Harald T. Nesvik (FrP) [13:51:55]: Jeg skal få stille følgende
spørsmål til helse- og omsorgsministeren:
«En har gjennom diverse oppslag i
media blitt gjort oppmerksom på til dels store forskjeller
i ventetider hos legevaktene i landets kommuner. Dette skyldes at
de enkelte legene som har legevakt, har ansvaret for et svært ulikt
antall innbyggere i sine respektive distrikt. Dette medfører
svært lang ventetid noen steder.
Hva vil statsråden gjøre
for å sikre at landets innbyggere slipper å vente
uforholdsmessig lenge for å komme inn til legevakten?»
Statsråd Sylvia Brustad [13:52:27]: Det er helt riktig som representanten Nesvik
viser til, at ventetida ved legevakta varierer veldig, hvis vi ser
landet under ett. Det varierer med både sted
og tid på døgnet når det gjelder ventetid
og tilgjengelighet. Ulik lengde på ventetid er ikke nødvendigvis
et uttrykk for at det er galt organisert, eller at det ikke
er organisert i samsvar med de krav som stilles. Det er opp til
legen som har vakt, å vurdere hva som er forsvarlig ventetid,
hvis det av ulike grunner er nødvendig å vente.
Statens helsetilsyn gjorde høsten
2006 en oppsummering av funn ved tilsyn av kommunale legevakter
i perioden 2001–2005. Rapporten avdekker områder
der jeg mener det er grunn til å ha økt
oppmerksomhet. Spesielt ble det pekt på kommunens
ansvar for å sikre at befolkningen gis en forsvarlig
legevakttjeneste gjennom hele døgnet.
Når det gjelder legevakt utenom kontortid,
er det etter Helsetilsynets erfaring sjelden svikt ved
organisering av selve vakta, men i små kommuner er det
ingen tvil om at høy vaktbelastning kan være
et problem. Dette sammen med et ønske om høyere
faglig standard på tjenesten har som kjent ført
til at det er opprettet interkommunale legevakter flere steder.
Langt på vei har mange av de legevaktene vært
svært vellykkede. De virker rekrutterende og stabiliserende
på legedekninga, kvaliteten på tjenesten blir
bedre, og ordninga sikrer en forsvarlig vaktplan for legene. Når
vaktdistriktene blir store og effektiviteten vurderes i forhold
til tilgjengelighet og tid, forventer Helsetilsynet at de ansvarlige
kommunale instansene gjennomfører en risikovurdering.
På dagtid er det som kjent fastlegene
som skal sørge for at de pasienter som trenger øyeblikkelig
hjelp, kan mottas og vurderes. Dette ser ut til å fungere
bra i de fleste mindre kommuner.
I kommuner med inntil 20 000 innbyggere kan
legene tilpliktes å organisere en øyeblikkelig
hjelp-beredskap på dagtid. Denne muligheten brukes i liten
grad. I folkerike kommuner og større byer er
det som kjent organisert daglegevakt, som i stor grad ivaretar behov
for øyeblikkelig hjelp.
Det kan synes som om den enkelte lege
i mindre grad føler ansvar for å ivareta
plikten til øyeblikkelig hjelp i kommuner med mange leger.
I store kommuner med stasjonær legevakt på dagtid
er tilgjengeligheten for øyeblikkelig hjelp tilfresstillende,
ifølge Helsetilsynet.
I 2002 fikk Helsetilsynet kartlagt tilgjengeligheten
til vaktordningene på dagtid. Resultatene var ikke
tilfredsstillende. Bare i 43 pst. av tilfellene fikk en
direkte kontakt med et legekontor som hadde vakt. En ny undersøkelse
som Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin gjorde i 2006,
viste at tilgjengeligheten er blitt bedre. I 67 pst. av
tilfellene fikk en direkte kontakt med et legekontor som hadde vakt.
I 2004 ble Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin
etablert i Bergen. Senteret skal drive forskning
og fagutvikling og bidra til å bygge opp og formidle faglig kunnskap
om kommunal legevaktmedisin. Undersøkelser fra senteret
tyder på at bedre tilgjengelighet til legevakt bl.a.
må ses i sammenheng med utbygging av fastlegeordninga.
Bedre tilgang til fastlegen på dagtid har medført
at den samlede bruken av legevakt har gått ned. Men jeg
synes det er interessant at om lag
50 pst. av dem som oppsøker legevakta, gjerne kunne vente
på time hos fastlegen, hvis de hadde vært
sikre på at de fikk time dagen etter.
Det betyr at det er en flaskehals her. Det betyr at det fortsatt
er en jobb å gjøre med å komme raskere
til fastlegen. Det betyr også at selv om legevakta
fungerer bra mange steder i landet, gjør den ikke
det overalt. Det er også slik, som representanten
Nesvik peker på, at enkelte steder i landet er det for
lang ventetid. Jeg kommer i inneværende år til å ha særskilt
fokus både på fastlegeordninga, særlig
med hensyn til tilgjengelighet og ventetid, og på legevaktordninger,
for å forsikre meg om at det over hele landet
er tilfredsstillende hensyntatt at folk ikke skal vente
lengre tid enn nødvendig når de trenger
hjelp.
Til slutt vil jeg vise til at Sosial-
og helsedirektoratet har innskjerpet kravet til kommunene om å etablere
godt organisert legevaktordning
og sørge for god tilgjengelighet i fastlegeordninga. Vi
vil i samarbeid med Nasjonalt kompetansesenter
for legevaktmedisin utarbeide faglige standarder for legevakttjenesten.
Så oppsummert er det mye bra, men
det er fortsatt mye ugjort. Jeg kommer, som sagt, for inneværende år
til å ha særskilt fokus på å gjøre
denne tjenesten sammen med dem det gjelder, og med brukerne, på en enda
bedre måte.
Harald T. Nesvik (FrP) [13:57:23]: Jeg takker statsråden for svaret,
som viser at det er helt åpenbart at statsråden
har fokus på dette. Det er veldig bra, for mange pasienter
som føler dette på kroppen, føler det
faktisk som en stor belastning ikke å komme til
på legevakten.
Vi vet også at det på organiseringssiden
er mye å hente, for man får signaler knyttet til
at enkelte fordi de har problemer med å komme
inn til sin fastlege, faktisk bruker legevaktordningen isteden.
Videre var statsråden inne
på at 67 pst. fikk tilgang når de ringte til lege.
Vel, det store problemet er at 33 pst. ikke får
det – det er jo nettopp der problemstillingen
ligger.
Statsråden sier at hun vil
følge dette opp, men spørsmålet mitt
til statsråden er: Vil statsråden også følge
dette opp overfor Legeforeningen, som nettopp er forhandlingsmotpart
i disse sakene? På den ene siden er vi jo avhengige av å få til gode
vaktordninger og samarbeidsordninger, slik at også legene
kan gjøre jobben sin på en skikkelig god måte,
men på den andre siden har vi pasientens interesse
som må ivaretas. Da er spørsmålet til
statsråden om hun også vil ta dette
opp med Legeforeningen, for å få bedre
tilstander.
Statsråd Sylvia Brustad [13:58:35]: Ja, det kan jeg bekrefte. Jeg har allerede
hatt møte med Legeforeningen hvor dette har vært
ett av mange temaer som det allerede har vært snakket om.
Så det vil være naturlig når
vi nå går enda dypere inn i den problematikken,
at vi snakker mye med dem, at vi snakker mye med dem som har ansvar
for tjenestene, og ikke minst også med
brukerorganisasjonene.
Jeg kan med én gang si at selv om
dette er veldig bra mange steder, er jeg helt enig med representanten
Nesvik i at det ikke er tilfredsstillende nok, når
vi vet at det er såpass mange, tross alt, som må vente
for lenge for å komme til fastlege i første
omgang. En kommer ikke gjennom på telefon, en
må vente for lenge for å komme inn. Tilsvarende
blir det da ofte også lengre
ventetid på legevaktene, så dette blir en slags
ond sirkel. Det må det ryddes opp i, og det skal jeg i
hvert fall bidra til så godt jeg kan, i samarbeid
med de aktører vi skal snakke med på dette området.
Harald T. Nesvik (FrP) [13:59:33]: Ja, det er helt åpenbart at her er
det mye å hente, og jeg tror også at nettopp
en dialog med både brukerorganisasjonene,
Legeforeningen, departementet og direktoratet kan være med
på å få løst opp den knuten
som her har oppstått. For vi har jo sett gjennom tid at
det med legevakt har endret seg betraktelig. Mens legen
før i stor grad kom hjem til deg, er det i dag forventet
at pasienten i stor grad drar til den stedlige legevakt. Det har
så klart vært endringer, helt nødvendige
endringer, så det er ikke noen kritikk
av måten man gjør det på, når
jeg tar dette opp. Men vi ser store forskjeller når det
gjelder hvor mange personer som er knyttet opp til de enkelte legevaktene.
I det området på Sunnmøre som jeg kommer
fra, varierer det helt fra 60 000 knyttet til én legevakt
til 2 000–3 000 knyttet til andre. Det fører selvfølgelig
til at det blir enorme forskjeller. Det går ut over befolkningen,
som da må vente, særlig etter stengetid
ved legekontorene og i f.eks. influensaperioder.
Vil statsråden vurdere om det skal være
et regelverk knyttet til antallet personer som maksimalt kan legges
inn under en legevakt?
Statsråd Sylvia Brustad [14:00:46]: Jeg vil ikke svare noe absolutt
på det i dag. Jeg tror dessuten at det kan være
noe vanskelig, i og med at landet vårt ser ut som det gjør.
Vi har veldig mange små kommuner, og noen av
dem har svært lange avstander. Det kan altså være
litt vanskelig, men jeg skal ikke ha lås på noen
ting på dette stadiet. Jeg er åpen for alle gode
forslag når vi nå går igjennom dette.
Jeg opplever at vi har et felles mål, og det er å gjøre tilgjengeligheten enda
bedre.
Når det gjelder de kommunale legevaktene,
er det jo kommunene som har ansvaret for dem, mens vi har ansvaret
for fastlegene. Så her må vi i høyeste
grad være i god dialog med kommunene,
og det er jeg innstilt på.