May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [12:48:17]: Det er ei glede å kunne stille følgjande spørsmål til barne- og likestillingsministeren:
«Aksjonen reddesmå.no er et nettverk av fagfolk, politikere og privatpersoner fra ulike samfunnsarenaer som gir sin støtte til kravet om at innsatsen for barn utsatt for vold, overgrep og omsorgssvikt må intensiveres og utvides radikalt. Aksjonen krever også at myndighetene fremskaffer betydelig økte ressurser til dette arbeidet.
Vil statsråden etterkomme kravene fra aksjonen reddesmå.no?»
Statsråd Manuela Ramin-Osmundsen [12:49:06]: Jeg er glad for det engasjementet som ligger bak etableringen av nettstedet, og jeg er enig i de målene som skisseres.
Det er ingen tvil om at vi må og skal øke innsatsen ytterligere for å forebygge, avdekke, melde fra om, beskytte og hjelpe barn og unge som er utsatt for vold, overgrep og omsorgssvikt. Det har Regjeringen nedfelt i Soria Moria-erklæringen. Vi må nå fram med kunnskap til dem som direkte møter barna, enten det er i barnehagen, på skolen, i barnevernet, på helsestasjonene eller i hjelpeapparatet for øvrig. Økt kunnskap gir evne, mot og vilje til å avdekke og hjelpe. Regjeringens nye handlingsplan mot vold i nære relasjoner, «Vendepunkt», har flere kompetansetiltak.
Ett slikt tiltak er prosjektet «Barn som lever med vold i familien», hvor for øvrig en av initiativtakerne til nettstedet er ansatt. En målsetting for prosjektet er kompetansestyrking og metode- og tiltaksutvikling i barnevernet og i andre tjenester som barnevernet samarbeider med. Jeg har også satt «Vold mot barn» som ett av flere temaer på ni regionale konferanser for barnevernet i 2008.
Flere familievernkontor har i dag kompetanse til å bistå med bl.a. traumebearbeiding av barn og søsken som har vært vitne til/utsatt for vold, og de kan tilby gruppebehandling for barn. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress har iverksatt en studie med utprøving av en amerikansk behandlingsmodell for barn som er utsatt for seksuelle overgrep og vold.
Sist, men ikke minst, må vi nå fram til barna og ungdommene selv, til deres foreldre og til allmennheten generelt gjennom ulike virkemidler. Jeg vil nevne noen få:
Barne- og likestillingsdepartementet vil i samarbeid med Justisdepartementet i 2008 etablere en alarmtelefon for barn og voksne. Dette vil gi barn og unge mulighet til å fortelle om sin situasjon. Det vil i tillegg gi voksne en mulighet til å melde fra om sin bekymring for barn. Meldte bekymringer skal deretter følges opp lokalt av det ordinære hjelpeapparatet. Jeg ser fram til å få dette tiltaket på plass.
Jeg vil også nevne at vi skal åpne tre barnehus i løpet av 2008. I 2007 ble det åpnet to barnehus.
Jeg vil styrke det forebyggende arbeidet overfor foreldre med minoritetsbakgrunn gjennom foreldreveiledning i asylmottak og i kommunene for øvrig.
Jeg vil nevne at Forum for barnekonvensjonen, som bl.a. består av Redd Barna og Norges Røde Kors, nylig har fått midler fra Barne- og likestillingsdepartementet til en informasjons- og bevisstgjøringskampanje i 2008. Denne retter seg både mot hjelpeapparatet og mot allmennheten.
Avslutningsvis: Jeg vil selvsagt følge dette området nøye og vurdere hvilke tiltak som er nødvendige og samtidig hensiktsmessige for å styrke tilbudet til barna. En videre styrking av området vil vi ta stilling til i kommende budsjetter.
May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [12:52:42]: Eg vil takke statsråden for svaret.
Det finst mange gode tiltak i dag, og det er bra. Men samtidig har eg lyst til å ta fram nokre av erfaringane eg har hatt sjølv. Eg har besøkt mange kommunar. Sist veke besøkte eg Psykologisk Forebyggingsteam i Asker, som fokuserer på hjelp til barn og unge med samansette og psykiske problem. Eg har besøkt Kristiansund kommune og barnevernet der, og dei skildra ein del av dei utfordringane som er i barnevernet. Og eg veit at mange som jobbar i barnevernet, ønskjer å gjere ein god jobb, og dei hjelper veldig mange. Men utfordringane er at det er for lite ressursar. Den verkelegheitsbeskrivinga ein får om dei tiltaka som finst, høyrest veldig bra ut, men for dei som jobbar på helsestasjonen, og for dei som jobbar med barnevern og ulike tiltak i kommunane, er kvardagen slik at ressursane ikkje strekkjer til for å hjelpe dei mest utsette barna. Dei føler at det blir for lite merksemd rundt det.
Kva vil statsråden gjere med mangelen på ressursar?
Statsråd Manuela Ramin-Osmundsen [12:53:48]: Jeg følger godt med på hva som skjer i barnevernet på ulike områder. Budsjettspørsmålene håndterer vi ikke gjennom denne ordvekslingen, men jeg er veldig bevisst på at vi er nødt til å følge nøye med på hva som skjer på kommunalt nivå.
De tiltakene som vi har skissert, er ikke en styrking av økonomien, selv om de i forhold til barnehusene er også det. Men de vil bidra til at oppmerksomheten på kommunalt nivå øker, med tanke på å se barna som har behov for utvidede barnevernstiltak. Det følger jeg nøye med på.
May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [12:54:32]: Eg takkar statsråden på nytt.
Eg håper òg at statsråden vil samarbeide med dei ulike departementa, for når det gjeld å byggje opp kunnskap, f.eks. i utdanninga for førskulelærarar, i utdanninga for barnevernspedagogar og for dei som er lærarar, er det viktig at ein utnyttar dei ressursane som er, òg med tanke på å styrkje kunnskapen. Det er mange tilsette i barnehagar og i skular som er usikre når det gjeld bekymringsmeldingar, som er usikre på framgangsmåten, og som òg synest det er svært belastande. Dette medfører at barn som kanskje skulle ha vore melde inn, ikkje blir det.
Det er veldig bra at ein har mange planar, men det er veldig viktig at ein i den praktiske politikken får samhandlinga til å fungere, og at ein lyttar til grasrota, for både fosterforeldre og barnevernsarbeidarar gir direkte førstehandskunnskap om kva som kan bli betre. Der har vi framleis ein stor jobb å gjere.
Statsråd Manuela Ramin-Osmundsen [12:55:28]: Jeg tolker dette ikke som et direkte spørsmål, men som et tegn på at jeg og representanten Molvær Grimstad har akkurat den samme virkelighetsforståelsen.
Hva gjelder å forankre og inkludere disse temaene i grunn- og videreutdanningen, vil dette kreve en lovendring. Det er ansvarsområdet til Kunnskapsdepartementet. Ellers kan jeg forsikre representanten at jeg samarbeider tett bl.a. med Helse- og omsorgsdepartementet og med Kunnskapsdepartementet med tanke på å se på hva man konkret kan gjøre for å bidra til at f.eks. antallet meldinger øker. Så jeg har full oppmerksomhet på disse områdene.
Presidenten: Spørsmål 14 er besvart tidligere.