Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at følgende regjeringsmedlemmer vil møte til muntlig spørretime:

• statsråd Dag Terje Andersen

• statsråd Heidi Grande Røys

• statsråd Terje Riis-Johansen

De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klar til å starte den muntlige spørretimen.

De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. –

Før vi starter med første hovedspørsmål finner presidenten grunn til å minne om to ting. Det ene er at spørsmålene bør ligge innenfor de ansvarsområdene som statsrådene har. Det er selvfølgelig opp til statsrådene å velge om de vil svare eller ikke, men det er en fordel at spørsmålene ligger innenfor de ansvarsområdene de har. Dessuten bør tilleggsspørsmålene være en oppfølging av hovedspørsmålet, slik at det blir mer flyt i debatten.

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Torbjørn Hansen.

Torbjørn Hansen (H) [10:03:16]: Jeg har et spørsmål til næringsministeren.

Etter to år må vi konstatere at den lovede, aktive næringspolitikken er blitt til en uforutsigbar og aktivistisk politikk, som verken skaper arbeidsplasser eller økonomiske verdier. Gode rammevilkår for strategiske næringer har vi ikke sett noe til, heller tvert imot. Eierskapspolitikken er blitt uryddig. Det startet med skifte av styrelederen i Statoil i 2006, hvor statsministeren til slutt droppet sin egen kandidat etter opprør i regjeringspartiene og etter sterkt press fra LO. Staten virker uforutsigbar når de statseide bedriftene foretar omstilling, som Telenor og Hydro i forbindelse med salg av Opplysningen 1881, salg av Telenor Satellite Services og salg av Hydro Polymers. Omstilling følges systematisk med krav om statlig inngrep og med krav om oppsigelse av ledelse i de statseide bedriftene fra regjeringspartienes side. Så har vi Hydro, hvor næringsministeren avsatte styreleder Reinås – i strid med alle spilleregler. Det skjedde som følge av mediepress, ikke som følge av sakens reelle innhold, som departementet visste om lang tid i forveien.

Enkelte ledere i de statseide bedriftene har vært utsatt for mobbekampanjer fra regjeringspartiene over flere år. Status er at to av våre største statseide bedrifter ikke har en valgt styreleder, og at tre styrerepresentanter i Hydro ikke tar gjenvalg i protest mot Regjeringens eierskapspolitikk. Statsministeren kommer med et relativt uforståelig utspill om at toppledere er tillitsvalgte, som om de jobber i LO. Det er blitt vanskelig å rekruttere dyktige folk til styrene.

Verdens største fondsforvalter, Fidelity, retter i brevs form skarp kritikk mot Regjeringens håndtering av Reinås-saken og mener at det kan skade verdiene i Norsk Hydro. Oslo Børs har flere ganger advart mot at vi har fått tilbake aksjerabatten på statseide bedrifter som følge av manglende tillit til statens eierskap.

Dette rotet går ut over bedriftene, ut over næringslivet generelt og ut over det norske folk som eier i disse bedriftene. Hva vil næringsministeren gjøre for å gjenopprette tilliten til staten som eier i norsk næringsliv?

Statsråd Dag Terje Andersen [10:05:22]: Her var det mange utrolige påstander. La meg begynne med den første, om usikkerhet knyttet til verdiskaping og arbeidsplasser i Norge.

Når vi ser på resultatene, i den grad en kan ta æren, eller skylden, for det fra Regjeringens side, for arbeidsmarkedet i Norge, er situasjonen mer gunstig enn den har vært på 20 år. Det er 20 år siden vi hadde så lav ledighet som vi har nå. Det blir meldt om rekordhøye resultater i norsk næringsliv, og det er en sterk etterspørsel etter ytterligere ansatte. Så resultatene er gode.

Så velger jeg, til tross for mange premisser for spørsmålet, å gå til avslutningen til representanten Hansen, der han spør om hva vi vil gjøre for å gjenopprette tilliten til det statlige eierskapet i deleide selskaper. Den tilliten er til stede, og eierskapet er mer oversiktlig og forutsigbart enn det noen gang har vært, ved at Regjeringen har lagt fram en eierskapsmelding der vi klart og tydelig sier hvordan vi vil opptre som eier i statlige selskaper, og i tillegg sier hvordan vi ønsker å utvikle det enkelte selskap. Så eierskapet er altså mer uttalt og mer forutsigbart enn noen gang.

Når representanten Hansen viser til børsutvikling og spekulasjoner som hans partifeller og andre som er mot et aktivt eierskap, framsetter i media, viser den faktiske utviklingen at det Hansen sier, er feil. Når det gjelder Hydro, som ble brukt som et eksempel, er det slik at andelen utenlandske eiere ved inngangen av året var på 38 pst. Før den omtalte uroen i Hydro i sommer var den nede i 36 pst., men er i dag oppe i 41 pst. Det er altså sånn at utenlandske investorer ser selskaper der staten er deleier, som et godt, trygt, forutsigbart investeringsobjekt.

Torbjørn Hansen (H) [10:07:29]: Jeg tror du kan plukke opp en tilfeldig valgt næringsavis fra hvilken som helst uke de siste to årene og konstatere at næringslivet ikke oppfatter denne eierskapspolitikken verken som ryddig eller som forutsigbar.

La meg ta en konkret sak. StatoilHydro er en internasjonal gigantbedrift som er midt oppe i en krevende fusjonsprosess. Selskapet må ha et velfungerende styre og en kvalifisert styreleder, og Regjeringen har nå pekt ut styreutnevnelse som en arena for aktivt eierskap. I boken til tidligere LO-leder Gerd-Liv Valla er det godt dokumentert hvordan dette aktive eierskapet fungerer. Der framgår det at statsministeren flere dager før Odfjell måtte gå av etter sterkt press, lovte Valla å gjøre noe med saken. Mange er derfor usikre på om det som nå skjer, er en utnevnelse av en kandidat som først og fremst skal ivareta politiske interesser framfor virksomhetens behov. Regjeringen har allerede gjort én fadese rundt utnevnelse av styreleder i Statoil, og det bør ikke bli en til.

Kan statsråden si litt om prosessen Regjeringen legger opp til i forhold til dette? Og vil LO bli konsultert i denne type spørsmål?

Statsråd Dag Terje Andersen [10:08:37]: Jeg tillater meg å si at når jeg nå hører den sammenblanding av saker som representanten bidrar til, skjønner jeg at noen har behov for å stille spørsmål om eierskap, for når det nå er snakk om StatoilHydro og nåværende situasjon når det gjelder styreleder i StatoilHydro, har det ingenting med statlig eierskap i StatoilHydro eller i Hydro å gjøre. Som representanten burde være kjent med, er det en situasjon knyttet til avtaler med Libya fra den gangen Saga inngikk avtalene og et spørsmål om Hydros forvaltning av de avtalene etter at Hydro overtok Saga, som er bakgrunnen for at StatoilHydros styreleder gikk av. Det har ingenting å gjøre i det hele tatt med de andre sakene som representanten blander inn her.

Jeg synes vi skal ha så stor respekt for det den tidligere styrelederen gjorde, når han selv begrunner avgangen med problemer med dobbeltrollen ved å sitte som konsernsjef i Hydro, som undersøker saken, og som styreleder i StatoilHydro, som undersøker saken, at vi respekterer at det er det som er bakgrunnen for at han gikk av. Det vil selvfølgelig bli valgt ny styreleder etter forslag fra valgkomiteen og ved valg i bedriftsforsamlingen.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Børge Brende.

Børge Brende (H) [10:09:56]: Det er riktig som næringsministeren sier, at det er veldig gode tider i norsk næringsliv. Nå kom jo også Regjeringen til dekket bord i så måte. Men selv i gode tider påhviler det faktisk næringsministeren, som forvalter et stort eierskap, 40 pst. av verdiene på Oslo Børs, å opptre ryddig. At det i det hele tatt skapes en debatt og stilles spørsmål i Stortinget ved om man opptrer ryddig, sier noe om at det har vært skapt usikkerhet knyttet til eierskapspolitikken.

Det er slik at Jan Reinås, tidligere styreleder i Hydro, i sommer fikk beskjed av næringsministeren om at han burde forlate jobben. Hvorfor skulle han det? Jo, fordi han hadde gjennomført noe i Hydro som næringsministeren hadde blitt informert om en og en halv måned i forkant. Ser ikke næringsministeren at det var å rette baker for smed?

Statsråd Dag Terje Andersen [10:11:18]: Det at noen ønsker å skape uklarhet om statlig eierskap, er ikke noe bevis for at det er det – det er en del av den politiske debatten.

Til en konkret situasjon, knyttet til Hydro og den såkalte opsjonssaken i sommer. Jeg er glad for at dette ble brakt på bane, fordi det har festet seg et inntrykk av, som representanten nå antyder, at staten var informert om og hadde akseptert det som ble vedtatt i juli. Det er riktig at vi i juni ble informert om at Hydro hadde planer om å avvikle opsjonsavtalene. 21. juni ble vi informert om det. Samtidig ble det fra våre folk som hadde det møtet, gitt beskjed om at når en skulle avvikle de avtalene, noe vi selvfølgelig ikke var imot – Regjeringen er imot opsjonsavtaler, og er selvfølgelig ikke imot at opsjonsavtalene blir avviklet – måtte det gjøres på en økonomisk måte, bare innenfor de rammer som er strengt nødvendige. På det tidspunktet vi ble informert, var det snakk om 23–24 mill. kr for konsernsjefens opsjonsavtale. Det skulle derfor bare mangle at ikke staten som en av eierne reagerte da vedtaket i juli faktisk endte på 28 mill. kr. I tillegg ble det i det møtet gitt uttrykk for at det også kom til å bli reaksjoner på utviklingen av lederlønnen for konsernsjefen, noe som altså har blitt fulgt opp i ettertid, i tråd med de signaler som ble gitt.

Presidenten: Presidenten må minne om taletiden.

Kåre Fostervold – til oppfølgingsspørsmål.

Kåre Fostervold (FrP) [10:12:58]: Næringsministerens utøvelse av eierskapet i norske bedrifter har til tider lignet det man ser i fotballens verden. Der kan man se enkelte eiere som prøver å overprøve treneren ved laguttak eller spillestil, og når treneren ikke godtar denne innblandingen, blir treneren sparket i full offentlighet. Det er ikke tvil om at Regjeringen har en annen eierskapsutøvelse enn det som er beskrevet i eierskapsmeldingen. Samtidig kan det se ut som om statsrådens partifeller på Stortinget ikke har lest eierskapsmeldingen.

Det er viktig å gi norske bedrifter forutsigbare rammevilkår, og det er viktig å gi finansmarkedet tro på forutsigbarhet når staten er en så betydelig aktør på børsen. Derfor lurer jeg på om statsråden mener at han håndterte den berømte opsjonssaken på en god måte, eller – for å si det som det høres ut i salen i dag – på en utmerket måte? Eller mener statsråden at saken kunne vært håndtert på en bedre måte?

Statsråd Dag Terje Andersen [10:14:06]: For det første: La meg slå fast at eierskapet blir utøvd helt i tråd med det som blir sagt i eierskapsmeldingen. Det er der forutsigbarheten ligger. Det har f.eks. aldri fra meg som representant for eierne i de selskaper der NHD er eierdepartement, på noe tidspunkt verken blitt gitt signaler via media eller blitt kritisert avgjørelser via media. Det skjer i direkte kontakt med de aktuelle styrer – i den løpende kontakten – i den grad en ønsker å gi noen signaler. Det kommer jeg fortsatt til å legge vekt på.

Om det har vært en god eller – hva var det representanten sa – eksemplarisk håndtering? Det jeg må konstatere, er at det har vært en korrekt håndtering i forhold til at vi allerede den 21. juni sa fra om – og understreket det som allerede var kjent – vår holdning til opsjoner, og at avvikling dermed måtte skje så rimelig som mulig. Etter det ble det gitt innrømmelser til opsjonshaverne, som det bl.a. ble påpekt i rapporten fra advokatselskapet BA–HR, som dokumenterte at de signalene ikke var fulgt opp.

Presidenten: Ingebrigt S. Sørfonn – til oppfølgingsspørsmål.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [10:15:23]: Eg vil ta ei anna tilnærming til problematikken. Å halda det som er lovt, er ein av dei aller viktigaste føresetnadene både for statlege og for private bedrifter.

Etablering av eit nytt industrikraftregime var eit av del klåraste løfta som Regjeringa kom med under valkampen i 2005. Om dei berre kom i posisjon, så skulle det vera «a piece of cake» å få dette på plass i løpet av kort tid. Så kjem dei i posisjon, og ingen ting skjer. Var ikkje nettopp eit poeng med å danna ei fleirtalsregjering at ein skulle kunna halda det som var lovt, og fatta vedtak der ein meinte det var viktig?

Så spørsmåla mine til statsråden er slik: Bekymrar det næringsministeren at eit nytt industrikraftregime enno ikkje er på plass? Vil næringsministeren – bokstavleg talt – setja seg på olje- og energiministeren inntil eit slikt regime er på plass, eller har han i praksis gjeve opp?

Statsråd Dag Terje Andersen [10:16:27]: Spørsmål knyttet til industriens tilgang på kraft engasjerer meg, tror jeg det er riktig å si. Når det gjelder spørsmålet fra representanten Sørfonn om jeg vil sette meg på olje- og energiministeren, tror jeg vel kanskje ikke det er den mest effektive framgangsmåten. Men det jeg kan forsikre om, er at den nyutnevnte olje- og energiministeren og jeg allerede har hatt samtaler med bl.a. norsk industri om dette temaet i forlengelsen av det arbeidet som den forrige energiministeren hadde igangsatt.

Det er nå arbeid i gang for å finne løsninger på framtidig sikkerhet for industrikraft i nært samarbeid med den berørte industrien. Jeg vet at den nåværende olje- og energiministeren grep tak i den saken som noe av det aller første hun gjorde etter at hun overtok det departementet. Jeg kan forsikre representanten Sørfonn om at jeg, med utgangspunkt i industriens interesser, kommer til å delta i det arbeidet.

Presidenten: Leif Helge Kongshaug – til oppfølgingsspørsmål.

Leif Helge Kongshaug (V) [10:17:38]: Det er ingen tvil om at Regjeringens håndtering av det statlige eierskapet – eller kanskje rettere sagt mangel på håndtering – har fått flere uheldige konsekvenser det siste året.

Av og til kan en stille seg spørsmålet om det er Regjeringen som håndterer eierskapet. Ifølge Gerd-Liv Vallas bok, som kom ut mandag, var det jo slik at statsministeren ville at Odfjell skulle bli ny styreleder i Statoil, men at den samme Valla bestemte at så skulle det ikke være. Uansett har konsekvensene av Regjeringens håndtering av eierskapet hatt den sidevirkning at verdiene av de børsnoterte selskapene som staten er majoritetseier i, har falt. Nå kan det sies at statlig eierskap i seg selv er en begrensende faktor for et selskaps verdi, men her har vi fått en slags rød-grønn rabatt i verdiene av selskapene.

Kan statsråden anslå overfor Stortinget hvor stort verdifall vi kunne unngått om det ikke til stadighet hadde vært intern strid i Regjeringen om det statlige eierskapet, som igjen gir seg utslag i uklare styringssignal?

Statsråd Dag Terje Andersen [10:18:48]: For det første er det ikke noen intern strid internt i Regjeringen om det statlige eierskapet. Det er bred oppslutning om den eierskapspolitikken jeg la fram i form av eierskapsmeldingen.

Det er umulig å anslå verdifall når det faktiske forhold er at vi har hatt en verdiøkning. Det er feil det som representanten Kongshaug sier, at de selskapene som har statlig eierandel, har tapt i verdi etter at den rød-grønne regjeringen overtok. Jeg dokumenterte i stad, med Hydro som et eksempel, at verdistigningen har vært positiv. Det utenlandske engasjementet i selskapene har faktisk økt. Derfor hviler hele spørsmålet på feil premisser.

Det er slik at gjennom eierskapsmeldingen har vi sagt klart og tydelig hva vi vil med eierskapet generelt, og hva vi vil med eierskapet spesielt i forhold til hvert enkelt selskap. Det er akkurat det vi har sagt. Jeg la i tillegg fram eierskapsdokumentet på børsen. Jeg merket ingen rystelser den dagen. Men jeg kan forsikre representanten Kongshaug om at de selskapene staten er deleier i, utvikler seg positivt når det gjelder resultater og med tanke på børsutvikling.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Øyvind Korsberg (FrP) [10:20:13]: Jeg har spørsmål til næringsministeren.

Staten er en meget stor eier i svært mange norske selskaper. Det er et eierskap som forvaltes av Regjeringen og statsråden på vegne av det norske folk.

Som nevnt tidligere ble eierskapsmeldingen behandlet i vår. Regjeringen og for så vidt Stortinget fokuserte på bl.a. selskapenes etikk og moral. Det er mulig vi burde fokusert mer på Regjeringens etikk og moral i utøvelsen av eierskapet.

Men et av de selskapene som ble behandlet den gangen, var flyselskapet SAS Braathens. Nylig ble SAS Braathens dømt for industrispionasje mot sin eneste konkurrent i Norge på innenriksflygninger, nemlig Norwegian. Dette gjør SAS Braathens for å sikre seg fordeler, og for å prøve å få tilbake det monopolet SAS hadde tidligere. Da SAS var enerådende på flygning i Norge, var det skyhøye billettpriser og et dårlig flytilbud, og de hadde monopol på det de drev med.

I lys av det som står i eierskapsmeldingen om etikk og moral – synes statsråden det er greit å være medeier i et selskap som er dømt for industrispionasje?

Statsråd Dag Terje Andersen [10:21:56]: Jeg tror i hvert fall vi må ta det riktige utgangspunktet, som faktisk er at den saken er anket og kommer opp for Høyesterett. Det betyr at dette er en sak som fremdeles er til behandling i rettssystemet. Da er det tidlig for meg å konkludere med hva som er den endelige dommen i saken – for å ta det først.

For det andre er jeg glad for den konkurransen som finnes også på det innenlandske flymarkedet. Vi er selvfølgelig opptatt av at etikk skal følges opp, herunder å ikke drive med industrispionasje, og så får rettssystemet avgjøre hvorvidt det er det som har foregått. Men hvis spørsmålet er om jeg mener at vi bør selge den andelen vi har i SAS, så mener jeg absolutt ikke det – kanskje spesielt av hensyn til bl.a. den landsdelen som representanten Korsberg selv er fra.

Det er ingen tvil om at SAS som selskap har hatt en enorm betydning for at vi i Norge har et veldig spredt og mangfoldig flyplassnettverk, noe som er en avgjørende faktor for at hele landet skal kunne ha mulighet til rask kommunikasjon. I den sammenhengen har SAS vært et viktig selskap. Det er mye av begrunnelsen for at staten er deleier i SAS, og sånn ønsker vi at det skal fortsette – selvfølgelig innenfor alle etiske retningslinjer.

Øyvind Korsberg (FrP) [10:23:24]: Jeg takker for statsråden for svaret.

Jeg er helt enig i at SAS har vært et viktig flyselskap, men sånn er det ikke lenger. Det er svært mange flyselskap som kan fly på både Nord-Norge og Vestlandet – og andre ruter – dersom de får anledning til det. Jeg husker også da SAS hadde monopol på flygning i Nord-Norge. Da var det virkelig skyhøye billettpriser.

Men når statsråden ikke vil svare konkret, kan jeg stille spørsmålet av en mer prinsipiell karakter: Dersom SAS eller et annet selskap blir dømt, og det er en rettskraftig dom, synes statsråden det er problematisk å være medeier?

Det har vært signalisert at både den danske og den svenske stat ønsker og har planer om å selge seg ut av SAS. De ser ikke lenger noen begrunnelse for å være medeier i et flyselskap. Jeg kan derfor henge på følgende spørsmål: Dersom svenskene og danskene selger seg ut, vil Regjeringen på nytt vurdere et nedsalg, et utsalg av SAS?

Statsråd Dag Terje Andersen [10:24:29]: Hvis det er lov å si noe om erfaring som vanlig forbruker, så er det ikke noen tvil om at det at flere selskaper opererer, bidrar til at prisene blir annerledes enn hvis bare ett selskap opererer.

På den annen side er det fremdeles sånn at det er mange ulønnsomme ruter i Norge i dag, der SAS, og for den saks skyld Widerøe som en del av samme konsern, er en avgjørende faktor for at viktige lokalsamfunn i Norge faktisk skal ha et flytilbud. Det er i hvert fall vi opptatt av å videreføre.

Så til et hypotetisk spørsmål. Jeg må imidlertid ta utgangspunkt i de realiteter som foreligger. Den norske regjering har god kontakt med den svenske og den danske regjering, og det har bestandig vært avtalen om alle forhold som er knyttet til vårt felles eierskap i SAS som flyselskap. Og det har ikke kommet noen informasjon til oss om at danske eller svenske myndigheter på det nåværende tidspunkt har planer om å kvitte seg med den offentlige andelen av eierskapet i SAS. Tvert imot har vi en god dialog om hvordan vi som eiere kan bidra til at SAS kan utvikle seg positivt framover.

Presidenten: Kåre Fostervold – til oppfølgingsspørsmål.

Kåre Fostervold (FrP) [10:25:57]: La oss fortsette med etikk og moral. Statsråden har lagt stor vekt på etikk og moral i eierskapsmeldingen, og finansministeren gjør det samme når det gjelder forvaltningen av utenlandsformuen vår. Det som statsråden med sine kolleger ikke har fokusert fullt så mye på, er den etiske utøvelsen i statlige forvaltningsorgan.

Riksrevisjonen har nok en gang kommet med sterk kritikk av departementene og statlige virksomheters brudd på regelverket for offentlige anskaffelser. Riksrevisjonen understreker at det er snakk om mange brudd, og det er tydelig at Regjeringen ikke har satt fokus på etterlevelse av dette regelverket. Resultatet er at mange bedrifter ikke får mulighet til å komme inn på det markedet, og at statsadministrasjonen blir unødvendig dyr.

Vil statsråden, som er næringsminister med ansvar for rammevilkår for næringslivet, ta ansvar for å skjerpe bruken av regelverket i det offentlige og understreke alvoret ved brudd på innkjøpsreglene? Vil statsråden stille like strenge krav til departementenes etterlevelse av lover og regler som han stiller til børsnoterte selskaper?

Presidenten: Presidenten vil minne om det han sa ved åpningen av møtet, at tilleggsspørsmålet bør være en oppfølging av hovedspørsmålet.

Kåre Fostervold (FrP) [10:27:09]: Spørsmålet dreier seg om etikk og moral, president.

Statsråd Dag Terje Andersen [10:27:14]: Jeg må få lov til å minne om hva presidenten sa ved innledningen av møtet i forhold til hvilket departement som har ansvaret for hvilke områder. Nå er det faktisk sånn at den ansvarlige statsråd for offentlige innkjøp er til stede, og da synes jeg kanskje det er noe spesielt hvis jeg skal svare på det.

Men jeg kan si at når det gjelder de innkjøp som mitt departement har ansvaret for, skal vi selvfølgelig legge de etiske retningslinjene til grunn for vår innkjøpspolitikk, som representanten etterspør. Jeg anser det som en selvfølge å følge opp Riksrevisjonens merknader på det punktet, men den generelle innkjøpspolitikken ligger altså under fornyingsministeren, som er til stede i salen.

Presidenten: Torbjørn Hansen – til oppfølgingsspørsmål.

Torbjørn Hansen (H) [10:28:10]: Fremskrittspartiet tar i sitt spørsmål opp en viktig problemstilling knyttet til statens eierskapspolitikk, nemlig risikoen for rolleblanding og risikoen for at staten blir knyttet opp til aktiviteter som ikke akkurat gir et godt renommé utad.

Representanten Korsberg tok opp situasjonen i SAS. Denne problemstillingen kan jo også lett overføres til eierskap i andre bedrifter, f.eks. StatoilHydro, og selskaper som opererer i et felt hvor konkurransehensyn er viktig, og hvor det også kan oppstå korrupsjonssaker. Vi har jo sett flere eksempler på det.

Staten skal sikre sunn konkurranse, og staten skal være en veldig tydelig aktør i forhold til korrupsjon.

Vi har også en situasjon hvor Telenor opererer i Øst-Europa og blir anklaget for å ha en for sterk tilknytning til den norske stat som nasjon.

Ser ikke statsråden at det i mange tilfeller ville vært en fordel med et tydeligere skille mellom butikk og politikk, et tydeligere skille mellom statens oppgaver og selskapenes oppgaver?

Statsråd Dag Terje Andersen [10:29:12]: Det synes jeg er et godt spørsmål. Det er en situasjon som vi i Regjeringen er veldig opptatt av, nemlig å skille mellom hva som er eierskapsspørsmål, og hva som f.eks. er forvaltningsspørsmål. Det er viktig å skille de rollene. Men nettopp derfor synes jeg det er viktig at vi når vi behandler eierspørsmål, som vi da tydeliggjør gjennom en egen melding om eierskapet og et eget eierskapsdokument, er tydelige på at vi som eiere forventer det som myndighetene forventer av alle norske selskaper ved opptreden i utlandet – å unngå korrupsjon og andre uheldige forhold knyttet opp mot etikk. Vi synes det er åpenbart at de selskapene der staten er en av eierne, skal være foregangsselskaper på det området. Der er jeg enig i representanten Hansens problemstilling, men jeg tror ikke at selskapene ville bedret sin opptreden utenlands ved ikke å ha et betydelig statlig eierskap. Jeg tror tvert imot at det er en fordel når de skal gå internasjonalt.

Presidenten: Odd Einar Dørum – til oppfølgingsspørsmål.

Odd Einar Dørum (V) [10:30:35]: Jeg legger til grunn at det er enhver norsk borgers plikt og enhver statsråds plikt å etterleve kamp mot kriminalitet og sørge for at korrupsjon ikke foregår. På den bakgrunn vil jeg gjerne følge opp det første spørsmålet, for jeg føler at det er knyttet til mulige situasjoner i forbindelse med det som på «nynorsk» heter «good governance», «corporate responsibility» osv.

Mitt spørsmål knytter seg til en debatt vi har hatt i stortingssalen flere ganger, senest for en uke siden, nemlig situasjonen for varslere. På normalt norsk heter de vitner, men i lukkede systemer heter de varslere. Statsråd Bjarne Håkon Hanssen slo for en uke siden fast at det var et spesielt statlig ansvar å ha en kultur for at varslere skal kunne føle seg vel når de sier fra. Vi har hatt rystende eksempler på at mange har følt at varsling var noe av det mest ugne de gjorde, selv om de fikk rett. Ser statsråden det som sitt ansvar der han utøver eiermakt, direkte eller indirekte, å ha en slik kultur og en slik tone at varslere føler seg som vitner og ikke som sladrehanker?

Statsråd Dag Terje Andersen [10:31:36]: Svaret på spørsmålet er ja. Jeg tror at et vesentlig bidrag fra oss som eiere er å sette antikorrupsjon på dagsordenen, ha etiske spilleregler og stille krav til selskapene om at de skal utforme etiske spilleregler. Det bidrar til å sette den type spørsmål som representanten tar opp, på dagsordenen i det enkelte selskap. Det vil bidra til å gjøre det enklere for underordnede å følge retningslinjene og – heldigvis – ta på seg den belastningen det noen ganger kan føles som, å gjøre det som er riktig og ikke bare det som er bekvemt. Så svaret på spørsmålet er ja.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [10:32:30]: Eg har eit spørsmål til næringsministeren.

Kristeleg Folkeparti er oppteke av å ha ein næringspolitikk for heile mennesket. Det er i tråd med moderne leiingsfilosofi å sikra god balanse mellom arbeid og fritid, tid til familie og vennar, og det å kunna nyta frisk luft og vakker natur. Difor vil me gje sjølvstendig næringsdrivande gode trygdeordningar i samarbeid med svangerskap og fødsel, og me vil utvida pappapermisjonen.

Likevel er det slik at skatt og avgift er ein vesentleg føresetnad for sunt og oppegåande næringsliv. I den nye skattemodellen, som vart innført i førre periode, aksepterte næringslivet utbytteskatt mot ei nedtrapping av formuesskatten. Dette var i praksis ein samfunnskontrakt. Han er ikkje oppfylt. Det bekymrar oss i Kristeleg Folkeparti. Det er ei praktisk løysing som kan få brei tilslutning, og som kan fjerna skatten på arbeidande kapital.

Eit anna forhold er at arveavgifta i dag rett og slett hindrar eit fornuftig generasjonsskifte i mange familiebedrifter. Kristeleg Folkeparti vil fjerna arveavgifta når neste generasjon driv familiebedrifta vidare i minst ti år. Me meiner at det er langsiktig tenking, og at det skal premierast i staden for at ein vert straffa. Eg har tidlegare spurt næringsministeren både om formuesskatt på arbeidande kapital og om arveavgift. Eg har fått ganske positive svar, så eg har vore litt optimistisk. Men det hjelper ikkje når Regjeringa nok ein gong legg fram eit statsbudsjett utan å gjera noko med verken formuesskatt eller arveavgift.

Spørsmålet er då: Kvifor vert ikkje dette følgt opp? Er ikkje forslaga interessante for næringsministeren? Eller er det rett og slett slik at han ikkje har fått gjennomslag i Regjeringa?

Statsråd Dag Terje Andersen [10:34:13]: Det er selvfølgelig slik at hele Regjeringen står bak statsbudsjettet slik det foreligger.

Det er ikke helt riktig som representanten sier, at det ikke er gjort noe med disse skatteartene. Bunnfradraget har økt, og det har en ganske stor fordelingsmessig betydning når det gjelder f.eks. formuesskatt. Formuesskatten er altså en av de skatteartene som mest tydelig treffer vårt mål om en rettferdig fordelingspolitikk. Formuene i Norge er veldig ujevnt fordelt. Det er altså slik at selv om mange kanskje ikke framstår med høye inntekter i dagens ligningstabeller – for å si det på den måten – treffer formuesskatten veldig godt dem som har mye å bidra med til samfunnet, og som bør bidra.

Nå er det ikke slik at denne regjeringen har lovet – og det sa heller ikke representanten, men han antydet det innledningsvis – en samfunnskontrakt som fjerner formuesskatten. Ingen av de partiene som nå sitter i regjering, har lovet at formuesskatten skal fjernes. Det kommer vi til å holde.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [10:35:24]: Då er me ved noko av kjernen i spørsmålsstillinga mi. Dersom ein skal ha tillit til at myndigheitene er føreseielege, kan det ikkje vera slik at ein ser heilt vekk frå dei avtalene som er inngått tidlegare. Me hadde faktisk ein samfunnskontrakt. Næringslivet aksepterte at utbytteskatt vart veksla mot ein reduksjon i formuesskatten.

Eg innser at denne regjeringa ikkje vil vidareføra det opplegget som den førre regjeringa hadde – me sa ei halvering i løpet av 2007, med sikte på endeleg avvikling.

Ein annan måte å gjera dette på som likevel viser at ein tek ei avtale på alvor, er å fjerna formuesskatten på arbeidande kapital. Dermed løyser ein dette og får ein vinn-vinn-situasjon.

Når det gjeld arveavgift, som statsråden ikkje kommenterte, er det eit glitrande forslag som eg skal lova at me i Kristeleg Folkeparti ikkje kjem til å gje oss på før det er innført. Det hindrar misbruk, og det premierer hjelp til generasjonsskifte i familiebedrifter. Det er noko som er nødvendig.

Statsråd Dag Terje Andersen [10:36:33]: Da er vi kanskje ved det punktet hvor representanten mente at tidligere svar fra meg i Stortinget hadde gjort ham optimistisk.

Vi jobber jo med spørsmål knyttet til overgang fra eksisterende til nytt eierskap i bedriftene, ikke minst i små og mellomstore bedrifter. Det har jeg svart positivt på tidligere. Vi er opptatt av situasjonen i overgangsperioden. Men vi har altså ikke, innenfor de budsjettrammer som vi nå har lagt, og innenfor den forpliktelsen vi har tatt på oss, at skattenivået skal være det samme som i 2004, valgt å kunne prioritere formuesskatt i forhold til f.eks. det jeg sa i stad, å gi økt bunnfradrag, for på den måten å nå de grupper som mest trenger å få lettelser i form av en omfordelingspolitikk.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Kjell Arvid Svendsen.

Kjell Arvid Svendsen (KrF) [10:37:39]: Jeg er glad for at statsråden er opptatt av og jobber med spørsmålene som gjelder systemet for mellomstore bedrifter. Det gjelder spesielt betingelsene for familiebedriftene. Det systemet vi har i dag, gjør at en må betale formuesskatt selv om bedriften går med underskudd, og det tapper egenkapitalen og det som er bygd opp.

Jeg har et konkret eksempel fra egen kommune, der tre ungdommer i 20- og 30-årene mistet sin far. Dette var en familiebedrift, og med dagens skattesystem og regime hadde de måttet låne 12–15 mill. kr for å beholde bedriften i kommunen. Gjør dette inntrykk på statsråden? Har han tenkt å gjøre noe med situasjonen? Er statsråden komfortabel med situasjonen? Kan vi vente et resultat av det arbeidet som pågår?

Statsråd Dag Terje Andersen [10:38:36]: La meg for det første si at når det gjelder vilkårene generelt for små og mellomstore bedrifter – og mange av dem er jo personeide selskaper – foreligger det forslag til forbedringer i form av muligheter for fødselspermisjon, i det statsbudsjettet som nå er lagt fram.

Når det gjelder eksemplet fra kommunen, er det vanskelig å forholde seg til hvor belastende et behov for lån på 12–15 mill. kr er, uten å vite verdien av det selskapet som faktisk overtas. Det er vanskelig å kunne kommentere den type enkeltsaker med så begrenset bakgrunnsinformasjon. Det vi er opptatt av, er at gode industrielle bedrifter skal kunne drives videre av neste generasjon, og utviklingen i dagens næringsliv tyder på at situasjonen også for den delen av næringslivet faktisk er veldig god, med de økonomiske resultater og med den aktivitet som vi ser rundt omkring i landet.

Presidenten: Gjermund Hagesæter – til oppfølgingsspørsmål.

Gjermund Hagesæter (FrP) [10:39:55]: I Noreg er skattar og avgifter blitt skjerpa dei siste åra, samtidig som våre naboland har gått i motsett retning. I Sverige har ein no teke grep for å fjerne formuesskatten, samtidig som vi skjerpar formuesskatten i Noreg, spesielt på arbeidande kapital. Det betyr at norske eigarar må trekkje ut kapital frå bedriftene for å betale formuesskatt, mens svenske eigarar ikkje treng å trekkje ut kapital frå bedriftene for å betale formuesskatt. Det gjer altså at bedrifter som er ått av nordmenn, blir tappa for kapital i langt større omfang enn bedrifter som er ått av utlendingar. Og når bedriftene blir tappa for kapital, vil dei sjølvsagt vere dårlegare rusta til å møte vanskelege tider.

Mitt spørsmål til statsråden er: Synest statsråden at denne utviklinga er uproblematisk, eller synest han at det er problematisk at bedrifter som er ått av nordmenn, blir tappa for kapital på denne måten?

Statsråd Dag Terje Andersen [10:41:04]: Representanten tar utgangspunkt i Sverige. Selv i et så nærliggende land som Sverige er det betydelige forskjeller fra oss i systemene for beskatning av næringslivet. Jeg går ut fra at representanten er kjent med at man i Sverige har et annet nivå på arbeidsgiveravgift. Så har altså vi høyere nivå på beskatning av formue. Det er noen forskjeller i systemet, men det betyr ikke at næringsbeskatningen i Norge totalt sett er ugunstig – tvert imot. Norge er i dag et veldig gunstig land å drive næringsvirksomhet i. Jeg vil for min del si at jeg ville være betenkt over å løfte arbeidsgiveravgiftene opp på det nivået de har i Sverige. Så hvis man antyder å kopiere det svenske skattesystemet, må man ta med alle elementer i skattesystemet – og jeg mener dagens næringsbeskatning i Norge er fullt ut konkurransedyktig med den svenske.

Presidenten: Jan Tore Sanner – til oppfølgingsspørsmål.

Jan Tore Sanner (H) [10:42:15]: Denne debatten handler ikke om rikdom, den handler om arbeidsplasser. Regjeringen velger å straffe privat eierskap i bedriftene. Det rammer familieeide hoteller. Det rammer familieeide små og mellomstore bedrifter over hele Norge.

På den annen side velger Regjeringen å opprette et statlig fond for å investere i næringslivet. Det leder meg til spørsmålet: Er det slik at Regjeringen mener at statlig kapital er bedre enn privat kapital? På den ene siden øker man skatten når familier er medeiere i eller eiere av bedrifter, og straffer den private kapitalen. På den annen side har Regjeringen åpenbart kommet til den konklusjon at det er for lite kapital i markedet, og derfor oppretter man et statlig fond for å investere i næringslivet.

Er det slik at den rød-grønne regjeringen ser på statlig kapital som bedre enn privat kapital?

Statsråd Dag Terje Andersen [10:43:24]: Nei, men vi mener at statlig og privat kapital kan jobbe godt sammen.

Når det gjelder det foreslåtte fondet som skal kunne investere i nyetablerte bedrifter i en tidlig fase, kan det best sammenlignes med SND Invest, som dessverre ble solgt av den forrige regjering.

Norge er i en unik posisjon internasjonalt. Vi er det fordi i Norge har staten mye kapital – de gamle ideologiene som både Høyre og for den saks skyld Arbeiderpartiet hviler på, er bygd opp med utgangspunkt i at vi faktisk ikke hadde en rik, men en fattig stat. Dette bringer Norge i en helt ny situasjon, og jeg vil gjerne invitere Høyre til å være med på en diskusjon: Hvordan kan vi i fellesskap bruke den muligheten som den statlige kapitalrikdommen gir, sammen med privat og utenlandsk kapital, til å investere i det næringslivet som skal bære velferdssamfunnet den dagen oljealderen er over? Det var den debatten vi burde ta, og den handler ikke om formuesskatt.

Presidenten: Lars Sponheim – til oppfølgingsspørsmål

Lars Sponheim (V) [10:44:39]: Jeg tar gjerne den utfordringen statsråd Andersen nå gir. Statlig og privat eierskap kan jobbe godt sammen. Da er det viktig at balansen er god. Statsråd Andersen har vært norgesmester i å bidra til statlig eierskap, gjennom fokus på statlig eierskap og omfanget av statlig eierskap, og ikke minst ved å snakke om statlig eierskap, mens det private eierskapet har fått mye mindre oppmerksomhet.

Det statlige eierskapet vokser. Vi ser også at utenlandsk privat eierskap i Norge vokser. Senest i gårsdagens mediebilde hadde dette et stort omfang. Det er i og for seg bra, men da er det viktig, i denne balansen mellom stat og privat, at også det private norske eierskapet får oppmerksomhet, gode rammer og god politikk. Det statsbudsjettet som er lagt fram, viser det motsatte. Det gjør, gjennom endringer i formuesbeskatningen, at det blir dyrere å eie norske bedrifter.

Jeg ber ikke statsråden ta avstand fra sitt eget budsjett – til det er han altfor profesjonell – men jeg spør ganske enkelt: Hva kan det private norske eierskapet framover vente av positive, viktige signaler fra en statsråd som vil ha en balanse mellom de ulike eierformer?

Statsråd Dag Terje Andersen [10:45:42]: De private eierne kan forvente en forutsigbar stat som eier i de selskapene der vi er store. Derfor har vi lagt fram eierskapsmeldingen, der vi klart gir uttrykk for hva som skal være profilen til statens eierskap. En kan også forvente at det statlige virkemiddelapparatet bidrar til næringsutvikling i Norge. Det gjelder f.eks. forskning, der det har vært en betydelig økning hvert år etter at denne regjeringen tok over – og det sier jeg ikke i motsetning til representanten Sponheim, som også er opptatt av forskning. Det er et viktig område framover. Så har vi virkemidler gjennom Innovasjon Norge. Vi har doblet innsatsen i forhold til f.eks. reiseliv. Alle virkemidler av den typen skal være støttefunksjoner i forhold til privat kapital.

Når det gjelder det fondet som ble nevnt av forrige representant, har vi satt en begrensning på at det kan eie inntil 49 pst. av f.eks. selskaper som er i det som jeg er sikker på at representanten Sponheim kjenner som begrep, altså blodbadfasen, den vanskelige nystartingsfasen. Det er vel nettopp et eksempel på statlig og privat kapital sammen. Det er et tilbud til privat kapital om å ha statlig kapital ved siden av seg for å bidra til at gode ideer kan realiseres og industrialiseres.

Presidenten: Vi går over til neste hovedspørsmål.

Leif Helge Kongshaug (V) [10:47:09]: Mitt spørsmål går til landbruks- og matministeren.

Det skjer dramatiske endringer i den internasjonale landbruks- og matpolitikken. Det er et økende behov for biodrivstoff, og det er klimaendringer som fører til naturkatastrofer som tørke og flom. Endringer i atferdsmønster og økt levestandard i store land som Kina og India gjør at vi står overfor en mulig global matkrise, med underskudd på mat og betydelig økte priser på verdensmarkedet.

OECD anslår i en rapport at verdens matvarepriser kommer til å stige med mellom 20 og 50 pst. det kommende tiåret, og at stigende priser på basisvarer som korn og mel kan føre til sosial uro og politiske problemer. Eksemplene er mange. Hveteprisene på verdensmarkedet har steget med 50 pst. på kort tid. Verdens kornlagre rekker bare til 50 dagers forbruk. Det er den minste reserven verden har sett på minst 100 år, når vi ser bort fra de to verdenskrigene. Melkeprisene i Europa har steget med mellom 80 og 90 pst. i år, og prisen på egg forventes å stige med 50–60 pst. i Australia i høst. I Etiopia har kjøttprisene steget med 50 pst. det siste året, og i tillegg kommer den kraftige økningen i etterspørsel etter kjøtt i Kina og India, som nevnt innledningsvis.

Det sier seg selv at når etterspørselen øker i to land som utgjør nesten 40 pst. av jordas befolkning, blir konsekvensene dramatiske. Dette er en utvikling som også vil få betydelige konsekvenser for Norge og norsk landbrukspolitikk. Hvilken strategi har landbruksministeren og Regjeringen for å møte disse nasjonale og internasjonale utfordringene?

Statsråd Terje Riis-Johansen [10:49:18]: Jeg vil berømme representanten Kongshaug for å ta opp et viktig og overordnet spørsmål. Det er helt åpenbart at den virkelighetsbeskrivelsen som representanten her tar opp, er en del av det som vi ser rundt oss, og jeg mener at det definitivt er behov for å tenke igjennom hva vi nå ser.

Vi har hatt en situasjon på de internasjonale matvaremarkedene og i internasjonal matproduksjon som har gått mer eller mindre i én retning siden – jeg hadde nær sagt – prærien ble dyrket opp i USA for 150 år siden, mens det som nå skjer, med unntak av noen skift rundt oljekrisen på 1970-tallet og også litt på 1990-tallet, er et brudd med en trend som har vart lenge. Vi vet selvsagt ikke hva som skjer videre, men det som representanten tar opp rundt klimaendringer og rundt økt etterspørsel, er åpenbare faktorer som tyder på at vi får en annen situasjon internasjonalt.

Det er en realitet at produksjonen av f.eks. korn er høyere enn noen gang, så det er etterspørselen som i stor grad gjør at vi f.eks. på kornsektoren har den situasjonen vi har nå. Jeg mener at dette avdekker at problemstillinga knyttet til den norske politikken og endringene i Norge, går på viktigheten av å ta vare på den dyrkede jorda, altså det at vi nå ser at dyrket mark i Norge er en ressurs som må benyttes for å kunne produsere mat. Vi må i tillegg føre en landbrukspolitikk som gjør at vi klarer å utnytte mulighetene for å produsere mat i Norge på en miljømessig måte i områder av landet som kanskje har vært mindre i fokus fram til nå. Det å føre en konsekvent landbrukspolitikk som bidrar til en høy norsk matproduksjon, mener jeg er det beste bidraget i forhold til den internasjonale situasjonen vi nå ser.

Leif Helge Kongshaug (V) [10:51:20]: Det er ingen tvil om at økt etterspørsel etter mat og nye anvendelsesområder for produkter som tradisjonelt har vært brukt utelukkende til mat, som f.eks. mais, som nå mer og mer brukes til å lage bioetanol til amerikanske biler, også endrer forutsetningene for de pågående WTO-forhandlingene. Det vil på sett og vis være nødvendig for de fleste nasjoner å reposisjonere seg.

Av gårsdagens utgave av Nationen ser vi at leder i Felleskjøpet AGRI, Steinar Dvergsdal, mener at situasjonen må utnyttes til å øke matvareprisene. Er statsråden enig i det, eller ser statsråden at det vil være mulig for Norge å opprettholde et effektivt importvern på et mye lavere tolltaknivå, med økende verdensmarkedspriser, gitt at ikke Dvergsdals strategi blir fulgt? Og, vil statsråden involvere Stortinget i en slik reposisjonering av de norske interessene i WTO-forhandlingene?

Statsråd Terje Riis-Johansen [10:52:27]: Her er det flere spørsmål som blir tatt opp.

Når det gjelder det som skjer rundt WTO, er situasjonen den at vi nå er inne i en fase hvor forhandlingene er forsøkt intensivert. Det har vært forhandlinger i sommer på teknisk nivå. Vi har forsøkt å ta enkeltelementer videre i prosessen. Så er det lagt opp til at det skal være en politisk prosess i løpet av høsten knyttet til den videre framdrift på litt større områder. Om det lykkes, vet vi ikke, men det er i alles interesse at en forsøker å komme videre før det nærmer seg presidentvalg i USA. Det er situasjonen nå i forhold til WTO.

Når det gjelder den norske debatten om priser på mat, er representanten Kongshaug vel kjent med at jordbruksforhandlingene, som skjer en gang i året, er arenaen for den type diskusjoner. Vi skal selvsagt komme tilbake til disse problemstillingene i forbindelse med jordbruksoppgjøret til våren.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Lars Sponheim.

Lars Sponheim (V) [10:53:42]: Det er min oppfatning at økende verdensmarkedspriser må bringe en ny dynamikk inn i WTO-forhandlingene, for det er mulig å opprettholde importvernet med lavere tollsatser enn det ville vært med lavere verdensmarkedspriser. Så det er jeg helt sikker på at det kommer til å bli en prosess rundt.

Det mitt spørsmål kommer til å gå på, som oppfølging av dette, er at denne situasjonen etter mitt skjønn skaper grunnlag for optimisme framover. Det at verden trenger mat, og prisene gjenspeiler det, må gi muligheter også til å bygge ned forskjellene mellom norsk landbrukspolitikk og internasjonal landbrukspolitikk. Derfor ble jeg overrasket da jeg fikk dagens Nationen i hendene i dag. Jeg måtte begynne med å se på årstallet, for å se om dette var noe gammelt som noen hadde lagt inn til meg for å holde moro med meg – det skjer! – men den var altså fra i dag. Finanspolitisk talsmann for statsrådens eget parti her i huset går ut og sier at det er den verste krise i landbruket på 40 år. Jeg ser investeringsvilje og profesjonalisering i landbruket rustet for en ny tid. Og representanten sier at «det pågår en bevisst årelating av den norske bondekulturen og familiebrukene». Er statsråden en årelater av landbruket?

Statsråd Terje Riis-Johansen [10:54:53]: Jeg tror vi skal være ærlige og si at den inntektsutviklinga som vi hadde i landbruket de siste ti åra fram til vi overtok, 2,75 pst. i gjennomsnittlig inntektsutvikling, har skapt en situasjon med betydelige utfordringer og forventninger i landbruksnæringa. Så mener jeg at det vi har gjort de to siste åra i forbindelse med jordbruksoppgjøret, viser at vi er inne i en annen bane, inne på en annen kurs, som gir grunnlag for optimisme. Jeg mener – for å dra det videre i forhold til inngangen på representanten Sponheims spørsmål – at de mulighetene som nå ligger på markedssiden, både nasjonalt og ved at en ser at prisbildet endrer seg utenlands, gir grunn til optimisme for norsk landbruk og matproduksjonen i Norge framover.

Presidenten: Kåre Fostervold – til oppfølgingsspørsmål.

Kåre Fostervold (FrP) [10:55:49]: I lys av de globale signaler om sviktende matproduksjon og økte matvarepriser virker det mot sin hensikt å fortsette bruken av produksjonsbegrensninger i Norge. Man burde i et slikt verdensmarked gjøre som Fremskrittspartiet har tatt til orde for i alle år, nemlig fjerne de produksjonsbegrensninger som hindrer norske bønder i å hente mer av sin inntekt fra markedet. Dagens landbrukspolitikk, elsket av denne regjeringen, er vel den største enkeltfaktoren som får folk til å rømme bygdene. Kan det være i lys av den nye globale matvaresituasjonen at statsråden har kommet på nye tanker om norsk landbrukspolitikk? Med en mer offensiv holdning overfor landbruket og den enkelte bonde, der produksjonsmulighetene på brukene blir fullt utnyttet, mener Fremskrittspartiet at behovet for passive støtteordninger for landbruket blir overflødig. Vil statsråden fjerne de produksjonsbegrensninger som mange bønder blir utsatt for?

Statsråd Terje Riis-Johansen [10:56:50]: Er det noe som det vi nå ser, i hvert fall viser, er det at Fremskrittspartiet tar feil. De forslagene som Fremskrittspartiet har fremmet i landbrukspolitikken, er feil medisin i den situasjonen vi er oppe i. Jeg vet ikke om Fremskrittspartiet fortsatt fornekter klimaendringene og det som skjer rundt oss på det området, men det er åpenbart at det som skjer på miljøsiden, er en helt vesentlig faktor for matvaresituasjonen i verden framover. Så det vi ikke trenger, er Fremskrittspartiets forslag om å kutte 5 milliarder kr på statsbudsjettet i overføringer til landbruket i Norge, som ville ført til en dramatisk redusert matproduksjon og et redusert bidrag til de utfordringene som det virker som om Stortinget er i ferd å samle seg om at vi ser ute, og som ville ført til at vi tok mindre ansvar for den situasjonen som representanten Fostervold også tar opp her i dag.

Presidenten: Elisabeth Røbekk Nørve – til oppfølgingsspørsmål.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [10:57:52]: Bare i år har rundt 650 bønder solgt melkekvoten sin. Nedleggingen av melkebruk fortsetter i forsterket tempo under den rød-grønne regjeringens regime. Regjeringen har også svekket bøndenes mulighet til å hente ekstrainntekter på tilleggsnæringer som f.eks. småkraftverk.

I Nationen i dag, som det har vært vist til tidligere, hevder Per Olaf Lundteigen at situasjonen for norske bønder er «like ille i dag som på 1960-tallet». Han er «ikke fornøyd» med hva egen statsråd og regjering har utrettet til nå. Lundteigen hevder videre at det «må komme en tydelig beskjed fra regjeringen om at de ønsker bøndene vel».

Høyre mener det er på høy tid å tenke nytt, og at det haster med å få på plass en landbrukspolitikk som gir bøndene tilbake tapte muligheter. Ser statsråden nå at landbrukspolitikken må legges om, og at bønder som ønsker å satse på en framtid i norsk jordbruk, må gis større frihet og mulighet til å drive mer lønnsomt enn det gjøres i dag?

Statsråd Terje Riis-Johansen [10:59:03]: Jeg synes det er interessant at representanten Røbekk Nørve nå bruker det som har skjedd de siste ett–to åra, som argument for at Høyres løsninger virker, og at denne regjeringas løsninger ikke virker. Det er ikke sånn at norske bønder endrer investeringsstrategi fra frokost til middag på en dag. Det er ikke sånn at vi ser endringene ute på bygda i løpet av en–to måneder – et halvt år. Det som vi nå ser av investeringsbeslutninger ute på bygda, er et resultat av vurderinger hos den enkelte bonde i løpet av svært mange år. Det var vel en forsker som mente at konsekvensen av den politikken som Regjeringa nå fører, vil vi se først om ti år. Jeg skal ikke si at det tar så lang tid, men at det er langsiktighet som preger landbruksnæringa, er åpenbart.

Så jeg synes kanskje at representanten fra Høyre burde ta ansvar i den grad en mener at det er ting som ikke er bra nok, f.eks. at tallet på bønder som selger kvoter, er høyere enn en ønsker.

Presidenten: Ingebrigt S. Sørfonn – til oppfølgingsspørsmål.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [11:00:16]: Landbruket har vore ryggrada i næringsliv og busetnad i landet vårt gjennom uminnelege tider. Framleis er jordbruket sjølve livsnerven i distrikta og den sentrale aktøren når det gjeld å ta vare på kulturlandskapet. Men jordbruket er ikkje skjerma for endringar, og det vert stadig utsett for aukande internasjonal konkurranse og for ein krevjande marknad. Også i Sveits, som er vår nærmaste allierte i WTO-forhandlingane og i EFTA, skjer det forandringar. I sommar gjennomførte Sveits ei nærmast full fjerning av importvernet for ost i handelen med EU. Kva tenkjer landbruksministeren om dette, og kva for konsekvensar meiner han det vil få for Noreg at vår viktigaste samarbeidspartnar i handelsforhandlingane om landbruksvarer fjernar importvernet mot EU når det gjeld ost?

Statsråd Terje Riis-Johansen [11:01:07]: I forhold til alliansebygginga og de landene vi samarbeider med inn mot WTO, er det jo en utfordring nær sagt hele tida at ulike land foretar ulike vurderinger på deler av politikkom-rådet landbruk. Jeg har selv akkurat vært i Japan og Korea og diskutert WTO-spørsmål med kollegaene mine i de landene, og det er jo ikke slik at Norge og Korea eller Norge og Japan, eller for den saks skyld Norge og Sveits, har like interesser på hele området. Vi har noen felles overordnede interesser, og de går primært på viktigheten av å kunne beholde et importvern framover som er solid nok i forhold til å ta vare på den nasjonale landbrukspolitikken slik som vi kjenner den. Så har Sveits valgt, som representanten Sørfonn helt riktig sier, å foreta endringer i forhold til ost inn mot EU. Det er et valg de har tatt. Jeg har selv hatt møte med min sveitsiske kollega om de spørsmålene, og det er ikke noe i de sveitsiske posisjonene og de sveitsiske holdningene som tyder på at Sveits går bort fra de områdene og de posisjonene vi er enige om i forhold til WTO.

Presidenten: Vi går til siste hovedspørsmål.

Bård Hoksrud (FrP) [11:02:30]: Mitt spørsmål går til fornyingsministeren: I statsbudsjettet for 2008 foreslås det å kutte kraftig i bevilgningene til bredbånd. Begrunnelsen er at bredbåndsdekningen snart nærmer seg 100 pst. Dette hevdes med bakgrunn i Teleplans dekningsanalyse for 2007. I denne rapporten definerer en bredbånd som kapasiteter over 640 kB. Ja, det er slik at man kan se web-tv fra Stortinget, men man kan altså ikke se NRK TV på web, og man kan heller ikke se TV 2 på web. Det er definisjonen på bredbånd fra Teleplan. Dette er langt unna de 1500 kB som de fleste Internett-leverandørene i dag leverer som et minimum, men det er klart at med så lave krav til å definere hva som er bredbånd, kan man jo sole seg i glansen av at man har oppnådd nesten 100 pst. Spørsmålet blir allikevel: Er det slik at Regjeringen definerer 640 kB som et tilstrekkelig bredbånd for folk flest, og hva er den reelle dekningsgraden og behovet for ytterligere midler til utbygging dersom man skal legge leverandørenes kapasitet og ønske til grunn?

Statsråd Heidi Grande Røys [11:03:38]: Det er litt spesielt å kalle det eit kutt i breibandsinvesteringane. Breibandsinvesteringane til denne regjeringa følgjer jo nettopp løftet til Regjeringa, som er gitt i Soria Moria-erklæringa, om at vi skal ha breibandsdekning til alle husstandane innan utgangen av dette året. Det er det vi har løyvt i forhold til. Når vi så har konsulentrapportar, der ein har undersøkt marknaden, som fortel oss at vi med dei løyvingane vi har, rekordstore 377 mill. kr i inneverande år, vil kome opp i at 99 pst. har tilgang til fast breiband – i tillegg har vi ICE, Netcom og Telenor si utbygging av mobilt breiband – har vi nådd målet, men ikkje akkurat ved nyttår, fordi ein del operatørar treng å bruke noko lengre tid for å få utbygt breibandet. Så har eg sagt at vi har sett av 30 mill. kr for neste år nettopp for å ha noko i bakhand dersom vi ser at det framleis er nokre kvite flekkar. Vi veit bl.a. at kapasiteten i linjene til Telenor har vore ei utfordring nokre plassar. Det vert løyst ved det ein har hatt ute på anbod. Men det er ingen tvil om at denne regjeringa har satsa stort på breiband, vi er opptekne av å nå denne målsetjinga, og difor har vi nettopp òg hatt dei rekordstore løyvingane som vi har hatt.

Når det gjeld å definere kva som er breiband, har jo Stortinget gjort det for oss i førre periode, med eit breitt fleirtal, men der Framstegspartiet ikkje var med. Framstegspartiet må gjerne lage seg sine eigne definisjonar på breiband – dei vil helst ha ein minimumsstandard. Det er den sikraste måten å sørgje for at veldig mange får eit dårleg breiband over lengre tid, på. Det som Stortinget har bestemt, er at ein skal kunne laste opp og ned levande lyd og bilete, altså ein brukardefinert definisjon av breiband. Det held eg meg til, og det la førre regjering òg til grunn for si breibandsutbygging, men i motsetning, som sagt, til førre regjering brukar altså vi pengar òg frå det offentlege si side på at folk skal få breiband.

Bård Hoksrud (FrP) [11:05:35]: For det første var ikke Fremskrittspartiet en del av regjeringen forrige gang. Men det er helt riktig at vi er opptatt av å få høyere kapasitet, og derfor var vi heller ikke enige om det forliket. Jeg registrerer da at for statsråden er det slik at 640 kB er akseptabelt, og at man skal kunne se web-tv fra Stortinget, men at folk skal kunne få med seg nyheter på web-tv fra NRK eller TV 2, er det ikke så farlig med etter statsrådens mening. Jeg ser også ofte at det kommer pressemeldinger fra statsråden om at det blir 100 pst. bredbåndsdekning i løpet av 2007, og det er jo ikke tvil om at man ikke oppfyller kravet om 100 pst. bredbåndsdekning i 2007. Er det ikke da litt flaut for en statsråd ikke å kunne innfri løftet om bredbånd til alle, når man til og med har valgt å legge til grunn en kapasitet som er langt lavere enn det de fleste mener er en forutsetning for å kunne kalle det et skikkelig godt bredbånd?

Statsråd Heidi Grande Røys [11:06:27]: Eg òg ynskjer meg høgare kapasitet. Men det som vil vere den beste oppskrifta for å sørgje for at ein god del av oss, spesielt vi som bur ute i distrikta, får den lågast moglege kapasiteten og ikkje heng med på den utviklinga som skjer teknologisk, er å setje ein minimumsstandard, for då legg vi på ein måte lista der. I 2004 hadde 70 pst. av dei som hadde breiband, den lågaste kapasiteten som no eksisterer i marknaden. No er det veldig få av oss, berre nokre få prosent i dette landet, som har den kapasiteten. ICE, Netcom, Telenor byggjer jo ut det mobile breibandet i haust, slik at det som i fjor var 640 kB, vil auke, kanskje bikke over 1 MB. Det er fantastisk – teknologien går jo så fort på dette området at skal politikarane begynne å setje ein minimumsstandard når det gjeld talet på kilobyte eller kva ein skal laste ned og opp, og ikkje ha ein brukardefinisjon, slik som eit stort fleirtal i Stortinget faktisk la til grunn, når vi aldri desse måla. Som eg sa, vi har løyvt pengar for at breibandsoperatørane skal byggje ut. Nokre har varsla at dei kjem til å måtte bruke nokre månader ut i 2008, men denne regjeringa jobbar mot å nå det målet som vi har sett oss i Soria Moria-erklæringa.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Per Sandberg.

Per Sandberg (FrP) [11:07:44]: Det kunne ha vært interessant for Stortinget hvis én statsråd kunne svart på det vedkommende ble spurt om. I hovedspørsmålet fra representanten Hoksrud var spørsmålet følgende: Er statsråden tilfreds med at 640 kB kan karakteriseres som bredbånd? Er det ikke å lure folk, kommuner og fylker når man sier at man har en dekningsgrad på 99 pst., når man opererer med at bredbånd er 640 kB?

Når man i Sverige opererer med 2 MB for å karakterisere det som bredbånd, når man i enkelte kommuner i Norge opererer med en målsetting om 10 MB for å karakterisere det som bredbånd, opererer denne regjeringen med en standard på 640 kB, som ikke er framtidsrettet overhodet. Da synes jeg det er rett og rimelig å kreve et svar fra statsråden: Er det rett og slett målsettingen at bredbånd er 640 kB? Da har ikke Regjeringen fulgt med i timen.

Statsråd Heidi Grande Røys [11:08:51]: Nei, eg og regjeringa har heller aldri uttalt at 640 kB er nedre grense. Det var det Teleplan som hadde som utgangspunkt i sin rapport. Dette er på ingen måte å lure folk. Det var ein brei breibandsdebatt i Stortinget i 2004 der ein bestemte den definisjonen, som Framstegspartiet valde ikkje å vere med på, men som førre regjering, og SV og Arbeidarpartiet, valde å støtte. Det var eit breitt fleirtal blant politikarane, ein brei debatt i Stortinget, høyringar i komiteen osv., og det er på ingen måte å lure folk å ta utgangspunkt i det som fleirtalet la til grunn.

Så er det jo ikkje slik at det å kunne laste opp eller ned bilete, eller at 640 kB, som var Teleplan sitt utgangspunkt, er eit mål som står stille. Tvert imot, som eg sa, på tre år har kapasiteten i nettet, anten det er Telenor sitt koparnett eller ikkje minst det mobilnettet som no eksisterer, utvikla seg formidabelt. Den kapasitetsutviklinga går vidare fordi ein får fleire etterspørjarar, fleire til å bruke breiband. Det er det vi må leggje til rette for, at operatørane faktisk har verkemiddel og kan strekkje seg mot å auke kapasiteten – ikkje at vi politisk set ei nedre grense, for det er den beste oppskrifta på at mange får den nedre grensa – og ferdig med det.

Presidenten: Øyvind Halleraker – til oppfølgingsspørsmål.

Øyvind Halleraker (H) [11:10:18]: Bredbåndssatsingen er administrert i stor grad gjennom Høykom-programmet, som ble etablert av Bondevik II, og jeg og Høyre er glad for at statsråden skryter av dette i sitt budsjettforslag og gir anerkjennelse til de virkningene vi har oppnådd.

Høykom er en markedsbasert, etterspørselsstyrt ordning som har fungert bra. Den ble etablert som en kompetansebase og rådgivningsinstitusjon særlig overfor offentlige forvaltningsorgan og som et virkemiddel for å få opp etterspørselen etter tjenester for Internett.

Utviklingen innenfor IT og bredbånd skjer i høyt tempo. Krav og muligheter er under stadig utvikling. Likevel skriver statsråden i sitt budsjettforslag at man tar sikte på å avvikle Høykom-sekretariatet. Sentrale aktører innenfor næringen som IKT-Norge og Abelia advarer sterkt mot dette. Hva er da statsrådens begrunnelse, og hva vil eventuelt komme isteden?

Statsråd Heidi Grande Røys [11:11:29]: Eg må berre starte med å rette på representanten Halleraker. Det var Bondevik I som oppretta Høykom-ordninga. Ho har no fungert i ni år. Ein har hatt tre programperiodar, kvar på tre år, så det er det riktig å seie.

Som representanten Halleraker var inne på, skulle dette vere ein kompetansebase, og ein skulle stimulere etterspørselen etter breiband, ikkje direkte bygging av infrastruktur. Vi har snudd på ordninga og sagt at ein skal bidra til direkte bygging av infrastruktur, fordi det er jobb nr. 1. I tillegg har vi hatt ein liten sum igjen til å stimulere tenesteutvikling.

No frå nyttår etablerer vi eit nytt direktorat, IKT-direktoratet, der nettopp kompetansen rundt breiband skal varetakast knytt til vidare spørsmål rundt breiband. Vi har sett i gang ei undersøking om kvifor ikkje meir enn 60 pst. vel å tilknyte seg breiband, når det no er nesten 100 pst. som har moglegheit til tilknyting. Det er eit viktig spørsmål å jobbe vidare med. Nettnøytralitet er ein ting. Å framleis stimulere til tenesteutvikling fangar vi opp, både gjennom det nye direktoratet og ein treårig avtale vi no inngår med KS, der ein nettopp skal jobbe med desse spørsmåla. Dei vert varetekne, men vi vel å bruke det nye direktoratet som verktøy.

Presidenten: Jan Sahl – til oppfølgingsspørsmål.

Jan Sahl (KrF) [11:12:50]: Statsråd Grande Røys sa i sitt svar på hovedspørsmålet i utgangspunktet at vi har 99 pst. dekning. Vi har hatt høring i komiteen der både Abelia og IKT-Norge har vært til stede, og på IKT-Norges høring gav de klart uttrykk for at det fortsatt vil være flere store hvite flekker også i 2009. Da er første del av mitt spørsmål: Da en gjorde disse målingene, gjorde en dem på kommunenivå, eller gjorde en dem på husstandsnivå?

Så vil jeg bare bore litt videre på spørsmålet fra Halleraker i forhold til Høykom og Høykoms viktige jobb for å videreføre dette. Når vi ser at vi fortsatt vil ha hvite flekker også i 2009, hvorfor da legge ned Høykom, som har bidratt så sterkt til den gode utviklingen vi har fått allerede i 2008?

Statsråd Heidi Grande Røys [11:13:55]: Den målinga som Teleplan gjorde for oss i vår, var gjord på kommunenivå, men ein oppfordra kommunane til å ha kontakt med innbyggjarane nettopp for å få meldt inn såkalla kvite flekkar. Den målinga er så nøyaktig som ho kunne vere, gitt den metoden som Teleplan har beskrive. Den rapporten ligg ute, og eg sende han, straks eg fekk han på mitt bord, til heile komiteen. Så føresetnadene for kva dei målte, står veldig tydeleg der.

Men det vi har sett, er at ein sjølvsagt har enkelte innbyggjarar som fell utanfor, bl.a. fordi ein har splitta linjer f.eks. frå Telenor. Vi er fullt merksame på at det kan vere enkelte som framleis ikkje vil vere omfatta av det vi no har sett i verk. Difor har eg som sagt sett av ei løyving neste år på 30 mill. kr for også å kunne fange opp dei. Det vi no må gjere, er å bruke desse 377 mill. kr. Operatørane melder at det vil ta litt tid. Når vi har fått brukt dei, må vi ta ein ny runde og sjå på kor langt vi er komne, og kven det er som ikkje har breiband. Så får vi sjå om vi får bruk for dei 30 millionane, eller om vi er i mål. Men det er vi sjølvsagt opptekne av å følgje tett og nøye med på.

Presidenten: Borghild Tenden – til oppfølgingsspørsmål.

Borghild Tenden (V) [11:15:19]: Det er riktig som statsråden sier, at det var Bondevik I som innførte Høykom-midlene, med Lars Sponheim som IT-minister. Det har vært en stor suksess og er grunnen til at statsråden kan stå og skryte av de gode resultatene her i dag.

I forbindelse med statsbudsjettet sendte statsråd Grande Røys ut en pressemelding der hun skrev at 98,3 pst. av befolkningen hadde bredbånd pr. i dag, og at 99 pst. ville ha det innen utgangen av året. I et svar på et skriftlig spørsmål fra meg sier statsråden at disse tallene er anslag. Og det stemmer veldig godt, for jeg får stadig tilbakemeldinger fra enkeltpersoner som ikke føler den suksessen som Grande Røys står og skryter av her i dag. Mitt hjemfylke, Akershus, fikk f.eks. avslag på søknaden om statlig støtte, og i avslaget står det følgende:

«Søknaden til Akershus er vurdert støtteverdig, men med begrensede midler til fordeling tildeles ikke prosjektet midler i denne søknadsrunden.»

Er statsråden komfortabel med denne type løftebrudd?

Statsråd Heidi Grande Røys [11:16:37]: Nei, og eg ser det heller ikkje som eit løftebrot. Venstre er det einaste partiet her på Stortinget som faktisk kutta i den breibandsløyvinga som vi hadde i fjor, 20 mill. kr, fordi dei meinte at vi ikkje hadde bruk for det. Det synest eg er noko spesielt. Vi har halde av 30 mill. kr for neste år om vi ikkje kjem i mål. Men for å nyansere det: Det som eg har vore oppteken av heile vegen, når eg seier at vi har 99 pst. som vil få fast breiband, er at vi i tillegg har mobile nett som òg gir breiband. Eg har òg vore inne på at det blir bygt ut kraftig denne hausten, og at det gir eit mykje meir solid breiband og større kapasitet. Så vi må telje med alt når vi fyrst skal telje opp.

Det vi ser, er at det er ein del av innbyggjarane våre som ikkje er klar over at det er andre tilbydarar enn den eine eller dei to dei fort kjem på. Det å undersøkje dei mobile tilbydarane er det nok ikkje så mange som er merksame på. Difor er det òg ein informasjonsjobb å få fram at det er fleire tilbydarar. Men vi har gitt løyvingar, og kjem til å halde fram med å følgje breibandsutviklinga nøye.

Presidenten: Den muntlige spørretimen er over, og vi går over til den ordinære spørretimen.