Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsrådene Liv Signe Navarsete, Trond Giske og Bård Vegar Solhjell vil møte til muntlig spørretime.

De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klar til å starte den muntlige spørretimen.

De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. -

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Ine Marie Eriksen Søreide.

Ine Marie Eriksen Søreide (H) [10:02:31]: Mitt spørsmål går til kunnskapsministeren.

I Norge levde vi i mange år i den tro at alt var i den skjønneste orden i norsk skole. Så lenge vi kalte det en enhets- eller likhetsskole, utjevnet det nok sosiale forskjeller. Og så lenge vi brukte store ressurser på den, førte det nok også til bra læring og grunnleggende ferdigheter for elevene.

Da debatten om kvaliteten i skolen for alvor skjøt fart, på begynnelsen av 2000-tallet, var det i stor grad fordi internasjonale undersøkelser viste oss at ikke alt var i orden i skolen. De undersøkelsene var det full åpenhet om. Åpenhet om både det som går bra og det som er utfordringene, er en forutsetning for å klare å gjøre ting bedre. Det ville være veldig merkelig hvis resultatene fra internasjonale undersøkelser hadde kommet i en lukket konvolutt til departementet, og så hadde resultatene blitt diskutert internt i departementet.

Men til tross for at full åpenhet er nøkkelen til en bedre skole, har Regjeringa valgt den motsatte strategien: De har valgt å hemmeligholde offentlige resultater. Statsrådens parti, SV, er jo varm tilhenger av full åpenhet om alt av innsats i skolen, hvor mange elever det er pr. lærer, hvor mange pc-er det er, osv. Til og med er SV varm tilhenger av full åpenhet også på individnivå av skattelistene. Personlig er jeg mer opptatt av hva elevene lærer, enn av hva foreldrene deres tjener. Men det er altså ikke SV.

Til tross for statsrådens motstand mot åpenhet om offentlige resultater hadde statsministeren i spørretimen forrige onsdag en annen tilnærming. På spørsmål fra Høyre begravet han i realiteten kunnskapsministerens argumentasjonsrekke mot åpenhet, og han sa bl.a. at det var bare å ringe, bruke offentlighetsloven og få tilgang til dataene. Da er mitt spørsmål: Vil statsråden gjøre som statsministeren og oppfordre foreldre, lokalaviser og andre til å ringe, bruke offentlighetsloven og få tilgang til dataene?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:04:29]: For det første er eg heilt ueinig i den beskrivinga at ein tidlegare har levd i den førestellinga at alt er såre vel berre ein har einskapsskulen. Tvert imot meiner eg at alle parti - og eg kan særleg snakke for mitt eige, SV - har vore opptekne av at vi skal forbetre skulen. Så har ein ofte vore ueinige om løysingane, og ein har til og med gjort feil. Men ein har vore oppteken av forbetring i skulen. Det er ein heldigvis framleis.

Når det gjeld dei nasjonale prøvene, er òg beskrivinga etter mitt syn feil, for dei nasjonale prøvene er ikkje hemmelege eller unnatekne frå offentlegheit - tvert imot. Dei er offentlege. Skulane har dei, kommunane har dei, foreldra får resultata, og, som det riktig vert peikt på, når aviser og andre ber om å få dei offentleggjorde, vert dei offentleggjorde, og har i veldig stor grad vorte det i media no over heile landet.

Kva er grunnen til at vi likevel har valt å gjere det annleis enn den førre regjeringa og ikkje aktivt oppfordra til ei rangering frå statleg hald? For det første er saka at då den førre regjeringa gjennomførte nasjonale prøver i 2005, vart det møtt med sterk kritikk frå lærarane, boikottaksjonar frå elevane og sterk fagleg kritikk, og det var store svakheiter ved gjennomføringa. Ein hovudgrunn til det var den aktive rangeringa. Vi meiner prøvene først og fremst er til for forbetring på den enkelte skule i den enkelte kommune, for å oppsummere resultata nasjonalt og for at foreldra skal vite. I tillegg er det betydeleg erfaring med dette frå andre land. OECD og PISA-direktør Schleicher har uttalt seg kritisk i Noreg om offentleggjering. Mykje forsking åtvarar mot det. Finland har hatt ein versjon av nasjonale prøver der dei har nasjonale prøver på eit utval som ikkje vert offentleggjort. I Danmark offentleggjer dei ikkje. Der har dei faktisk eit lovforbod mot det. Vi har ikkje valt den versjonen. Det er offentleg, men vi legg ikkje til rette for rangering frå statleg hald.

Ine Marie Eriksen Søreide (H) [10:06:29]: Det er heller ikke sånn at den forrige regjeringa la til rette offentlig for rangering av skoler. Men man ønsket full åpenhet om det som var offentlig informasjon.

Jeg syns ikke statsråden svarer på det spørsmålet jeg stiller: Er det sånn at statsråden ønsker, på samme måte som statsministeren åpenbart gjorde forrige onsdag, å oppfordre lokalaviser og foreldre ved andre skoler enn der elevene går, til aktivt å bruke offentlighetsloven, oppsøke Utdanningsdirektoratet og få ut resultatene? Eller er det sånn at statsråden fortsatt ønsker å holde på den linjen som SV har hatt hittil, nemlig at det ikke skal være åpenhet om det som er offentlige resultater?

Kunnskap i skolen forutsetter kunnskap om skolen. Det er ingenting i norsk skole som forbedres av at vi hemmeligholder mest mulig av det som er offentlig informasjon.

Jeg utfordrer statsråden nok en gang til å svare på spørsmålet: Vil han følge statsministerens oppfordring om å bruke offentlighetsloven og få tilgang til dataene? Eller vil han holde på SVs linje om å ikke ha åpenhet om offentlig informasjon?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:07:30]: I Regjeringa er vi heilt einige om det: Vi har oppfordra alle kommunar og skular til å bruke resultata, vi har oppfordra foreldre om det, og det er fullt høve til å søkje om innsyn i dette for dei som ønskjer det. Det har både statsministeren og eg gitt uttrykk for ei rekkje gonger.

Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål - først Jan Tore Sanner.

Jan Tore Sanner (H) [10:08:00]: Statsråden har vært opptatt av å gjøre et poeng av at det ikke er krise i skolen, men det slår meg at det må i hvert fall være krise i skolepolitikken når statsråden ikke evner å se hvilke tiltak som er nødvendig for å gjøre noe med de resultatene som er blitt offentliggjort. Statsråden sier han er for åpenhet. Men han vil selv bestemme hvem denne åpenheten skal gjelde for, så det er ikke lenge denne åpenhetslinjen til SV står. Jeg merker meg ellers at når statsråden skal begrunne hvorfor han er imot den åpenhetslinjen som den forrige regjeringen la til grunn, viser han bl.a. til at den ble møtt med boikottaksjoner fra elever. Da er mitt spørsmål til statsråden: Er det slik at med SV i Kunnskapsdepartementet er det trusler om boikott fra elever og studentorganisasjoner som skal styre skolepolitikken?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:09:03]: Nei, men vi er svært opptekne av at nasjonale prøver berre vert eit godt verkemiddel for kvalitetsforbetring dersom dei faktisk vert gjennomførte på ein god måte og det er oppslutning rundt dei. Vi kan slå fast at i 2005 var det sterk fagleg kritikk, låg oppslutning på grunn av boikottaksjonar, lite støtte blant dei som jobba i skulen, med det resultat at ein ikkje fekk brukbare nasjonale prøveresultat slik som vi gjer no. No kan vi nettopp bruke resultata, og OECD sine rapportar om skule poengterer jo nettopp òg at det faktisk er eit poeng at det må vere brei oppslutning om det, og at den type rangering som ein kan leggje til rette for, kan bli eit problem ved at ein hengjer ut skular og elevar for å vere dårlege. Så er det full openheit om prøvene, og dei vert no brukte og debatterte over heile landet på ein god måte, i motsetning til ved førre forsøk.

Presidenten: Dagrun Eriksen - til oppfølgingsspørsmål.

Dagrun Eriksen (KrF) [10:10:11]: En ting som Kristelig Folkeparti er opptatt av, er resultatet av disse prøvene, og det viser jo at det står en del utfordringer igjen i skolen. Vi har registrert at både statsministeren og statsråden har vært ute og lansert nye punkter. Jeg har lyst til å utfordre statsråden spesielt på ungdomsskoletrinnet. For hvis det var slik at man lyttet når det gjaldt de nasjonale prøvene, og endret dem da man fikk tilbakemeldinger, skulle jeg ønske at vi nå lyttet til hvordan lærerne på ungdomsskoletrinnet sier at dette fungerer. Nok en gang er de ikke nevnt i den politikken det nå legges opp til fra Regjeringen. Vi ber ikke om nye reformer, vi ber om at alle de praksissterke ungdomsskoleelevene som nå har mistet valgfaget sitt, og som ikke opplever en eneste dag med mestring, skal bli sett og hørt og få en ny begynnelse slik at de skal kunne fullføre sin utdannelse. Vil statsråden nå ta tak i ungdomsskoletrinnet?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:11:12]: Eg er heilt einig i at ungdomsskuletrinnet vert svært viktig i åra framover, og fleire av dei tiltaka som er påbegynte, og som vi jobbar med, er spesielt retta mot ungdomsskuletrinnet. Vi har f.eks. no til gjennomgang eit forslag til endring i kompetanseforskrifta i sentrale fag når det gjeld fordjupingskrav for lærarar som skal undervise, som har vore på høyring, og vi har sendt ut på høyring forslag til innretning av nye programfag til val, som nettopp har som poeng at det skal vere ein forsmak, ein smakebit på både praktiske og andre fag og innretninga på dette seinare. Så trur eg det er heilt riktig at vi har store utfordringar, ikkje berre i ungdomsskulen, men òg i vidaregåande skule, og sannsynligvis tidlegare òg, med å få ein skule som treffer alle, både dei som har praktiske anlegg, og dei som har sin styrke i meir teoretisk retta læring og fag.

Presidenten: Anders Anundsen - til oppfølgingsspørsmål.

Anders Anundsen (FrP) [10:12:14]: Det er litt artig å være vitne til hva slags hengemyr denne debatten har blitt for Regjeringen, men det gleder meg nå at statsråden er enig med statsministeren i at resultatene fra de nasjonale prøvene skal være offentlige. Så er dette blitt redusert til en diskusjon om hvorvidt staten aktivt eller passivt skal tilrettelegge for rangering av skoler, og da har vi i hvert fall kommet et stykke videre. For følgende står altså i Nettavisen 4. februar:

«Nettavisen offentliggjør i dag resultatene av de nasjonale prøvene. Vi vet at tallene ikke viser hele sannheten om den norske skolen, men brukt riktig er de et formidabelt redskap for å gjøre skolen bedre.»

Så følger rangeringen av de beste skolene. Og det blir et litt merkelig utgangspunkt når statsråden mener det er riktigere at media rangerer skolen, enn at det offentlige legger til rette for en rangering som iallfall er riktig sett med det offentliges øyne. Er statsråden enig i at brukt riktig kan dette verktøyet som Nettavisen nå gir oss, være positivt?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:13:16]: Det vi gjer no, er altså at vi har offentlege nasjonale prøver, men vi legg ikkje til rette for rangering. Det bør ikkje vere overraskande, for det er det som står i Soria Moria-erklæringa. Der har ein brukt ordlyden «det skal ikke legges til rette for rangering». Så brukar vi over heile landet dei nasjonale prøvene no nettopp til å forbetre skulen. Dei vert brukte i fylkeskommunar og kommunar til å diskutere skulen, dei vert brukte på nasjonalt nivå og bidreg til stor skuledebatt, mange foreldre får resultata for sine barn og ser på dei, og rundt omkring på skular vert dei diskuterte. Det er nettopp eit av formåla med dei, at dei skal vekkje debatt, i tillegg til at ein systematisk skal kunne gå inn i dei slik som representanten viser til, sjå bak den reine rangeringa og få fram informasjon om kva forbetringspotensial enkelte kommunar og enkelte skular kan ha.

Presidenten: Odd Einar Dørum - til oppfølgingsspørsmål.

Odd Einar Dørum (V) [10:14:22]: Åpenhet om det vi får til i skolen, er helt avgjørende for Venstre. Vi har jo sett f.eks. i Oslo-skolen, med systematisk trykk på klare læringsmål og åpenhet, at det har skjedd dramatiske positive endringer, som sikkert gleder alle, og som jeg er sikker på at statsråden henter erfaring fra. Men la oss nå se framover, på hva som skal til for at vi sikrer en god skole. Venstre er opptatt av at det krever gode lærere, mange nok lærere, og da prioriterer vi klart: Da vil vi ha en systematisk videreutdanning som gir lærerne kompetanse, regelmessig, slik som man har i Sverige, og vi vil ha rekrutteringsplaner for lærere. Vi har nå flere ganger hørt at både statsråden og statsministeren, senest for en uke siden, har et spekter av ønsker for skolen. Når Venstre har en oppfatning og vet hva vi vil, er jeg interessert i å vite: Hva vil statsråden når han skal prioritere budsjettkronene til skolen? Hva er statsrådens prioritet 1, 2 og 3 - ikke i mål og verdier, men i budsjettkroner?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:15:23]: Først vil eg få vise til at Regjeringa på desse to åra allereie har gjort mykje. I tillegg til å følgje opp Kunnskapslyftet vert det no fleire timar. Det vert nye, obligatoriske kartleggingsprøver i lesing og rekning på andre trinn. Det er løyvt store beløp til etter- og vidareutdanning i samband med Kunnskapslyftet og andre ting.

Så har eg her og andre stader peika på mange av dei tinga ein jo jobbar med - lærarrolla og lærarutdanning, etter- og vidareutdanning, skuleleiing, ei melding om kvalitet. Men eg trur eg må få lov til å kome tilbake på eit seinare tidspunkt med ei nøyaktig prioritering av pengebeløpa til skule i budsjettet.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Per Sandberg (FrP) [10:16:13]: Jeg vil gjerne stille et spørsmål til transport- og kommunikasjonsministeren.

Til tross for store forsikringer fra statsministeren før siste valg legger denne regjeringen opp til straffetiltak overfor store og mellomstore byer som ikke bruker restriksjoner og nye og økte skatter overfor bilistene. Blant annet legges det opp til en straffereaksjon på den måten at det blir mindre tilgang til kollektivmiddel for byer som ikke innfører den type restriksjoner og nye skatter. Det kan virke som om den sittende regjering overhodet ikke evner å finne positive virkemidler eller tiltak for å løse de trafikale problemene i de store og mellomstore byene våre. Er man avhengig av bil i framtiden, vil man være nødt til å betale både bomskatter, køskatter, parkeringsskatter osv. Man må som bilist regne med at man må betale drift av kollektivtrafikken i store byer i all framtid. Min utfordring til statsråden er: Er det mulig, finnes det evne, eller finnes det tanker overhodet i departementet til å tenke ut positive virkemiddel for å løse de trafikale utfordringene våre store byer står overfor? Jeg tenker på bl.a. en omfattende utbygging og utbedring av ringveiene rundt de store byene våre, bygging av innfartsparkering rundt de store byene, større statlige bidrag til kollektiv utbygging, kollektivtrafikken i de store byene, eller eksempelvis å vurdere skattereduksjon hvis arbeidsgiver f.eks. betaler månedskort for sine ansatte. Eller er det slik at det viktigste for den sittende regjering er skatt, fiskale skatter, uten tanke på at vi kanskje ikke greier å løse de trafikale utfordringene?

Statsråd Liv Signe Navarsete [10:18:22]: Fyrst må eg minne om at eg er samferdslesminister, ikkje transport- og kommunikasjonsminister. Det er i Stortinget ein har endra namnet på komiteen, men eg er framleis samferdselsminister og er veldig glad for det.

Så til dei store utfordringane vi har i dei store byane, med kø, klimaproblematikk og ikkje minst med lokale klimautslepp frå biltrafikken som gjer at i ein by som Oslo døyr årleg mellom 300 og 600 menneske som følgje av lokale klimaproblem. Det er faktisk fleire enn dei som omkjem i vegtrafikken årleg, men det har dessverre fått særs lite merksemd. Det er ei av årsakene til at Regjeringa er heilt klar på, saman med fleirtalet her i Stortinget gjennom klimaforliket, at det er ikkje nok berre å byggje vegar. Det gjer me òg. Det er heller ikkje nok berre å byggje ut for å betre kollektivtrafikken, for det gjer me òg. Me har bl.a. dobla innsatsen på jernbaneinvesteringar, noko som er særdeles viktig i dei store byane. Me er også nøydde til å gjere forsøk på å endre folk sine vanar. All erfaring frå store byar i andre land tilseier at då må ein inn med nokre restriktive tiltak. Det betyr ikkje at me ikkje skal ha ei offensiv satsing på dei positive tiltaka som vert etterlyste her. Me jobbar med innfartsparkering. Me ser på om det er positive incitament for bl.a. arbeidsgjevarar til å få sine tilsette til å bruke kollektivtransport i staden for bil. Blant anna er det forsøk med arbeidsbussar som vert sette i verk fleire plassar i landet. Me ser på korleis me kan styrkje kollektivtransporten. I klimaforliket ligg det ei dobling av påskjøningsordninga til dei store byane, som nettopp skal bidra til å få ei betre kollektivsatsing i byane.

Per Sandberg (FrP) [10:20:26]: Jeg registrerer at samferdselsministeren ikke finner noen direkte nye, positive tiltak. Hvis det er slik at skatter og avgifter skulle gjøre at vi får bedre miljø og mindre klimautslipp, burde Norge ha vært verdens beste allerede. Til tross for at vi har verdens høyeste skatter og avgifter på bilparken vår, så har ikke det hjulpet fram til nå. Det er fordi vi mangler infrastrukturbygging.

La meg utfordre statsråden på et annet område. I forslag til NTP står det: Det store behovet for utbygging av veinettet og de økonomiske planrammene innebærer at bruk av bomskatt fortsatt blir nødvendig. Det fulle potensialet for bomskatt bør tas ut i trafikksterke områder der det er grunnlag for det.

Mitt spørsmål er: Er statsråden enig i dette, og innebærer det at man i de store og mellomstore byene må basere seg 100 pst. på bomskatter, køskatter og andre skatter for å finansiere sin infrastruktur, eller vil Regjeringen bidra overhodet?

Statsråd Liv Signe Navarsete [10:21:32]: Denne regjeringa har auka rammene til veg med 1,5 milliardar kr. Det er meir enn Framstegspartiet kunne drøyme om i sine forlik med førre regjering. Det viser at me satsar massivt både på kollektivtransport og på vegbygging i dette landet.

Det som ligg i utkastet frå etatane til Nasjonal transportplan, er nettopp det, det er innspel frå fagetatane. Kva statsråden og Regjeringa skal meine om det, skal Sandberg og Stortinget få vite når me legg fram vår stortingsmelding før årsskiftet dette året. I tida fram til dess skal desse utkasta ut på høyring i alle fylke, så me får deira innspel, og så skal Regjeringa ha si handtering av planen. I dag har eg ikkje noko anna å melde på det området.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål - først Arne Sortevik.

Arne Sortevik (FrP) [10:22:33]: Dessverre er det slik at det allerede er mange bompengefinansierte prosjekter knyttet til de største byene. Disse prosjektene er av ulike grunner også rammet av prisstigning.

Regjeringens signal er at når prisen øker, øker ikke statens bidrag til bompengefinansierte prosjekter. Jeg vil spesielt nevne kyststamvegen E39 mellom Os og Rådal, like utenfor Bergen, og jeg kan også peke på Oslopakke 3. Dette oppfattes naturligvis som grovt urimelig.

Kan statsråden love å rydde opp, slik at avtalt statlig andel av prosjektkostnad forblir den samme for prosjekter som skal finansieres med bompenger, selv om man da må gjennomføre til en høyere pris?

Statsråd Liv Signe Navarsete [10:23:24]: Når føresetnaden for eit prosjekt endrar seg, som me ser han gjer i ein del veg- og jernbaneprosjekt i dag på grunn av sterk kostnadsauke, medfører det at ein må gå inn og sjå på heile prosjektet på nytt. Det medfører òg at ein ofte må ha ny dialog med lokale styresmakter, og ein må finne fram til fordelingar som gjer at prosjektet kan fortsetje med dei rammene som statsråden har å halde seg til i budsjettet. Då vert ofte spørsmålet: Skal ein stoppe prosjektet i påvente av nye rammer, eller skal ein halde fram?

I dei fleste tilfella finn ein løysingar som gjer at ein kan fortsetje prosjektet, og det har i ein del tilfelle medført auka lengd på bompengeprosjekt eller auka bompengesatsar. Om det er ynskjeleg, vil det jo vere ulike syn på, alt etter kva syn ein har på bompengar, men eg kan ikkje i dag gje nokon garanti for at ein i framtida ikkje skal inngå den typen forlik.

Presidenten: Borghild Tenden - til oppfølgingsspørsmål.

Borghild Tenden (V) [10:24:35]: I regjeringspartienes Soria Moria-erklæring blir det slått fast at kollektivtrafikken skal bli et reelt alternativ til bruk av privatbil i byområdene, og at det skal satses mer på kollektivtransport. I forslaget til NTP er en rekke viktige kollektivprosjekter utsatt, f.eks. bybane på Nord-Jæren og nytt dobbeltspor Oslo-Ski, som er en forutsetning for Oslopakke 3.

Vil statsråden sørge for at Regjeringen holder løftene og øker satsingen på utbygging av kollektivtrafikken og kollektivnettet i byområdene?

Statsråd Liv Signe Navarsete [10:25:15]: Denne regjeringa har vist at ho held det ho lovar. Me har auka budsjettet i tråd med Soria Moria. Me har òg auka satsinga på kollektivtransport. Ikkje minst har me hatt ei stor satsing på jarnbane i denne perioden. Kva som kjem ut av Nasjonal transportplan og fagetatane sine forslag - som eg igjen må minne om er nettopp det: fagetatane sine forslag - må eg få lov å svare på når Regjeringa legg fram si stortingsmelding før årsskiftet i år.

Presidenten: Øyvind Halleraker - til oppfølgingsspørsmål.

Øyvind Halleraker (H) [10:25:57]: Ja, det er etatenes plan, men planen kan vel mer betegnes som en vedlikeholdsplan enn som en offensiv nasjonal transportplan. Den inneholder også paradokser, som det paradoks at det er stor forventning til storbyenes kollektivsatsing, samtidig som disse nylig av samme regjering er fratatt ansvar og virkemidler. Dessuten er belønningsordningen reelt sett redusert, og den doblingen som statsråden nettopp nevnte, kom jo som kjent etter klimaforliket.

På veisiden registrerer vi en ny holdning til bompenger, hvor man fra statlig hold nå snakker om å ta ut bompengepotensialet i større grad. Med andre ord: Regjeringen overlater til byene å finansiere sine riks- og stamveier. Da blir spørsmålet: Erkjenner statsråden fortsatt et ansvar for å få bygd viktige veier i og omkring de store byene?

Statsråd Liv Signe Navarsete [10:27:04]: Statsråden tek ansvar både for by og land når det gjeld samferdsle. Og det meiner eg statsråden har vist i praktisk handling, ikkje minst gjennom at me imøtekjem det breie fleirtalet når det gjeld Oslopakke 3. Vi skal om kort tid leggje fram ein proposisjon som er trinn 1 i Oslopakke 3, som vil vere eit særs viktig bidrag, der staten sjølvsagt skal bidra for å få ei tenleg utvikling av trafikken i Oslo-området.

Vidare har me vore i konstruktiv dialog med både Bergen og Stavanger når det gjeld bybane, og skal fortsetje med det. Me har ikkje redusert beløningsordninga. Ho er slik ho har vore, og skal doblast i neste års budsjett. Me har dobla jernbanesatsinga, noko som ikkje minst kjem dei store byane til gode, og me utfører vegbygging både i by og land.

Det er ingen tvil om at bompengepotensialet er større der det er mykje folk, fordi ein då kan ha låge satsar som belastar den enkelte mindre enn det gjer om ein f.eks. passerer bommen i Fjærland og betalar 175 kr. Eg trur kanskje folk i andre område òg hadde stegla om ein hadde fått slike takstar.

Presidenten: Jan Sahl - til oppfølgingsspørsmål.

Jan Sahl (KrF) [10:28:13]: En forutsetning for at vi skal løse de utfordringene som storbyene står overfor, er jo at den rammen som nå foreligger, 2007-rammen, må betydelig opp. Det går jeg ut fra at samferdselsministeren også er enig i. I tillegg er det inngått et miljøforlik, som ministeren også pekte på, der man er blitt enig om at veksten i jernbaneinvesteringene skal øke mer enn veksten i vegtrafikken. Belønningsordningen for kollektivtrafikken skal dobles allerede i 2009, noe som Kristelig Folkeparti har kjempet for, men som den sittende regjering kuttet i da budsjettet for 2007 ble lagt fram. Det ble imidlertid rettet opp i revidert.

Så står det også at tildelingen skal gjøres avhengig av at man skal begrense tiltakene for personbiltrafikken.

Så er vi selvfølgelig skuffet over at dobbeltsporet Oslo-Ski ikke er på plass, men Kristelig Folkeparti forutsetter at det er med hvis ministeren går inn for 20 pst. statlige rammer.

Statsråd Liv Signe Navarsete [10:29:19]: No er eg ikkje heilt sikker på kva spørsmålet var, for dette vart meir ei oppramsing av kva Kristeleg Folkeparti har gjort og ynskjer å gjere. Eg er likevel glad for at me har god dialog med Kristeleg Folkeparti i samferdslespørsmål. Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti har ofte - ja oftast - stått saman om viktige saker på dette området. Eg håpar at me skal evne å ha god dialog på tvers av partia i Stortinget, slik at me kan få eit breitt forlik om Nasjonal transportplan som gjer at me kan vere sikra ei brei og god oppfølging av planen og einigheit om dei viktige prioriteringane. Det er klart at statsråden og Regjeringa i sitt arbeid framover har ein jobb å gjere i samband med det utkastet som ligg føre, med ein del viktige prosjekt som pr. i dag ikkje er inne.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Dagrun Eriksen (KrF) [10:30:20]: Jeg har et spørsmål til kunnskapsministeren.

Regjeringen har sendt ut et forslag til endringer i KRL som har skapt sterke reaksjoner. Kristelig Folkeparti mener at menneskerettighetene skal følges, og at dommen fra menneskerettighetsdomstolen skal tas til etterretning. Men den dømmer det faget vi hadde i 1997, og her har Regjeringen gått mye lenger enn det som behøves for å gjøre endringer. Vi mener at vi skal ha et raust og åpent fag, og at foreldre skal være trygge når de sender sine barn på skolen. Men det betyr ikke at vi må sette strek over vår tusenårige kulturarv, der kristendommen og vår nasjon har tette relasjoner.

Vi vet nå at det strømmer inn med høringssvar. Fristen gikk ut 4. februar, og bl.a. er det mange kommuner som har sendt en kopi til oss i Kristelig Folkeparti og gitt beskjed om at de kommer til å gå mot forslaget. Det gjelder både representanter fra regjeringspartiene og hele kommunestyrer rundt omkring. Samtidig med dette sender Utdanningsdirektoratet ut forslag til ny læreplan i det nye RLE-faget - et fag som ennå ikke er vedtatt, og hvor endringene i loven fortsatt var ute på høring - og det er tatt inn endringer der som ennå ikke er vedtatt i Stortinget. Dette oppleves sterkt provoserende på mange.

Jeg tror det er grunn til å spørre: Er den høringen vi nå har om KRL-faget, reell, eller har Regjeringen allerede bestemt seg? Vil statsråden lytte til alle de innspill og de motforestillinger som nå kommer? Hvordan har han da tenkt å håndtere høringen, og hvordan har direktoratet tenkt å håndtere høringen om den nye læreplanen som allerede er sendt ut?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:32:18]: Bakgrunnen for dei endringane i KRL-faget som no er sende på høring, er jo, som representanten er kjend med, dommen frå Den europeiske menneskerettsdomstolen i sommar. Denne dommen peikar på fleire forhold i KRL-faget som krenkjer menneskerettane. Han peikar på formålsparagrafen, som vi i ein annan samanheng jobbar med no. Så peikar han òg på nokre konkrete ting ved dagens lovtekst som framleis står i lovteksten, og så peikar han på heilskapen i faget. Det er heilt riktig at det har skjedd endringar i faget etter 1997, men den vesentlege endringa dreiar seg om fritaksreglane i samband med ein dom i FNs komite for menneskerettar, mens EMD-dommen altså peikar både på lova og på heilskapen i faget. Det er vår klare vurdering at det er nødvendig å gjere endringar i faget på bakgrunn av dommen. Regjeringa meiner at vi må ha eit skulefag i Noreg som klart er i tråd med menneskerettane, ikkje minst når det nettopp er det faget som skal fremje respekt og dialog mellom ulike grupper og livssyn.

Så kan eg bekrefte at høringsprosessen er reell. Forslaget til ny læreplan er sendt ut på høring med atterhald om behandling i Stortinget. Bakgrunnen for det er at læreplanen skal kunne kome i tide til å verte brukt til neste skuleår. Det er nødvendig på grunn av dei fristane vi har fått, at endringane i KRL-faget som eventuelt vert gjorde av Stortinget, må gjelde frå neste skuleår. Eg kjem til å setje meg grundig inn i høringsutsegnene, både frå dei som er ueinige og dei som er einige i Regjeringa sitt syn. Eg kjem til å vurdere dette på nytt og leggje det fram for Stortinget, og eg reknar òg med å ha ein god dialog med Stortinget i den vidare prosessen med denne saka.

Dagrun Eriksen (KrF) [10:34:14]: I forbindelse med en del intervjuer i media hvor folk har uttrykt uro over det som Regjeringen har lagt fram, har både statsråden og statssekretæren gitt uttrykk for at slapp av, en vil ikke merke vesentlige endringer i faget. Det er klart at da blir det veldig spesielt at man henviser til de store endringene som må gjøres på grunn av dommen, når dette ikke vil få resultater. Vi skal bruke de samme lærebøkene, vi skal ha den samme utdanningen av de KRL-lærerne som skal ut og undervise. I det hele tatt påstår man at dette ikke vil skape store endringer.

Jeg tror at statsråden har et behov for å klargjøre: Blir det store endringer eller blir det ikke store endringer i dette faget? Og med tanke på den uroen som er ute blant folk, mener man virkelig at kristendommens posisjon skal svekkes?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:35:13]: Det står heilt klart i det forslaget vi har sendt på høring, at kristendomen framleis skal ha den største plassen i undervisninga om religionane. Det er heilt naturleg med vår historie og tradisjon.

Så er det riktig at ein ikkje kjem til å merke store endringar for den enkelte elev eller skule i KRL-faget. Det kjem òg veldig tydeleg fram når ein ser på læreplanane. Bakgrunnen for det er nettopp at når vi går gjennom lærebøkene, finn vi at dei er gode og kan brukast. I all hovudsak er den praksisen og den undervisninga som skjer i faget, god, men nokre endringar er foreslått i læreplanane. Men det har særleg vore nødvendig å foreslå endringar i lovverk, f.eks., som at det ikkje skal vere høve til å forskyve kompetansemål i faget. Men ein kjem ikkje til å merke store endringar i faget for den enkelte skuleelev eller skule.

Presidenten: Ola T. Lånke - til oppfølgingsspørsmål.

Ola T. Lånke (KrF) [10:36:21]: Apropos KRL-faget: Statsråden har jo flere ganger i media uttrykt mistillit til lærerne som underviser i KRL-faget, ved å si at det nå skal bli slutt på forkynnelse. I motsetning til statsråden er mitt inntrykk at dagens KRL-lærere er meget bevisst på at KRL ikke er et fag hvor det skal drives forkynnelse, og Kristelig Folkeparti har gjentatte ganger både i budsjettdebatt og i spørretimen forsøkt å få statsråden til å svare på spørsmål om dette, uten å ha lyktes. Nå skal han få en sjanse til. Kan statsråden bekrefte at teksten som lå i den gamle opplæringsloven - altså det som fungerer i dag - og det som Regjeringen nå har sendt ut på høring når det gjelder forkynning, er eksakt det samme, at det altså ikke er noen forandring? Det har ikke vært anledning tidligere til å forkynne, og det skal ikke være det. Uansett hvordan resultatet blir, kan statsråden bekrefte at det heller ikke i det KRL-faget som vi har i dag, har vært lov å forkynne?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:37:25]: Det kan eg bekrefte. Så vidt eg hugsar, gjorde eg det òg her rett før jul. Altså: I det eksisterande faget skal ein ikkje forkynne, i det nye faget skal ein ikkje forkynne. Det eksisterande faget skal vere eit kunnskapsfag, det nye faget skal vere eit kunnskapsfag. Så trur eg at Kristeleg Folkeparti er klar over at noko av bakgrunnen for at denne diskusjonen har gått så langt som til ein FN-komite for menneskerettar og til Den europeiske menneskerettsdomstolen, er klage frå ei gruppe foreldre, bl.a. på reint praktiske episodar og hendingar og eksempel på praksis. Derfor er det etter mitt syn svært viktig å vere tydeleg på at det ikkje skal vere opning for forkynning i faget. Som eg sa i stad, er hovudbiletet at lærebøkene våre er gode og praksisen god, men vi må vere veldig tydelege på at all praksis må vere i tråd med intensjonane i faget.

Presidenten: Odd Einar Dørum - til oppfølgingsspørsmål.

Odd Einar Dørum (V) [10:38:24]: Først til to pilarer. Statsråden og Venstre har det til felles at vi skal forholde oss til menneskerettighetsdomstolen, og jeg antar at vi også har det til felles at vi er enige om at det norske samfunnet er preget av kristne og humanistiske tradisjoner og verdier.

Så kommer vi til faget, som er kunnskap og ikke forkynnelse. Da er vi veldig opptatt av at faget også i kunnskapsformidlingen må forholde seg til at det norske samfunnet er preget av kristne og humanistiske tradisjoner og verdier. Det skal ikke bety at man kvalitativt setter den ene tro foran den andre, for det å ha respekt for en tros eller et livssyns egenart, kommer fram på eget grunnlag.

Kan statsråden bekrefte at det kvantitative som ligger i den tradisjon, den historie og den bakgrunn vi har i vårt land, og som lever i vårt land, er forhold som vil føre til at kristendommen fortsatt får en svært tung plass - ikke bare den største plassen, som statsråden sa, men en plass som opptar et slikt rom i norsk historie, tidligere uttrykt i prosentmål, at det f.eks. kan sikres ved kompetansemål?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:39:29]: Ja, det kan eg bekrefte. Det står eksplisitt i høringsutkastet at kristendomen skal ha den kvantitativt største delen av plassen i undervisninga. Det meiner eg er naturleg og heilt forståeleg på bakgrunn av den historia og den tradisjonen vi har, og den dominerande rolla den religionen har hatt i det norske samfunnet. Men som representanten seier, kan vi ikkje kvalitativt forskjellsbehandle religionar på nokon som helst måte. Så det hørest ut som om Venstre og Regjeringa er einige i dette spørsmålet.

Presidenten: Ine Marie Eriksen Søreide - til oppfølgingsspørsmål.

Ine Marie Eriksen Søreide (H) [10:40:17]: Som flere har vært inne på, relaterer dommen i EMD seg til faget som det var da det ble innført i 1997, og den innkjøringsperioden som fortsatte. Mange endringer har skjedd siden det. Blant annet har henvisningen i opplæringsloven til formålsparagrafen blitt tatt ut. Den ble tatt ut i 2005. Og ett av de punktene som EMD peker på i sin dom, er nettopp koblingen mellom kristen formålsparagraf og KRL-faget.

Statsråden var inne på at det nå begynner å haste. Det var også noe representanten Dagrun Eriksen var inne på, at Regjeringa ser ut til å ha hastverk. Men er det nødvendig å ha slikt hastverk at man ikke har tid til å vente på Stortingets behandling av en ny formålsparagraf, som i stor grad kan rette opp mye av den kritikken som fortsatt er relevant, fra dommen fra EMD?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:41:16]: Vi arbeider no i Regjeringa med forslag til ny formålsparagraf. Siktemålet er at vi skal leggje fram eit forslag for Stortinget i løpet av våren eller om ikkje lenge, og at Stortinget skal kunne ta stilling til både eit forslag til ny formålsparagraf og dei endringane i KRL-faget som no er sende på høring. Det er naturleg at ein diskuterer det i samanheng.

Eg vil sterkt vektleggje at EMD-dommen heilt klart nødvendiggjer endringar i sjølve KRL-faget utover formålsparagrafen, bl.a. fordi dommen både peikar på konkrete sider ved den lovteksten som regulerer KRL-faget i dag, på heilskapen i faget og for så vidt på nokre mindre forhold som vi har foreslått å endre. Derfor er det, uavhengig av formålsparagrafen, òg eit behov for å gjere endringar i KRL-faget.

Presidenten: Anders Anundsen - til oppfølgingsspørsmål.

Anders Anundsen (FrP) [10:42:22]: KRL-faget var et bredt kompromiss i Stortinget i sin tid. Jeg regner med at vi fortsatt er enige om at Stortinget skal håndtere helheten, også ved de endringene som er nødvendige i det nye faget. Derfor er jeg litt overrasket når vi nå opplever at Direktoratet har sendt på høring et utkast til nye læreplan for det nye RLE-faget før Stortinget har vært i nærheten av å ta i saken. Jeg er klar over at vi har en flertallsregjering, men dette synes Fremskrittspartiet er veldig nær opp til en flertallsarroganse som rett og slett ikke er akseptabel.

Vi hører at statsråden hele tiden viser til at endringene er en konsekvens av at Norge er dømt, og det er riktig. Men vil da statsråden også være like tydelig på at de endringene som Regjeringen har foreslått i høringsutkastet for faget, ikke går lenger enn det dommen krever av oss?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:43:20]: Før det første må eg jo seie at vi har fått ein dom mot oss frå EMD - som er ei meget alvorleg sak, og som ikkje skjer ofte - som òg gir oss fristar for oppfølging av dommen. Det er bakgrunnen for at læreplanen er send på høring med atterhald om Stortingets behandling. Det vil sjølvsagt vere slik at det er Stortinget som gjer det endelege vedtaket, legg føringar for og bestemmer korleis den nye læreplanen skal sjå ut etter det.

Så er det riktig som det er sagt: Bakgrunnen for dei endringane som vi no foreslår, er dommen. Vi har gjort endringar som Regjeringa meiner er nødvendige for å følgje opp dommen.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Borghild Tenden (V) [10:44:11]: Mitt spørsmål går til samferdselsministeren.

Tidligere samferdselsminister Torild Skogsholm mottok hard kritikk fra Senterpartiet for å gjennomføre nødvendige omstillinger i Posten, omstillinger som skulle sikre gode posttjenester. Nåværende statsråd og nestleder i Senterpartiet var selv usedvanlig hard og krass i kritikken. I et leserbrev i Nationen 23. august 2004 beskrev statsråden politikken som distriktsfiendtlig, og hun krevde en utredning som avdekket konsekvensene av den politikken som er ført de siste årene.

Nå sørger statsråden selv for omfattende omstillinger i Posten, med samme begrunnelse som Torild Skogsholm. Er det ikke på høy tid at Senterpartiets samferdselsminister nå ber tidligere samferdselsminister Torild Skogsholm om unnskyldning for den krasse kritikken for de nødvendige omstillingene i Posten?

Statsråd Liv Signe Navarsete [10:45:17]: Eg har registrert i media, etter at Regjeringa la fram meldinga om Posten Noreg si verksemd, krass kritikk frå Venstre mot at Senterpartiet gjer dette, samtidig som Venstre er heilt einig i at dette er heilt nødvendig. Venstre har bidrege til å dra fram ulike innspel i valkamp og elles som eit slags bevis for at Senterpartiet alltid har vore mot postomlegging. Til det vil eg seie at det var Johan J. Jacobsen som gjorde dei fyrste omleggingane i Posten. I 1998, med Sentrumsregjeringa, kom den andre bølgja av nedleggingar etter den fyrste, som kom på midten av 1990-talet under Arbeidarpartiet sitt styre. Så Senterpartiet har gjort dette før. I samband med Stoltenberg I-regjeringa si verksemdmelding for Posten om nedlegging av 6 000 arbeidsplassar hadde ikkje Senterpartiet ein mindretalsmerknad eingong. Så eg vil be representanten sjå kva vi har gjort i Stortinget.

Jorunn Ringstad var einaste talar frå Senterpartiet i debatten 24. februar 2004. Ho var saksordførar, og eg vil nemne tre punkt som ho tok opp. For det fyrste regional framsendingskvalitet, som vi bad Regjeringa rydde opp i. Det gjorde dei ikkje, det gjer me. Det andre var avisportoen, som steig raskt under den førre regjeringa, og som samferdsleministeren og kulturministeren lét vere ein kasteball mellom seg. Denne regjeringa tek tak i det og ryddar opp. For det tredje tok ho opp avkastingskravet på 10,8 pst. for morselskapet, som me meinte var for høgt. Det vart det ikkje gjort noko med. Det gjer me noko med. Så me følgjer opp det me har sagt i Stortinget. Me følgjer opp det me har sagt i merknader. Eg vil be representanten vere ryddig på kva Senterpartiet har stått for i Stortinget. Ho skal få kopi av det innlegget Jorunn Ringstad heldt i Stortinget som saksordførar då meldinga var oppe. Jorunn Ringstad var oppteken av nøyaktig det same som denne statsråden er oppteken av, at alle i dette landet skal få post seks dagar i veka, at me skal ha lik porto på viktige sendingar i dette landet, og at me skal sikre at det ikkje er utbytte som er det viktigaste for Posten, men kvalitet.

Borghild Tenden (V) [10:47:21]: Jeg takker samferdselsministeren for svaret. Jeg skal være veldig ryddig. Jeg skal være så ryddig at jeg skal sitere hva samferdselsminister Liv Signe Navarsete sa den 9. juni 2006:

«I motsetnad til den førre regjeringa har denne regjeringa eit offensivt arbeid inn mot EU for å kome tidleg inn i saker og påverke der me ynskjer andre vedtak enn det ein legg opp til.»

I går var transport- og kommunikasjonskomiteen på informasjonsmøte i Posten, og da sa konsernsjef Dag Mejdell følgende:

«Senere liberalisering i Norge enn i EU-vest kan gi betydelig negativ effekt for Postens nordiske strategi.»

Hvem skal vi stole på? Skal vi stole på Postens konsernsjef, eller skal vi stole på samferdselsministeren?

Statsråd Liv Signe Navarsete [10:48:10]: Stortinget skal som vanleg stole på og forhalde seg til samferdsleministeren. Hadde den førre regjeringa fått gjennomslag for sin politikk, hadde me gjennomført ei liberalisering allereie i Posten. Det ville medført eit tap for Posten på bortimot 600-700 mill. kr, stipulert av Posten sjølv. Dei tala har eg. Då måtte staten gått inn og kjøpt tenester, både over førre årets og dette årets budsjett, som då ville gått ut over andre viktige samferdsletiltak. I meldinga varslar me at me er villige til å gå inn og kjøpe tenester av Posten. No har EU gått inn og samla seg om ei liberalisering frå 2011, og eg går ut frå at det var den liberaliseringa av Posten ho snakka om. Me har vore aktive i å få utsett liberaliseringa frå 2009 til 2011, og har lukkast med det. Me har lukkast med å gå tidleg inn i prosessen og fått to års utsetjing, som betyr at me kan få handlingsrom til å vurdere korleis me skal sikre folk i heile dette landet - det langstrakte, krunglete, fantastiske landet me bur i - post kvar kvardag framover, og det er det eg jobbar med.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål - først Gunnar Kvassheim.

Gunnar Kvassheim (V) [10:49:21]: Statsråden har rett i at det ikke er beslutningen vedrørende Posten Venstre har kritisert. Det vi har kritisert, er gjentatte løftebrudd. Vi har kritisert at Senterpartiet sier de skal gjøre én ting, men gjør noe helt annet. Senterpartiet gjorde det helt klart at Posten ikke skulle bli butikk. Men de viderefører politikken fra den forrige regjeringen. Senterpartiet lovte billige kraftkontrakter til industrien, som skulle sikre arbeidsplassene i distriktene - de er ikke i stand til å levere.

Landbruksministeren har sagt at hvert gårdsbruk som legges ned, er et nederlag. Gårdsbruk legges ned i stort omfang. På område etter område gjør Senterpartiet noe helt annet enn det de sa de skulle gjøre. Dette som gjøres nå, er et kroneksempel til læreboka om løftebrudd. Forstår statsråden at mange velgere i distriktene føler seg rundlurt av Senterpartiet, som gjør noe helt annet på område etter område enn det de lovte at de skulle gjøre?

Statsråd Liv Signe Navarsete [10:50:22]: Eg skal svare for det av det som vart teke opp, som eg har ansvar for, nemleg samferdsla.

Eg er heilt klar på at Senterpartiet i den postmeldinga som eg la fram, står heilt fast på det programmet som me gjekk til val på i 2005. Eg har kopi av mitt program. Representanten kan få det. Me garanterer posttenester i heile landet, eit nett av posttenester. Det står ingenting om at det skal vere postkontor, men at me skal ha posttenester. Eg nemnde tidlegare innlegget frå Jorunn Ringstad, som var svært godt, som ligg på nettet, og som ein bør lese. Det står òg der at det skal sikrast at ein skal ha servicetenester for Posten i kvar kommune. Det står ikkje at det skal vere eit postkontor. Ho sa ikkje det. Det står heller ikkje i vårt program. Men me er opptekne av å sikre, på kort og lang sikt, posttenester til alle i heile dette landet. Ikkje minst er dette betre enn i EU, som no seier fem dagar i veka. I Sverige diskuterer ein fire dagar i veka med ombringing. Me skal ha seks dagar med ombringing. Det er m.a. det eg ivrar for å sikre.

Presidenten: Bård Hoksrud - til oppfølgingsspørsmål.

Bård Hoksrud (FrP) [10:51:25]: Det er en svært engasjert samferdselsminister. Jeg synes det er bra at postmeldingen nå endelig kommer, etter at behandlingen av den i Stortinget har vært utsatt flere ganger, bl.a. ble den det i fjor. Jeg synes det er litt spesielt, når man husker debatten sist gang, og når vi har hørt representanter for Senterpartiet landet over male på om hvor forferdelig det er at man er uenig i enhver nedleggelse av postkontor, at det altså er en senterpartistatsråd som skal legge ned inntil 124 postkontor.

Representanten Lundteigen har til og med vært ute og sagt at det blir et distriktsopprør hvis det blir lagt ned et eneste postkontor. Da får jeg stille spørsmål til statsråden: Er hun fornøyd med det? Og hvem er det egentlig som vinner kampen nå - er det samferdselsministeren som er fornøyd, eller er det Per Olaf Lundteigen som vil være den fornøyde når distriktsopprøret har kommet og kanskje Regjeringen må gå tilbake?

Det store spørsmålet blir: Er det slik at den meldingen som nå foreligger, vil gjøre Posten i stand til å møte den frie konkurransen som kommer fra 2011, når man her hører at det er uenighet mellom konsernsjefen i Posten og statsråd Navarsete?

Statsråd Liv Signe Navarsete [10:52:40]: Eg går ut frå at konsernsjefen lyttar til generalforsamlinga dersom det vert eit spørsmål. Det trur eg ikkje det vert - eg trur ein har misforstått det som har vorte sagt. Det får me i tilfelle rydde opp i. I alle høve skjønte eg at det var eit godt møte med Posten i går, som eg òg har fått referat frå.

Når det gjeld Posten og det som vert sagt om distriktsopprør, kjenner eg ikkje til dei utsegnene. Eg har samtala godt med Per Olaf Lundteigen. Me er samde om at det viktige er å sikre at folk får dei basale posttenestene kvar dag, og at dei får dei nær seg. Eg har fått mange meldingar frå folk i distriktet som seier at dei synest dette er heilt ok, for no kan dei nå Posten etter at postkontoret elles hadde vore stengt.

Eg er ikkje glad for at mange menneske må finne seg ein annan jobb, men som statsråd frå eit moderne, framtidsretta parti tek eg inn over meg dei endringane som har skjedd i samfunnet - ein brukar m.a. Internett - og legg difor fram denne meldinga for Stortinget.

Presidenten: Trond Helleland - til oppfølgingsspørsmål.

Trond Helleland (H) [10:53:51]: Et moderne, framtidsrettet parti må vel også ta inn over seg at det faktisk har skjedd en endring i EU, ved at en nå går inn for full liberalisering fra 2011 - også når det gjelder brevpost under 50 gram. Det gjøres et unntak for nye østeuropeiske land fra 2013.

Det var et godt møte med Posten i går. I det møtet ble det lagt fram en rekke plansjer der det stod svart på hvitt at for Posten er det nødvendig å vinne de nordiske kundene for å kunne stå sterkt i Norge. I det ligger det at Posten har etablert datterselskaper i Sverige og Danmark. Disse vil bli stengt ute fra markedet på grunn av en klausul i EU-direktivet dersom det ikke samtidig åpnes for full liberalisering i Norge. Vil statsråden sørge for at Posten i Norge får stødige bein å stå på - ved å sørge for at Norge liberaliserer postmarkedet samtidig med Sverige og Danmark?

Statsråd Liv Signe Navarsete [10:54:46]: Når me får teksten frå EU, sannsynlegvis i april, skal me gå nøye igjennom han og sjølvsagt gå offensivt inn og sikre det norske folk gode posttenester. Det er det viktigaste. Posten som konsern er berre eit middel for å sikre folk i dette landet gode posttenester. Det høyrest ut som enkelte gløymer det.

I dette arbeidet skal me sjølvsagt òg ta omsyn til Postens framtid. Posten er eit stort nordisk logistikkonsern, med ei særdeles positiv utvikling. Det som ligg i den såkalla reprositetsklausulen, er at dersom me ikkje gjev danske postoperatørar løyve til å operere i Noreg, vert norske operatørar utestengde frå Danmark, må me ta med i dei vurderingane som skal gjerast.

Eg er veldig fornøgd med at Regjeringa har fått utsett liberaliseringa i fire år i høve til kva den førre regjeringa ville. Det har spart den norske staten for mykje pengar over statsbudsjettet. Eg skal gå inn offensivt for å sikre både gode tenester og gode vilkår for Posten i det framtidige postsystemet.

Presidenten: Jan Sahl - til oppfølgingsspørsmål.

Jan Sahl (KrF) [10:55:56]: Jeg merker meg at temperaturen i ministerens innlegg stiger betydelig når man skal forsvare det man tidligere har vært sterkt imot. Jeg kunne gjerne ha fortsatt med sitatene fra debatten i forbindelse med omleggingen under forrige regjering, men det ville ingen ende hatt, så det skal jeg la ligge - og heller gå over til realitetene.

Man legger altså ned 124 postkontor - og det er ikke bare spørsmål om små distriktspostkontor. Man legger ned på til dels større tettsteder, i små byområder og i vekstkommuner der næringslivet er sterkt opptatt av å få lov til å beholde postkontoret. Ser ministeren at det største problemet med det man nå gjør, er at man svekker næringslivets mulighet til forsendelser, og at man også svekker Posten, fordi konkurrenter står klare til å ta over det man nå legger ned, f.eks. på Røros eller på Ørnes i Meløy kommune?

Statsråd Liv Signe Navarsete [10:57:00]: Det er pussig at representanten frå Kristeleg Folkeparti er oppteken av dette no, men aldri har vore oppteken av det før.

I motsetjing til den førre regjeringa har me sett klåre vilkår for at Posten kan leggje ned eit kontor. Eit av dei viktigaste vilkåra er nettopp at næringslivet skal sikrast betre vilkår enn dei har hatt med Post i Butikk tidlegare, for dei har ikkje vore gode nok. Noko av det fyrste eg fekk melding om som statsråd, var at det arbeidet som vart gjort av den førre regjeringa, var for dårleg. Difor har me gått inn og skal sikre betre vilkår for massesending og for henting og bringing av post. Det skal opprettast hente- og bringetenester. Næringslivet skal sjølvsagt òg inn i prosessane. Det vert ikkje lagt ned eitt postkontor utan dialog med lokale styresmakter og med dei tilsette, sjølvsagt - og òg i samband med det prosjektet som me har med NAV.

I motsetjing til den førre regjeringa har denne regjeringa teke høgd for at det skal bli betre tenester til folk både ute i distriktet og på dei litt større stadene som misser postkontoret, og som får gode alternativ.

Presidenten: Vi går til siste hovedspørsmål.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [10:58:12]: Ifølge Dagens Næringsliv 28. januar 2008 har 11 av 20 styreledere og utvalgsledere - 58 pst. - oppnevnt av kulturminister Trond Giske rød-grønn politisk bakgrunn, fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet. De ni andre er ubeskrevne blad politisk. Det er altså ingen med en klar forankring i eller bakgrunn fra ikke-sosialistisk side. Dette minner om den tiden da man måtte ha partiboka i orden for å få viktige posisjoner i samfunnet, særlig i det offentlige. Kommunister i det gamle Sovjet og DDR ville vært stolte over at deres arv blir holdt i hevd av den sittende regjering og statsråd Trond Giske.

Jeg sier ikke at politisk bakgrunn skal ekskludere noen fra deltakelse. Det er mange dyktige folk i politikken, men det er ikke slik at det utelukkende er folk med rød-grønn partibok som er egnet. Med et slikt system går samfunnet glipp av mange dyktige mennesker, og vi svekker demokratiet.

Kultursektoren er ikke alene om dette problemet. Det finnes mange eksempler innen helse og samferdsel og på barne- og likestillingsområdet. For å nevne noen eksempler fra kultursektoren: Vi har en tidligere kulturminister som er styreleder i Operaen. Vi har en tidligere statssekretær som er blitt styreleder i Tromsø Symfoniorkester, og vi har en tidligere SV-politiker som leder Fond for utøvende kunstnere. Vi har arbeiderpartifolk i styreledelsen i NRK og i Medietilsynet. Mitt spørsmål til statsråden er: Er dette et problem? I så fall: Hva vil han gjøre med det?

Statsråd Trond Giske [11:00:05]: Hvis beskrivelsen til representanten Knudsen hadde vært riktig, hadde det muligens vært et problem. Han sier at de øvrige styremedlemmene er ubeskrevne politiske blad. Men nestlederen i kringkastingsstyret, Valgerd Svarstad Haugland, tidligere kulturminister for Kristelig Folkeparti, medlem i Ringve Museums styre Anne Kathrine Slungård, tidligere ordfører for Høyre, og medlem i Kristiansand Symfoniorkesters styre Bjørg Vallevik, tidligere ordfører for Høyre, er neppe ubeskrevne politiske blad. Vi har også hatt og har ledere i ulike styrer innenfor kulturinstitusjoner som har bakgrunn fra borgerlige partier.

Det viktigste når vi oppnevner styremedlemmer, er ikke partitilhørighet, det er at de har dyktighet, kvalifikasjon og kunnskap om området og skjønner hva vervet som styremedlem går ut på. Det aller viktigste er kanskje at styrene er bredt sammensatt, at man har folk med ulik kompetanse, ulik bakgrunn, juridisk og økonomisk kompetanse. Men det er heller ikke noen diskvalifikasjon at man har innsikt i samfunnsliv, og politisk erfaring.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [11:01:20]: Det jeg faktisk snakket om, var utvalgsledere og styreledere, ikke styremedlemmer. Og der er statistikken meget klar, det er snakk om elleve av 20 utpekt av den sittende statsråd. Det er ikke bare Fremskrittspartiet som oppfatter dette som et problem. Professor i offentlig rett Eivind Smith sier til Dagens Næringsliv at dette er ganske problematisk. Han sier:

«Hvis man får oppnevnelser som med rimelighet kan sies å være vesentlig partipolitiske, taper man dels i kvalitet ved at man ikke oppnevner de beste kandidatene. Mer grunnleggende svikter jo en av grunnpilarene i vårt styringssystem, som handler om at man må skille mellom politikk og administrasjon.»

Jeg vil spørre statsråden: Ser han ikke at man her får problemer med dette nødvendige skillet mellom politikk og administrasjon?

Statsråd Trond Giske [11:02:18]: For det første: Det å sitte i et styre i en kulturinstitusjon er ikke administrasjon, det er et utøvende styringsorgan som er utnevnt av departementet og andre institusjoner og organisasjoner som har utnevningsrett. Så her er skillet mellom den kunstneriske friheten til institusjonen og styringsverket, mellom styret og en teatersjef, en orkestersjef, en museumsdirektør e.l.

Hvis folk ble utnevnt kun etter en partibok, ville det vært et stort problem. Det viktigste er kvalifikasjonene. Den forrige regjeringen utnevnte f.eks. tidligere Høyre-ordfører Marvin Wiseth som styreleder for Trøndelag Teater, tidligere Høyre-ordfører Erlend Rian i Tromsø som styreleder for Tromsø Symfoniorkester - dyktige folk med kvalifikasjoner som gjør at de gjorde en god jobb i disse vervene. De fikk aldri noen kritikk fra opposisjonen den gang for det, fordi de fylte den rollen som styreledervervet innebærer. Slik vil vi også fortsette å finne dyktige folk som har et engasjement for sektoren, og som kan gjøre en god jobb. Det er det viktigste når vi oppnevner folk innenfor kulturlivet.

Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål - først Karin S. Woldseth.

Karin S. Woldseth (FrP) [11:03:31]: Det er veldig fristende nå å spørre om hvor mange kompetente fremskrittspartipolitikere statsråden har greid å finne, for jeg antar at det ikke er veldig mange kulturstyrer Fremskrittspartiet er representert i.

Men videre: Under budsjettbehandlingen 12. desember sa statsråden at et fritt og uavhengig kulturliv kan kombineres veldig bra med ulike partier i regjering. Jeg gjorde et Internett-søk på fritt kulturliv og Trond Giske og fikk 999 treff. Etter i dag blir det vel 1 000, tenker jeg.

Det snakkes fint om frihet i de fleste festtaler. Statsråden sørger likevel for strategisk å plassere sine partikolleger i viktige posisjoner. Er det som statsråden i sine festtaler kaller et fritt og uavhengig kulturliv, at man har partiboken i orden når man utnevnes av statsråden?

Statsråd Trond Giske [11:04:32]: Det er svært fristende å svare på spørsmålet om hvor mange kompetente fremskrittspartifolk som finnes innenfor kulturlivet. Dessverre er det slik at Fremskrittspartiet i mange år har hatt liten interesse for kulturpolitikken, og at det nok er en underrepresentasjon av folk i fremskrittspartisegmentet i kulturlivet generelt i forhold til hva slags oppslutning Fremskrittspartiet har ved stortingsvalg. Det kan kanskje være en spore for Fremskrittspartiet til å engasjere seg mer i viktige kultursaker.

Representanten Woldseth stiller spørsmål om et fritt kulturliv. For meg er den viktigste strategien for å sørge for et fritt kulturliv historiens største ressursøkning til kulturfeltet. Det gir forfattere større frihet til å gi ut bøker, det gir filmfolk større frihet til å lage filmer, det gir musikere større frihet til å gjennomføre sine konserter, turneer, plateinnspillinger osv., det gir teatrene større frihet til å lage forestillinger, det gir folk i Norge et bedre og bredere kulturliv. Ikke minst gir det at vi sørger for en frivillighetsmilliard, større frihet til alle de organisasjonene og menneskene som engasjerer seg i frivillighet.

Karin S. Woldseth (FrP) [11:05:38]: President, kan jeg bare få lov til …

Presidenten: Nei. Olemic Thommessen - til oppfølgingsspørsmål.

Olemic Thommessen (H) [11:05:49]: Dette er en tilbakevendende og litt ørkesløs diskusjon. Jeg mener å ha ganske solid dokumentasjon for at vår regjering hadde en større bredde politisk i sine utnevnelser enn hva den nå sittende regjering har.

Jeg vil hevde at en viktigere diskusjon er nettopp det som statsråden var inne på avslutningsvis, nemlig kulturlivets reelle frihet. Statsråden viste til økte bevilgninger. Vi har påpekt ved mange korsveier at økte bevilgninger også har den siden at fokuseringen og bindingen mot departementet blir sterkere. Vi vet også at i de årlige tildelingsbrevene legges det føringer. Det er klart at når man på toppen av dette også har utnevnelsen av styremedlemmer, blir det etter hvert en sum som skaper veldig nære bånd til departementet.

Statsråden peker på, ganske riktig, at det er en grense mellom det kunstneriske repertoaret og styrets arbeid. Likevel er det klart at den ytre innpakningen betyr noe for hvordan institusjonene bygges ut og drives.

Statsråd Trond Giske [11:06:58]: Styrenes oppgave er å ivareta både de overordnede strategiene for organisasjonen og institusjonenes interesser i en kulturpolitisk helhet. Min tilnærming til dette er at vårt viktigste grep er å oppnevne gode, kompetente styrer.

Men så skal vi redusere den styringsdialogen og den kontinuerlige instruksjonen av institusjonene gjennom perioden som ulike kulturministre fra ulike regjeringer, egentlig, har stått for. Jeg tror vi skal gi disse institusjonene større frihet, vi skal gi dem mindre byråkrati, og vi skal gi dem mindre tidsbruk til møter og administrasjon og mer ressurser og tid til kulturell, skapende virksomhet. Selv om vi har økt kulturbudsjettet med over 1 milliard kr siden regjeringsskiftet, må vi være bevisst på hvordan vi bruker pengene, sørge for at disse pengene faktisk kommer ut i et bedre og bredere kulturtilbud til folk flest i Norge. Det er det aller viktigste. Så hvis representanten Olemic Thommessen vil at vi skal redusere byråkratiet, er jeg sterk tilhenger av det.

Presidenten: Trine Skei Grande - til oppfølgingsspørsmål.

Trine Skei Grande (V) [11:08:08]: Det er klart at man trenger ikke å ha så sterk dialog med institusjonene, hvis man sørger for å ha sine partifolk der. Jeg mistenker heller ikke statsråden for å ha en klar strategi bak det han gjør. Han har jo i budsjettdebatten her klart uttrykt et ønske om å styre institusjonene - også hvilke teaterstykker som blir satt opp, og alt slikt - og det gjør man selvfølgelig best med sine partifolk.

Men hvis vi legger bort debatten om partibøkene, dreier det seg om kompetansen man etterspør, for den er det tydelig at statsråden verdsetter høyt. Spørsmålet mitt er: Når en institusjon har et ønske om å tilknytte seg en bestemt type kompetanse - om det er juridisk, markedsføringsmessig eller annet - er det i det hele tatt et håp om at statsråden, når han har funnet dem som har partiboka i orden, kan ettersøke den kompetansen som også institusjonene ønsker, og som de har sagt at de ønsker å tilknytte seg?

Statsråd Trond Giske [11:09:11]: For det første: At Kulturdepartementet skal ha noen mening om hvilke teaterstykker som settes opp, faller på sin egen urimelighet. Det er teatersjefen - ikke engang styret i teatret - som bestemmer hvilke teaterstykker som skal settes opp.

Om institusjonen selv kan knytte til seg juridisk eller økonomisk kompetanse: Selvsagt kan den det. En administrasjon eller en ledelse i en institusjon kan hyre inn folk som de trenger til å gi seg kompetanse. Men det kan ikke være slik at det er institusjonen selv som skal velge sitt eget styre. Det må vi ta ansvaret for. Det er vi som stiller til valg hvert fjerde år, som skal stå til ansvar overfor velgerne for hva slags kulturpolitikk som føres i Norge, inkludert hvordan styringsmekanismene i de ulike institusjonene er. Det kan ikke være slik at institusjonene selv velger sine egne styrer. Hvem skal da stå til ansvar overfor velgerne for den kulturpolitikken som føres? Det ansvaret får vi, som faktisk stiller som ansvarlige i stortingsvalg hvert fjerde år, ta.

Presidenten: Den muntlige spørretimen er nå omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.