Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten Hanne Dyveke Søttar til miljø- og utviklingsministeren,
er overført til olje- og energiministeren som rette vedkommende.
Hanne Dyveke Søttar
(FrP) [11:31:15]: «Tall fra NVE viser at det finnes
et vannkraftpotensial i vernede vassdrag på så mye som 44,2
TWh. Regjeringen ønsker økt satsing på fornybar energi,
men har så langt ikke vært villig til å se nærmere
på dette potensialet. Vassdragsvernet startet i 1973. Den teknologiske
utviklingen siden da tilsier at man kan utnytte kraftpotensialet mer skånsomt
og også vil kunne ivareta intensjonene bak verningen.
Vil statsråden
ta initiativ til ny gjennomgang av verneplanene med tanke på CO2-fri kraftproduksjon?»
Statsråd Åslaug Haga [11:31:55]: Bare for ordens skyld: Siden spørsmålet gjelder mitt konstitusjonelle
ansvar, er saken overført fra miljø- og utviklingsministeren
til olje- og energiministeren.
Stortinget vedtok Verneplan for vassdrag
i 1973, 1980, 1986 og 1993. En supplering av verneplanene ble vedtatt i
Stortinget i 2005. Verneplanene omfatter ulike vassdrag som til sammen skal
utgjøre et representativt utsnitt av Norges vassdragsnatur. I forbindelse
med suppleringen av verneplanen vedtok Stortinget å åpne for
konsesjonsbehandling av kraftverk med installert effekt opptil 1 MW i vernede
vassdrag. Forutsetningen var at slike utbygginger ikke skulle svekke verneverdien
i vassdragene.
Jeg er klar over kraftpotensialet som ligger i de
vernede vassdragene, og at det på grunn av klimautfordringene kan
argumenteres for at en bør se på vassdragsvernet på nytt.
Samtidig må behovet for klimavennlig fornybar energi ses i sammenheng
med andre miljøverdier. Vassdragsnaturen er unik, og Norge har et
internasjonalt ansvar for å verne om og forvalte denne naturarven.
Vassdragsvernet spiller en meget viktig rolle i denne sammenheng. Vi må
på samme tid forvalte våre vernede vassdrag slik at vi kan være
sikre på at disse vassdragene til enhver tid oppfyller kravene til
de verneverdiene som Stortinget har lagt til grunn gjennom behandlingen
av verneplanene gjennom åra.
Jeg anser det ikke aktuelt å
ta vassdrag ut av verneplanen, men vi vurderer en mer differensiert forvaltning
av vernet. Det kan bety at vernet styrkes i noen vassdrag, og det kan bety
at man lemper på vernet i andre, men da uten at det går på
bekostning av verneverdiene.
Hanne Dyveke Søttar (FrP) [11:34:08]: I de første
verneplanene fra 1973 og 1980 ble det vektlagt å verne helhetlige
vassdrag. De enkelte elementene i selve vassdraget ble ikke nærmere
vurdert. Det er en av grunnene til at man synes det kan være på
tide å gå gjennom det. Verneplanene setter jo også en
stopper for både opprusting av eksisterende anlegg og bygging av nye.
Nå har Regjeringen sagt at de ønsker å stimulere
til å utnytte potensialet for opprusting av eksisterende vannkraftverk.
Vil dette også gjelde kraftverkene som er i vernede vassdrag, og hva
blir da eventuelt gjort?
Statsråd
Åslaug Haga [11:34:42]: Jeg er levende opptatt
av at vi skal utnytte vassdragene våre på en klok måte,
og at vi skal bruke dem også til å produsere energi. Derfor
er jeg levende opptatt av småkraft, og ønsker å legge
til rette for at vi kan utvikle småkraftpotensialet vårt.
Så har vi et betydelig potensial for utvikling i vassdrag som ikke
er vernet. Derfor kommer jeg først og fremst til å ha oppmerksomheten
rettet mot det. Men som sagt mener jeg at det kan være grunnlag for
å vurdere en mer differensiert forvaltning også i områder
som er vernet, og det kommer jeg til å legge til grunn i det videre
arbeidet.
Hanne Dyveke Søttar
(FrP) [11:35:43]: Da suppleringen av verneplanen ble
behandlet i 2005, ble det også behandlet et representantforslag, Dokument
nr. 8:14 for 2004-2005, og jeg regner med at statsråden har inngående
kjennskap til det ettersom hun var en av forslagsstillerne. I den debatten
ble det framsatt fellesforslag fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet om
å stanse vernetiltakene inntil videre, gå gjennom dette og se
hva man eventuelt kunne endre.
Nå er jo Åslaug Haga blitt
statsråd og har muligheten til å rydde opp og gå gjennom
dette selv. Da spør jeg: Hva kan man gjøre? Hva vil bli gjort?
Statsråd Åslaug
Haga [11:36:23]: Vi vil gjøre nettopp det jeg
har sagt, se på muligheten for å differensiere forvaltningen
av vernet. Det vil måtte bety at vi går inn i hvert enkelt tilfelle
og ser om det er muligheter for å gjøre kloke justeringer.
Det kan jo ende med at man strammer inn vernet, fordi verneverdiene ikke
blir ivaretatt på en tilstrekkelig måte, men det kan også
bety en utvidelse, hvis det er mulig parallelt med at man ivaretar det vernet
som Stortinget har definert. Så mitt svar på spørsmålet
er at jeg vil følge opp forslaget ved å tilnærme meg
problemstillingen på en differensiert måte, ved å se på
enkeltsaker.
Men vi må aldri glemme at vi fortsatt har et stort
potensial i ikke-vernede vassdrag, og jeg tror representanten og jeg fort
blir enige om at det også er et viktig område å jobbe
med.
Presidenten: Vi går da tilbake til spørsmål
3.