Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at følgende statsråder vil møte til muntlig spørretime:

• statsråd Dag Terje Andersen

• statsråd Manuela Ramin-Osmundsen

• statsråd Terje Riis-Johansen

De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klar til å starte den muntlige spørretimen.

De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. -

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Øyvind Korsberg.

Øyvind Korsberg (FrP) [10:02:51]: Jeg har et spørsmål til næringsministeren.

I går avslørte Dagens Næringsliv at Entra Eiendom hadde solgt Postgården i Kristiansand uten at denne var annonsert til salgs. Dette er en eiendom til ca. 100 mill. kr. Helt presist hva prisen på eiendommen er, er det vel svært få som vet, siden den ikke har vært lagt ut for salg.

I og med at dette har vært en lukket salgsprosess, har det skapt store reaksjoner blant eiendomsinvestorene i næringslivet. Det at noen få har fått muligheten, mens andre har måttet sitte på gjerdet og se på, har skapt reaksjoner.

Det er mange spørsmål man kan stille i forbindelse med dette, og ett av dem er jo hvorfor ikke Entra Eiendom har benyttet en åpen salgsprosess, der alle har kunnet få delta. Blant annet har Realia Utvikling sagt til Entra Eiendom at de er interessert i å kjøpe Postgården, uten at de har blitt kontaktet. Det er spekulasjoner om at det her er kameraderi, og at det går litt på bekjentskaper. Det er en uryddig måte Entra Eiendom har opptrådt på.

Det er heller ikke noe nytt at Entra Eiendom har opptrådt uryddig. Det er en knapp måned siden det var en sak i Stortinget om Riksrevisjonens undersøkelser som hadde avdekket uryddighet i Entra Eiendom. En del av dette er også sendt til Økokrim.

Da blir spørsmålet mitt til statsråden: Når Entra Eiendom selger eiendommer underhånden, er statsråden fornøyd med den prosessen som har vært i forbindelse med Postgården i Kristiansand?

Statsråd Dag Terje Andersen [10:04:51]: Jeg registrerte på morgenen i dag at jeg har fått et skriftlig spørsmål om samme tema fra representanten Korsberg, og det vil selvfølgelig bli besvart mer detaljert enn jeg kan gjøre nå, med den oversikt jeg nå har.

På bakgrunn av oppslaget i Dagens Næringsliv i går har vi rettet de første forespørslene til Entra. Det vi har blitt informert om så langt, er at det selskapet som ble valgt til å omsette eiendommen, har vært i kontakt med ni interessenter i forbindelse med dette salget. Det er altså ikke slik at det har vært kontakt med bare én kjøper.

Så er jeg enig med representanten Korsberg i at det - spesielt med bakgrunn i de kommentarer som kom fra Riksrevisjonen og i Stortingets behandling av Riksrevisjonens rapport - er spesielt viktig å være nøye med saksbehandlingen i Entra. I dette tilfellet er det slik at noe av det som Entra ble kritisert for i den rapporten, nemlig manglende sporbarhet og manglende dokumentasjon på eiendomssalg, er behandlet på en annen måte her. Denne saken har blitt behandlet i styret når det gjelder valg av eiendomsselskap til å forestå handelen - det selskapet som tidligere har vært inne i samme eiendom. Saken er behandlet i styret og klart dokumentert.

Det er de svar jeg har fått foreløpig, men på bakgrunn av det skriftlige spørsmålet fra representanten Korsberg vil jeg selvfølgelig be om ytterligere og mer uttømmende svar fra Entra. Det er ikke normalt slik at departementet går inn i hver enkelt eiendomsoverdragelse.

La meg til slutt si at jeg også er nødt til å basere meg på å stille spørsmål til Entra med utgangspunkt i dette, for en påstand fra Dagens Næringsliv er ikke det samme som at det er en dokumentert helhet. Når det gjelder Entra, for å ta det som et helt konkret eksempel, har Dagens Næringsliv tidligere helt klart skrevet feil, f.eks. en artikkel om at vi skulle ha planer om å la Norwegian Property komme inn som eier i Entra til tross for at Stortinget aldri har gitt noe slikt salgsoppdrag. (Presidenten annonserer Øyvind Korsberg.) - Så jeg må bygge på de svar jeg får.

Øyvind Korsberg (FrP) [10:06:58]: Jeg takker statsråden for svaret.

Det går an at statsråden svarer mer ut fra et mer prinsipielt synspunkt i og med at dette nettopp har vært en sak i Stortinget. Det som er det store problemet, er at dette skjer i en lukket runde. Det er et fåtall som har anledning til å få lov til å by på denne eiendommen. Med andre ord vet man i realiteten ikke om man får riktig pris på eiendommen. Ifølge Dagens Næringsliv i går var det altså en investor som hadde tenkt å by 10 mill. kr høyere enn det som den ble solgt for.

Ut fra den debatten som har vært tidligere, og fordi dette spørsmålet skal komme tilbake til Stortinget som en egen sak, ser ikke statsråden behov for å inndra de fullmaktene som Entra Eiendom sitter med i dag? Så vidt jeg vet, går de fullmaktene opp imot 100 mill. kr når det gjelder salg.

Statsråd Dag Terje Andersen [10:07:54]: Det er riktig som representanten sier, at jeg bør ha en prinsipiell tilnærming til denne saken. Det betyr at jeg må stille spørsmål om det som er påstått i Dagens Næringsliv, er riktig, og i så fall be om en forklaring på hvorfor man har gått fram på den måten. De svar som jeg foreløpig på kort tid har fått - som altså ikke er endelige og ikke grundige - er at det har vært flere interessenter inne i bildet, og at styret har vært inne i bildet.

Når det gjelder fullmakter, er det jo ikke sånn at vi fra selskaper kan inndra fullmakter til å foreta salg og kjøp av eiendom. Jeg går ut fra at det som representanten viser til, er den fullmakt som styret har overlatt til administrasjonen, og der går grensen på 50 mill. kr. Dette salget var altså på 95 mill. kr - noe over takst - og derfor har styret behandlet den saken. Så sånn sett har denne saken blitt korrekt behandlet når det gjelder det forholdet, men det er altså grunnlag for å stille flere spørsmål, og det vil bli gjort.

Presidenten: Det blir fire oppfølgingsspørsmål - først Jan Tore Sanner.

Jan Tore Sanner (H) [10:09:08]: Denne saken som nå har blitt avdekket i Dagens Næringsliv, er i seg selv alvorlig. Det rotet vi tidligere har sett i Entra, bygger opp under den manglende og uprofesjonelle eierskapspolitikk som vi har sett hos den sittende regjering. Det er dessverre mange eksempler på uprofesjonell eierskapsstyring fra Regjeringen. Vi har den tidligere Odfjell-saken, utnevning av styreleder i Statoil, den såkalte Hydro-saken knyttet til opsjoner, oppkjøpet i Aker og den siste saken, hvor statsministeren forsøkte å påvirke Telenor i ansettelse av sjefredaktør i A-pressen. Dette går inn i et mønster, hvor vi ser at staten og statsråden viser en uprofesjonell håndtering av eierskapspolitikken, og i denne sammenheng: hvilke signaler og hvilke retningslinjer man har gitt til Entra.

Hvordan vil statsråden gjenreise tilliten til det statlige medeierskapet?

Presidenten: Presidenten vil påpeke at dette spørsmålet ligger litt utenfor hovedspørsmålet, men overlater til statsråden å avgjøre om han vil besvare spørsmålet fra representanten Jan Tore Sanner.

Statsråd Dag Terje Andersen [10:10:13]: Hvis det er greit for presidenten, velger jeg å begynne med å svare «i nærheten av» hovedspørsmålet, for det lå i innledningen til tiraden her også en kommentar knyttet til riksrevisjonsrapporten om Entra Eiendom, og angivelig rot fra denne regjeringen.

Jeg må minne om at jeg har vært på høring om Entra Eiendom. Jeg forberedte meg relativt grundig til den og besvarte spørsmål om forskjellige eiendommer rundt omkring i Oslo. Felles for alle de spørsmålene jeg måtte besvare om de konkrete kritiske punktene, var at de i all hovedsak relaterte seg til det som hadde skjedd under den forrige regjeringen. Bare så det er litt orden på begrepene her.

Hovedkritikken mot Entra var altså saker som i tid falt sammen med den forrige regjeringen. Jeg skal ikke påstå at daværende statsråd heller satt og godkjente de enkelte eiendomsoverdragelser i Entra. Det har vi styringsmodeller for. Jeg vil følge opp de kritiske merknadene som kom mot Entra.

I denne saken er det altså en påstand foreløpig. Det gir meg grunnlag for å stille spørsmål, men det er i hvert fall klart at denne handelen er blitt bedre dokumentert enn enkelte av dem som ble påtalt i forrige runde. Sånn sett følger vi opp det som Stortinget har sagt.

Presidenten: Ingebrigt S. Sørfonn - til oppfølgingsspørsmål.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [10:11:36]: Eg registrerte at statsråden ikkje sa at han var fornøgd med prosessen, men eg skulle ønskt at han hadde vore endå tydelegare på at han som næringsminister ikkje kan akseptera lukka prosessar i slike saker. Det er jo slik at ei open offentleg utlysing er i tråd med god forretningsskikk. Ho skapar same moglegheiter for alle, og det skulle vera eit godt sosialdemokratisk prinsipp. Dessutan ville dette gje ei forsvarleg og ansvarleg forvalting av verdiar.

Så mitt spørsmål er: Er næringsministeren einig i desse tre prinsippa som eg har lista opp? Og: Kva vil han gjera for at liknande ikkje skal skje i framtida?

Statsråd Dag Terje Andersen [10:12:25]: Det er riktig som representanten Sørfonn sier, at jeg ikke sa at jeg var fornøyd med prosessen. Jeg sa heller ikke at jeg var misfornøyd med prosessen. Jeg sa at jeg ville undersøke hva som faktisk har skjedd. Det er altså for tidlig å trekke noen konklusjon på grunnlag av én påstand i et medium om Entra. Derfor gjør jeg det sånn som det skal gjøres, jeg forholder meg til Entra og ber om svar, bl.a. på grunnlag av det skriftlige spørsmålet som jeg nå har mottatt fra representanten Korsberg.

I den høringen og i den behandlingen vi hadde av Riksrevisjonens rapport, var et av temaene som ble diskutert, at noen ganger var det normalt å avhende eiendom uten annonsering, men etter kontakt med flere aktuelle utviklere i miljøet. I eiendomsbransjen er det relativt normalt, altså bransjemessig, men det gir allikevel meg grunnlag for å stille kritiske spørsmål til Entra, og jeg vil altså stille spørsmålene før jeg gir svarene.

Presidenten: Leif Helge Kongshaug - til oppfølgingsspørsmål.

Leif Helge Kongshaug (V) [10:13:26]: Som flere har vært inne på, har det statlige eiendomsselskapet Entra Eiendom utmerket seg ved at de selger eiendommer uten konkurranse og annonsering eller budrunder. I tillegg bruker selskapet årlig millioner av kroner bl.a. på å sponse fotballklubber. Et privat selskap kan tillate seg slike handlinger, men etter Venstres mening kan ikke selskap som forvalter fellesskapets interesser, gjøre det.

Venstre mener at statens viktigste oppgave i eiendomsmarkedet bør være å bidra til et marked med sunn konkurranse, og med så billige lokaler som mulig for leietakere. Venstre mener også at Regjeringen bør selge seg ut av Entra gjennom en åpen prosess, der man får mest mulig ut av verdiene.

Er statsråden enig i det? Eller, i motsatt fall, hvorfor er det så viktig at et 100 pst. statlig selskap skal drive med utleie av kontorlokaler, kjøp og salg av eiendom og sponsing av toppidrett?

Statsråd Dag Terje Andersen [10:14:29]: Da er vi mer inne på den politiske uenigheten om eierskapet i Entra. Jeg holder meg til at i forbindelse med eierskapsmeldingen var det ikke noen anmodning fra Regjeringen til Stortinget om å få fullmakt til å selge. Det var heller ikke noe flertall i Stortinget som ønsket å selge deler av Entra. Et forslag fra Høyre om å delprivatisere Entra ble faktisk stemt ned i Stortinget. Som statsråd synes jeg det er lurt å forholde seg til Stortingets vedtak, og det er altså i dag at staten fremdeles skal eie Entra 100 pst.

Presidenten: Kåre Fostervold - til oppfølgingsspørsmål.

Kåre Fostervold (FrP) [10:15:12]: Det er ikke sikkert at det har skjedd noe lovstridig i denne saken. Det er ikke sikkert at det er noen grunn til å forfølge Entra på den måten, men Regjeringen har jo satt i gang - og er vel ferdig med - en prosess der man har gått gjennom meglerbransjen og krevd en større åpenhet. Man har lagt inn en del innstramminger i regelverket for å ha åpenhet rundt salgsprosessene. Det jeg lurer på, er om statsråden, uten at han behøver å hente inn mer informasjon, er enig i at man når det gjelder statlige selskaper og eiendomsselskaper, i hvert fall bør ha like stor åpenhet, om ikke større, rundt salgsprosessene her, slik at vi er sikre på at disse skjer på en riktig og god måte.

Statsråd Dag Terje Andersen [10:15:57]: Nå er det jo slik at åpenhet i forretningsmessige forhold noen ganger er å ha diskusjoner mellom partene om overdragelser osv. Generelt i forhold til spørsmål om åpenhet er svaret ja. Selvfølgelig skal et statlig heleid selskap være minst like godt og helst bedre enn tilsvarende andre selskaper i bransjen.

Når det gjelder åpenhet i form av sporbarhet - at det altså skal være mulig å gå etter de vedtak som Entra har gjort - var det ett av de punktene som ble sterkt kritisert i Riksrevisjonens rapport. Dette redegjorde jeg for i Stortinget ved behandlingen av rapporten, som vi systematisk har fulgt opp overfor styret. Som jeg svarte på det første spørsmålet, er det altså slik at sporbarheten er til stede i denne saken.

Det andre spørsmålet som er stilt i forbindelse med denne saken, vil også bli besvart.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Olemic Thommessen (H) [10:17:09]: Mitt spørsmål går til barne- og likestillingsministeren.

Vi har gjennom høsten hatt en rekke diskusjoner knyttet til det statlige barnevernet om en rekke vanskeligheter for å få dette systemet til å fungere. I disse diskusjonene har det kommet frem at de private aktørene føler seg skviset. Vi ser også at flere av dem har måttet trappe ned virksomheten. Noen har gått konkurs, og det er stor bekymring i systemet.

Jeg fikk et inntrykk av at statsråden hadde en kriseforståelse for dette i noen av de debattene vi hadde, f.eks. i forbindelse med statsbudsjettet. Jeg må nok si at jeg blir tatt av noe undring når jeg nå på nyåret stadig vekk har fått nye henvendelser, fra nye institusjoner, som jeg ikke hadde hørt om før, som er i store vanskeligheter, og som ser ganske mørkt på fremtiden. Jeg får også telefoner fra foreldre som spør om hva som skal skje med deres barn, senest i går fra Bente Georgsen Skoglund. Jeg forventer ikke at statsråden skal svare på akkurat hennes sak, men hun har en datter på Svalstuen i Hallingdal. Situasjonen hennes illustrerer dette ganske godt. Datteren er i et system som fungerer, men Svalstuen vet ikke om de eksisterer etter 1. juli, og det skaper stor usikkerhet og bekymring. Hun er ikke alene. Det er mange foreldre i dette.

Hva vil statsråden gjøre for å skape trygghet i dette systemet? Hva vil statsråden gjøre for at de bedriftene som nå føler at de driver på oppsigelse, faktisk skal få rammer som gjør at de kan fungere? Hva vil statsråden fortelle de barna som nå betaler prisen med å ha en usikker livssituasjon?

Statsråd Manuela Ramin-Osmundsen [10:19:19]: Jeg har stor oppmerksomhet på den situasjonen som er i barnevernsinstitusjonene, hvor det i dag befinner seg 1 400 barn. Jeg vil også minne representanten Thommessen om at det er 30 000 barn som er på barnevernstiltak.

Jeg er opptatt av forutsigbarhet. Jeg har et vedtak fra Stortinget om at vi skal redusere bruken av private institusjoner, og slik sett forstår jeg den usikkerheten som er knyttet til en annen politisk retning, den retningen vi ønsker å ta. Det er ikke bare private institusjoner som må redusere og trappe ned sin virksomhet, men også offentlige.

Vi er opptatt av å få til et system som er preget av forutsigbarhet. Jeg har sagt at jeg er villig til å vurdere hvorvidt vi skal inngå fireårskontrakter, nettopp for å gi trygghet. Men da må det bl.a. være noen forutsetninger om kvalitet som vil måtte legges til grunn. Vi har stor oppmerksomhet. Vi har dialog med både private og kommersielle aktører og med andre aktører på dette området.

Olemic Thommessen (H) [10:20:31]: Min replikk til dette må være: Det hjelper ikke med «oppmerksomhet» hvis intet skjer. Det er et dårlig svar til dem som ikke vet om de har et sted å bo etter 1. juli, at man har oppmerksomhet rundt saken. Spørsmålet om man skal trappe ned på de private aktørene, er jo et spørsmål som vi styrer i denne salen.

Jeg kan forsikre at hvis statsråden hadde kommet opp med forslag om at vi skulle skape større forutsigbarhet rundt helheten i barnevernet, ville det være bred støtte i denne salen. Det vi opplever, er jo at man setter ideologi foran hensynet til disse barna. Man kjører et stramt løp i retning av at man ønsker statlige institusjoner på bekostning av de private. Den ideologien er man tydeligvis villig til å betale en høy pris for. Jeg må minne om at det er mennesker vi snakker om.

Oppfølgingsspørsmålet må bli … (Presidenten annonserer statsråd Manuela Ramin-Osmundsen.)

Statsråd Manuela Ramin-Osmundsen [10:21:35]: Det er ikke riktig at vi ikke er opptatt av forutsigbarhet. Vi er opptatt av at barn først og fremst skal få et godt tilbud. I det systemet er vi ute etter å finne de beste aktørene. Vi er opptatt av å basere oss på et system med offentlige og godt drevne institusjoner og ideelle institusjoner supplert med gode private institusjoner. Men det blir nedtrapping, fordi det er faglig godt begrunnet at vi ikke er tjent med å ha for mange unger i institusjon. Vi er tjent med å finne de beste tilbudene for alle barn. Så vi har ikke bare oppmerksomhet. Jeg har varslet en rekke endringer. Vi har løpende samtaler, ikke bare med vår etat, Bufetat, men også med private aktører og ideelle aktører i den sammenheng.

Presidenten: Det blir fire oppfølgingsspørsmål - først Karin S. Woldseth.

Karin S. Woldseth (FrP) [10:22:43]: Vi snakker om risikobarna. Vi snakker om barna som kanskje har hatt utrygg oppvekst og faktisk ikke kan bo hjemme, og som nå bor på private institusjoner som de ikke vet om de skal bo på videre. Man har altså ikke nok fosterhjem. Man har ikke nok beredskapshjem. Samtidig bygger man ned de private institusjonene. Det står barn på venteliste for å komme på institusjon. Så bygger statsråden ned de private institusjonene til tross for det utrolig store behovet. Og kompetansen ligger i de private institusjonene.

Jeg må bare stille statsråden spørsmålet: Er statsråden helt sikker på at denne skjulte nedbyggingen - for det er det det er - av private institusjoner ikke resulterer i at barn som står på venteliste, og som burde vært på institusjon, ikke kommer dit?

Statsråd Manuela Ramin-Osmundsen [10:23:48]: Barn som har behov for institusjonsplass, får det, men det er ikke slik at alle barna trenger institusjonsplass. Det er også derfor vi har denne vridningen, for å gi gode tiltak til barn som trenger det. Vi kan ikke ha et system hvor vi plasserer barn i institusjon som ikke hører hjemme der. Den forutsigbarhet som de private aktørene etterlyser, vil vi gi, og vi er i dialog med dem. Men det er også riktig at vi ikke kan ha flere plasser enn det vi trenger.

Presidenten: May-Helen Molvær Grimstad - til oppfølgingsspørsmål.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [10:24:31]: Med tanke på nedbygging av institusjonsplassar fordi ein ønskjer ei vriding, så veit vi at vi i dag har mange barn som ventar på å bli plasserte i ein fosterheim, men som ikkje blir det. Vi veit det er vanskeleg å rekruttere nok fosterheimar. Vi veit at oppfølginga av dei som er fosterforeldre, ikkje er god nok, og at dei faglege, økonomiske og juridiske rettane til dei som er fosterforeldre, burde vere mykje betre enn det dei er i dag, for at det skal vere betre å vere fosterforeldre, og at dei skal kunne følgje opp barna på ein god nok måte. Eg vil gjerne spørje statsråden: Dersom det blir ei for stor nedbygging av institusjonsplassar før vi har nok fosterforeldre - og det er situasjonen i dag - kva vil statsråden då gjere for å sikre rekruttering av nok fosterforeldre, slik at barna blir sikra? Vi bør vi ikkje ha noka nedbygging før vi har fått nok fosterforeldre?

Statsråd Manuela Ramin-Osmundsen [10:25:29]: Det er viktig at barn som trenger fosterhjem, får fosterhjem og ikke institusjonsplass. Vi jobber aktivt for å få nok fosterhjem. Ett barn som trenger et fosterhjem og som ikke får det, er et barn for mye. Jeg har full oppmerksomhet på fosterhjemsplassering og oppbygging i den sektoren, men vi kan ikke bygge opp et institusjonssystem når det er faglig begrunnet at barn er best tjent med helt andre rammevilkår. Hvis de trenger fosterhjem, så er det fosterhjem de skal få.

Presidenten: Trine Skei Grande - til oppfølgingsspørsmål.

Trine Skei Grande (V) [10:26:09]: Jeg vil gjerne spørre statsråden om hva det er som er viktigst: om det er barna og barnas beste som er viktigst, eller om det er Regjeringas ideologiske kamp mot private institusjoner som er viktigst. Det er jo ikke bare private som driver disse private institusjonene ifølge definisjonen til Regjeringa. Det er også veldig mange ideelle organisasjoner som er med og driver disse, og som i Regjeringas kamp mot private institusjoner blir underlagt det samme regimet som det privat eide institusjoner blir.

Det var et barnehjemsbarn som sa at det føles utrolig ubehagelig når hjemmet ditt går konkurs. Regjeringas kamp for å bli kvitt de private institusjonene fører faktisk til at noen av dem går konkurs, og det fører til at barnas oppvekst føles veldig usikker. Så spørsmålet er veldig enkelt: Hva er viktigst - den ideologiske kampen mot de private eller kampen for at disse barna skal få en forutsigbar og god behandling?

Statsråd Manuela Ramin-Osmundsen [10:27:10]: Det som er viktigst, er et barnevern som gir gode tilbud til alle barn som trenger det. Vi kan heller ikke ha private institusjoner som har store overskudd, og som når staten ber dem om å jobbe under andre betingelser, går konkurs, og da skal vi opprettholde deres virksomhet. En slik virksomhet ønsker vi ikke. Vi har kvalitetskrav også til offentlige institusjoner, og det er vel å merke også en del offentlige institusjoner som stenger sin virksomhet. Vi er ute etter å finne de beste institusjonene. Vi er opptatt av kvalitet, vi er opptatt av åpenhet, og i den retningen fortsetter vi vårt arbeid.

Jeg ønsker også å si at vi ikke har noe barnevern i krise. Vi har en reform som er godt i gang, og som vi må jobbe med og videreutvikle for å gi det best mulige tilbud til alle barn som trenger det - og det er 40 000, ikke bare de 1 400 som får institusjonsplass i dag.

Presidenten: Kari Lise Holmberg- til oppfølgingsspørsmål.

Kari Lise Holmberg (H) [10:28:18]: Innenfor det private barnevernet er det spisskompetanse på svært mange områder. Jeg kan eksempelvis nevne tvangsekteskap og menneskehandel. Det som karakteriserer det private barnevernet, er at der er det mennesker som ser behov og finner løsninger, og som setter disse løsningene ut i livet. Tror statsråden virkelig at et rendyrket statlig barnevern kan erstatte det viktige arbeidet som er preget av betydelig innsats og engasjement, idealisme og frivillighet?

Statsråd Manuela Ramin-Osmundsen [10:28:58]: Det må ha vært en misforståelse. Vi har aldri sagt at vi ønsker et rendyrket statlig barnevern. Hva gjelder institusjoner, skal vi ha et barnvern med offentlige institusjoner supplert med ideelle institusjoner og private aktører. Men så må vi differensiere våre institusjoner til de faktiske behovene, og de behovene dikteres ikke bare av hvor mange ansatte i private institusjoner som ønsker å fortsette å jobbe der. Men vi ønsker et godt samarbeid med private aktører. Det er vi i gang med, og det får vi til.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [10:29:52]: Eg har eit spørsmål til barne- og likestillingsministeren. Vi har barn som bur i Noreg som har opplevd menneskehandel, som har opplevd tvangsekteskap, og som har opplevd traume frå krig og flukt. Det er viktig at desse barna får ei spesiell oppfølging og eit spesielt fagleg, nært og godt arbeid, slik at dei kan få bearbeide desse tinga.

I Farsund har vi ein ny institusjon som er tom og heilt ubrukt. Han er ikkje blitt brukt, på grunn av tolkingane av reglane rundt anbodssystemet for barnevernsinstitusjonar. Regjeringa har fremma ein ny handlingsplan mot tvangsekteskap, og i den handlingsplanen står det at barnevernet ikkje har nokon institusjonsplass for personar som har opplevd tvangsekteskap, og som gjerne skulle hatt det via barnevernet. Det er fagpersonar som har etterlyst kunnskap på dette området, ein institusjon som kan gi barna ei spesiell oppfølging. I Farsund har dei altså opna eit senter som heiter Cocoon Ressurssenter for barnevern og etnisitet. Mange ønskjer å bruke det, men får altså ikkje brukt det.

Då er spørsmålet: Kva kan gjerast for at det kan bli teke i bruk? I dag kan det gjerast eit unntak når det gjeld anbodssystemet, gjennom direkte anskaffingar, med heimel i Forskrift om offentlige anskaffelser § 2-1. Fordi dei har eit tilbod som ingen andre har, kan ein ha unntak frå det vanlege anbodssystemet. Dette er det no blitt søkt om til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Mitt spørsmål er: Kva vil statsråden gjere for å bidra til at dette unike tilbodet blir brukt og ikkje lagt ned?

Statsråd Manuela Ramin-Osmundsen [10:31:55]: Jeg kan ikke stå her og besvare i detalj det spørsmålet som nå er stilt, om hvorvidt denne institusjonen skal få noen barn. Stortingsrepresentanten gjør meg oppmerksom på denne saken.

Det som er kjernen i spørsmålet, slik jeg opplever det, er: Har vi gode nok tilbud til barn som opplever tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og menneskehandel? Til det er det bare å si at når vi får ulike saker, foretar vi en vurdering av hvorvidt institusjonsplassering er det rette for akkurat disse barna. Jeg kan dessverre her ikke si noe mer om hvorfor denne institusjonen ikke blir brukt, og jeg ber om forståelse for at jeg må få komme tilbake til det. Jeg kan ikke saksbehandle enkeltsaker her.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [10:33:07]: Eg takkar statsråden for svaret. Eg vil oppmode statsråden til å gå nærmare inn i denne saka, for det er 20 fagpersonar som ventar på å ta imot barn. Det er blitt sendt ut varsel om permitteringar. Det er eit unikt og godt tilbod, og vi veit at det er mangel på slike i Noreg. Vi veit at det er mange fagpersonar som etterlyser eit slikt tilbod, og vi veit at tilsette som jobbar med å identifisere menneskehandel, ikkje ønskjer å fortsetje i arbeidet, fordi dei ikkje har noko behandlingstilbod.

Det er stor etterspørsel, og eigentleg går dette rett inn i dei handlingsplanane som Regjeringa har når det gjeld kva behandlingstilbod vi treng. Derfor vil eg innstendig oppfordre statsråden til å sjå nærmare på denne saka.

Statsråd Manuela Ramin-Osmundsen [10:33:40]: Jeg kan forsikre stortingsrepresentanten om at jeg skal se på saken, men jeg må plassere den i helheten av det som vi jobber med, og vurdere hva som er det beste tilbudet for barna. Det kan hende at denne institusjonen ikke er det beste tilbudet for de barna det gjelder. Men igjen: Jeg ser det i en helhetlig sammenheng.

Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål - først Karin S. Woldseth.

Karin S. Woldseth (FrP) [10:34:06]: I Fremskrittspartiet er vi veldig glade for at de fleste barn som har behov for hjelp fra barnevernet, faktisk får den hjemme. Fremskrittspartiet er også veldig glad for at færre barn kommer på institusjon. Dette er jo en sak som vi har jobbet for i veldig mange år, og det var veldig gledelig da denne dreiningen kom. Så ikke misforstå meg når jeg likevel stiller spørsmålet.

Det som er, er jo at vi har trafikkerte barn i Norge. Vi har barn som av ulike grunner ikke kan bo hjemme, kanskje spesielt gruppen mellom 15 og 18 år som er svært utagerende, og som kanskje styrer foreldrene mer enn foreldrene styrer dem. Det er en del private institusjoner som har nettopp denne kompetansen på trafikkerte barn og på barn med utagerende atferd, og jeg vil ... (Presidenten annonserer statsråd Manuela Ramin-Osmundsen.)

Statsråd Manuela Ramin-Osmundsen [10:35:18]: I alle de etatene som ligger under mitt konstitusjonelle ansvar, er jeg spesielt opptatt av at de skal ha kunnskap om vold, og at de skal ha kunnskap om nye fenomener som vi også møter i Norge. Hvorvidt det er den institusjonen man snakker om, som er den beste til å gi de tilbudene, er igjen et spesielt spørsmål, men helhetlig kompetanse i systemet knyttet til disse problemene er noe som vi bygger opp.

Presidenten: Olemic Thommessen - til oppfølgingsspørsmål.

Olemic Thommessen (H) [10:35:53]: Statsråden sier at hun bygger opp en helhetlig kompetanse i systemet. Det skulle være interessant å vite hva det er som er helheten. Er helheten også de private aktørene? Den aktøren som hovedspørsmålet her dreide seg om, er et eksempel på en slik, hvor man har et utvalg mennesker som faktisk kan noe spesielt. De ser et spesielt behov, og de bruker av sin tid, sin innsats og sin entusiasme for å sette sin kompetanse ut i livet.

Tror statsråden at man innenfor statens rammer faktisk også greier å få til den type effekter? Mener statsråden at staten har den kompetansen som skal til for å ta imot de barna som blir husløse når vi kommer til sommeren? Og: Hvilke grep vil statsråden ta for å drive den type utvikling av kunnskap?

Statsråd Manuela Ramin-Osmundsen [10:36:54]: Jeg har ikke sagt at vi ikke skal ta i bruk den kompetansen som den bestemte institusjonen har. Jeg har bare sagt at jeg ikke kan stå her i Stortinget og si at den institusjonen er best skikket til å ta imot disse barna.

Det er ingen tvil om at vi i barnevernssystemet trenger mer kompetanse om nye fenomener som finner sted i Norge. Det er, vil jeg tro, ikke bare én bestemt institusjon som bør besitte den kompetansen. Resten hører til en helhetlig vurdering av både institusjonsbruk og barnas bruk for de adekvate systemene som trengs.

Presidenten: Sigmund Kroslid - til oppfølgingsspørsmål.

Sigmund Kroslid (KrF) [10:37:47]: I St.meld. nr. 15 for 2004-2005 om konkurransepolitikk, som ble lagt fram av regjeringen Bondevik II, står det om anbud og kjøp av helse- og sosialtjenester for ideelle organisasjoner:

«Ideelle virksomheter uten et kommersielt formål utgjør et verdifullt supplement til det offentlige tjenestetilbudet. Regjeringen vil legge til rette for at disse fortsatt kan spille en viktig rolle som utøvere av helse- og omsorgstjenester. Regjeringen har på denne bakgrunn gjort unntak fra anskaffelsesreglementet når det gjelder kjøp av helse- og sosialtjenester fra slike organisasjoner, slik at stat og kommuner kan velge om de vil kjøre ordinær konkurranse eller å forhandle direkte med ideelle organisasjoner.»

Mitt spørsmål er om statsråden er enig med Kristelig Folkeparti i at en bør legge til rette for at ideelle barnevernsinstitusjoner som den tidligere nevnte Cocoon på lik linje med andre ideelle virksomheter kan brukes til slike formål.

Statsråd Manuela Ramin-Osmundsen [10:38:43]: Linjen er klar: Ja, vi ønsker å supplere den institusjonsbruken som drives av det offentlige, med institusjonsbruk som drives av ideelle organisasjoner. Men så har vi hatt en debatt om det juridiske grunnlaget for å velge hvilken prosedyre vi til slutt skal falle ned på. Der er vi i gang. Jeg avventer en utredning fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet, så vi kommer tilbake til det.

Linjen er helt klar: Vi må ha et godt system som sørger for at ideelle organisasjoner kan drive gode institusjoner.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Trine Skei Grande (V) [10:39:36]: Jeg vil gjerne stille et spørsmål til næringsministeren.

Vi står nå foran innføringa av et nytt EU-direktiv - hvis ikke Regjeringa gjør noe - nemlig datalagringsdirektivet. Det har store personvernmessige følger, men det har også noen næringsmessige følger, for det pålegger alle teleselskaper og alle leverandører av annen informasjonsteknologi enorme lagringskrav. Det må lagres trafikkdata over lang tid, som stiller store krav til lagringskapasitet. De store kravene gjør at det stort sett bare er de aktørene som i dag er inne i markedet, som har ressurser nok til å kunne bygge opp en så stor lagringskapasitet. Det gjør at det når det gjelder leveranser av informasjonsteknologi, når det gjelder datakommunikasjon, og når det gjelder telekommunikasjon, vil være veldig vanskelig for nye aktører å komme inn på markedet hvis dette direktivet blir implementert. Det vil være veldig vanskelig for alle de nye IT- og gründerselskapene som har lyst til å komme inn på dette markedet, å kunne gjøre det når de blir pålagt så store krav til lagringskapasitet. Dette er sikkert fint og flott for de store firmaene som driver lobbying for sånne direktiver i Brussel, men det vil være veldig vanskelig å utvikle små selskaper og å komme inn som nye selskaper på området.

Spørsmålet mitt til næringsministeren er: Hvilke perspektiver ser han for datalagringsdirektivet i forhold til at det vil gi mulighet for nye IT- og gründerbedrifter til å vokse fram når disse påleggene faktisk blir iverksatt?

Statsråd Dag Terje Andersen [10:41:22]: Når det direktivet skal vurderes, kommer jeg selvfølgelig til å sørge for å ivareta den næringspolitiske interessen i det. Det er riktig at kapasitet er et sånt spørsmål. Jeg vil likevel si at en del personvernsrettslige spørsmål kanskje har like stor relevans i forhold til å ha en grundig og kritisk gjennomgang før en konkluderer med hvordan vi fra norsk side skal håndtere direktivet.

Trine Skei Grande (V) [10:41:55]: Jeg er veldig glad for at statsråden er opptatt av personvern. I eierskapsmeldinga, som jo skal uttrykke det ideologiske grunnlaget og ikke bare eierstrukturer, har Regjeringa vektlagt mange viktige indikatorer for samfunnet vårt: Miljø, som jo er et flott og viktig begrep å ha med, er tatt med 122 ganger. Sikkerhet er tatt opp 44 ganger. Samfunnsansvar er tatt opp 40 ganger. Etikk er i eierskapsmeldinga nevnt 15 ganger. Likeens er menneskerettighetene nevnt seks ganger i eierskapsmeldinga. Men personvern er ikke nevnt noen gang i denne eierskapsmeldinga. Er statsråden opptatt av personvern i forhold til eierskap?

Statsråd Dag Terje Andersen [10:42:39]: Her kan jeg vise til at jeg mener at jeg faktisk i en tidligere muntlig spørretime diskuterte nettopp det spørsmålet med Skei Grandes partileder, som på en god måte markerte det som en del av sitt engasjement da han var i det departementet som jeg er i nå. Jeg mener vi den gang konkluderte med at dette er et av de områdene hvor vi har felles interesse. Personvern er åpenbart et av de mange elementene som inngår i våre strenge kriterier for etikk, som - som representanten selv nevnte - er omtalt en rekke ganger i eierskapsmeldingen.

Presidenten: Det blir to oppfølgingsspørsmål - først Bård Hoksrud.

Bård Hoksrud (FrP) [10:43:30]: Jeg er glad for at næringsministeren også ser viktigheten av og utfordringene rundt personvern når det gjelder denne saken, og det omfattende regelverket som direktivet nå legger opp til. Men jeg synes også at man bør ha med seg at det sannsynligvis vil medføre store økonomiske kostnader enten for den enkelte bedrift eller for kundene, som antakelig til syvende og sist er de som skal betale dette. Dette er altså et offentlig pålegg som kommer fra EU, og som det også kan se ut som om denne regjeringen velger å følge opp.

Da synes jeg det er betimelig å stille statsråden spørsmål om han mener at det er greit at dette kan få store følger innenfor telebransjen i form av at konkurransen kan bli langt mindre enn det den er i dag, fordi utgiftene for et forholdsvis lite selskap blir så store at man ikke klarer å gjennomføre og følge opp det som direktivet legger opp til.

Statsråd Dag Terje Andersen [10:44:25]: Jeg mener at jeg besvarte det spørsmålet allerede i mitt første svar, i svaret på hovedspørsmålet, nemlig at når vi skal vurdere implementering av direktivet, vil jeg selvfølgelig sørge for at de næringspolitiske hensyn, også av den karakter som her ble nevnt som eksempel, blir ivaretatt og blir en del av den helhetlige vurderingen til Regjeringen.

Presidenten: Leif Helge Kongshaug - til oppfølgingsspørsmål.

Leif Helge Kongshaug (V) [10:44:54]: Venstre er glad for at statsråden er opptatt av personvern i forbindelse med datalagringsdirektivet. Men det er flere talere som her også har vært inne på problematikken rundt konkurransen. For små aktører blir dette store kostnader, og det er faktisk slik at det kan bety kroken på døra for mange, fordi kostnadene blir for store i forhold til størrelsen på selskapet. IKT-Norge har beregnet at direktivet vil koste minst 300 mill. kr årlig. Kostnadene vil vel i sin tur bli veltet over på forbrukerne, og da kommer vi i den paradoksale situasjonen at brukerne ender opp med betaling for egen overvåking. Er statsråden komfortabel med en slik situasjon, eller ser næringsministeren andre løsninger for nettopp å få dekt disse kostnadene?

Statsråd Dag Terje Andersen [10:45:51]: Jeg oppfatter at jeg har svart på også den delen av spørsmålet gjennom mitt generelle svar, at alle de næringspolitiske implikasjonene, herunder også de konkurransemessige og konkurransevridende, som for øvrig Fornyingsdepartementet har det formelle ansvaret for, kommer til å være en del av den vurderingen som skal gjøres i forbindelse med implementeringen av direktivet. Det har jeg allerede sagt, og det gjentar jeg.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Karin S. Woldseth (FrP) [10:46:31]: Jeg har et spørsmål til barne- og likestillingsministeren.

For nylig la barne- og likestillingsministeren sammen med fornyingsministeren fram nyheten om at det nå skal startes forsøk med såkalt moderat kvotering av innvandrere i jobb i staten. Det er snakk om et toårig forsøksprosjekt med kvotering av innvandrere ved ansettelse i tolv statlige virksomheter. Målet er å redusere arbeidsledigheten blant innvandrerbefolkningen, som er et sted mellom 50 og 80 pst. i enkelte grupper. Forsøket innebærer at dersom to søkere har tilnærmet like kvalifikasjoner, skal innvandreren foretrekkes. I praksis vil dette si at en innvandrer foretrekkes framfor en nordmann som er bedre kvalifisert. Noen vil sikkert kunne hevde at vi nordmenn blir annenrangs borgere i eget land. Blant de virksomheter som skal innføre kvotering, er flere departementer, direktorater og tilsyn, i tillegg til Statsbygg, Husbanken, deler av Forsvaret og politiet. Det er grunn til å stille spørsmålet: Når arbeidsledigheten blant innvandrerbefolkningen er mer enn tre ganger så høy som i befolkningen for øvrig, og landet skriker etter arbeidskraft, kan det være at de sosiale ytelsene og trygdeordningene er for gode? Burde man ikke heller stille klare krav til og forsøke å endre holdningen i noen av disse innvandrergruppene? Jeg vil spørre statsråden: Er det ikke grunn til å spørre om det ikke nå er på tide å slå i bordet og si at noe er galt med holdningene til en del innvandrere?

Statsråd Manuela Ramin-Osmundsen [10:48:16]: Jeg vil påstå at noe er galt blant holdningene til enkelte arbeidsgivere, som ikke evner å se den kompetansen som enkelte personer med minoritetsbakgrunn har. Kravet om tilnærmet like kvalifikasjoner betyr ikke at en innvandrer som ikke er kvalifisert, vil få en jobb, men det vil bety - ja - at NAV, som betjener en hel befolkning, kan vurdere det slik at språkkompetanse hos en innvandrer er det man faktisk trenger, framfor det å snakke så godt norsk at man alltid snakker feilfritt. Dette er et meget viktig tiltak. Vi har fått demonstrert år etter år at det er noe galt i holdningene til enkelte arbeidsgivere, og da trenger de et mildt press for å rette opp den urettferdigheten.

Karin S. Woldseth (FrP) [10:49:14]: Fremskrittspartiet mener at et individ som har fått et arbeid eller en posisjon på grunn av sitt kjønn, og ikke bare på grunn av sine kvalifikasjoner, nedvurderes av både samfunnet og seg selv. Man skal altså ikke gi jobb på grunn av kjønn eller hudfarge - dette i tillegg til at å foretrekke innvandrere framfor nordmenn faktisk kan være rasisme. Frykter statsråden at hun nå gjør innvandrerne en bjørnetjeneste med en slik politikk? Tror kanskje ikke statsråden at dette kan bidra til å skape både konflikter og rasisme i Norge?

Statsråd Manuela Ramin-Osmundsen [10:50:04]: Å se og vektlegge den kompetansen som både kvinner og enkelte innvandrere har, betyr ikke at de ikke har annen kompetanse, men det betyr at den kompetansen må bli vurdert som verdifull. Det ligger et ideologisk skille mellom i hvert fall våre to partier hva gjelder dette spørsmålet, og muligheten til å særbehandle enkelte grupper som er demonstrert i en annen posisjon, dvs. en lavere posisjon, på en rekke samfunnsområder, ligger faktisk i våre menneskerettslige instrumenter.

Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål - først Kari Lise Holmberg.

Kari Lise Holmberg (H) [10:51:00]: Høyre mener at språkkunnskap og arbeid er nøkler for å lykkes i samfunnet, og jeg synes statsråden begynner i feil ende ved å bruke kvotering. I innvandrermiljøer er man redd for stigmatisering, og dessuten er det jo slik at i dag er det stor mangel på arbeidskraft. Det er etter Høyres mening et større problem å få innvandrerkvinner ut av hjemmet og inn i arbeidslivet, og derfor har Høyre foreslått å gi gratis barnehageplass til de familiene der begge er på introduksjonsprogram eller i utdanning. Det foreslo vi nå i budsjettet for 2008. Det sa Regjeringen nei til, det sa stortingsflertallet nei til. Så hvilke andre tiltak enn kvotering er det statsråden kan tenke seg å iverksette for særlig å få innvandrerkvinnene ut i arbeidslivet?

Statsråd Manuela Ramin-Osmundsen [10:52:00]: Bjarne Håkon Hanssen har mye av ansvaret for integreringen av personer med minoritetsbakgrunn i arbeidslivet, og det er en rekke tiltak som han kan gjøre rede for.

Jeg vil veldig gjerne understreke at å hjelpe kvinner med lave kvalifikasjoner ut av hjemmet og inn i arbeidslivet ikke må innebære at kvinner som har kompetanse og som bærer f.eks. skaut, blir utelukket fra posisjoner som de egentlig hadde vært veldig godt tjent med å få. Det er to forskjellige debatter, og vi begynner i riktig ende.

Presidenten: Bjørg Tørresdal - til oppfølgingsspørsmål.

Bjørg Tørresdal (KrF) [10:52:49]: Kristelig Folkeparti er opptatt av at vi skal få til en god integreringspolitikk, og det er nødvendig å ta grep i forhold til arbeidsledighet hos innvandrerbefolkningen. Kristelig Folkeparti hilser kvoteringsforsøk velkommen, og håper og tror at det kan være et godt tiltak der det handler om kvalifisert arbeidskraft. De må altså ha kompetansen, men skal bli foretrukket. Vi tror at det vil virke.

Utfordringen ligger i at det er en veldig forsiktig kvoteringsordning en har lagt opp til. Vi tror det er nødvendig å ta flere og mer omfattende grep for at vi skal få ned arbeidsledigheten og dermed bedre integreringen for innvandrerbefolkningen. Mitt spørsmål til statsråden blir: Vil statsråden i samarbeid med arbeids- og inkluderingsministeren ta mer omfattende grep både når det gjelder kvotering og lønnstilskuddsordninger, for å få ned arbeidsledigheten fort?

Statsråd Manuela Ramin-Osmundsen [10:53:43]: Jeg er veldig glad for å høre at Kristelig Folkeparti er for moderat kvotering av personer med minoritetsbakgrunn med kompetanse. Hva gjelder å ta mer omfattende grep, kan jeg si at vi er meget opptatt av det. Detaljene i hva vi skal gjøre for å løfte personer med minoritetsbakgrunn ut av arbeidsledigheten, er et stort spørsmål, som jeg vil overlate til Bjarne Håkon Hanssen å svare på, og han er ikke her i dag.

Presidenten: Per-Willy Amundsen - til oppfølgingsspørsmål.

Per-Willy Amundsen (FrP) [10:54:23]: Jeg vil gjerne utfordre statsråden til å komme med noen avgrensninger i forhold til hvilke innvandrere det er som skal kvoteres. Det er et faktum at arbeidsdeltakelse blant innvandrere er svært sammensatt. Noen grupper har relativt høy arbeidsdeltakelse, mens andre har en svært dårlig arbeidsdeltakelse i det norske samfunnet. Vi vet også at det kan være store forskjeller mellom opprinnelsesland som ligger nær hverandre, f.eks. Pakistan og India. Der er det svært store forskjeller.

Representanter fra Regjeringen har tidligere uttalt at det ikke er aktuelt å kvotere svensker, og det er ikke aktuelt å kvotere europeere. Da må jeg stille spørsmålet: Hvem er det egentlig som skal kvoteres? Hva skal være kriteriene for hvilke innvandrere som skal kvoteres inn i disse jobbene? Er det slik at man i realiteten skal kvoteres etter hudfarge? I så fall begynner dette å likne på et system vi ikke liker å identifisere oss med.

Statsråd Manuela Ramin-Osmundsen [10:55:27]: Kriteriene er veldig klare. Det er personer fra ikke-vestlige land etter SSBs statistikk. Noe med hudfarge er det aldri blitt snakk om.

Presidenten: Vi går til siste hovedspørsmål.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [10:55:56]: To av tre ansatte i Norge jobber i familieeide og private virksomheter. Mange er hjørnesteinsbedrifter som bidrar til å styrke reiselivet ute i Distrikts-Norge, hvor de fungerer som bærebjelke for verdiskaping og velferd. Vi ser nå …

Presidenten: Representanten bes klargjøre hvilken statsråd spørsmålet er til.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [10:56:18]: Beklager, spørsmålet er til næringsministeren.

Vi ser nå at Regjeringens manglende næringspolitikk og jakten på de såkalt rike rammer nettopp disse hjørnesteinsbedriftene. Arveavgiften som betales inn til staten, er penger som kunne vært brukt til å styrke, trygge og videreutvikle bedriftene og arbeidsplassene. Samtidig ser vi at Regjeringen i alle sine budsjettforslag foreslår en økning av formuesskatten. Dette skjer parallelt med økt rente, sterk kronekurs og mangel på arbeidskraft, som driver lønningene opp. Den mest aktive rød-grønne næringspolitikken hittil ser ut til å ha vært økte skatter på arbeid, på sparing og privat eierskap. Høyre mener det haster med å stimulere til nyinvesteringer som kan øke konkurransekraften for reiselivet og familieeide bedrifter. Arveavgiften ved generasjonsskifte bør få betinget avgiftsfrihet ved gaver og arv av næringsvirksomhet. I regjering fikk Høyre innført en bestemmelse om rentefri avdragsordning, og vi fremmet forslag om at den skulle utvides til fullstendig avgiftsfrihet på visse vilkår. Ser statsråden behovet for å ta tilsvarende grep som det Høyre her har skissert?

Statsråd Dag Terje Andersen [10:57:38]: Jeg må få lov til å stille meg noe undrende til den elendighetsbeskrivelsen som representanten her gir uttrykk for. Realiteten er at det aldri har blitt etablert så mange nye virksomheter i Norge som det ble i 2007. Det endelige tallet er vel ikke klart, men det lå an til ca. 51 000 nye bedrifter fra tredje kvartal 2006 til 2007. Det viser det motsatte av det representanten gir inntrykk av, at det er et vanskelig etableringsklima i Norge. Det viser at det er stor vilje til å etablere seg i Norge, og at det er mange som gjør nettopp det.

Når sysselsettingen i tillegg øker med ca. 80 000 i det samme året, er det et signal om vellykkede resultater av Regjeringens politikk og - la meg understreke det - selvfølgelig av de konjunkturene som vi har sett internasjonalt. Det kan absolutt ikke være et resultat som tilsier den svartmalingen som representanten gir uttrykk for.

Når det gjelder arveavgiften, er det slik at det vi har sagt om den i Soria Moria-erklæringen, er at vi kommer til å gjøre det enklere å betale den, ved at den kan betales over sju år. Der er det slik at Regjeringen har gjort akkurat det Regjeringen har sagt at den skal gjøre.

Når det gjelder formuesskatt, glemmer representantene - muligens tilfeldigvis - å gjøre oppmerksom på at i forbindelse med forandringene av formuesskatten som ble gjort i årets budsjett ved behandlingen i fjor høst, øker vi bunnfradraget på arveavgift betydelig. Vi er engasjert i små og mellomstore bedrifter. Personer som eier små og mellomstore bedrifter, har mer glede av økningen av bunnfradraget enn de store bedriftene har.

La meg til slutt si at vi samtidig har øye for at det hele tida er et samvirke mellom store bedrifter og små bedrifter, og at det er en del av grunnlaget for vår næringspolitikk.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [10:59:42]: Jeg takker statsråden for svaret.

Vi vet at næringslivet generelt, familieeide bedrifter og reiselivsnæringene spesielt sliter med stadig nye restriksjoner, miljøavgifter og andre pålegg. Høyre foreslår å øke avskrivningssatsene på maskiner med påvist miljøeffekt med 5 pst., opp til 25 pst.

Det er som sagt viktig å stimulere til nyinvesteringer som kan øke konkurransekraften, slik at de gode tidene kan vare lengst mulig, og for å sikre både arbeidsplasser lokalt og ikke minst miljøet.

Ser statsråden behovet for en slik økning, og vil han i så fall gå inn for en miljøvennlig løsning, slik Høyre her foreslår?

Statsråd Dag Terje Andersen [11:00:28]: For å ta reiselivet først, som representanten er opptatt av - jeg vet konkret at hun bl.a. er opptatt av reiselivet i Geiranger, men også av reiseliv generelt - er jeg glad for den mottakelsen som Regjeringens reiselivsstrategi har fått, nettopp med utgangspunkt i at det er snakk om konkrete tiltak, og at den har blitt til i nært samarbeid med næringen.

Så er jeg, og Regjeringen, opptatt av like konkurransevilkår. Det kommer bl.a. til uttrykk i det forslaget vi har lagt fram når det gjelder framtidig rederibeskatning, som jeg også vet at representanten er opptatt av, der vi altså gir de norske næringene den samme konkurransemulighet som resten av Europa.

Jeg tror det er forståelse for at jeg ikke kan stå her og si at vi kommer til å gå inn for økte avskrivningssatser, når vi akkurat har vedtatt et statsbudsjett som er i tråd med Regjeringens forslag. Men generelt kan jeg si at når det gjelder de næringspolitiske spørsmålene, ivaretar jeg næringslivets interesser, og jeg er glad for å se at de forslag Regjeringen nå har lagt fram, har blitt godt mottatt.

Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål - først Øyvind Korsberg.

Øyvind Korsberg (FrP) [11:01:46]: Statsråden viste i sitt svar til den reiselivsstrategien som Regjeringen har lagt fram, og at den har fått bred oppslutning. Jeg har også registrert at det er mange som er kritiske til den. Jeg er for min del kritisk til at reiselivsstrategien ikke blir lagt fram for Stortinget til behandling, for reiselivsnæringen er en bransje som har knallhard internasjonal konkurranse.

Mye av det som preger reiselivsnæringen, er at det er mange små og innovative aktører som også sliter med dårlig lønnsomhet. Ser statsråden i den forbindelse behov for å styrke lønnsomheten i reiselivsnæringen i form av lavere skatter og avgifter?

Statsråd Dag Terje Andersen [11:02:40]: Først til mottakelsen av reiselivsstrategien. Jeg kan i farten huske ett veldig kritisk oppslag i forhold til vår framlagte reiselivsstrategi i mengden av mange positive mottakelser. Det oppslaget var et innlegg fra representanten Korsberg.

Når det gjelder den reiselivsstrategien som er lagt fram, er det sånn at alle konkrete budsjettmessige tiltak blir diskutert i forbindelse med statsbudsjettet. På samme måten som i forhold til maritim strategi, som ble lagt fram rett før statsbudsjettet, er alle virkemidlene omtalt der, og det er derfor godt grunnlag for å diskutere dem.

Det som er viktig, er i større grad å få til en koordinering av reiselivsstrategien, både i næringen, de mange delene av næringen, og i samarbeid mellom næringen og det offentlige. Jeg tror i den forbindelse at det gode resultatet vi bl.a. ser gjennom det arbeidet Innovasjon Norge gjør, skal bli enda bedre.

Presidenten: Ingebrigt S. Sørfonn - til oppfølgingsspørsmål.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [11:03:51]: Anten ein likar det eller ikkje, betyr faktisk skatt og skattlegging veldig mykje for næringslivet, og ikkje minst gjeld dette formuesskatt. I samband med skattereformen i førre periode vart det i realiteten inngått ein samfunnskontrakt mellom næringslivet og myndigheitene. Næringslivet aksepterte innføring av utbytteskatt mot ein betydeleg reduksjon i og på sikt avvikling av formuesskatten. Denne samfunnskontrakten er ikkje oppfylt. Utbytteskatt er innførd, men det er ikkje store endringar i formuesskatten.

Ser næringsministeren at dette skaper eit problem, sjølv om denne samfunnskontrakten vart inngådd i førre stortingsperiode? Og ser næringsministeren at ei god løysing på dette vil vera å gjennomføra fritak for formuesskatt på det som er kalla arbeidande kapital?

Det er eg heilt sikker på at næringslivet ville ha vore nøgd med. Det ville ha vore ein stimulans, og det ville òg ha oppfylt ein samfunnskontrakt som ville gje ein heilt annan tillit mellom næringslivet og myndigheitene.

Statsråd Dag Terje Andersen [11:04:49]: Jeg er fra tidligere ordvekslinger kjent med og setter pris på representanten Sørfonns engasjement for næringslivet, ikke minst de små og mellomstore bedriftene, som vi tidligere har diskutert. Formuesskatten er ett av temaene i den forbindelse.

Det jeg likevel må protestere på, er representantens formulering om at det er inngått en samfunnskontrakt. Som daværende medlem og aktiv i finanskomiteen er representanten kjent med at det var et flertall og et mindretall i den saken.

Det er sånn at de partiene som nå sitter i regjering, har sagt klare ting om skatt før valget, og vi har levd opp til det etter valget. Når det gjelder formuesskatt, har det vært noe omfordeling, ved at vi har økt bunnfradraget noe, og det tror jeg representanten egentlig synes er en riktig retning å gå i, selv om han sikkert ikke synes det er nok. Men når det gjelder spørsmålet om formuesskatt, kan i hvert fall ingen påstå at vi har lovet noe som vi ikke har holdt. Vi har holdt akkurat det vi har lovet, og jeg registrerer at representanten Sørfonn ikke er fornøyd med det.

Presidenten: Leif Helge Kongshaug - til oppfølgingsspørsmål.

Leif Helge Kongshaug (V) [11:05:58]: Venstre mener at Regjeringen gjennom ulike endringer av skattesystemet har gjort det mindre lønnsomt å investere i norske arbeidsplasser og norske bedrifter. Det gjelder også reiselivsbedrifter, som har vært temaet i dag. I stedet er det blitt langt mer lønnsomt å investere i eiendom eller flytte kapitalen ut av landet.

Nyttårsønsket fra Fagforbundets leder, Jan Davidsen, var høyere skatt og endret skattemodell ved å fjerne skjermingsfradraget, innføre skatt på aksjekjøp og tak på rentefradrag. Vi skjønner alle at dette vil få negative konsekvenser for norske bedrifter.

Erfaringen med den sittende regjeringen er at når fagbevegelsen sier hopp, så hopper Regjeringen. Hva synes statsråden om tankene til Jan Davidsen? Er de bra for norsk næringsliv? Og: Er Regjeringen i tilløpet til et nytt hopp?

Statsråd Dag Terje Andersen [11:07:00]: Det er sånn at det er mange som engasjerer seg i skattedebatten i Norge. Det er bra. Men det Regjeringen mener om dette spørsmålet, er det vi har sagt i Soria Moria-erklæringen, som vi har fulgt opp hver dag etter Soria Moria-erklæringen, og som vi kommer til å følge opp så lenge denne regjeringen sitter - det gjelder for de løfter som er gitt i denne perioden.

Det er ikke sånn at om én person sier at en kunne øke skattene på den måten, så er det uttrykk for Regjeringens synspunkt. Jeg kan forsikre representanten Kongshaug om at når Victor Norman også har vært ute og antydet at det burde være skatteøkning, er det heller ikke slik at det kommer til å føre til at Regjeringen hopper. Regjeringen har sagt hva vi skal stå for når det gjelder skattepolitikk i denne regjeringsperioden. Akkurat det kommer vi til å følge opp.

Presidenten: Den muntlige spørretimen er nå omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.