Torbjørn Hansen (H) [12:02:39]: Jeg vil stille finansministeren følgende spørsmål:

«Banksektoren er preget av at få skifter bankforbindelse. Dette svekker konkurransen og gir dyrere banktjenester. Innføring av personlige kontonumre vil forenkle bytte av bank. Regjeringen har likevel konkludert med ikke å pålegge dette, fordi omkostningene angivelig er for høye. Kostnadsspørsmålet er dårlig utredet. En del eksperter mener at kostnadene er lavere enn det næringen hevder.

Vil Regjeringen få de konkrete kostnadene beregnet av uavhengige aktører, og hvilken tidsfrist vil det i så fall være for dette?»

Statsråd Kristin Halvorsen [12:03:26]: Jeg har vært opptatt av det spørsmålet som representanten Torbjørn Hansen reiser, og nettopp på den bakgrunn har jeg ønsket å legge til rette for at det skal være enklere å bytte bank. Det er også bakgrunnen for at Kredittilsynet i desember 2006 ble bedt om å nedsette en arbeidsgruppe for å vurdere egnede tiltak, herunder innføring av personlige kontonumre. Arbeidsgruppen har bestått av representanter for Kredittilsynet, Norges Bank, Konkurransetilsynet, Forbrukerrådet, Sparebankforeningen og Finansnæringens Hovedorganisasjon. Arbeidsgruppens rapport forelå i juni 2007.

Etter arbeidsgruppens oppfatning ville innføring av personlige kontonumre ikke gi tilstrekkelige samfunnsøkonomiske gevinster i forhold til kostnadene. Arbeidsgruppen anbefalte i stedet myndighetene å følge opp banknæringens arbeid med å utarbeide standardavtaler for ansvars- og arbeidsfordelingen ved bankbytte mellom ny og gammel bankforbindelse, såkalte «Switching Codes». Dette ble vurdert å kunne være en god løsning på mange av de praktiske problemene som kundene møter ved bankbytte. Arbeidsgruppens anbefalinger fikk generelt bred støtte i høringen.

Når det gjelder kostnadssiden ved innføring av personlige bankkontonumre, gjorde arbeidsgruppen det i rapporten klart at det ikke hadde vært mulig å foreta en systematisk gjennomgang for å identifisere alle forhold som måtte endres, og at det derfor heller ikke var mulig å ha en kvalifisert oppfatning av de totale kostnadene ved innføring av personlige kontonumre. Arbeidsgruppen antok imidlertid at innføringen av personlige bankkontonumre ville representere det største IT-prosjektet i banknæringen noen gang.

Jeg har notert meg at det har kommet kritiske merknader til arbeidsgruppens vurdering av kostnadssiden. Blant annet har det vært hevdet at kostnadsoverslagene i for stor grad synes å representere banknæringens oppfatninger. Det har også vært hevdet at parallellene til innføring av telefonnummerportabilitet er større enn hva arbeidsgruppen har gitt uttrykk for. Endelig har det vært innvendt at virkningene for konkurransen er blitt tillagt for liten betydning.

Finansdepartementet arbeider videre ut fra arbeidsgruppens tilrådning om å følge opp banknæringens arbeid med «Switching Codes». Mange av de utfordringene bankkunder i dag møter ved bytte av bank, kan trolig løses ved forpliktende avtaler om arbeidsdeling mellom ny og gammel bankforbindelse. Departementet har i brev til Kredittilsynet av 4. januar 2008 bedt tilsynet om å følge opp banknæringens arbeid med dette og rapportere til departementet om framdriften innen utgangen av februar 2008. Jeg antar at bytteaktiviteten blant bankkunder vil øke, og at dette i sin tur vil stimulere konkurransen mellom bankene. Jeg tilføyer at Kredittilsynet er bedt om å vurdere effekten av tiltakene når de har fått virke en stund.

En grundig studie av kostnadene knyttet til innføring av personlige kontonumre vil kreve mye tid og betydelige ressurser, og vurderingene vil alltid kunne bli gjenstand for ny diskusjon. De opplysningene vi nå har, tyder på at innføring av personlige kontonumre vil være samfunnsøkonomisk ulønnsomt med dagens teknologi. Dette utelukker ikke at det kan bli aktuelt å ta opp problemstillingene på et senere tidspunkt.

Torbjørn Hansen (H) [12:06:59]: Jeg vil takke for svaret.

Jeg vil si at det er positivt at Regjeringen har satt ned en slik arbeidsgruppe, og det er positivt at man ser på andre tiltak som kan bedre mobiliteten i kundemassen. Men jeg vil også si at Regjeringen må være oppmerksom på at enkeltnæringer veldig sjelden jubler over tiltak som gir økt konkurranse og press på marginene. Det er ganske åpenbart i denne saken, som i andre konkurransesaker, at det er ulike interesser mellom forbrukerne på den ene siden, næringen på den andre siden og samfunnet på den tredje siden. Det er også ulike interesser mellom store banker med høye kostnader og små, effektive Internett-banker som jobber for å ta markedsandeler.

Det er etter min mening ikke tilfredsstillende at utvalget, som hadde en stor representasjon fra næringen, som er tyngst representert av de store bankene, bare slår fast at kostnadene er for høye, når dette er veldig dårlig utredet av utvalget. Man slår fast at det vil koste anslagsvis 4 milliarder kr, anslagsvis 400 mill. kr i året, men man har ikke basert seg på noen som helst utredning i selve analysen, og vi har eksperter som mener det motsatte. Ser ikke Regjeringen at det er behov for å ta en liten runde på det faglige grunnlaget for kostnadsanslagene i denne analysen, som er grunnlaget for Regjeringens konklusjon?

Statsråd Kristin Halvorsen [12:08:16]: Jeg kan forsikre representanten Hansen om at enten det gjelder banknæringens anslag og beregninger eller andre næringers anslag og beregninger, slukes de aldri med hud og hår verken av meg eller av Finansdepartementet. Men denne arbeidsgruppens rapport var jo på høring, og 24 ulike instanser avgav høringssvar. Blant dem var det to som mente, uten særlige forbehold, at vi kunne innføre en sånn portabilitet nå. Det var BI og Pensjonskasseforeningene. Alle de andre, inkludert Forbrukerrådet og Forbrukerombudet osv., som deler mine intensjoner på dette feltet, så at det var motforestillinger. Nå har jeg lyst til å understreke at vi også har opprettet en finansportal som skal gjøre det enkelt for vanlige kunder å sammenlikne priser på bankprodukter. Næringen samarbeider frivillig for å få kvaliteten så god som mulig, så vi er opptatt av forbrukerspørsmål på dette feltet.

Når det gjelder å sette i gang et omfattende arbeid med å gå nærmere gjennom kostnadene ved å innføre en mulighet til å ta med seg kontonummeret sitt hvis man bytter bank, vil jeg avvente det til vi ser om de retningslinjene som vi nå gjennomfører når det gjelder «Switching Codes», fungerer, at det blir enklere jo flere som bytter bank. Men det er absolutt et spørsmål som det er aktuelt å komme tilbake til senere.

Torbjørn Hansen (H) [12:09:45]: Det er fristende å kommentere dette litt videre.

Hvis man leser den rapporten som arbeidsgruppen har lagt fram, ser man at de har heller ikke regnet på fordelene for forbrukerne og for kundene i banknæringen av en slik flyttemulighet. Det er veldig mange privatkunder i norsk banknæring, og også veldig mange små og mellomstore bedrifter som vil kunne oppnå lavere kostnader hvis man får bedre konkurranse i dette segmentet i banknæringen. Det er sikkert mulig å lage regnestykker som viser at hvis man har så og så stor gevinst pr. kunde, vil det også utgjøre et ganske stort tall i et slikt regnskap. Situasjonen er jo at Finansdepartementet ikke har grunnlag for kostnadsestimatene, og man har heller ikke i særlig grad regnet på hva slags gevinst en slik flyttemulighet vil ha for næringen. Da blir mitt spørsmål: Hvordan kan finansministeren mene at det er veldig omfattende eller veldig dyrt å få et lett anslag over utgifter og inntekter her, når man fra Regjeringens side knapt har spurt noen eksterne fagmiljøer om dette?

Statsråd Kristin Halvorsen [12:10:47]: I motsetning til min forgjenger fra Høyre har jeg vært opptatt av nettopp disse spørsmålene, for jeg mener at det er - kanskje av lojalitetshensyn, kanskje av praktiske grunner - for stor lojalitet mellom kunder og banker, noe som kanskje gjør at konkurransen i denne sektoren blir for liten. Nå vil Finansportalen hjelpe til med det. Et samarbeid mellom bankene som gjør det lettere å bytte bank, og gjennomføring av «Switching Codes» vil også gjøre det lettere.

Det var kanskje særlig hensynet til mindre næringsdrivende som var utgangspunktet for mitt engasjement på dette feltet, for de har kanskje større kostnader knyttet til å bytte bankforbindelse i forhold til sine kunder. Men jeg mener at vi nå både gjennom at Kredittilsynet skal påse at dette arbeidet med «Switching Codes» har fullt trykk, og at de skal komme tilbake og rapportere om det har en virkning, sammen med at Finansportalen også er opprettet, er godt i gang med å få bedre konkurranse på dette markedet. Så vil jeg komme tilbake til en eventuell ytterligere vurdering når det gjelder kostnadene rundt det å kunne ta med seg kontonummeret sitt hvis man bytter bank.