finte enn som et reelt ønske. Hvis man hadde ment at Forskningsfondet skulle øke, burde man ha gjort noe med det den gangen man selv hadde muligheten til å følge det opp.

Presidenten: Hans Olav Syversen – til oppfølgingsspørsmål.

Hans Olav Syversen (KrF) [10:58:26]: Den eneste som driver med finter i denne sammenhengen, må være statsråden selv. Forrige Bondevik-regjering la fram et saldert budsjett, et forslag som det var fullt mulig å overta og dermed bringe forskningsinnsatsen på et betydelig høyere nivå enn det statsråd Djupedal sørget for at det ble med sin revisjon av budsjettet. Det er det som er sannheten, og det synes jeg faktisk statsråden kunne stå seg på å erkjenne.

Så sa statsråden at han nå har funnet fram til 200 mill. kr ekstra til løft for stipendiater og vitenskapelig utstyr, som jo har vært sultefôret under det opprinnelige budsjettet. Mitt spørsmål er: Vil statsråden bidra til at noe av dette kan gå til de private høyskolene?

Statsråd Øystein Djupedal [10:59:21]: Vi har hatt en omfattende dialog med Forskningsrådet om hvordan pengene som er bevilget, og som i dag står ubrukt, skal komme til anvendelse. Det er 200 mill. kr, og vi mener de kan komme til anvendelse innenfor vitenskapelig utstyr. Pengene fordeles av Forskningsrådet etter søknad, og det vil ikke være statsråden som bestemmer hvilke prosjekter eller hvilke institusjoner som skal ha midler. Men så langt jeg forstår, vil nanoteknologi og medisinskteknisk utstyr være det som har høyest prioritet. Dette er søknader som fremmes til Forskningsrådet. Etter at dette er annonsert, antar jeg at det vil komme flere søknader, men vi er kjent med at det allerede nå er et betydelig antall søknader i Forskningsrådet, som har kommet over år – ikke bare under vår regjering, men også under tidligere regjeringer – som ikke er innfridd. Det vil være Forskningsrådet som foretar den endelige tildeling av de 200 mill. kr. Jeg vil anta at det blant disse søknadene kan ligge søknader fra private høyskoler, men, som sagt, det er ikke jeg som har søknadene på mitt bord. Det vil være Forskningsrådet som behandler dette.

Presidenten: Stortinget går til neste hovedspørsmål.

Morten Høglund (FrP) [11:00:33]: Jeg vil få stille et spørsmål til utenriksministeren.

I går fikk Norge besøk av den iranske utenriksminister, Mottaki. Flertallet av norske politikere mener åpenbart at dialog med Iran, også mens landet presses sterkt av FN, er helt naturlig. Man har tro på egne evner til å påvirke, og det er bra. Hvis den pågående norske dialogen med høytstående representanter for det iranske regimet fører til en stopp i atomprogrammet, respekt for menneskerettigheter og anerkjennelse av staten Israel, ja, da er det vi som for øyeblikket ikke vil snakke med Irans ledere, som tar feil. Klarer man å få bevegelse i disse avgjørende spørsmål, skal jeg øyeblikkelig innrømme at vår strategi er feilslått.

Men én ting er utenriksministerens møte med sin iranske motpart. Noe ganske annet er at olje- og energiminister Enoksen også hadde et møte med den iranske utenriksminister. Er ikke utenriksministeren enig med meg i at møtet mellom Enoksen og Mottaki vil oppfattes som om Norge ønsker et enda tyngre forretningsmessig engasjement i Iran, samtidig med at menneskerettighetssituasjonen forblir håpløs, kvinnenes stilling blir stadig verre og regimet glatt ignorerer FNs krav? Mener utenriksministeren at Iran oppfyller de etiske retningslinjer Norge ellers stiller til selskaper vi bruker statens penger til å investere i?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:02:04]: Den iranske utenriksminister kom fra Sverige i møte med en borgerlig regjering, til Norge i møte med en rød-grønn regjering og til Danmark i møte med en borgerlig regjering. Og det pågår nå forberedelser til nye møter mellom USA og Iran. Det er alle land som tror på en kombinasjon av vedtak i Sikkerhetsrådet, som Norge stiller seg 100 pst. bak, og å formidle budskapet glassklart til Iran gjennom politisk dialog. Hvis vi mener at militære virkemidler ikke er veien å gå i forhold til Iran, enten det er atomprogram eller andre sider ved det regimet som er veldig forskjellig fra vårt, er politikkens virkemidler at man snakker med folk.

Jeg ser ikke noe grunnlag for fordypet økonomisk partnerskap mellom Norge og Iran, som iranerne inviterer til, så lenge det ligger veisperringer på den veien i form av brudd på menneskerettigheter, dødsstraff for barn, innskrenkning av demokratiets virkemidler, kvinners stilling og atomprogrammet.

Så til framstillingen om at Norge skal greie dette alene. Som representanten Høglund sier, hvis Norge klarer det alene, vil vi få honnør. Vi har aldri hatt ambisjon om det. Så det er en framstilling av en type alenegang som ikke er norsk linje i noen del av utenrikspolitikken. Men vi tror at det å kunne bruke påtrykk politisk og vise når man tar imot et besøk, at her er det et samstemt budskap som kommer tilbake, er veien å gå.

At olje- og energiministeren møter Mottaki, finner jeg helt naturlig av den grunn at det er to land med sterke energiinteresser, to sterke energiprodusenter. At det er kontakt mellom dem, mener jeg er helt riktig. Det er ikke noe signal i retning av at Norge skal trappe opp investeringene styrt av staten. Norske selskap må ta sine beslutninger. De må følge internasjonale lover, norske lover og lover i de land de i dag virker. Da vet vi at ut av FNs sikkerhetsråds vedtak må også norske bedrifter lese nøye – både det med stor skrift og det med liten skrift – hva det pålegger dem av ansvar. Det er selvfølgelig Norge helt opptatt av å stille seg bak, fordi Sikkerhetsrådet er det viktigste uttrykket verdenssamfunnet kan ha.

Morten Høglund (FrP) [11:04:06]: Jeg vil få takke utenriksministeren for svaret, og jeg er glad for den klargjøringen at det ikke ligger noen signaler om opptrapping av vårt forretningsmessige engasjement i Iran.

Mange års dialog med Iran synes, slik vi ser det, ikke å ha gitt noen form for resultater. Jeg skal gjerne inkludere det i en bredere setting enn kun den norske. Men vi vet at landet ønsker anerkjennelse og respekt, og vi synes Norge går altfor langt i å gi slik anerkjennelse og respekt.

Den iranske utenriksminister ble personlig utvist fra Tyrkia den gang han var ambassadør. Han ble arrestert for medvirkning til kidnapping og tortur. Han avviste i går at Iran benekter Holocaust. Allikevel var han på en konferanse i Teheran i fjor som nettopp handlet om dette temaet. Vil ikke utenriksministeren benytte denne anledningen til å uttrykke skuffelse over Mottakis uttalelser og handlinger og være enig med oss i at den iranske utenriksministers oppførsel ikke bidrar til å bilegge våre uoverensstemmelser med Iran?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:05:07]: Uttalelsen om at Israel skal slettes av kartet, er helt uakseptabel, og har møtt en veldig klar norsk og internasjonal holdning. Det ble gjentatt av meg som det første punktet i går. Så får utenriksminister Mottaki ta det til seg ut fra hva han selv har sagt og gjort i tidligere sammenhenger. Han hadde et annet budskap i går i Oslo. Om det står i forhold til hva han har sagt tidligere, skal ikke jeg gå inn på her, men norsk holdning er helt klar.

Har mange års dialog med Iran ført til resultat? Det er et godt spørsmål. For noen år siden hadde vi håp om en endring og at den politiske kursen bl.a. fra daværende president, som kommer til Oslo i neste uke på invitasjon fra tidligere statsminister Bondevik, skulle ta en annen vei. Vi skal ikke undervurdere spenningene internt i Iran. Jeg tror det iranske lederskapet og på mange måter opposisjonen står sammen om atomambisjonene og å få atomenergi. Men den iranske presidenten leverer ikke på hovedvalgløftet sitt, nemlig bedret økonomisk situasjon. Så her er det spenninger i Iran. Jeg er opptatt av at vi holder kontakter også mot de deler av det iranske sivile samfunn som kan bidra til å få dette inn på en ny kurs. For det er tross alt et land som også fra tid til annen har valg.

Presidenten: For å få plass til et hovedspørsmål til, begrenses oppfølgingsspørsmålene til to – først fra Peter Skovholt Gitmark.

Peter Skovholt Gitmark (H) [11:06:25]: NTB rapporterer fra gårsdagens møte mellom utenriksminister Støre og hans iranske kollega, Mottaki, at Iran tar ingen selvkritikk på menneskerettighetsområdet – han sier tvert imot at menneskerettighetssituasjonen i Iran er god. Jeg oppfatter denne uttalelsen som både dypt tragisk og fullstendig blottet for selvinnsikt på eget lands vegne. Iran praktiserer, som også utenriksministeren var inne på, utstrakt bruk av dødsstraff, deriblant offentlig steining og henging og dødsstraff for barn. Videre bruker diktaturet i Teheran en rekke barbariske straffemetoder, og tortur av opposisjonelle er helt vanlig. Religiøse minoriteter lider også sterkt under regimet. Hvordan vil utenriksministeren balansere norsk iver – spesielt fra vårt største selskap, StatoilHydro, som også er delstatlig – etter å investere i Iran med landets respektløse holdning til menneskerettighetene, som Irans utenriksminister så tydelig gav uttrykk for?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:07:31]: Når det gjelder de kritiske merknadene vi har kommet med om menneskerettigheter rundt om i land hvor det er nødvendig, har jeg aldri møtt noen som har lyttet til det og så tatt selvkritikk. Det er ofte karakteristisk for den type land at de ikke gjør det. Men derfor er det veldig viktig at man har et helt klart budskap og sier svært tydelig fra, og at man også nevner navn i slike møter, som gir uttrykk for at man også kan bidra til en beskyttelse av dem.

Når det gjelder norske selskapers nærvær i Iran, mener jeg at dette er en beslutning, i norsk tradisjon, som selskapene selv må vurdere. Nå har det en veldig tydelig kommersiell dimensjon, og det er blitt en veldig tydelig politisk dimensjon, gjennom Sikkerhetsrådets vedtak, gjennom det internasjonale bildet. Gjennom dialog med de selskapene viderebringer vi fra norske myndigheters side det selvklare budskapet at Norge følger Sikkerhetsrådets beslutninger. Det som står der, må selskapene lese og klare å tolke. Og så tror vi vi skal stå i den tradisjonen at det da er opp til selskapene å følge landets lover, norske lover og det som nå er internasjonale lover.

Presidenten: Dagfinn Høybråten – til oppfølgingsspørsmål.

Dagfinn Høybråten (KrF) [11:08:39]: Iran er et land som grovt krenker menneskerettighetene og ikke minst religiøse minoriteter og konvertitter, et land som gjentatte ganger det siste året har erklært at man vil utslette et av de få demokratier i Midtøsten, nemlig Israel, og et land som nekter å samarbeide med FNs organer. Jeg møtte utenriksministeren i går for å framføre en krystallklar kritikk på disse områdene. Det ble en selsom opplevelse, for kritikken når det gjaldt menneskerettighetene, ble møtt med en henvisning til at muslimer i Norge har det jo vanskelig, de også, bl.a. fordi de må bade i samme svømmebasseng, selv om det er både gutter og jenter. Kritikken når det gjaldt Israel, ble møtt med: Jammen Norge kan jo nå spille en sentral rolle med sin uavhengige stilling i Midtøsten, for vi er jo enige om mye, selv om vi er uenige om en del andre ting. Mitt spørsmål er: Er utenriksministeren i lys av dette bekvem med å være en samarbeidspartner med Iran i Midtøsten-spørsmålene?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:09:42]: Jeg tillater meg å si at representanten Høybråten burde vite bedre enn å si at vi er en «samarbeidspartner med Iran» i Midtøsten. Det har aldri kommet fra denne regjeringen, det har aldri vært Regjeringens politikk, og det tror jeg dette stortinget vet veldig godt. Det betyr ikke at alt Iran sier om vurderinger av Midtøsten-situasjonen, er feil i utgangspunktet fordi det er et regime vi ikke forholder oss til. Det er faktisk analyser fra de arabiske landene, landene rundt Golfen, rundt de historiske forholdene i Midtøsten det er verdt å lytte til. Derfor er det også viktig å ha dialog med dem. Jeg har, som jeg sier, vært helt krystallklar på forholdet når det gjelder Israel, når det gjelder kravene til Iran i forhold til armeringen av Hizbollah, og den rollen de har spilt overfor Hamas. Ellers mener jeg at Norges holdning til det som skjer i Midtøsten, gir oss en mulighet til å framføre det budskapet med enda større tyngde overfor land som Iran. Men noen samarbeidspartner i Midtøsten er Iran ikke, og det ser ikke ut til at det ligger til rette for at det kan bli det heller.

Presidenten: Vi går videre til siste hovedspørsmål.

Ine Marie Eriksen Søreide (H) [11:10:56]: Mitt spørsmål går til kunnskapsministeren. Det synes å være en nokså bred enighet på Stortinget om at det er viktig å utvide timetallet på barnetrinnet. Det ble foreslått å utvide timetallet betydelig i den forrige regjeringsperioden, det ble også vedtatt, og det er nå foreslått ytterligere utvidelser. Kommunenes Sentralforbund har beregnet at det trengs 4 000–5 000 nye lærerårsverk hvis man skal ha en utvidelse av timetallet til 28 uketimer. Da er det grunn til å være bekymret over utviklingen. Vi har en dramatisk synkende rekruttering til allmennlærerutdanningen. For det første viser ferske tall fra Samordna opptak at det er 17 pst. nedgang i søkningen fra i fjor til i år, det vil altså si at det er ca. 3 100 studenter som kommer til å begynne ved allmennlærerutdanningen nå i høst. For det andre er det gjennomsnittlige frafallet på allmennlærerutdanningen større enn på noen annen utdanning, ca. 27 pst. Hver femte student faller fra allerede i det første studieåret. Det betyr altså at svært mange av de 3 100 studentene som begynner i høst, kommer til å falle fra enten det første året eller i løpet av studiet. I tillegg ser vi nå resultatene, i hvert fall de begynnende resultatene, av de kuttene som Regjeringa foretok i forhold til høyere utdanning og forskning, spesielt høyere utdanning. Ved allmennlærerutdanningen i Stavanger kuttes nå fag, bl.a. mat og helse og musikk, fordi universitetet ikke har råd til å opprettholde de fagene. Dette er tall som vekker bekymring, og det er med stor uro vi ser på at det er manglende samsvar mellom de løftene som gis, og de målsettingene man har, og planen for og tanken om rekruttering og kompetanseheving for lærere. I tillegg har vi tidligere i spørretimen blitt klar over det store behovet som det nå er for å rekruttere førskolelærere til barnehagene.

Som svar på spørsmålet om rekruttering sier statsråden at det ikke er grunnlag for stor uro for at vi skal mangle lærere i årene framover. Mitt spørsmål er: Vil statsråden revurdere sin manglende uro når vi nå ser de tallene vi gjør?

Statsråd Øystein Djupedal [11:13:07]: Det er heldigvis ennå en betydelig oversøkning i forhold til læreryrket, og det betyr at det så langt har vært mulig å få kvalifiserte kandidater inn i lærerutdanningen. Men jeg er også bekymret for at det er færre som har lyst til å bli lærere, og vi må fokusere mer på hvordan vi sørger for å gjenreise statusen for læreryrket.

Den evalueringen av lærerutdanningen som kom i høst, ledet av professor Hansén fra Åbo Akademi, viser veldig tydelig at vi har 22 institusjoner i Norge som i stor grad er like, som i stor grad tilbyr den samme utdanning, og som også, blir det påpekt, har betydelige svakheter. Vi har nå startet med en omfattende gjennomgang av allmennlærerutdanningen for å gjenreise statusen til læreryrket. Så vurderer vi fortløpende om vi har bruk for enda flere studieplasser. Vi økte antallet studieplasser med 500 i fjor, som er videreført i år. Det betyr altså at det er opptak av 500 flere nå enn under den forrige regjering. Hvis det viser seg nødvendig å ha enda flere lærerutdanningsplasser, oppretter vi selvfølgelig det, men noe av det viktigste, som representanten helt riktig er inne på, er å sørge for at de som tas opp, forblir i studiet. Det er klart at det er alarmerende når Høgskolen i Oslo har et frafall på 33 pst. og Høgskolen heller ikke kan gjøre rede for hvor disse er blitt av. Dette er et institusjonsansvar, og det går veldig tydelig fram av NOKUTs evaluering av lærerutdanningen at ledelsen ved lærerutdanningsinstitusjonene har vært for svak og utydelig. Vi har nå pålagt alle lærerutdanningsinstitusjonene å rapportere til oss hvordan de følger opp NOKUTs evaluering. Den rapporten fikk vi for hver institusjon 1. mars. Vi er nå i etatsstyringsmøter veldig tydelige overfor institusjonene på at de må ta bedre vare på studentene. Det er klart at et slikt frafall som representanten snakker om, i denne størrelsesorden, er helt uakseptabelt. Det gjør at studentene ikke får det de ønsker, men institusjonene taper selvfølgelig også penger, økonomisk, på at de ikke får studentene inn i studiet. Men vi er altså i tett dialog med institusjonene. Jeg personlig har engasjert meg tett i dette, og hvis det er bruk for nye tiltak, står vi parat til det.

Ine Marie Eriksen Søreide (H) [11:15:09]: Jeg takker for svaret.

Jeg er fortsatt nokså bekymret for den tendensen vi ser, og statsråden er inne på det som handler om status for læreryrket. Nå har vi hatt denne NOKUT-rapporten siden 22. september i fjor, og det ble allerede da skissert at nå skulle det virkelig tas tak, nå skulle det være et nasjonalt løft. Men foreløpig har vi ikke sett så veldig mye til det fra Regjeringas side.

Jeg vil da bare stille et konkret spørsmål til statsråden. Det har vært diskutert, og det diskuteres i rapporten, om det kunne være nødvendig å heve opptakskravene i allmennlærerutdanningen for å øke statusen til læreryrket. Det er et standpunkt som Høyre har hatt, og som Høyre har gjentatt på sitt landmøte nå i helgen. Er det et krav som statsråden kan gå med på?

Statsråd Øystein Djupedal [11:15:59]: På en hel rekke felt styrker vi nå allmennlærerutdanningen, men vi har valgt å gjøre det trinnvis og ikke som en stor, omfattende reform. Den dialogen vi har med høgskolene, er veldig viktig, for mer enn 120 av de 129 krav som står i Hanséns rapport, er det institusjonens ansvar selv å følge opp. Det å følge opp institusjonene tett er noe av det beste vi kan gjøre for å få bedre resultat.

Så vurderer vi også hvordan vi kan endre opptakskriteriene for allmennlærerutdanningen. Det er klart at det er mulig å tenke seg at man endrer det, knyttet til karakterer. Men kanskje et like godt forslag som vi nå har lansert overfor institusjonene, er intervju. Vi ser jo at i Finland, som er det landet som fremdeles rekrutterer best til lærerutdanningen, gjøres den siste utvelgelsen av kvalifiserte kandidater på intervju. Vi oppfordrer nå sterkt våre institusjoner, når de har flere kvalifiserte kandidater, til å gå inn i en intervjusituasjon med kandidaten og si: Hva kan du bidra med? Hvorfor har du lyst til å bli lærer? Hvilken motivasjon har du? Hvilken plan har du for det? Det vil bidra til en statusøkning. Men la meg si at den prosessen vi nå er inne i, heller ikke har noen lettvinte svar, så dette er en dialog vi fortløpende har, også med Stortinget.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Jon Jæger Gåsvatn.

Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [11:17:18]: Det er rundt ti år siden sist det ble behandlet en rekrutteringsplan for lærere i det norske storting. Det var da daværende statsråd Lilletun la fram stortingsmeldingen Mot rikare mål.

Vi ser nå at vi står overfor et generasjonsskifte i lærerstanden. Problemet er at de som skal ta over, mangler. I enkelte fag og i enkelte landsdeler begynner problemet faktisk å bli prekært.

Hva vil statsråden konkret gjøre for å få de dyktige elevene til å søke lærerutdanning? Og hvilke konkrete tiltak vil statsråden sette inn, slik at læreryrket kan få en god status og læreren igjen kan framstå med nødvendig autoritet og faglig tyngde, slik at han eller hun framstår som en tydelig voksen rollemodell som er i stand til å formidle kunnskap, og slik at lærerens kompetanse og formidlingsevne blir verdsatt? Har statsråden en plan?

Statsråd Øystein Djupedal [11:18:06]: Ja, vi har en plan, i den forstand at vi gjør mange ulike ting som hever statusen for læreryrket. Bare dette med intervju, som jeg akkurat nå har nevnt, er noe av det vi gjør. Vi må sørge for at det blir mer differensiering i lærerutdanningen, mer fokusering på fag og mer fokusering på trinn. Det at allmennlæreren er en lærer som kan undervise i alle skolens ti trinn i alle fag, ser vi nå må fases ut. Vi har bruk for mer kvalitet og mer kunnskap spesialisert mot det enkelte fag og trinn. Dette vil heve statusen. Så vil vi selvfølgelig i dialogen med institusjonene også sørge for at de selv markedsfører seg – at lærerutdanningen markedsfører seg som spennende og interessant.

Læreryrket er jo et av de aller viktigste yrkene i et samfunn. Derfor er det viktig å ha nasjonale tiltak som ivaretar statusen også rundt dette. Jeg bruker nå veldig mye tid sammen med institusjonene på hvordan lærerutdanningen skal bli bedre, for det er selve nøkkelen til å gjøre skolen bedre. Jeg tar gjerne imot forslag slik at vi kan gjøre ting enda bedre, men la meg så langt bare si at vi må heve statusen til læreryrket, det er jeg enig i. Hvordan vi gjør det, er en mer krevende prosess, men jeg inviterer gjerne opposisjonen til å være med på denne prosessen.

Presidenten: Trine Skei Grande – til oppfølgingsspørsmål.

Trine Skei Grande (V) [11:19:20]: Jeg er kjempeglad for den invitasjonen, for Venstre har lagt fram en hel pakke i vår lærerrekrutteringsplan med forslag om hva som kan gjøres for å rekruttere lærere, for å øke statusen til læreryrket og for å øke lærernes kompetanse. Det er noe som er ganske mye breiere enn det som statsråden snakker om, det med intervju.

Så mitt spørsmål til statsråden er: Er han villig til å se på alle de forslagene Venstre har lagt fram, og villig til å sørge for at det blir flertall i denne sal for alle Venstres forslag i lærerrekrutteringsplanen?

Statsråd Øystein Djupedal [11:19:54]: Jeg leser bestandig med interesse opposisjonens forslag – forslag de fremmer på både landsmøter og her i Stortinget. Jeg har sagt det før: Det er ikke slik at en regjering besitter all kunnskap og alle svar som det er tenkelig å gi. Jeg er opptatt av en ren dialog med Stortinget om hvordan vi skal heve statusen til læreryrket, og hvordan vi kan gjøre det mer attraktivt for unge mennesker å bli lærere. Og vi er i gang – la meg si det. Vi har tette og omfattende møter med både studentene, utdanningsinstitusjonene, lærerorganisasjonene, Nasjonalt råd for lærerutdanning og UH-sektoren. Alle disse har jeg selv deltatt i møter med når det gjelder hvordan vi skal klare å komme videre. For jeg tror at opposisjonens og Regjeringens målsetting er veldig tydelig: Vi ønsker flere og dyktigere lærere. Flere unge mennesker skal inn i læreryrket. Men det er ikke ett enkelt tiltak som er tilstrekkelig, det er et helt sett av tiltak. Det er det vår regjering er i gang med, men vi lytter selvfølgelig med interesse og glede til det opposisjonen har å si om nye og bedre tiltak.

Presidenten: Den muntlige spørretimen er nå avsluttet, og vi går over til den ordinære spørretimen.