Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra statsministerens kontor om at følgende statsråder vil møte til muntlig spørretime:

• Knut Storberget

• Trond Giske

• Bård Vegar Solhjell

De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. –

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Erna Solberg.

Erna Solberg (H) [10:09:53]: La meg få begynne med å ønske presidenten god jul og godt nyttår, i tilfelle jeg ikke skulle være her på slutten av møtet.

Mitt spørsmål går til kunnskapsministeren.

Vi er alle opptatt av at norske barn skal få mulighet til å få gå i barnehage – en kvalitativt god barnehage med nok pedagogisk ansatte og med godt materiell rundt seg. Derfor har alle i det norske storting vært enige om at det skal satses på og bygges ut et godt barnehagetilbud.

SV har som parti lovet full barnehagedekning – og kanskje forlovet seg på hurtigheten når det gjelder å være i mål alle steder. Med utgangspunkt i den enstemmigheten som har vært rundt dette, er det forbausende å oppleve at en statsråd, når man møter sitt eget løftebrudd, velger å rette storskytset mot andre partier, og mot de kommunene som har gjort en iherdig jobb de siste årene for å komme i mål med det vi alle har ønsket.

La meg ta et eksempel fra min egen hjemby. Siden 2003, da det var et politisk skifte, har man altså bygget 4 560 nye barnehageplasser. I år 2000 ble det bygget 9 barnehageplasser i den byen, så det var et kjempeetterslep.

Da er mitt spørsmål om ministeren egentlig synes at det er verdig å bruke forsøkene på et mediejippo til å røyklegge sitt eget løftebrudd, at man ikke når i mål med det man selv har lovet, ved å skyte på dem som faktisk gjør en iherdig jobb.

Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:11:45]: Vi la i går fram tala, anslaget vårt, for korleis det vil gå med Regjeringa si målsetjing om å nå full barnehagedekning i 2007. Tala viser at vi har kome veldig langt, nesten 250 000 barn vil ha plass i barnehage ved utgangen av 2007, ifølgje det anslaget. Men vi har berre nådd nesten i mål, for nesten 4 000 barn vil stå utan plass. Eg vil ikkje seie meg fornøgd før «nesten» har vorte til at vi er heilt i mål.

Så viser anslaget at det er fem ganske store kommunar, alle styrte av Høgre, som har ei særleg utfordring, fordi nesten fire av fem barn som står på venteliste, bur i dei kommunane. Det er riktig at dei store byane har hatt særlege utfordringar når det gjeld barnehageutbygginga. Men nokre store byar har møtt den utfordringa gjennom ei systematisk satsing over tid, gjennom ein klar politisk vilje – ved å setje av areal til tomter, setje seg klare mål, og ein har nådd dei måla. Trondheim, Tromsø, Kristiansand og sist Stavanger, som eg har lyst til å gi ros her, har nådd dei måla.

Derimot er det andre byar som ikkje har nådd måla. Eg har gått igjennom det arbeidet dei har gjort, og vil seie at alle har gjort mykje bra for å nå full barnehagedekning dei siste åra, men eg kan òg sjå at alle kunne gjort ting betre for å nå full barnehagedekning. Derfor har eg òg sendt eit brev til representanten Erna Solberg der eg ber om eit samarbeid med Høgre om å nå full barnehagedekning.

Min forgjengar tok initiativ til eit møte med dei raud-grøne partisekretærane før sommaren, for å gå gjennom korleis vi kan presse på overfor dei raud-grøne kommunane som framleis ikkje har full barnehagedekning. No synest eg at Høgre òg bør engasjere seg i korleis dei høgrestyrte kommunane skal kome heilt i mål. Dette dreier seg om veldig viktige spørsmål for foreldre og barn i heile Noreg. Om vi står på alle saman, kan vi kome i mål.

Erna Solberg (H) [10:13:46]: Hvis man vil invitere til et samarbeid, gjør man ikke det ved å sende et brev – og jeg ble altså opplyst om et ønske om at jeg kom til debatt i norsk media, før jeg hadde fått brevet. Dette er et mediejippo. Det er symptomatisk for hvordan den tidligere partisekretæren til SV utøver sin gjerning, som minister for øyeblikket, nemlig at man er opptatt av å mestre media fremfor å gjøre det man har lovet.

I 2006 inviterte statsministeren alle disse byene – også de rød-grønne byene, hvor mange har lange køer, særlig i forhold til antallet barn – til et møte. Da gav han inntrykk av at man skulle gjøre noe for å få fortgang i arbeidet hos fylkesmennene med regulering og klargjøring av tomter. Partileder og finansminister Kristin Halvorsen lovte å gi tomter uten anbud og konkurranse i Oslo.

Kan statsråden nå fortelle hva man har gjort i forhold til Fylkesmannen, og hvor mange tomter Oslo kommune faktisk har fått?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:14:52]: Regjeringa er sterkt engasjert i korleis vi skal nå målet, og kjem til å ha særleg kontakt med alle kommunane, men spesielt med dei fem som er lengst unna å nå målet. Vi vil løpande gå gjennom alle dei statlege verkemidla. Vi har identifisert ei rekkje statlege tomter rundt omkring i Noreg som kunne brukast til barnehageformål dersom ein vart einig med kommunane. Vi kjem no til å gå gjennom korleis vi skal få fortgang i dette, og vi kjem til å kontakte alle desse fem kommunane og andre kommunar med omsyn til kva ekstra vi kan bidra med frå statleg hald framover.

Men det er klart at vi både er avhengige av at kommunane tek ansvaret sitt, og at staten tek ansvaret for heilskapen for å kome i mål. I Oslo har ein f.eks. selt unna ei rekkje tomter dei siste åra, samtidig som ein manglar tomter å byggje barnehagar på. Det er ein av grunnane til at Oslo heller ikkje er heilt i mål med si målsetjing gjennom mange år om full barnehagedekning.

Presidenten: Olemic Thommessen – til oppfølgingsspørsmål.

Olemic Thommessen (H) [10:15:58]: Det er jo med undring jeg hører statsråden snakke om dette som om det skulle være en ny problemstilling. Han snakker om hva man vil gjøre, og at man nå skal gjennomgå ting, uten i og for seg å være spesielt konkret når det gjelder dette.

Dette er jo noe vi har visst lenge. Vi har visst at de store byene i Norge har spesielle utfordringer. Vi har visst at maksprisfastsettelsen vil gjøre ekstra store utslag med tanke på større etterspørsel. Vi har visst at befolkningsveksten er større. Vi har visst at kostnadsnivået er større, og at byggekostnadene har vært på topp. I det hele tatt: Vi har visst at her er det en serie problemstillinger. Og så kommer statsråden nå og snakker om hva han muligens tenker å gjøre!

Burde ikke statsråden kanskje ha hatt en strategi for dette på et litt tidligere tidspunkt? Allerede i 2006 syntes statsministeren det var nødvendig å ta et møte. Vi kan ikke si at vi akkurat har hørt hva oppfølgingen vil bli. Hvilken strategi har nå statsråden? Jeg synes han kanskje heller burde svare litt konkret.

Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:17:05]: Dette gir meg god anledning til å seie litt om det som er gjort, for det er gjort ein enorm innsats dei siste åra for at vi skal få full barnehagedekning. Vi har kome med betydelege statlege midlar, gjennom investeringstilskot og skjønsmidlar som kjem automatisk, og som skal dekkje kommunane sine kostnader ved utbygging. Vi har gjort ein stor innsats for å rettleie fylkesmenn og kommunar om korleis ein skal få rask saksbehandling og unngå ein del av dei problema som gjer at det tidlegare har teke lang tid å få vedteke nye barnehagar. Vi har gått gjennom statlege tomter, men har òg prøvd å rettleie kommunane med omsyn til korleis dei kan setje av eigne tomter til dette formålet.

Vi har tidlegare hatt møte med kommunar med særlege utfordringar. Eg varslar no at vi skal fortsetje det arbeidet systematisk framover, for vi er enno ikkje heilt i mål med denne viktige målsetjinga for foreldre og barn i Noreg.

Presidenten: Siv Jensen – til oppfølgingsspørsmål.

Siv Jensen (FrP) [10:18:12]: Det går nå fakkeltog over hele Norge i protest mot de kutt og nedskjæringer som skjer i omtrent hver eneste kommune som følge av dårlig kommuneøkonomi.

Jan Davidsen, arbeiderpartitopp og leder i Fagforbundet, går i dag ut i avisen og anklager Regjeringen for et gigantisk løftebrudd når det gjelder kommuneøkonomien.

Mitt spørsmål til statsråden blir da følgende: I sin iver etter å oppnå full barnehagedekning rundt omkring i landet, i en situasjon hvor kommuneøkonomien er svært hardt presset som følge av at Regjeringen har høy retorikk, bruker pengene mange ganger, men ikke tar ansvar for å fullfinansiere alle de oppgavene som kommunene har, mener statsråden da at kommunene for å oppnå full barnehagedekning skal kutte i skolen, som også er statsrådens ansvarsområde? Eller mener han at det vil være mer riktig av kommunene å kutte i eldreomsorgen? Kutte må jo de fleste kommunene, og da må også denne statsråden foreta en prioritering.

Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:19:11]: Denne Regjeringa har i dei åra vi har levert budsjett, fått til ei kraftig forbetring av kommuneøkonomien samanlikna med dei budsjetta som representanten Jensen stemde for i den førre stortingsperioden. Det gjer at det har vorte eit stort rom for satsing på barnehagar, skole, kultur, omsorg og andre område som den enkelte kommune sjølv har prioritert. Heldigvis ser ein her òg betydelege forbetringar på mange område.

Når det gjeld barnehagane, er det slik at utbygginga av barnehagane er spesielt finansiert gjennom ei ganske omfattande satsing, i milliardklassen, på investeringstilskot og skjønsmidlar som går til utbygging lokalt. I tillegg er det ein del utfordringar når det gjeld tomter og saksbehandling, som ikkje først og fremst er prega av at det er store utgifter. Så eg ser at mange kommunar vil få betra sine tilbod både når det gjeld omsorg, skole, barnehagar og andre område, på grunn av satsinga til Regjeringa.

Presidenten: May-Helen Molvær Grimstad – til oppfølgingsspørsmål.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [10:20:20]: Eg kan skjøne at statsråden ikkje svarer på Erna Solberg sitt spørsmål, når Oslo kommune ikkje har fått tilbod om ei einaste tomt sjølv om dei har purra på staten.

I går sa statsråden at vi er svært nær full barnehagedekning. Berre 4 000 plassar manglar. Men det er jo ei kreativ bokføring, for ein tel ikkje alle som ønskjer barnehageplass i løpet av året. Øystein Djupedal har sagt tidlegare at vi veit ikkje kva full dekning er, før vi har den nye maksprisen. Berre ein av fire kommunar har inntektsgradert foreldrebetaling, og makspris trinn 2 har blitt lovt innan utgangen av dette året, men det har ikkje blitt innfridd. Korleis kan statsråden seie at vi er svært nær full dekning, når mange foreldre framleis ikkje har råd til barnehageplass?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:21:13]: Tidlegare har det ikkje funnest ein nasjonal definisjon på full barnehagedekning, derimot mange lokale. For at vi skal kunne måle bl.a.det, har vi sett ein definisjon på det for i år som vi oppfattar som rimeleg, nemleg at alle som søkte om plass innan hovudopptaket, skulle få plass innan utgangen av året.

Så har vi no teke kontakt med alle kommunane for å sjå korleis dei ligg an i forhold til den målsetjinga, slik at dei kan samanlikne seg med andre, og slik at alle kan sjå korleis vi som regjering ligg an. Då er svaret at vi er komne nesten i mål, men ikkje heilt, og det er alvorleg for dei det gjeld.

Når det gjeld spørsmålet om pris, er det heilt riktig at full barnehagedekning og etterspørsel er avhengig av prisen. No har vi halde oppe prisen på 2 330 kr. Eg kan ikkje her seie noko om vegen vidare når det gjeld korleis prisen vil vere, men det er riktig at framtidige prisreduksjonar vil føre til større behov for utbygging.

Presidenten: Trine Skei Grande – til oppfølgingsspørsmål.

Trine Skei Grande (V) [10:22:20]: Jeg må si at Solhjells uttalelser har vært ganske provoserende for Oslo-borgerne. Nå har vi klart å få denne byen såpass på «track» at folk faktisk har lyst til å bo i sentrum med små unger, noe de ikke hadde tidligere. Det har gjort at ting har blitt veldig forandret. Det har ført til at det har vært et enormt press på alt vi har av grøntareal. SV og Venstre har mange ganger måttet stå sammen for å stoppe barnehageutbygging som ville ha ødelagt grøntareal som ville gjort det populært å bo i byen med små unger. Men SV har jo vært imot veldig mange andre prosjekter også. For eksempel på St. Hanshaugen, som har kjempeproblemer med å skaffe barnehageplasser, har SV vært imot at man bruker busser og friluftsbarnehager for å få til et godt tilbud til ungene. Hvorfor er det slik at SV er imot ting lokalt, men kjefter på lokalpolitikerne for at de ikke får ting gjennom sentralt?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:23:10]: Eg har sjølv vore i Oslo-borgar i mange år og budd i same bydel som representanten Skei Grande. Eg gjer ikkje det lenger, men eg kan skrive under på at det er ein flott og spennande bydel – og by – å bu i.

SV har i ei rekkje samanhengar i Oslo foreslått utbygging og regulering av tomter til barnehageformål dei siste åra. Blant anna i samband med store utbyggingsprosjekt har SV lagt inn forslag i bystyret om fleire barnehageplassar eller at det skal stillast krav om det, og ein har foreslått reguleringar. Så er det òg eksempel på at SV, som òg representanten Skei Grande nemner, i enkelte tilfelle ikkje har støtta utbyggingsprosjekt. Det viktige er likevel at vi nasjonalt tek ansvaret og no har lagt fram dei overordna tala. Så må i tillegg styret i dei enkelte byane ta ansvar for seg. Det viser seg at ein del store byar har komme i mål, andre store byar har ikkje komme i mål, trass i at dei, t.d. i Oslo, har hatt klare målsetjingar gjennom mange år overfor veljarane om å komme i mål.

Presidenten: Vi går over til neste hovedspørsmål.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [10:24:22]: Jeg har et spørsmål til justisministeren.

Et viktig virkemiddel for å forebygge kriminalitet er nulltoleranse. Lovbrytere må se at kriminalitet, stor som liten, ikke aksepteres av samfunnet. Ikke minst er dette viktig overfor unge lovbrytere, noe som Storbergets eget parti har pekt på.

I Politi-Norge har man lenge pekt på de utfordringene man har med alvorlig kriminalitet, trafficking, gjengkriminalitet osv. Ikke minst har Oslo hatt et av de verste årene på lang, lang tid når det gjelder antall voldtektssaker. Halvårstallene fra politiet viser også en kraftig økning i grove voldssaker. De viser videre at det store volumet fortsatt er vinningsforbrytelser, og her har man en oppklaringsprosent på skarve 18 pst.

For ikke lenge siden slo justisministeren fast at han ville ha en bedre bruk av pengene som Oslo-politiet får. Han utfordret Oslo-politiet på å foreta bedre prioriteringer. Så langt har ikke justisministeren svart på hva han mener må gjøres, men han har derimot utfordret befolkningen i Oslo til å gjøre det. Konsekvensen av dette for Oslos del er at en må vurdere å sette et av verdens mest avanserte politihelikopter på bakken. Jeg regner videre med at det naturlige vil være å prioritere saker som gjelder sedelighetsforbrytelser, vold og unge under 18 år. Utover dette er politiets sjanser til å bekjempe kriminalitet minimal. Men jeg har sett at statsråden har gitt et signal om hva som bør prioriteres. Etter en heftig debatt om pågripelsen av en tyv uttalte han denne uken at den sivile vekterbransjen ikke skal bruke makt, det er politiets oppgave. Siden justisministeren også er minister for politiet, forventer jeg at han har satt politiet i stand til å løse disse oppgavene som han selv påpeker. Det virker ikke som det er slik når man leser i avisene om frustrerte næringsdrivende eller andre som ikke føler at politiet stiller opp når man trenger hjelp og forventer å få hjelp. Videre kan det jo heller ikke være slik at vi skal ha et frirom for folk som begår kriminalitet, hvis bare kriminaliteten er lav nok.

Da blir spørsmålet mitt til statsråden: Hva skal terskelen være for å kunne forvente bistand fra politiet – skal det være en verdi på en hundrelapp, en femtilapp eller en tohundrelapp?

Statsråd Knut Storberget [10:26:25]: Det er vanskelig å angi noen verdier for når politiet skal gripe inn. Men for Regjeringa er det maktpåliggende nå at vi nettopp får mer politi tilstedeværende ute, særlig i de store byene. Det handler om organisering, som jeg har påpekt en rekke ganger, men det handler også om at vi må klare å utdanne flere politifolk i Norge. Derfor er jeg ikke så rent lite stolt over at vi nå faktisk har et så stort opptak på Politihøgskolen som vi har. Hadde vi hatt det i løpet av den siste fireårsperioden Bondevik-regjeringa satt, ville vi i dag hatt 400–500 ekstra politifolk ute i Norge. Det opptak som nå foretas ved Politihøgskolen, er rekordstort, det har ikke vært så stort på ti år. Jeg mener at det er nøkkelen til det å kunne få mer politifolk ut, slik at man også på mange måter får senket terskelen for når politiet griper inn i situasjoner. Det er helt nødvendig.

Men vi er også helt avhengige av at vi nå kan gjøre grep bl.a. overfor seniorene. Jeg har en rekke ganger her i Stortinget redegjort for hva som nå faktisk gjøres, hvor vi bl.a. starter en forsøksordning i ett distrikt for nettopp å få flere seniorer til å stå i stillingene lenger.

Det tredje som jeg mener også er veldig viktig, og det handler også om organisering, er at man nå får flere av dem som i dag bedriver sivile oppgaver i politiet, ut i vanlig politifaglig arbeid. Det betyr at man når man øker ressurstilfanget til norsk politi, slik Regjeringa har gjort, og som vi også vil gjøre til neste år, så vil man kunne frikjøpe noen av dem som i dag jobber med sivile oppgaver, til nettopp å komme ut og drive med det arbeidet som både Fremskrittspartiet og ikke minst regjeringspartiene ser på som særdeles viktig.

Det siste jeg har lyst til å si, er at ved siden av det å styrke politiet på denne måten er vi også nødt til å ha et aktivt blikk på forebygging. Der hilser jeg hjertelig velkommen …

Jan Arild Ellingsen (FrP) [10:28:27]: Jeg takker statsråden for svaret. Det som ikke forundrer meg, men som jeg tar til etterretning, er at statsråden ikke har en ambisjon om terskelen for hvor innsatsen skal gå. Jeg registrerer også at han tar selvkritikk for manglende utdanning av politifolk i forrige periode, bl.a. gjennom sitt eget budsjettforlik med den forrige regjeringen. Det skal han selvfølgelig ha honnør for, selv om jeg kanskje ikke er sikker på at det var tilsiktet i denne saken.

Utfordringen i statsrådens svar er likevel at den utdanningskapasiteten som statsråden nå skryter av, ikke er nok til å dekke de behovene vi har i dag. Oslo-politiet alene kjører med ca. 100 vakante stillinger. Naturlig avgang i form av pensjonering og folk som søker seg over i andre yrker, gjør at avgangen likevel er større enn det som kommer inn av nyutdannede politifolk. Ergo løser vi ikke dette. Og når statsråden da er kritisk til en av de andre grenene som faktisk bidrar til å holde systemet på plass, i forbindelse med pengetransport og andre ting, nemlig vekterbransjen, blir jeg overrasket.

Da blir mitt spørsmål på nytt: Hva slags løsninger ser statsråden på forholdet mellom politiet og det som vekterne står for?

Statsråd Knut Storberget [10:29:37]: Det er en ikke så altfor gal løsning Regjeringen har valgt i mangel på politifolk, man velger faktisk å utdanne flere politifolk. Man får jo gjerne karakterisere det i opposisjonen som skryt. Men når vi har valgt å kjøre opptaket så høyt på Politihøgskolen som vi nå gjør, så er det løsningen for å få flere politifolk i Norge. Det klarer heller ikke Fremskrittspartiet å komme seg unna. Så får man eventuelt slåss om historieskrivningen for de fire årene som den siste Bondevik-regjeringen satt.

Men jeg minner om at hadde vi hatt det samme opptaket da som vi nå kjører, hadde vi hatt mellom 400 og 500 ekstra politifolk, som bl.a. ville ha dekket opp de vakansene vi står overfor i Oslo, og som jeg er like opptatt av at vi skal fylle som det representanten Ellingsen er.

Presidenten: Morten Ørsal Johansen – til oppfølgingsspørsmål.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [10:30:35]: Statsråden er opptatt av at politiet bl.a. i Oslo skal bruke pengene bedre, og han er også veldig opptatt av å få utdannet flere politifolk. Det skal statsråden ha ros for.

Men hvordan vil statsråden løse problemet med at jo mer effektivt pengene skal brukes, jo mer kutter statsråden i budsjettet til Oslo-politiet? Hvordan vil han da kunne få ansatt flere politifolk til å utføre den tjenesten som er nødvendig for at vi skal få en trygg og god hovedstad?

Statsråd Knut Storberget [10:31:06]: Vår regjering har ikke kuttet i Oslo politidistrikts bevilgninger, vi har økt politidistriktets bevilgninger. Siden 2000, hvis man tar det i et større historisk løp, har Oslo-politiets driftsbudsjett blitt styrket fra 1,1 til 1,4 milliarder kr. Så vi får i hvert fall forsøke å ha størrelsene riktig når det gjelder spørsmål om politiet.

Det som Oslo-politiet opplevde i 2005, var at den avgående regjering forslo et kutt, som vi ønsket å rette opp. Det gjorde vi også i den tilleggsproposisjonen som kom. Det betyr jo ikke at Oslo-politiet ikke fortsatt står overfor store utfordringer og behov for ressurser. Men jeg mener at det kan vi ikke løse bare med å bevilge mer penger inn, vi er helt avhengige av at vi også får mer igjen for de kronene som bevilges inn. Vi skal gjøre begge deler. Det vedtak som Stortinget ble invitert til å gjøre her forleden, bl.a. til en stor DNA-reform, innebærer at man også bevilger ekstra til politidistriktene – over 60 mill. kr skal vi bruke på det. Det er også noe som vil lønne seg.

Presidenten: André Oktay Dahl – til oppfølgingsspørsmål.

André Oktay Dahl (H) [10:32:15]: Overfor vekterbransjen har statsråden hatt en strategi i to år: intet sett og intet hørt. Alle forslag er blitt nedstemt, budsjettene har ikke økt, og TV 2 har hatt bedre oversikt enn statsråden og POT til sammen. Små, mellomstore og store selskaper har bedt om hjelp til å få bedre kontroll med de useriøse delene av sin bransje. Statsråden betegner det som useriøst og har ikke hatt noen dialog med bransjen på to år, på tross av at de har tigget og bedt om det. Egentlig aspirerer statsråden til en Oscar for beste birolle i den saken, etter over to år.

Når har Regjeringen tenkt å foreta nødvendige regelverksendringer, innskjerping og bedre kontrollrutiner så vi i Oslo spesielt, hvor politiet sliter med trange budsjettrammer på grunn av denne regjeringens politikk, ikke ser en oppblomstring av det jeg vil betegne som – igjen, det er mulig det ikke er parlamentarisk – tyttebærpolitiaktiviteter, som skjer på grunn av Oslo-politiets ressursmangel?

Statsråd Knut Storberget [10:33:16]: Det var litt uklart for meg hva spørsmålet egentlig var. Men når det er sagt, vil jeg si at før representanten Oktay Dahl sluker rått de argumenter som nå er ute i det offentlige rom når det gjelder vekterbransjen, burde han kanskje også sjekke litt hva som er reelt faktum i situasjonen. Det er ikke riktig at denne regjering og departementet ikke har hatt kontakt med vekterbransjen, som det ble hevdet bl.a. i helgas dagsrevy, som jeg skjønner må være noe av kilden for dette utsagnet som nå kommer fra representanten Oktay Dahl.

I forrige uke hadde vi møte med vekterbransjen. Vi sitter i en felles arbeidsgruppe i departementet, nettopp for å gå gjennom lovgivningen på dette feltet. Denne gruppa hadde også møte i oktober. Vi mener at vi faktisk har hovedrollen i spørsmålet om utvikling av regelverket som omgir vekterbransjen. Jeg blir ikke så rent lite provosert av både spørsmålet fra Oktay Dahl og de påstandene som nå kommer fra vekterbransjen, hvor man nærmest prøver å fraskyve seg ansvaret, få det over på det offentlige, under dekke av at vi ikke er tilgjengelige og ikke har kontakt.

Presidenten: Odd Einar Dørum – til oppfølgingsspørsmål.

Odd Einar Dørum (V) [10:34:23]: Kampen om tryggheten er nå, og da hjelper det ikke med bolsjevikisk historieskriving om fortiden.

Under tre av fire år under Bondevik II-regjeringen økte opptaket til Politihøyskolen. Men det er også slik at nylig under finansdebatten stemte regjeringspartiene ned Venstres forslag om 550 politifolk utdannet fra neste høst av og om sivile stillinger.

Men når situasjonen er denne, vil jeg heller gå inn på vekterbransjen. Mitt nøkkelspørsmål til statsråden er, når vi vet at det er vektere, og vi vet at vektere har samme rett som statsråden eller en hvem som helst annen borger til å holde igjen: Vil vi nå få et systematisk, godt beskrevet regelverk for hva vektere kan gjøre, og hva de ikke kan gjøre, i det offentlige rom? Politiet har en veldig solid bakgrunn for dette. Vil vi få et slikt regelverk, og vil vi få forenklede rutiner hvor man melder fra til politiet, slik at man kan få en systematisk kontroll med denne maktutøvelsen? Det bør jo ideelt være slik at politiet passer på folk og vektere på bygninger, men skal vi ha dem, må vi ha klare spilleregler. Får vi spillereglene så detaljert?

Statsråd Knut Storberget [10:35:23]: Det er det arbeidet vi nå er i gang med. Jeg minner om at den arbeidsgruppa og det arbeidet som vi har i gang, startet før den siste episoden dukket opp når det gjelder vektere. Så jeg finner grunn til å presisere at vi gjør ikke dette på bakgrunn av den siste episoden, vi gjør det på bakgrunn av faktisk en god del hendelser som har skjedd i vekterbransjen. Den maktbruk som vi ser, bekymrer meg sterkt. Det er behov for ikke bare å se på spørsmålet om kompetanse og hvilke kriterier som skal gjelde for dem som skal inn i denne type bransje, men det er også behov nå for å ha en gjennomgang av de regler som omgir vektere, slik representanten Dørum spør om.

Det var jo nettopp i Dørums tid som statsråd at man også fikk debatt om dette, bl.a. ved å gi vekterbransjen og alle oss andre en viss mulighet til holde tilbake forbrytere man ser nærmest på fersk gjerning, eller på ferske spor. Det er behov for i denne omgangen å gjøre noe med tanke på det. Derfor har jeg nedsatt denne arbeidsgruppa – som altså ble nedsatt senhøstes, og som allerede har hatt flere møter – hvor vi faktisk føler at vi har god dialog med bransjen.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Bjørg Tørresdal (KrF) [10:36:35]: Jeg har et spørsmål til kunnskapsministeren.

I disse dager er det juleavslutninger i skolen. Dessverre er det igjen skapt uro og usikkerhet i skolen med hensyn til julemarkeringen. Lærer og ledelse er kommet i tvil om det er lov å synge julesanger og å ha julegudstjenester.

Regjeringen har sendt ut på høring et forslag om å fjerne KRL-faget i skolen. For Kristelig Folkeparti er det viktig at faget er i tråd med menneskerettighetene. Den europeiske menneskerettighetsdomstol har vurdert faget i innkjøringsperioden 1997–2001. Vi har etter den tid, med bred politisk tilslutning, gjennomført nødvendige endringer, senest i 2005, for å sikre de menneskerettslige hensyn. Derfor mener Kristelig Folkeparti at det ikke er behov for store endringer i KRL-faget. Vi mener at de justeringer som dommen peker på, allerede er gjort.

Det virker som om kunnskapsministeren bruker dommen for å ta vekk KRL-faget. Derfor vil jeg konkret be om begrunnelse for to forhold.

For det første: Regjeringen foreslår å endre navnet på KRL-faget ved å fjerne ordet «kristendom», slik at faget skal hete Religion, livssyn og etikk. Dette gjøres «som ett av flere tiltak for å følge opp dommen fra Den europeiske menneskerettsdomstol». Spørsmålet mitt er: Hvor i dommen er fagets navn problematisert?

Og videre: Regjeringen foreslår å ta bort dagens bestemmelse om prosentfordeling av mengde mellom de ulike hovedområdene i faget. I dag har kristendommen en større vektlegging enn andre religioner i lys av den plass kristendommen har i den nasjonale historie og tradisjon i Norge. Spørsmålet mitt er: Hvor i dommen er det problematisert at kristendommen gis en større plass i faget?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:38:26]: Lat meg først kort nemne, sidan det vart teke opp, at det er tillate med skolegudstenester, t.d. i samband med jula, i den norske skolen, om skolen oppfyller nokre føresetnader som er lagde til grunn for det – sånn at det er avklart.

Så til dommen i Den europeiske menneskerettsdomstolen. Noreg er dømt for å ha eit fag i skolen som bryt med, eller krenkar, menneskerettar. Det er ei særs alvorleg sak. Vi i Noreg er sjølve av den oppfatninga, og norske rettsinstansar har meint, at det ikkje er tilfellet, men vi er likevel dømde i Den europeiske menneskerettsdomstolen. Det har derfor vore behov for å klargjere korleis faget kan vere i tråd med menneskerettane. Det er altså ikkje rett, om ein har det inntrykket, at vi frå Regjeringa si side på nokon måte har brukt dette til å gjere endringar. Vi har gjort nødvendige endringar med det siktemålet at det ikkje skal vere tvil om at faget er i tråd med menneskerettane. Vi meiner at når ein har eit fag som skal skape respekt og dialog, er det avgjerande viktig at det er i tråd med menneskerettane, og at vi t.d. unngår nye rettsprosessar om det.

Dommen peikar på to konkrete forhold – det er formålsparagrafen og nokre forhold i opplæringslova § 2–4 – men viser elles til heilskapen. Vi har innhenta juridiske råd om kva for endringar som skal til for at faget skal vere i tråd med dette, og lagt fram eit forslag basert på det. Eg vil særleg vise til at det uttrykkeleg går fram av forslaget som er sendt på høyring, og av ein læreplan i framtida, at kvantitativt skal kristendomen framleis utgjere den største delen av religionsundervisninga – som i dag.

Bjørg Tørresdal (KrF) [10:40:26]: Jeg takker statsråden for svaret.

Vi er veldig opptatt av at man ikke gjør mer omfattende endringer enn det som er nødvendig – og derfor er det gjort endringer – og vi må peke på at det dommen slår fast, gjelder faget slik det var da det var nytt, ikke slik det er nå, når endringene er gjort.

Kristelig Folkeparti er veldig opptatt av at kjennskapen til det kristne verdigrunnlaget ikke må gå tapt. Derfor er det rimelig at kristendommen blir gitt en særskilt plass i skolen – ikke i form av forkynnelse, men i form av engasjert kunnskapsformidling. I et intervju i Vårt Land sa statsråden at man «må slutte med forkynning». Mitt spørsmål er: Hva slags belegg har statsråden for å si at de lærerne som i dag underviser i skolen, driver med forkynning? Er ikke det en gigantisk mistillit til lærerne som i dag underviser i et kunnskapsfag, der det er kristendomskunnskap som skal formidles i skolen?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:41:19]: Det er ikkje tillate med forkynning i dagens KRL-fag, og det vil ikkje verte det framtida. Dagens KRL-fag er eit kunnskapsfag og skal vere det òg i framtida. Det høyrest ut som vi er einige om det. Men det er behov for å klargjere dette, fordi vi faktisk er dømde for at kristendomsdelen av faget, slik han er i dag, strid mot menneskerettane. No har vi sendt eit forslag med det vi oppfattar som nødvendige endringar, på høyring. Når ein sender eit forslag på høyring, vil mange, antek eg – og har eg grunn til å tru – late høyre frå seg. Min ambisjon er at vi skal både ha ein dialog med partia på Stortinget og gå igjennom alle høyringsfråsegnene som kjem, og kome med eit forslag til Stortinget på eit seinare tidspunkt.

Presidenten: Dagfinn Høybråten – til oppfølgingsspørsmål.

Dagfinn Høybråten (KrF) [10:42:14]: Det er en rekke foreldre, elever og lærere som føler en uro for hvorvidt denne regjeringen er i ferd med å tone ned den kristne formålsparagrafen, den kristne delen av KRL-faget. Den uroen gir seg ikke bare uttrykk i tvil om julegudstjenester. Jeg hørte senest at det var spørsmål om det var lov å synge kristne julesanger i skolen. Bordversdiskusjonen kjenner vi godt, og den har dukket opp igjen. Og nå sist er det KRL-faget.

Kristelig Folkeparti har ivret for et bredt, samlende fag, som formidler vår kristne og humanistiske kulturarv og også andre religioner i respekt for deres egenart. Det har vært et felles prosjekt for nesten hele Stortinget. Hver gang det har vært snakk om justeringer i faget, har vi stått for en dialoglinje – ikke en splitt og hersk-linje. Vi opplever at Regjeringen på mange måter har forlatt den linjen, men jeg er glad for det statsråden nå sier, og jeg vil spørre: Vil statsråden sørge for at det blir en dialog med opposisjonen i Stortinget før saken legges fram?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:43:25]: Lat meg først, berre for å klargjere det, seie at det ikkje er endringar verken når det gjeld julesongar eller bordvers denne jula. Og som sagt: Gjeve at visse føresetnader er oppfylte, er det tillate å tilby elevane skolegudsteneste.

KRL-faget vart endra på særleg eitt punkt, nemleg fritaksreglane, i 2005. Men sjølve kristendomsdelen av faget, som vi er dømde for, har gjennomgått berre ubetydelege endringar. Dei juridiske råda vi har fått, går klart på at dersom faget utvitydig skal vere i tråd med menneskerettane, måtte vi no gjere endringar.

Lat meg til slutt seie at eg er innstilt på å ha ein dialog med opposisjonen i Stortinget, og eg er innstilt på å høyre på andre som gjev uttrykk for sine oppfatningar om det forslaget vi no har sendt ut på høyring, og eg ser fram til ein god debatt med m.a.representanten Høybråten om det.

Presidenten: Ine Marie Eriksen Søreide – til oppfølgingsspørsmål.

Ine Marie Eriksen Søreide (H) [10:44:36]: Det er viktig å kjenne sin egen bakgrunn og sin egen kulturarv for å forstå andre, og derfor har også Høyre vært kritisk til de foreslåtte endringene i KRL-faget. Vi er jo ikke det eneste partiet som er det. I Vårt Land 11. desember kan vi lese at et nytt livssynsfag skaper harme i Senterpartiet. Per Olaf Lundteigen fra regjeringspartiet Senterpartiet, sier:

«Jeg ser ikke behov for en endring av KRL-faget».

På spørsmål om han støtter forslaget, svarer Senterpartiets Trygve Slagsvold Vedum: «Nei».

Mitt spørsmål er egentlig ganske enkelt: Hvordan kan det ha seg at de to regjeringspartiene SV og Senterpartiet ser så forskjellig på spørsmålet om behov for endring i KRL-faget? Etter det statsråden tidligere har sagt i denne runden, er det ikke mulig å tolke statsråden på noen annen måte enn at regjeringspartiet Senterpartiet bryter menneskerettighetene.

Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:45:28]: Regjeringa har ei ganske klar oppfatning av dette spørsmålet, og det er at vi har vore nøydde til å gjere endringar i KRL-faget slik det ligg i dag, fordi faget er dømt i Den europeiske menneskerettsdomstolen for å krenkje menneskerettane. Det er ei svært alvorleg sak. Derfor har vi lagt fram nødvendige endringar og sendt dei på høyring no. Så skal vi ha ein vidare prosess med det før vi til slutt legg fram eit forslag til Stortinget.

Lat meg bruke høvet til å presisere at det skal vere slik at på grunn av vår historiske tradisjon og kulturarv har kristendommen ein klart større del av undervisninga i faget enn andre religionar. Slik er det òg i dag. Derimot må vi vere utvitydige, det må ikkje vere tvil om at det ikkje skal vere eit forkynnande fag. Vi må klargjere det på bakgrunn av den dommen som er komen frå EMD.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Odd Einar Dørum (V) [10:46:38]: Mitt spørsmål går til statsråd Solhjell, og det lyder slik: Ja, tenke det; ønske det; ville det med; – men gjøre det! Nei, det skjønner jeg ikke!

I dag handler det ikke om Peer Gynt i tredje akt og første scene, men det handler om statsråd Solhjell som senest i VG den 4. desember forteller om alt hva han vil, etter den statsskikk som nå preger SV-statsråder: Betro deg til pressen, men ikke til Stortinget. Der forteller statsråden rett ut at han vil ha en systematisk videreutdanning for lærere. Men statsråder skal etter parlamentarismens innføring forholde seg til Stortinget. Og det som skjer i Stortinget, er at når Venstre fremmer forslag om å få en forpliktende kompetanseoppbygging, videreutdanning, for lærere, stemmes det ned av regjeringspartiene, også SV. Skal man ha gjennombrudd, har Venstre nå lært at da lager vi budsjettforhandlinger med Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti i Oslo, for da får vi faktisk i gang denne systematiske videreutdanningen, et slikt lærerløft. Det dypt forunderlige er at statsråden, som bekjenner at han er glad i lærere, vil gjøre noe med lærerutdanningen, vil gjøre noe med videreutdanning, gjør det alle andre steder enn i Stortinget. Og det er i Stortinget man skal gjøre det.

Så er det også slik at hvis statsråden vil hente inspirasjon, er det i disse tider slik at en norsk regjering kan hente inspirasjon i Sverige når det gjelder miljøpolitikk – det er faktisk slik det er. Men det er også slik at man kan hente inspirasjon i Sverige, som nå helt systematisk gjør det Venstre foreslår, nemlig å lage et læreløft gjennom en systematisk videreutdanning, og forplikter seg til å bruke pengene på det.

Når vi da kommer tilbake til situasjonen, og ikke er i Peer Gynt, hvor det, som sagt, handler om å ikke handle, ikke gjøre noe som helt, blir mitt spørsmål til statsråden: Når kan vi regne med at SV har sine tankers, drømmers, ønskers, meningers praktiske mot? Når vil Stortinget få et systematisk opplegg for videreutdanning av lærere som forplikter penger, og som gjør at vi vet hva vi skal holde oss til i Norge når vi skal bygge opp kompetanse for norske lærere, til glede for samfunnet og for norske elever?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:48:44]: Læraren er den viktigaste vaksne i skolen og har avgjerande betydning for kva elevane lærer, og for kor god den norske skolen er. Derfor er det ekstremt viktig at vi satsar på lærarane framover. Vi må gje lærarane ansvar og tillit med omsyn til kva elevane lærer, eit tydeleg ansvar for det. Vi må gå igjennom lærarutdanninga og sjå om vi kan gjere forbetringar framover som både aukar rekrutteringa og gjer ho betre enn ho er i dag. Og ikkje minst er det behov for ei systematisk etter- og vidareutdanning av lærarar.

No er det faktisk slik at i det budsjettet som ligg for 2008, er det ei satsing på ei systematisk etter- og vidareutdanning av lærarar på 375 mill. kr, det er ei oppfølging av Kunnskapslyftet og Stortingets tidlegare vedtak om det og av tidlegare økonomiske satsingar i same storleiken. Det er også slik at kommunar og fylke i Noreg til saman har ei økonomisk satsing som er i same storleiken. Det er eit betydeleg kompetanselyft som no vert gjennomført rundt omkring i skolane, med bidrag både frå staten, frå fylke og frå kommunane, og som vi ser har ein klar effekt.

Så er eg oppteken av at vi i åra framover skal kunne fortsetje med ei satsing på etter- og vidareutdanning. I vår vil eg leggje fram ei stortingsmelding om kvalitet i skolen. Eit av dei viktige tema som vert teke opp der, er ei satsing på etter- og vidareutdanning. Eg vil kome tilbake til korleis vi kan systematisere det arbeidet. Eg vil òg i framtidige budsjett kome tilbake igjen til løyvingane for åra etter 2008.

Odd Einar Dørum (V) [10:50:27]: Stortingsmeldinger er ofte statsråders nødgrep når man ingen penger har, og denne regjeringen har valgt det nødgrepet. Det har statsrådens forgjenger, statsråd Djupedal, gjort gang på gang – kommet med meldinger når han ikke hadde penger. Og her handler det om å prioritere pengene, og statsrådens regjering har valgt å prioritere pengene til en heldagsskole istedenfor å satse på lærerne, og det er prioritering av pengene som teller.

Det er slik at akkurat i disse dager får vi høre den ene meldingen etter den andre på NRK om at vi mangler lærere. Og det statsråden kunne gjort, var f.eks. å sørge for at forskriften til opplæringsloven om at kompetansekravet ikke knyttes til ansettelse, men til selve det å undervise, hadde vært gjennomført. Men det skjer ikke. Det er bare kort tid siden at statsråden og regjeringspartiene stemte ned forslag som Venstre og andre opposisjonspartier hadde om å rekruttere nok lærere.

Denne regjeringen har en linje som heter: Bekjenn det til pressen, men forplikt deg ikke overfor Stortinget. Når vil det komme en forpliktelse til å få en forpliktende rekrutteringsplan for norske lærere, slik at vi i hvert fall har nok av dem og ikke trenger å henfalle til ufaglærte i de situasjonene som vi nå får melding om?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:51:32]: Det er også slik at det Regjeringa gjer neste år, er å satse både på etter- og vidareutdanning og eit kompetanselyft for lærarane og på å få fleire timar i lesing, i rekning og i dei sentrale faga dei første åra, som kan gje elevane større læringsutbytte – i tillegg.

Vi har ei satsing på 375 mill. kr – eg gjentek det, og det er fordi det er ei langt større satsing enn det som var i budsjetta til den førre regjeringa i samband med Kunnskapslyftet. I tillegg vert det satsa betydelege summar frå kommunar og fylke. Så finn vi òg rom til ei utviding med fem timar frå neste år, som eg har sett at representanten Dørum og Venstre ikkje ønskte. Særleg i lys av dei resultata vi no har frå PISA- og PIRLS-undersøkingane, som viser at norske elevar får dårlege resultat i lesing, trur eg to ekstra norsktimar, som i betydeleg grad går til lesing, og andre timar enn dei som kan brukast til lesing, vil vere eit viktig bidrag for å snu kursen der, slik at vi får betre leseresultat i framtida.

Presidenten: Siv Jensen – til oppfølgingsspørsmål.

Siv Jensen (FrP) [10:52:40]: Også på skoleområdet har Regjeringen store løfter, særlig gjennom pressen, men når det kommer til gjennomføringen, svikter den – akkurat som på områder som barnehageutbygging og eldreomsorg. Det skyldes først og fremst at Regjeringen snakker på vegne av 430 kommuner, men har ikke makt eller myndighet til å sørge for at samtlige kommuner faktisk gir den samme, gode kvaliteten til alle innbyggerne over hele landet.

Mine spørsmål til statsråden blir da følgende: Kan han garantere at kvaliteten på lærerutdanningen vil komme til syne i samtlige av landets kommuner i tiden fremover? Vil kvaliteten på undervisningen, det faglige utbyttet som våre barn burde ha likt krav på uansett hvor i landet de bor, også komme til syne i samtlige av landets kommuner, i tråd med den retorikk Regjeringen har om hvor mye penger de overfører til kommunene, og hvor mye de har tenkt å satse på å forbedre disse områdene?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:53:43]: Dei timane ekstra som kjem neste år, vil gjelde for skolen i alle norske kommunar. Vi ser no at det er eit betydeleg kompetanselyft for lærarar med midlar frå staten, fylka og kommunane. Mitt klare inntrykk er at det skjer over heile landet, i dei aller fleste, om ikkje alle, norske kommunar, og at det dermed treffer elevar og lærarar over heile landet.

Det er òg slik at når vi har forbetra kommunøkonomien, har det gitt rom for auka satsingar over heile landet. Men – og det er viktig – det er slik at Noreg ser ganske forskjellig ut ulike stader. Derfor vektlegg vi veldig sterkt at nokre stader er det særleg satsing på eldreomsorga som vert prioritert, andre stader er det særleg satsing på skole eller kanskje på kultur – eller til og med på å nedbetale gjeld. Derfor er det smart å forbetre kommuneøkonomien, for då får lokalpolitikarane, valde av folket, moglegheit til å prioritere lokalt.

Presidenten: Bjørg Tørresdal – til oppfølgingsspørsmål.

Bjørg Tørresdal (KrF) [10:54:51]: Kristelig Folkeparti er veldig opptatt av at det er mye kompetanse i skolen i dag. Det er viktig å ta vare på den. Derfor har vi foreslått i vårt alternative budsjett en mentorordning som består i at lærere som har god kunnskap og lang erfaring fra skolen, overfører den, veileder og følger nye lærere som starter i skolen.

Jeg vil gjerne høre om statsråden kan tenke seg å ta med det, både fordi det er bra at kompetansen blir i skolen, og fordi det er god seniorpolitikk og en meningsfylt oppgave for lærere som gjør en god jobb i skolen i dag. Det er det ene.

Det andre er at vi ser at lærertettheten går ned, til tross for en bedret kommuneøkonomi, i alle fall er det tendenser til det i mange kommuner. Da er mitt spørsmål: Er det rett å prioritere heldagsskole i stedet for økt lærertetthet? Kristelig Folkeparti vil gjerne at det skal være nok tid til hver enkelt elev i skolen.

Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:55:38]: Lat meg berre seie at tala vi samanliknar, for i år og i fjor, viser at det er ei heilt stabil utvikling når det gjeld lærartettleik. Det betyr sjølvsagt at det er betre nokre stader og dårlegare andre stader. Vi er av den oppfatninga at det er riktig å prioritere kombinasjonen av lærarar og fleire timar på vegen mot heildagsskulen, som òg den førre regjeringa, som Kristeleg Folkeparti deltok i, prioriterte, gjennom ei utviding av timetalet.

Så synest eg det er eit interessant forslag Kristeleg Folkeparti har. Eg har tidlegare meldt her frå Stortingets talarstol at eg vil sjå på forslag som er fremma i Stortinget når det gjeld kompetansekrav og andre ting for å få betre skoleleiing. Eg vil òg i samband med den stortingsmeldinga, når vi skal jobbe med læraranes kompetanse og etter- og vidareutdanning, sjå på ei rekkje forslag om korleis vi kan forbetre læraranes kompetanse, som kan bli endå betre enn i dag. Eg synest det er eit interessant forslag, som eg vil kikke nærmare på.

Presidenten: Gunnar Gundersen – til oppfølgingsspørsmål.

Gunnar Gundersen (H) [10:56:41]: I Høyre er vi glad for at SV kommer etter i skolepolitikken, og at kunnskapsministeren nå er mest opptatt av å skrote SVs egen skolepolitiske plattform. Men det må ikke føre til handlingslammelse i skolepolitikken.

Vi snakker veldig mye om at læreren skal være i sentrum, og det er vi alle enige om. Derfor har nettopp opposisjonen framsatt en rekke forslag når det gjelder både rekruttering og kompetanseheving hos læreren. Det de blir møtt med fra kunnskapsministeren, er at man skal evaluere og kanskje også komme med stortingsmeldinger. Nytten i det for skolen i dag uttrykte representanten Dørum litt om. Det blir veldig mye ord.

Den forrige regjeringen handlet derimot, og kunnskapsministeren er også så heldig at han har en rekke kommuner, deriblant Oslo, som handler fortsatt og utøver et veldig aktiv eierskap ute i skolen. Det er faktisk ganske viktig å nå fram dit. Vil kunnskapsministeren bruke de kommunene som har en aktiv skolepolitikk, som inspirasjon i skolepolitikken?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:57:44]: For det første vil eg følgje opp Regjeringas Soria Moria-erklæring, der hovuddelane av SVs program har fått gjennomslag og retninga er veldig klar – i retning SV.

Så til spørsmålet: Ja, det er mange kommunar, Oslo, Skedsmo og mange andre eg sjølv har besøkt, som gjer ein veldig god jobb når det gjeld skole, og som det er mykje å lære av. Eg kjem til å kikke nærmare på korleis dei har gjort det i desse kommunane og i ei rekkje andre kommunar når det gjeld ulike forhold framover, for eg trur det er mykje å lære der.

Så har eg merka meg at når det kjem gode resultat i ein kommune som er styrt av Høgre, som Oslo på skule, legg Høgre veldig stor vekt på at dette kjem av god politisk innsats frå Høgre, men når det kjem noko dårlegare resultat i same kommunen på eit anna felt, nemleg når det gjeld barnehagar, legg dei langt mindre vekt på det ansvaret som Høgre har for resultata i kommunen.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [10:58:51]: Mitt spørsmål går også til kunnskapsministeren.

Vi har nettopp fått resultatene fra PIRLS- og PISA-undersøkelsene som viser at norske elever ligger på bunnen i lese-, skrive- og regneferdighet. Hvis en går ytterligere inn i resultatene, finner vi at elever med minoritetsbakgrunn ligger to år bak etnisk norske skolebarn.

Norsk skole bruker i dag vesentlige ressurser på morsmålsopplæring. Verken norske eller internasjonale forskningsresultater viser at morsmålsundervisningen gir den enkelte elev noen gevinst. Det forskningen viser, er at disse elevene bruker relativt lengre tid på å oppnå gode resultater.

For å være kvalifisert må eleven gjennom en kartlegging, og det må dokumenteres at eleven er dårlig i norsk. Den dagen eleven blir flink i norsk, mister eleven retten til opplæring i morsmålet. Morsmålslæreren mister jobben, og skolen får ikke lenger tilskudd for å ha en elev med norsk som andrespråk. Det er altså ingen incentiver for å bedre elevens norskkunnskaper, snarere tvert imot.

Så har vi en del skoler som har satset bevisst på opplæring i norsk og leseforståelse og brukt individuell kartlegging og oppfølging. Der har leseferdigheten gått opp. For det å kunne lese og forstå har elevene dratt med seg over til andre fag, og framgangen har ikke uteblitt.

Fremskrittspartiet mener at morsmålsopplæringen må ut av skolen, og at de frigjorte ressursene må brukes til å styrke leseopplæringen og leseforståelsen i norsk ytterligere. Etter vår oppfatning vil manglende kunnskap i norsk, kombinert med bråk og uro i klasserommene og lavt læringstrykk, føre til at minoritetselevene blir skoletapere, og vi risikerer at vi skaper en underklasse hvis vi ikke reduserer prestasjonsgapet mellom etnisk norske og minoritetsspråklige.

Så mitt spørsmål blir: Vil statsråden ta initiativ til at de midlene som i dag benyttes til morsmålsopplæring, blir brukt til å styrke minoritetsspråklige elevers evne til å lese og forstå norsk, slik at denne elevgruppen kan få mulighet til å bedre sine prestasjoner?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [11:00:31]: Resultata frå dei internasjonale undersøkingane som her er nemnde, er svært alvorlege, og kanskje aller mest når det gjeld lesing. Vi ser altså at resultata for lesing er dårlegare i PISA-undersøkinga 2006 målt mot 2000. Det er altfor mange som ikkje lærer seg det grunnleggjande som å lese og skrive, noko som er viktig for alle andre fag. Det er òg viktig for moglegheitene i arbeidslivet og generelt i vaksenlivet. Det er eit viktig sosialt spørsmål, og det er eit viktig kunnskapsspørsmål for at alle skal ha like moglegheiter. Vi ser dessverre òg at forskjellane mellom elevar i Noreg er større enn mellom elevar i andre nordiske land. Blant anna gjer dessverre elevar med minoritetsbakgrunn det jamt over dårlegare enn gjennomsnittet i alle land. Det er ei veldig stor utfordring.

Eg har varsla ei rekkje tiltak og systematikk i arbeidet framover når det gjeld lesing, som både skal kome elevar med minoritetsbakgrunn og alle andre elevar til gode. Det er satsing på lærarutdanninga og på etter- og vidareutdanning og fleire timar, og det er satsing på at lesing skal gå igjen i alle fag. Vidare må vi sjå på barnehagar og språkopplæring der, samarbeidet med heimen, osb.

Så er det ein diskusjon knytt til morsmålsopplæring om korleis det fungerer for å lære eit anna språk. Der er det ulike syn, som representanten sikkert er kjend med, men eg har ingen planar om å endre den ordninga vi i dag har med at det er mogleg å få morsmålsopplæring etter visse vilkår. Derimot vil eg gjere andre ting for å betre ferdigheitene i lesing for alle elevar, noko som òg vil treffe elevar med minoritetsbakgrunn.

Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [11:02:21]: Jeg takker for svaret.

Jeg regner med at statsråden også er enig i at vi bruker store ressurser på norsk skole, men at resultatene ikke står i forhold til de ressursene vi bruker på skolen, og at det da er grunn til med kritisk blikk å se på hva vi faktisk bruker ressurser på. Mye av de pengene som i dag går til morsmålsundervisning, går til kartlegging og dokumentasjon og arkivering av vedtak, nettopp for at skolene skal sikre seg i tilfelle det skulle bli en rettssak i ettertid. Tilsynsmyndighetene har ikke mulighet til å følge opp. Når vi samtidig ser at resultatene av denne undervisningen ikke gir elevene noe løft, regner jeg med at statsråden kanskje også kan se på det i sin framtidige vurdering for å gjøre norsk skole bedre.

Presidenten: Åse M. Schmidt – til oppfølgingsspørsmål.

Nei, unnskyld – statsråd Solhjell svarer.

Statsråd Bård Vegar Solhjell [11:03:15]: Takk, eg vart i tvil om det var nødvendig å svare etter det.

Men lat meg kort seie at eg er einig i at vi ikkje får nok igjen for dei ressursane vi set inn, for vi må ha betre resultat i skulen. Det er faktisk ein samanheng, og det viser òg PISA-undersøkinga, mellom ressursar og resultat, men det er ei rekkje andre ting som er minst like viktige for å oppnå resultat.

Morsmålsundervisning er viktig for mange elevar i den norske skulen, og det er mange gode tilbod om det. Eg har ingen planar om å gjere endringar på det, for eg trur det er heilt andre ting og breiare tiltak som er viktigare for å betre ferdigheitene i lesing for norske elevar.

Presidenten: Da er det Åse M. Schmidt – til oppfølgingsspørsmål.

Åse M. Schmidt (FrP) [11:04:07]: Vi hørte her representanten Gåsvatn snakke om morsmålsopplæring. Vi ser også at regelverket er veldig utydelig. Kommunene tolker dette forskjellig. Vi ser at det finnes barn, kanskje med tysk bakgrunn, med rumensk bakgrunn, som får morsmålsopplæring, slik at det skal være greit å snakke med sine besteforeldre. Jeg vil kanskje tro at det ikke er helt intensjonen til statsråden at man bruker morsmålsopplæring i den retningen.

Nå vil ikke statsråden endre dette. SV vil fortsatt ha morsmålsopplæring slik den er i dag.

Vil statsråden også se på bruken og få regelverket tydeligere? Og et siste spørsmål: Kan det være aktuelt å tenke på øremerking for skoleverket?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [11:04:55]: Eg er av den oppfatninga at det føregår mykje god morsmålsopplæring i den norske skulen, og eg veit at mange elevar har behov for det. Eg ser ikkje noko behov for å gjere endringar i regelverket, eller å slutte med morsmålsopplæring og det tilbodet som er i dag. Eg vil nok ein gong leggje fram ei stortingsmelding om språk neste år, og i samband med den meldinga vil eg gå gjennom ein del sider ved morsmålsopplæringa, og så kome tilbake til Stortinget med det.

Eg har heller ingen planar om å endre måten vi overfører pengar til norske kommunar på. Vi gir kommunane pengar, og vi gir langt meir pengar enn den førre regjeringa gav, fordi det skal vere mogleg å prioritere ulike forhold mange stader. Heldigvis vert det satsa betydeleg på mange av dei viktige felta Regjeringa er oppteken av.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Elisabeth Aspaker (H) [11:05:59]: Mitt spørsmål går til justisministeren.

I valgkampen lovte rød-grønne justispolitikere at 2008 skulle bli politiets år. Nå er strek satt for 2008-budsjettet, og det er et faktum at 2008 ikke blir politiets år. Denne uken har statsråden uttalt bekymring over maktbalansen mellom politi og vektere i det offentlige rom, og i dag har VG en førsteside om at horene har overtatt Karl Johans gate. Det er i denne situasjonen, at 2008 skulle bli politiets år, at Regjeringen legger opp til et politibudsjett for 2008 som betyr flere ubesatte stillinger og et mindre synlig politi i alle landets politidistrikter.

Mens Bondevik II-regjeringen hadde en realvekst på 3 pst. i sitt siste justisbudsjett, er denne regjeringen nå nede i 1 pst. Jeg konstaterer at det er større og større avstand i virkelighetsoppfatningen av hvordan hverdagen i politiet er. Det har altså festet seg et slags glansbilde i departementet, mens den operative virksomheten slett ikke er så vakker der ute. Det er kort mellom pressemeldingene fra statsråden om nye satsinger innenfor kriminalomsorgen, men det er svært langt mellom tilsvarende nyheter om politiet.

Det er mye snakk. Bortsett fra økt opptak på 72 plasser til Politihøgskolen er det lite å hente i det budsjettet. Jeg synes det er meningsløst å skryte av en seniorsatsing i ett prøvefylke, Hordaland, og det blir altså ikke flere sivilt ansatte i politiet når det ikke er rom for å lønne dem i 2008-budsjettet.

Mitt spørsmål til statsråden er: Hvis det er en ekte bekymring statsråden har når det gjelder vektere og politi, hvorfor er ikke politiet prioritert i 2008-budsjettet? Hvorfor er det slik at svært viktige innsatsområder for politiet avspises med kortsiktig prosjektfinansiering istedenfor varig finansiering – jeg kan nevne voldtekt, gjengkriminalitet og menneskehandel?

Statsråd Knut Storberget [11:07:59]: Aller først har jeg lyst til å ønske spørreren godt nytt år. Det kommer til å bli et bedre nytt år, i hvert fall når det gjelder justispolitikken.

De prosentsatser hun viser til når gjelder budsjettet, kan jeg ikke si jeg deler. Til neste år er justissatsingen innenfor Justisdepartementets budsjett – hvis vi også tar med de investeringer som gjøres på andre budsjetter – på rekordstore 1,9 milliarder kr. Det skal vi bruke ekstra på justissektoren. Det er store investeringer, som bidrar til økt politikraft.

Jeg mener at man skal tillate seg å tenke noe videre enn bare på bevilgninger til politiet, som også øker. Til neste år vil bevilgningene være på sitt høyeste nivå. Jeg har problemer med å forstå at det er en defensiv politisatsing når man satser 1,9 milliarder kr ekstra på justisbudsjettet og justissektoren ved å bygge et svært fengsel, ved å etablere et helt nytt nødsamband, som bl.a. politiet har bedt om i mange år, når man har et opptak på Politihøgskolen på 432 elever, og når man setter i gang en av de største reformene, som etter min mening bidrar til økt oppklaring, nemlig DNA-reformen, som er finansiert med mellom 60–70 mill. kr. Jeg kunne nevnt flere tiltak. I går åpnet vi Barnehuset på Hamar, som også er styrt av politiet. Vi har åpnet et i Bergen. Vi skal åpne tre nye til neste år. Vi møter barn på en helt annen måte. Dette er ikke bare ord når det gjelder spørsmålet om å styrke politiets, ja hele justissektorens, innsats og ansvar.

Neste år vil vi stå overfor store utfordringer. Vi skal bl.a. ta i bruk nye metoder som vil oppklare mer kriminalitet. Jeg mener også at vi har satset de siste årene på å bygge ned soningskøen, som denne uken er på under 1 100 dommer. Det er en betydelig reduksjon siden Høyre satt med regjeringsmakt. Da var den oppe i 3 000. Vi skal ha soningskøen ned mot null. Det vil også gi politiet økt kraft og mulighet for varetekt og soning.

Elisabeth Aspaker (H) [11:10:02]: Jeg skal også benytte sjansen til å ønske statsråden godt nytt år, men det blir altså ikke et godt nytt politidriftsår.

Det er korrekt, som statsråden sa, at det har vært gjort betydelige investeringer i forbindelse med nødnett, DNA og satsing på barnehus. Men i den operative hverdagen opplever politiet at de stadig kommer til kort, at de stadig avspises med prosjektfinansiering innenfor viktige innsatsområder. Det gjør at man har mindre kontinuitet i forhold til bemanning og søknader til denne type stillinger. Så statsråden kommer ikke utenom at 2008 kommer til å bli et svært vanskelig år for politiet.

Jeg har lyst til å utfordre statsråden. Han er opptatt av at vi skal ha en kunnskapsdrevet justispolitikk. Hvorfor er det da slik at statsråden og regjeringspartiene ikke kan støtte en politistudie, som i realiteten ville være en mye grundigere gjennomgang av hva slags politibehov vi vil ha i framtiden, enn det bemanningsprosjektet som departementet for tiden holder på med?

Statsråd Knut Storberget [11:11:02]: Det er jo slik at vi er i gang med det arbeidet som ligger i representantens spørsmål, nemlig det å se på bemanningssituasjonen i politiet. Det er representanten vel kjent med.

Det skal avgis en rapport til neste år der man skal se på bemanningsbehov, responstid, spørsmål om utstyr og spørsmål om hvordan vi skal rekruttere enda flere politifolk enn det vi gjør. Der er vi etter mitt skjønn inne i en debatt som handler om hva man kaller det arbeidet som man gjør. Jeg skjønner at Høyre har valgt å kalle det en politistudie. Jeg er glad for at vi er i gang med det arbeidet. Samtidig vil jeg gjerne understreke: Hva er mer nyttig for norsk politi, hva skaper mer politikraft og en bedre ressurssituasjon ute, enn det at vi faktisk gir politiet i Norge mulighet til bl.a. å bruke DNA i mye større omfang enn da Høyre satt med regjeringsmakten? Det må jo være noe av det viktigste vi nå gjør for å oppklare mer kriminalitet. Oppklaringsprosenten går oppover, men den er altfor lav. Jeg mener at den reformen som vi er i ferd med å igangsette, vil bøte på det.

Presidenten: André Oktay Dahl – til oppfølgingsspørsmål.

André Oktay Dahl (H) [11:12:14]: Jeg registrerer at en kunnskapsbasert politikk består i at statsråden holder foredrag, eller ikke relevant forskning.

Av dagens VG går det frem at en mannlig stortingsrepresentant er blitt utsatt for noe han naturlig nok ikke liker. Det mest spesielle er de kvinnelige stortingsrepresentantenes innspill om hvordan man skal løse det. Det skal man gjøre ved skjerpede politivedtekter, og ved at politiet skal prioritere dette. Er det noen grunn til å tro at de kvinnelige stortingsrepresentantene blir bønnhørt, f.eks. i revidert? Dette har man tidligere stemt ned i Stortinget, i forbindelse med både budsjetter og politivedtekter.

Siden det er jul, og siden julekort er sendt, har jeg lyst til å komme med en hilsen til statsråden når det gjelder den debatten vi skal ha om disse kvinnene. Det er veldig rart å se at så fort det er mørkhudete kvinner, er de horer. Er de hvite, så er de prostituerte. Det synes jeg sier noe om signaleffekten og det egentlige smårasistiske synet som ligger til grunn for enkelte representanters – ikke herfra, men til dels ellers i debatten – syn på disse kvinnene når det gjelder å løse et alvorlig samfunnsproblem.

Statsråd Knut Storberget [11:13:16]: Når man skal gripe an problemene vi ser ute i det offentlige rom tilknyttet prostitusjon, er jeg veldig opptatt av at man skal være varsom med å tenke lettvinte løsninger. Dette er mennesker som lever i en bunnløs, tragisk situasjon. Skal man sette inn mer politi til den type utfordringer vi her står overfor, er jeg opptatt av – som jeg også oppfatter at den forrige regjering var opptatt av – at man får tatt dem som organiserer denne menneskehandelen. Det var bakgrunnen for at Regjeringa valgte å etablere en egen gruppe i Oslo politidistrikt som skal komme i kontakt med jentene og guttene, slik at man kommer bakenfor. Hele Regjeringas menneskehandelplan, der man bl.a. gav økt refleksjonstid for disse jentene og mulighet for mer bistand i form av bistandsadvokat osv., handler nettopp om at vi ikke løser dette problemet ved å jage dem rundt omkring i byen. De trenger et helt annet tilbud. Det er utfordringen.

Presidenten: Hans Olav Syversen – til oppfølgingsspørsmål.

Hans Olav Syversen (KrF) [11:14:29]: Det er ikke noe som tyder på at justisministeren blir arbeidsledig neste år.

Jeg har lyst til å ta fatt i én side av det representanten Aspaker tok opp, nemlig kapasiteten hos politiet. Vi har i Oslo politidistrikt hatt en rekke ganske stygge skatteunndragelsessaker som berører hele næringer for så vidt. I november uttrykte direktøren ved Oslo likningskontor stor bekymring fordi grove skattesviksaker som anmeldes av skattemyndighetene, ikke blir straffeforfulgt, alene av den grunn at politiet ikke har kapasitet og helst ikke ønsker anmeldelser. Med det driftsbudsjettet som er lagt for 2008 – mener justisministeren at direktøren ved Oslo likningskontor har noen som helst grunn til å ha en annen antagelse for 2008?

Statsråd Knut Storberget [11:15:28]: Jeg mener helt klart at vi har store utfordringer i forhold til å takle de økokriminelle handlinger som skatteetaten avdekker, og også andre typer næringer. Der kan vi aldri – heller ikke jeg – garantere at vi kan klare å etterforske alle de sakene vi gjerne skulle ha etterforsket.

En viktig grunn til at Regjeringa mener at vi må ha mer politiressurser ut, og at vi har bevilget mer penger til politiet, er nettopp at vi ønsker å ta tak i disse sakene. Det var også grunnen til at vi valgte bl.a. å bevilge penger til bistandsrevisor ute.

Men dette er svært komplekse saker, og jeg mener at hvis vi skal få en mer effektiv rettshåndhevelse av særlig skattekriminaliteten, er vi nok nødt til å se behovet for å ha to spor – hvor noen saker blir løst med sivilrettslige virkemidler, straffeskatt, og de groveste blir etterforsket av politiet og iretteført av domstolen.

Presidenten: Da er dagens muntlige spørretime over, og vi går over til den ordinære spørretimen.