Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten Ivar Kristiansen til olje- og energiministeren, vil bli
tatt opp av representanten Peter Skovholt Gitmark.
Peter Skovholt Gitmark (H) [11:54:16]: Jeg håper
statsråden fikk med seg at finansministeren svarte positivt på
det første spørsmålet. Dermed har jeg følgende
spørsmål:
«Islandske myndigheter har besluttet
å utlyse sin første konsesjonsrunde for petroleumsvirksomhet
på Jan Mayen-ryggen mellom Island og Norge, som grenser opp mot norsk
sokkel. Norge og Island har en avtale om felles utnyttelse av ev. forekomster
og gjensidig deltakelse på begge sider innenfor et betydelig område.
Vil statsråden iverksette en prosess med sikte på åpning
av norsk del av Jan Mayen-ryggen, og hvordan vil man følge opp avtalen
om gjensidig deltakelse med Island i dette området?»
Statsråd Åslaug Haga [11:55:04]: Overenskomst av 22. oktober 1981 mellom Norge og Island om kontinentalsokkelen
i området mellom Island og Jan Mayen fastsetter delelinjen mellom
partenes respektive kontinentalsokler i det nevnte området. Overenskomsten
ble framlagt for Stortinget i St.prp. nr. 61 for 1981-1982.
Videre
etablerer avtalen rammer for et samarbeid mellom de to land ved eventuell
utforskning og utnyttelse av petroleumsforekomster i et nærmere angitt
område mellom Island og Jan Mayen, på begge sider av delelinjen.
I samarbeidsområdet har partene adgang til å delta med en andel
på 25 pst. i petroleumsvirksomhet som finner sted i den delen av området
som ligger på den andre parts sokkel. Overenskomsten inneholder nærmere
bestemmelser om dette og hvordan og når slik deltakelse skal avklares.
I partenes respektive deler av dette samarbeidsområdet skal vedkommende
parts egen lov gjelde, herunder bestemmelser om kontroll, sikkerhet og miljøvern.
Island planlegger nå å utlyse sin første konsesjonsrunde
i januar 2009, og planlegger tildeling sensommeren/høsten samme år.
I området for den planlagte islandske konsesjonsrunden inngår
den delen av samarbeidsområdet som ligger på islandsk side av
delelinjen. Dette aktualiserer den reguleringa som ligger i nevnte overenskomst
mellom Norge og Island. Det er derfor drøftelser mellom Norge og
Island vedrørende dette og hvordan den norske retten til deltakelse
kan utøves i samsvar med 1981-avtalen dersom det skulle være
aktuelt. Drøftelsene tar særlig sikte på å avklare
forhold knyttet til eventuelle forekomster som strekker seg på begge
sider av delelinjen. Vi forutsetter vanlige samarbeidsordninger for grenseoverskridende
forekomster lik dem vi har i Nordsjøen.
Jeg vil følge
opp de norske interessene i dette området. Vi er i gang med å
vurdere hvordan vi skal øke våre kunnskaper om forholdene på
norsk side av grenselinjen mot Island. Det er viktig å sørge
for at norske myndigheter har et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag til å
forvalte eventuelle norske olje- og gassressurser i dette området
på en god måte.
Området er ikke åpnet for
petroleumsvirksomhet på norsk side av delelinjen. En vurdering av
åpning av området vil måtte tas etter en ordinær
prosess, som bl.a. omfatter grundige konsekvensutredninger. En eventuell
slik beslutning må sjølsagt fattes av Stortinget.
Peter Skovholt Gitmark (H) [11:57:58]: Norske interesser kan være betydelige. Undersøkelser tyder
på at geologien er lik på begge sider av grensen, og at flere
prospekter kan inneholde kanskje betydelige olje- og gassforekomster som
strekker seg langt inn på norsk side.
Norge og Island har en
avtale, som statsråden også sikter til, som sikrer felles utnyttelse
av slike forekomster og gjensidig deltakelse på begge sider innenfor
et langt større område. Området her er krevende både
teknologisk og miljømessig, og islendingene vil kunne trenge norsk
kompetanse, som er betydelig.
Så oppfølgingsspørsmålet
er: Hva slags beredskap har Regjeringen for å møte en eventuell
situasjon der islandske funn også strekker seg inn på norsk
sokkel, utover det statsråden allerede har varslet om?
Statsråd Åslaug Haga [11:58:50]: Spørsmålet som reises av representanten, er et viktig spørsmål.
Det kan også vise seg at det er et spørsmål som kan ha
betydelige konsekvenser for Norge, nettopp fordi det kan vise seg at det
er viktige forekomster av olje og gass i området.
Nå
er vi i første omgang opptatt av å skaffe oss kunnskap om hva
som kan finnes av ressurser i området, og vi er i gang med en prosess
for å sikre at vi skal få dette til. Så er det en annen
viktig side av dette som knytter seg an til hvordan vi skal håndtere
denne 25 pst.-forståelsen som ligger i avtalen. Det er ikke opplagt
hvordan det skal følges opp. Vi snakker med islendingene om det,
og vi har en nasjonal prosess knyttet til det.
Så vi forholder
oss til problemstillingen ut fra to perspektiver: Det kortsiktige håndteringsmessige
for det tilfellet at Island finner forekomster som er drivverdige i området,
og, i det lange perspektivet, for en økning av vårt eget kunnskapsgrunnlag
på norsk side.
Peter Skovholt
Gitmark (H) [12:00:12]: Jeg takker nok en gang for svaret.
Det er tre hovedmomenter som ligger fast. Det ene er tidsaspektet,
det er svært viktig at Norge ikke somler i denne prosessen. Det andre
er at Stortinget må involveres, for det kan være snakk om betydelige
norske verdier. Det siste er, som statsråden også sier, at vi
må øke vår kompetanse om hva som finnes også på
norsk side. Det var på 1980-tallet et samarbeid om seismiske undersøkelser
mellom Norge og Island. Etter det har det vært svært lite. Norge
ligger langt etter Island når det gjelder kunnskap på området.
Jan Mayen-ryggen er ikke en del av forvaltningsplanen for Barentshavet,
og den kan derfor åpnes opp så snart det er forsvarlig. Vanligvis
krever vedtak om åpning flere års forberedelser, så spørsmålet
er: Vil statsråden på noen måte prøve å forsere
dette, slik at vi kommer raskere i gang og kan ta en naturlig del av de
rikdommer som kan finnes på norsk side?
Statsråd Åslaug Haga [12:01:15]: La meg først svare med å si at jeg er helt enig i de tre problemstillingene
som ble reist først i tilleggsspørsmålet. Tidsaspektet,
Stortingets involvering og kompetanse- og kunnskapsoppbygging er tre forhold
vi er helt enige om må håndteres. For at vi skal greie å
håndtere dette på en god måte, følger vi den islandske
prosessen nøye, og vi har god dialog med islendingene. Dersom det
oppstår akutte behov, vil vi sørge for å ha en håndtering
av det som sjølsagt innebærer at vi trekker Stortinget inn.
Når det gjelder det videre arbeidet på norsk side, blir
det første vi må gjøre å få bedre oversikt
over geologien og øke kunnskapstilfanget. Så må vi ut
fra det se om det er naturlig å sette i gang den lange og krevende
prosessen som det er å foreta en vurdering av åpning.