Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsminister Jens Stoltenberg vil møte til muntlig spørretime.

Statsministeren er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. –

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Siv Jensen.

Siv Jensen (FrP) [10:04:02]: Det er selvsagt naturlig for Stortinget midt i en finanskrise og i nedgangstider å fokusere på statsbudsjettet og virkningene av det. Men det vil vi komme tilbake til i senere spørsmål, fordi det er noen mennesker i vårt samfunn som alltid opplever en finanskrise, som alltid opplever nedgangstider som alltid befinner seg på skyggesiden i samfunnet. En liten gruppe av dem var på besøk her i Stortinget i går og kunne for flere partier representert på Stortinget presentere sterke vitnesbyrd om en ganske tøff og krevende tilværelse.

Det er jo slik at når presidenten og statsministeren og flere av oss andre får et akutt helseproblem, får vi øyeblikkelig medisinsk behandling. Hvis vi har et hjerteproblem, et benbrudd eller hva det måtte være, får vi akutt medisinsk hjelp. Når rusmisbrukere har behov for akutt hjelp for å overleve, får de beskjed om å vente. De får beskjed om å stille seg i en kø.

Vi har store, uløste oppgaver på dette området. Derfor har jeg lyst til å utfordre statsministeren på mulighetene for nå å få på plass et bredt politisk forlik, slik at vi kan løse denne uverdige situasjonen for altfor mange både unge og aldrende rusmisbrukere som altfor lenge har hatt store utfordringer, som flere har vært opptatt av å få løst lenge. Men da trenger vi en enighet på tvers, og da trenger vi også medvirkning fra rød‑grønne partier og Regjeringen. Spørsmålet til statsministeren blir om han er villig til å medvirke til at vi snarest mulig får på plass en løsning som kan bedre situasjonen for denne svært utsatte gruppen mennesker.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:06:13]: Det er veldig bra og viktig at situasjonen for rusmisbrukere blir tatt opp i Stortinget, fordi det er et av de mest alvorlige samfunnsproblemer vi står overfor. Det rammer veldig mange mennesker, de som bruker narkotika, og som har et avhengighetsproblem. Men det rammer også veldig mange flere enn dem. Det rammer deres barn, det rammer deres familier og deres venner. Derfor er det viktig at vi diskuterer hvordan vi kan gjøre mer, men ikke minst også hvordan vi høster erfaringer av det vi har gjort, for å lære av det – fordi det er et problem som det fortsatt er mye faglig usikkerhet om hvordan vi best løser.

Jeg mener det raskt bør gjøres ting. Jeg mener det er nødvendig med økt handling, og jeg mener at det bare er en fordel, en styrke, dersom man kan komme fram til omforente løsninger om mer handling. Det er lagt opp til mer handling i 2009. Vi har lagt fram en handlingsplan for rusfeltet, og den følges nå opp med en bevilgningsøkning på 300 mill. kr i forslag til statsbudsjett for 2009. Det gir mulighet for å trappe opp innsatsen når det gjelder behandling, når det gjelder legemiddelassistert behandling og når det gjelder andre typer hjelpetiltak, lavterskeltilbud, for rusmisbrukere. Budsjettet ligger i helse‑ og omsorgskomiteen i Stortinget, og jeg mener det bare er en fordel dersom man der kommer fram til omforente løsninger. Det er selvsagt også mulig å diskutere omforente løsninger ved senere korsveier utover i 2009.

Siv Jensen (FrP) [10:08:05]: Dette synes jeg var et meget oppløftende svar fra statsministeren. Det betyr at vi nå kanskje er nærmere enn noen gang en løsning på et samfunnsproblem som har hengt over oss altfor lenge, og som dessverre rammer stadig flere unge mennesker på en helt meningsløs måte. Da er det selvsagt nødvendig at vi får på plass et tilbud som kan løse de mest akutte problemene som veldige mange står overfor, men like viktig er det at vi får på plass en bedre samhandling mellom akuttavrusning, viderebehandling og ettervern. Klarer vi nå i løpet av kort tid å få på plass denne samhandlingen, har vi gjort noe som vil hjelpe en meget utsatt gruppe mennesker. Jeg vil bare be statsministeren om ytterligere en bekreftelse på at vi nå ser konturene av et bredt politisk forlik.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:09:04]: Det jeg er opptatt av, er at det ligger et forslag i Stortinget om betydelig opptrapping på rusfeltet. Det forslaget ligger i vårt forslag til statsbudsjett, og det skal nå behandles i Stortinget. Dersom det er en mulighet for å komme fram til omforente løsninger i komiteen rundt dette, mener jeg det er en styrke for politikken og for innsatsen på rusfeltet.

Jeg vil ellers bare understreke at det er grunnleggende sett tre ting man kan gjøre med rusproblemet. Det ene er å forebygge og hindre at folk får rusproblemer. Det handler om et bredt sett av tiltak, fra arbeidsmarkedspolitikk, boligpolitikk, utdanningspolitikk til mye annet.

Så handler det om å hjelpe folk som er blitt rusavhengige, til å slutte med å være avhengig av rus. Det handler om behandling, hjelpetiltak.

Det tredje, som kanskje ikke er så mye vektlagt, er at vi også skal vise respekt og gi et godt tilbud til dem som lever med et rusproblem, og som kommer til å leve med et rusproblem hele livet. Også de menneskene har krav på verdig behandling, respekt, helsetilbud og andre tiltak.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Erna Solberg.

Erna Solberg (H) [10:10:22]: Jeg er glad for at Regjeringen i statsbudsjettet har økt bevilgningen til rusomsorg. Jeg har lyst til å minne om hvordan lederen for Fagrådet innen Rusfeltet i Norge har karakterisert de tidligere budsjettene fra denne regjeringen. Han har påpekt at dette er den laveste veksten i satsingen på rusomsorg noen gang. Han spissformulerte det slik at med den forrige regjeringen fikk de svakeste i vårt samfunn en plass ved bordet, med denne regjeringen har de føyset de svakeste under bordet igjen.

Vi er gjerne med på å skape enighet om en kraftig satsing på rusomsorgen, men det må i så fall inneholde to ting: Det må inneholde en større økonomisk satsing enn det som ligger i budsjettet. Det har vi foreslått. For det andre må det inneholde en respekt for at rusmisbrukere er ulike. Da trenger vi et mangfold av tilbud. Det som har skjedd nå, er at det har blitt et mer ensidig tilbud. Det har blitt færre av de andre kreative, private løsningene innenfor rusomsorgen. Det håper jeg statsministeren vil bidra til å endre på.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:11:31]: Jeg er enig i at vi trenger et mangfoldig tilbud til rusmisbrukere. Derfor er det et mangfoldig tilbud, og vi vil styrke og bygge ut et mangfoldig tilbud ved at vi har tidenes største økning, 300 mill. kr, til rusomsorg i dette budsjettet. Det er bra og viktig med mer penger. Det kommer mer penger.

Jeg mener at i tillegg til mer penger trenger vi også en omfattende diskusjon og dialog, ikke minst med rusmisbrukere, brukere av tjenestene, om hvordan vi innretter tjenestene på en best mulig måte. Vi har fortsatt mye faglig usikkerhet om hva som er de beste tiltakene for rusmisbrukere.

Presidenten: Laila Dåvøy – til oppfølgingsspørsmål.

Laila Dåvøy (KrF) [10:12:15]: I dag har vi 4 000 rusmisbrukere i kø i landet vårt. Ventelistene øker. Den anbudspolitikken som Regjeringen fører, har ført til at mange frivillige og private institusjoner har ledige plasser. De har ikke fått nye avtaler med de regionale helseforetakene. I særdeleshet gjelder dette Helse Sør‑Øst.

Vi ser også at flere og flere får medikamentell behandling uten noe annet, uten sosiale tiltak, uten ettervern. Vi hørte det i går fra en rekke rusmisbrukere som var i dette hus.

Helse Sør‑Øst har lagt om ruspolitikken. De har bare 15 plasser til langtidsbehandling utover ett år. Alle vet at tungt belastede narkomane må ha hjelp i kanskje flere år – også i institusjon.

Det er faktisk ute av kontroll i Helse Sør‑Øst, statsminister, til tross for Regjeringens opptrappingsplan. Hva vil statsministeren og Regjeringen gjøre for å få kontroll? Vil man nå bruke de ledige plassene i de frivillige og i de private institusjonene?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:13:22]: Jeg mener det må være et samspill mellom offentlige behandlingstilbud, offentlige institusjoner og private. Det er slik at 60 pst. av de tiltakene som det offentlige finansierer, er private. Private skal det være plass til innenfor rusomsorgen. Det har det alltid vært, og det skal det også være i fortsettelsen.

Det avgjørende er at vi bevilger mer penger til mer behandling, både i offentlig og i privat regi. Det har blitt gjort. Flere får behandling, og flere blir henvist til behandling. I tillegg kommer økningen i legemiddelassistert rehabilitering – metadon og liknende tiltak.

I tillegg har vi gjennom rusreformen sørget for at alle rusavhengige omfattes av pasientrettighetsloven, slik at de skal få behandling på linje med andre for de medisinske problemer de har. Vi trenger mer innsats – og det kommer mer innsats. Jeg diskuterer gjerne med opposisjonen hvordan den innsatsen kan innrettes på en best mulig måte.

Presidenten: Odd Einar Dørum – til oppfølgingsspørsmål.

Odd Einar Dørum (V) [10:14:30]: Først vil jeg nevne et tiltak som ikke koster penger. Det er at statsministeren gjør det han kan for at helse‑ og omsorgsministeren, justisministeren og byrådslederen i Oslo setter seg tett sammen og har regelmessige møter for å høvle ned de dørstokkene som vi vet finnes mellom det statlige helsetilbud og det lokale. Så vil jeg gjerne si til statsministeren at de gode politifolk som nå har slått alarm, Kåre Stølen og Anstein Gjengedal, har lang fartstid. De er kloke mennesker, og vi skal lytte til dem med det alvor som jeg føler at denne saken har.

Så til det andre. Når det omfattende Oslo‑systemet for å hjelpe rusavhengige blir blandet i hele det store Helse Sør‑Øst – og det unner jeg faktisk alle de andre i Helse Sør‑Øst – viser det én ting, som nå er overtydelig: Det er mangel på plasser. Til dette trengs det penger, slik at køene kan komme ned. Venstre vil gjerne oppfordre statsministeren til å komme med de pengene, slik at folk får hjelp når de skal, både til akuttbehandling, til behandling og til ettervern.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:15:34]: For det første er jeg for dialog. Jeg mener det er viktig at statlige helsepolitikere, altså statlige helsemyndigheter, snakker med kommunale helsemyndigheter. Jeg mener at rusreformen gir en klarere og bedre arbeidsdeling. Den sikrer de rusavhengige pasientrettigheter, og den sikrer også flere rusavhengige behandling.

Jeg er også for dialog mellom ulike myndighetsorganer for å trappe opp innsatsen. Det er jo bra at flere får behandling, men det er mager trøst for dem som ikke får behandling, at mange får behandling. Det å formidle både stolthet over at vi faktisk greier å gi flere mennesker behandling, og samtidig utålmodighet og misnøye med at det er altfor mange som ikke får behandling, er blant politikkens gjengangere når det gjelder å formidle hva vi egentlig driver med.

Så mener jeg at vi altså har som oppgave å hjelpe folk ut av rusavhengighet, men også å formulere en politikk som viser respekt når det gjelder behandlingstilbud til dem som kommer til å leve med et rusproblem hele livet. Jeg opplever at det faktisk er bred enighet om det i Stortinget.

Presidenten: Harald T. Nesvik – til oppfølgingsspørsmål.

Harald T. Nesvik (FrP) [10:16:46]: Først av alt vil jeg få takke statsministeren for at han er åpen for et samarbeid med helse‑ og omsorgskomiteen for å få til et forlik på rusfeltet. Problemet er bare det at vi løser nok ikke denne problemstillingen på kort sikt innenfor bare ett fagfelt, nemlig helsevesenet. Innenfor justisvesenet har man store problemer knyttet til innsatte som har rusproblem, og som skal tilbakeføres til kommunene etter endt soning. Ute i kommunene har vi ettervern, et felt som faller inn under Kommunal‑ og regionaldepartementet, knyttet til oppfølging, til bolig, og man skal prøve å få på plass arbeid, slik at man kan få permanent rusfrihet – og vi har selvfølgelig helsevesenet.

Spørsmålet mitt til statsministeren er: Vil statsministeren medvirke til at man kan få til et større og bredere forlik mellom flere departement, slik at vi kan jobbe mer målrettet og få på plass mer permanente løsninger, og ikke kortsiktige løsninger?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:17:54]: Det jeg er enig i, er at når det gjelder det totale tilbudet til rusmisbrukere og oppfølgingen av dem, enten det nå er snakk om kommunalt ettervern, statlige behandlingstilbud eller f.eks. politiets innsats, trenger vi bedre samhandling mellom de ulike partene. Er det noe denne regjeringen nå har satt på dagsordenen, er det nettopp behovet for bedre samhandling. Den samhandlingsreformen vi har varslet, vil også komme rusmisbrukere til gode, fordi vi nettopp er opptatt av å se tilbudet i statlige sykehus i sammenheng med det som kommunene gjør. Da er dette også en del av den diskusjonen og behovet for å få til bedre samhandling.

Regjeringen kommer tilbake til det, men det jeg nå viste til, er at det som haster mest, nemlig 2009‑budsjettet, ligger i Stortinget og skal behandles i komiteen.

Presidenten: Stortinget går til neste hovedspørsmål.

Erna Solberg (H) [10:19:00]: Hver dag slås det opp i nyhetene nye konkurser, nye permitteringer, nye oppsigelser i Norge. Vi får nye internasjonale rapporter som sier at krisen rammer hardere og tøffere enn det man hadde forutsett i mange land, inklusiv en av de store drivkreftene så langt, nemlig Kina.

TV 2 har liggende ute en fortløpende oppdatert liste over oppsigelser og permitteringer i industrien. Det er et trist syn å se hvor mange arbeidsplasser som er på vei til å bli nedlagt – de kjente, gode, som vi trodde var solide bedrifter.

Da Regjeringen la frem sitt statsbudsjett, ble finansministeren utfordret på at man ikke hadde en plan for krisen. Hun svarte at jo, jeg har en plan, og planen er statsbudsjettet. Men samme dag sa hun til NRK at statsbudsjettet ikke var påvirket av krisen. Det betyr at Regjeringen har en plan for krisen, som ikke er påvirket av krisen. Det kan man se i statsbudsjettet – man ser hvilke tiltak som ligger der, bl.a. når det gjelder skatteøkning, og man ser også graden av ekspansivitet.

Jeg hører at statsministeren noen ganger svarer at de har lagt fram et ekspansivt budsjett, men graden av ekspansivitet i dette budsjettet er akkurat like stor som det man leverte i fjor i en situasjon med mangel på arbeidskraft, i en situasjon med en overopphetet økonomi.

Alle næringsorganisasjonene sier at skatteskjerpelsene i dette budsjettet er uheldige for investeringsviljen og for arbeidsplassene. Regjeringen står arrogant på sitt. Når har Regjeringen tenkt å gjøre retrett og se at skattelettelser er ett av virkemidlene for å komme ut av krisen?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:21:02]: Ingenting er viktigere for denne regjeringen enn å sikre arbeidsplassene. Lykkes vi i kampen med å holde arbeidsløsheten nede, lykkes vi også i kampen for å bidra til sosial utjamning, til verdiskaping. Derfor er det så viktig at vi nå mobiliserer for å sikre norske arbeidsplasser, sikre norske bedrifter. Det er gledelig at i de tre årene denne regjeringen har sittet, er arbeidsløsheten halvert sammenliknet med nivået under den forrige regjeringen. Det er dette som nå trues. Det er den lave ledigheten som nå trues, og Regjeringen og mange andre har advart mot at vi nå går i møte en situasjon der ledigheten kommer til å øke i Norge. Da skal heller ingen være i tvil om at Regjeringen er klar til å sette inn de tiltakene som er nødvendige – der de er nødvendige, og når de er nødvendige. Vi kan komme med nye tiltak på kort varsel, nettopp fordi det er en så stor og omfattende internasjonal krise som kommer til å slå hardt. Den slår hardt, og den kommer til å ramme Norge. Nettopp alvoret gjør at vi egentlig ikke bare bør diskutere om vi skal ha en tiltakspakke, men vi bør hele tiden diskutere hva vi skal gjøre. Det er et sett av tiltak.

Jeg har reist mye rundt til norske bedrifter og truffet arbeidstakere og bedriftsledere, og de sier at én ting er det viktigste nå, og det er å få bankene til å fungere. Det er å få rentene ned. Vi har lagt fram en bankpakke for å få til dette, og Norges Bank har satt ned rentene i to omganger.

Så vet vi at det er andre akutte problemer. Vi har f.eks. nå utfordringer i forhold til finansieringsinstitusjoner for næringslivet, f.eks. Eksportfinans. Vi er nå i tett dialog med dem for å få det på plass. Vi er beredt til å fremme tiltak. Vi fremmer tiltak. Vi kommer til å trappe opp tiltakene der og når det er nødvendig for å sikre norske arbeidsplasser, for det er avgjørende for oss at vi greier å dempe skadevirkningene av den internasjonale finansuroen, som nå rammer oss med full kraft.

Erna Solberg (H) [10:22.59]: Statsministeren har hatt vår støtte når det gjelder tiltak for å få bankvesenet til å fungere. Han har hatt vår støtte til å rydde opp i finansieringsinstitusjonene og til å sørge for at kredittrammer for lån og investeringer ute er der.

Men statsministeren svarer ikke på hovedspørsmålet. Statsministerens største utfordring er å få gjort det samme som vi gjorde, da vi overtok etter statsministeren sist gang: snu stemningen i næringslivet – fra å være pessimistisk til å bli optimistisk, til å sørge for at folk tror på dette landet og vil investere i og skape nye arbeidsplasser. Å møte det næringslivet som skal skape de arbeidsplassene, med en giftpille som dreier seg om å skru til skatten på egenkapitalen i små og mellomstore bedrifter, er faktisk å bidra til mer pessimisme og mer utflytting av arbeidsplasser. Når har statsministeren tenkt å begynne å handle? Det er nå budsjettet legges. Det er nå man straffer bedrifter gjennom å skru til skatten på egenkapitalen deres når de trenger penger. Det er nå man sørger for at flere blir oppsagt i dette landet – på grunn av Regjeringens politikk.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:24:05]: Vi står overfor det mest alvorlige og det sterkeste tilbakeslaget i internasjonal økonomi siden 1930‑tallet. Vi har lenge gjort det klart at det også kommer til å ramme Norge. Vi gjør det klart, og jeg gjentar gjerne, at vi er beredt til å ta i bruk de tiltakene som er nødvendige for å motvirke skadevirkningene av den internasjonale finanskrisen i norsk økonomi. Vi gjør nå det som alle bedrifter er mest opptatt av: få ned rentene, få finansieringsinstitusjonene til å fungere. Der har vi iverksatt tiltak. Vi er beredt til å iverksette nye tiltak. Det vi er imot, er å gi store skattelettelser til dem som har aller mest fra før. Vi er derimot for å redusere skatten for dem med lavere og midlere inntekter. Det gjør vi i dette budsjettet gjennom en sosial omlegging av arveavgiften. 90 pst. får lavere arveavgift. Noen får mer. Så klager Høyre på den reformen. Jeg mener det er en god reform, med et mer rettferdig og sosialt skattesystem.

Presidenten: Det blir fire oppfølgingsspørsmål – først Siv Jensen.

Siv Jensen (FrP) [10:25:14]: Hvis det er slik at Regjeringen har forstått alvoret i de meldingene som kommer fra næringslivet rundt omkring i hele landet, og det er slik at statsministeren er «beredt» til å gjennomføre, som han sa, «de tiltakene som er nødvendige», vil det være interessant å høre om et nødvendig tiltak for den rød‑grønne regjeringen vil være skattelettelser. Det er slik at de fleste land omkring oss ikke bare gjør noe med pengepolitikken, men også gjør noe med finanspolitikken, bl.a. gjennom omfattende skattelettelser. Hittil har de rød‑grønnes svar vært at de er imot å gi skattelettelser til «de rike», som de sier. Men det er fullt mulig å gjennomføre betydelige skatte‑ og avgiftsreduksjoner for vanlige folk, som nå begynner å merke at situasjonen er ganske alvorlig, og som gjennom å øke forbruket sitt, vil få fart på økonomien. Det er mulig å gjennomføre skattelettelser rettet inn mot bedriftene, slik at kostnadene deres kan gå ned. Er det et tiltak som statsministeren vil ta i bruk?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:26:17]: Regjeringen har gitt skattelette til folk med lavere inntekter, til folk med midlere inntekter, til folk med små formuer, til folk med vanlig arv. For eksempel gjennomfører vi i dette budsjettet betydelige lettelser i arveavgiften. 90 pst. av de som mottar arv, arver en hytte, arver en leilighet, får betydelig lavere arveavgift. Vi reduserer eiendomsbeskatningen for nye eiendomsbygg, men øker den for gamle, som inntil i dag har vært et hull i skattesystemet. Det vi gjør, er å gjennomføre sosiale omlegginger av skattesystemet. Vi har brukt lavere skatt for lavere og midlere inntekter som virkemiddel før. Vi kan gjerne bruke det igjen, når og der vi mener det er nødvendig. Det vi er uenig med Høyre og Fremskrittspartiet i, er at man skal gi store skattelettelser til de aller rikeste menneskene i Norge. De forslagene Høyre og Fremskrittspartiet har fremmet i dette budsjettet, er igjen svært usosiale forslag, med enorme skattelettelser for de aller rikeste menneskene i Norge. Det er vi imot. Vi er ikke imot skattelettelser for lavere og midlere inntekter. Det har vi allerede gjennomført – og er åpne for å gjennomføre mer av.

Presidenten: Hans Olav Syversen – til oppfølgingsspørsmål.

Hans Olav Syversen (KrF) [10:27:30]: Et godt budsjett har blitt enda bedre – det regner jeg med er et utsagn som statsministeren kjenner igjen. Hvis jeg tar på meg statsministerens briller, kan jeg med stor velvilje kanskje si at det var et godt budsjett som ble lagt fram for fem–seks uker siden. Problemet er imidlertid at statsbudsjettet hver eneste dag siden budsjettet ble framlagt, er blitt fjernere og fjernere fra virkeligheten. Vi har altså ikke hørt annet enn det statsministeren har sagt i dag, som er akkurat det samme som næringsministeren sa her for en uke siden, nemlig at man følger situasjonen nøye, og at man kanskje har noe i skuffene.

Mitt spørsmål blir derfor: Dersom det til syvende og sist går opp for Regjeringen at de skatteskjerpelsene som nå rammer næringslivet, vil bidra til å få flere arbeidsledige, er man da villig til å revurdere skatteskjerpelsene av hensyn til arbeidstakerne?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:28:36]: Som jeg sa: Vi har redusert skatten for lavere inntekter, lavere formuer, midlere inntekter og midlere formuer gjennom sosiale omlegginger. Vi er selvsagt åpne for å gjøre mer av det. Vi gjør en del av det i 2009‑budsjettet.

Det vi ikke er åpne for, er å lage nye skattehull i skattesystemet som gjør at de aller rikeste menneskene får lavere skatt eller slipper helt unna. Den omleggingen vi nå gjør i forbindelse med arveavgiften, tilsier altså at over 90 pst. av de som arver her i landet, en hytte, en leilighet og små formuesverdier, får drastiske reduksjoner i form av lavere avgift på arv. Så er det noen som har tilpasset seg hull i systemet, som får høyere. Det er en sosial omlegging. Det er jeg for. Det mener jeg faktisk styrker vår evne til å møte finanskrisen. For et land som deler rettferdig, er mer i stand til å løfte i fellesskap, og det er fellesskapet som må møte den finanskrisen vi nå står overfor.

Presidenten: Lars Sponheim – til oppfølgingsspørsmål.

Lars Sponheim (V) [10:29:40]: Statsministeren har rett i at det har vært solskinn over norsk økonomi i de tre første årene av hans regjeringstid. Men nå har uværet kommet. I solskinnsperioden har han kunnet ta bedrifter og arbeidsplasser for gitt. De har kommet dansende på en fjøl uten at noen har løftet en finger. Det er heller ikke situasjonen lenger. Nå må en tilbake til en annen type tankegang. Arbeidsplasser og arbeidstakere er avhengige av bedrifter og arbeidsgivere. Og da blir det viktig å ha en politikk som gjør at de som nå møter uværet, er villig til å stå på ekstra for å ta vare på jobbene. Da snakker jeg ikke bare om materielle regler, nå trenger folk som virkelig står på for å unngå å si opp så mange som de kanskje kunne være fristet til, anerkjennelse for den jobben de gjør, og det trengs en politikk som gjør at det er attraktivt å være eier og sågar bruke av egenkapital for å ta vare på folk i en tid som dette. Det er det dette handler om, ikke skattelette til lønnsinntekter, men rett og slett gjøre det mulig for bedriftseiere å stå på ekstra i disse dager.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:30:50]: Jeg har reist mye rundt, truffet både dem som jobber i bedriftene, og dem som leder og eier bedriftene. De har litt ulike synspunkter på ulike ting, men de har ett felles budskap, og det er at det som er mest akutt nå, er at finansinstitusjonene – enten det er Eksportfinans, GIEK eller det vanlige banksystemet – fungerer, sånn at bedriftene får lånt penger til å sikre arbeidsplassene, til å sikre investeringer, og at rentene går ned. Derfor setter vi inn tiltak nettopp på de områdene. Noen tiltak er allerede iverksatt. Rentene går ned. Bankvesenet får sine tiltak. Men vi jobber med nye tiltak, og det kan komme tiltak på kort varsel. Vi jobber med å bedre finansieringsordninger for næringslivet bl.a. gjennom det vi nå gjør for å sikre at Eksportfinans kan fungere og ikke får problemer og på den måten rammer norske bedrifter. Så her har det kommet tiltak, og det kommer tiltak, og de kommer på kort varsel. Jeg er opptatt av å gjøre det bedriftene ber meg om, nemlig å sørge for at rentene går ned, fordi det er det mest målrettede tiltaket mot det som nå er problemet, nemlig private bedrifter som sliter.

Presidenten: Per‑Kristian Foss – til oppfølgingsspørsmål.

Per‑Kristian Foss (H) [10:32:01]: De tiltak som regjeringen i Norge har igangsatt, er helt i utakt med det som gjøres i resten av verden. I resten av verden gjør man parallelt noe på finanssektoren, altså hjelper banker og finansinstitusjoner samtidig som man stimulerer økonomien gjennom nye tiltak. Det er ingen i denne debatten som har bedt om skattelettelser for høye lønnsinntekter, men vi har bedt om at Regjeringen iallfall tar bort de skatteøkninger som ligger på bedriftseiere, som gjør at bedriftseiere må ta ut penger av bedriftene for å få bedriftene til å gå. Siden statsministeren i siste svar var så opptatt av gjøre det bedriftene bad om, vil jeg spørre: Hvilke bedrifter er det som har bedt om at eierne blir høyere beskattet etter dette? Og hva gjør at statsministeren nå ikke finner grunn til å gi skattelettelse for vanlige inntekter utover det som lå i budsjettet som allerede var ferdig i august? Mye har skjedd siden august. Og hva er grunnen til at man ikke kan stimulere sterkere gjennom skattelettelse for vanlige og lavere inntekter?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:33:04]: Jeg er opptatt av å sikre norske arbeidsplasser. Derfor gjør vi det vi mener er best for å sikre norske arbeidsplasser. Det viktigste da er å få ned rentene og få bankvesenet til å fungere.

Så har vi også varslet at det kan komme flere tiltak enn det. Det vi er opptatt av, er å velge den medisinen som virker, den doseringen som er riktig og det tidspunktet den har størst virkning. Derfor kommer det løpende tiltak. Det jeg er motstander av, er det Høyre foreslår i sitt budsjett, som er tvers igjennom usosiale skattelettelser: store lettelser for dem som har aller mest, og små for dem som har lite. Vi gjør det motsatte: Vi tar fra dem som har aller mest, og gir til dem som har aller minst. Det er forskjellen på høyrepolitikk og fellesskapspolitikk.

Presidenten: Stortinget går til neste hovedspørsmål.

Dagfinn Høybråten (KrF) [10:34:00]: Når jeg hører på statsministeren i dag, blir jeg minnet om episoden fra de rød‑grønnes hvetebrødsdager ute på en badestrand her i byen, hvor utsagnet var at vi har flertall, vi trenger ikke å forhandle, vi kan bare handle. I øyeblikket opplever jeg at Regjeringen verken forhandler eller handler, i hvert fall ikke i forhold til Stortinget. Det er mulig at man har veldig mye på gang i Regjeringskvartalet – og i skuffene – men Regjeringen har latt anledningen gå fra seg til å legge fram et tillegg til sitt eget budsjett for å oppdatere det. Den har latt anledningen gå fra seg til et samarbeid om statsbudsjettet her i Stortinget. Det betyr at vi vedtar et statsbudsjett oppunder jul som ikke er i takt med virkeligheten der ute.

Nå kan en flertallsregjering tillate seg ikke å lytte til opposisjonen. Og man kan kanskje til og med tillate seg ikke å lytte til Næringslivets Hovedorganisasjon. Men det som er mer alvorlig, er at man ikke lytter til de meldingene som kommer ute blant folk. Der er det et stort spørsmål – nå kan vi legge skattelettelsene til side, det er ikke det jeg snakker om – om hvorfor vi i denne situasjonen ikke kan bruke mer penger på offentlige investeringer, på offentlige vedlikeholdsoppgaver som alle ser er forsømt, som alle ser trengs, når vi får ledige hender, ledig kapasitet i bygg‑ og anleggsbransjen. Og hvis statsministeren ikke lytter til Kristelig Folkeparti, bør han i hvert fall lytte til fagforeningslederne. Jeg har de siste to dagene hatt møter med forbundslederne i Fellesforbundet, Fagforbundet, Industri Energi, og det er et samstemt krav om at det må komme en beredskapsplan som bl.a. inneholder en del av disse tiltakene i offentlig sektor. Da er mitt spørsmål om statsministeren også har tenkt å avvise disse kravene fra fagbevegelsen.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:35:59]: For det første tror jeg vi må understreke følgende: NHO, høyresiden i Norge, krever lavere formuesskatt uansett. Det gjør de hvert år i alle budsjetter, enten det er oppgangs‑ eller nedgangstider. Så når høyresiden og NHO nå prøver å bruke nedgangstider til å argumentere for et forslag de er for – uansett tider – er det ikke særlig troverdig.

Det andre er at denne debatten illustrerer at opposisjonen spriker i alle retninger. Når man lytter til opposisjonen, er det altså slik at Venstre og Høyre mener at vi ikke skal bruke mer oljepenger. Kristelig Folkeparti mener at vi skal bruke en del oljepenger, mens Høyre mener at det fører til økt rente. Og Fremskrittspartiet mener at vi skal bruke mye mer oljepenger. Så det å lytte til opposisjonen er en krevende øvelse når de sier helt forskjellige ting i forhold til det grunnleggende budskapet i den økonomiske politikken.

Når det gjelder beredskap, skal vi selvsagt ha det. Vi har beredskap, vi utvikler beredskapen – men ikke bare det: Vi handler. Det viktige nå er nettopp det problemet vi ser, at vi mangler finansiering til bedriftene, rentene har vært for høye, finansinstitusjonene har ikke fungert. Derfor setter vi inn tiltakene der. Så vil det komme nye og flere tiltak. De vil komme på kort varsel, og de vil komme der og når de har størst effekt for å nå det grunnleggende målet: å sikre arbeidsplassene. Jeg er glad for at arbeidsløsheten nå er halvert sammenlignet med under den forrige regjeringen. Men det er nettopp den seieren, det fantastiske resultatet vi der har nådd, som nå trues av den mest alvorlige finanskrisen verden har sett siden 1930‑tallet. Da må alle gode krefter mobiliseres for å dosere, innrette virkemidlene på en best mulig måte.

Dagfinn Høybråten (KrF) [10:37:56]: Jeg konstaterer at statsministeren ikke svarer på spørsmålet. Han snakker om skatt, selv om jeg ikke spurte om skatt. Han snakker om Høyre og Venstre, selv om det var Kristelig Folkeparti som reiste spørsmålet. Han ønsker ikke å forholde seg til spørsmålet om hvordan han stiller seg til kravet fra fagbevegelsen. Det var det spørsmålet jeg stilte.

Det som er problemet her, er at for hver uke som går uten at denne beredskapsplanen settes inn, taper vi tid når det gjelder å avdempe virkningene av en sterkt økende arbeidsledighet. For hver uke som går, får statsministeren og Regjeringen et større selvstendig ansvar for virkningene av finanskrisen. Selv om den har internasjonale årsaker, er det en passivitet når det gjelder å avdempe virkningene i Norge.

Det kan hende at ting kan gjøres raskt, men statsministeren må jo til Stortinget, og Stortinget behandler budsjettet nå. Alternativet er å komme til Stortinget etter nyttår. Da går det en måned, så går det en måned til før det iverksettes, og så ser vi sommeren før virkningen gjør seg gjeldende i norsk arbeidsliv.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:38:46]: For det første: Det er overhodet ikke nødvendig å vente til sommeren. Vi kan fremme tiltak løpende. Vi har fremmet tiltak løpende, og mange av de tiltakene som er aktuelle for f.eks. å sikre bankvesenet, kan også komme på denne siden av årsskiftet. Noe er kommet allerede. Vi jobber nå med Eksportfinans. Så det er ikke slik at vi behøver å vente. Tvert imot er det høyst aktuelt at det kommer nye tiltak lenge før vi ser revidert nasjonalbudsjett. Jeg har allerede varslet at vi jobber med nye tiltak i forhold til Eksportfinans og for å sikre at kreditt‑ og finansinstitusjoner for næringslivet fungerer.

Når det gjelder beredskap, er jeg vant til å stå i Stortinget og bli kritisert for at jeg snakker for mye med fagbevegelsen. Nå er det det at jeg snakker for lite, lytter for lite. Vel, jeg har snakket mye med dem, mange ganger, og jeg kommer til å gjøre det mye framover. Det de er opptatt av, er lavere rente og å sikre bedriftene tilgang på kreditt. De er også opptatt av at vi har beredskap, at vi har tiltak som kan iverksettes på kort varsel. Vi har tiltak, og de vil bli iverksatt på kort varsel.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Ulf Leirstein.

Ulf Leirstein (FrP) [10:39:49]: Jeg er noe forundret over den tonen som statsministeren tar. I mange saker som er av stor betydning, har statsministeren i denne stortingsperioden sagt at han faktisk er opptatt av f.eks. å få til brede forlik, bl.a. for å sikre forutsigbarhet. Når vi nå nærmer oss et valg og man altså kan komme i en annen politisk situasjon i denne sal enn den man har nå – selv om statsministeren sikkert ikke har tro på det, kan det jo faktisk skje – ville det kanskje være lurt å ha noe forutsigbarhet når det gjelder de tiltakene som man nå skal iverksette for å møte det som statsministeren selv sier er den mest alvorlige krisen siden 1930‑tallet. Statsministeren sa også i stad i svar til Høybråten at det var viktig å mobilisere alle gode krefter.

Det opposisjonen er opptatt av, er at man da kanskje burde satt seg ned og drøftet noen tiltak, noe statsministeren var opptatt av da man skulle diskutere bankpakken og man inviterte opposisjonen inn. Nå føler jeg at statsministeren har gått i forsvarsposisjon og ikke er interessert i å drøfte. Han viser til at vi har stor uenighet. Ja, vi har stor politisk uenighet, men det hadde faktisk vært mulig å sette seg ned og drøfte en del tiltak.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:41:02]: Jeg drøfter gjerne tiltak, men jeg mener at det er bedre å gå løs på de enkelte tiltakene og så drøfte dem. Vi har altså gjennomført tiltak for å sikre bankene. Det er viktig for å sikre arbeidsplassene. Så har vi gjennomført tiltak som bidrar til at rentene går ned. Det slår også etter hvert igjennom for lånekunder, for dem som er opptatt av boliggjeld og av finansiering av investeringer i bedriftene. Jeg varsler at vi også kan komme med nye tiltak, spesielt i forhold til det som er situasjonen i Eksportfinans og de institusjonene som finansierer norsk næringsliv.

Vi er åpne for å komme med enda flere tiltak. Vi iverksetter tiltakene og drøfter dem gjerne med Stortinget. Vi foreslår overfor Stortinget, hvis det er den type tiltak, når og der det er nødvendig. Jeg er veldig for å drøfte ting, men først og fremst er jeg for å gjøre ting, og denne regjeringen har gjort og kommer til å gjøre alt den kan for å dempe virkningene av den internasjonale finanskrisen.

Arbeidsløsheten i Norge kommer til å gå opp. Vår oppgave er å begrense og motvirke økningen. Vi står overfor den mest alvorlige økonomiske krisen siden 1930‑tallet.

Presidenten: Jan Tore Sanner – til oppfølgingsspørsmål.

Jan Tore Sanner (H) [10:42:12]: Jeg registrerer at statsministeren ikke svarer på de spørsmålene han får, verken dem han fikk av Erna Solberg om skatt, eller det han fikk av Dagfinn Høybråten når det gjaldt bygg og anlegg.

Statsministeren bruker den samme retorikken i gode tider og i dårlige tider – ja, han har brukt omtrent den samme retorikken i nesten ti år for å avvise konkrete spørsmål.

Jeg har ett konkret spørsmål, som statsministeren også har fått før i dag, og det er om han kan nevne én eneste arbeidsplass som reddes av de økte skattene som ligger i Regjeringens forslag til budsjett. Statsministeren hevder at dette dreier seg om skatteskjerpelser for de aller rikeste, men da bør han lytte til f.eks. Sigurd Kvikne. Han driver et familieeid hotell i Balestrand og sier at dette rammer små og mellomstore bedrifter, som familieeide hotell i Distrikts‑Norge.

Hvilke arbeidsplasser redder statsministeren gjennom økte skatter?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:43:17]: Når 90 pst. av dem som arver, får lavere arveavgift, er ikke det noe problem for bedriftene. Mange av dem er småbedrifter som får lavere arveavgift. Så det er i hvert fall en fordel, ikke en ulempe, for bedriftene.

Det andre er at når vi legger om formuesskatten slik at vi fjerner et hull i skattesystemet, på den måten at nye næringsbygg får lavere skatt – gamle næringsbygg som er nedbetalte, får noe høyere skatt – bidrar det til økt aktivitet i byggenæringen. Det forstår ikke Høyre, for de er egentlig bare opptatt av én ting, og det er å gi skattelette til dem som har mest fra før. Omlegging av formuesskatt stimulerer investeringer i næringsbygg. Punktum.

Så til den usosiale profilen. Høyres skatteopplegg er slik at hvis man tjener 300 000 kr, så får man 870 kr i skattelette. Tjener man 3 mill. kr, får man 96 030 kr i skattelette. Det er beregnet i egne tabeller i Høyres skatteopplegg. Usosial Høyre‑politikk, store skattelettelser til de rike, sikrer ikke arbeidsplasser, er usosialt – det er det eneste som stemmer når det gjelder Høyres skattepolitikk.

Jan Tore Sanner (H) [10:44:13]: Det var ikke svar på spørsmålet.

Presidenten: Lars Sponheim – til oppfølgingsspørsmål.

Lars Sponheim (V) [10:44:27]: La meg først få gi uttrykk for en viss forståelse for at statsministeren gleder seg over at det er uenighet mellom partiene også i opposisjonen. Det er et menneskelig trekk ved ham.

Så vil jeg gi statsministeren rett i at han har støtte i opposisjonen – i alle fall i deler av opposisjonen – når det gjelder å holde handlingsregelen og føre en stram politikk. Venstre og Høyre er enig med Regjeringen i at jobbene nr. 1 og 2 er å ha en finanspolitikk som underbygger pengepolitikken, som gjør at renta kan bli lavest mulig. Det stimulerer økonomien over hele bredden, og der gjelder det å ha is i magen ganske lenge, for å la det virke. Så blir vi uenige, fordi jobbene nr. 3 og 4 etter mitt syn er å stelle pent med bedriftene og dermed bedriftenes eiere, slik at de i vanskelige tider blir stimulert til å gjøre maksimalt for å ta vare på arbeidsplassene i Norge, og ikke bruker denne anledningen, som helt sikkert mange kommer til å ha, til å nedbemanne raskere, som de ellers kanskje burde ha gjort, eller flytte ut av landet, som kanskje kalkylene tilsier.

Forstår ikke statsministeren dette?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:45:36]: Jeg er litt usikker på hva jeg nå skulle forstå.

Lars Sponheim (V) [10:45:37]: Bedriftene.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:45:40]: Når det gjelder bedriftene, sier bedriftene til meg: lavere rente. Der er representanten Sponheim og jeg helt enige, at det viktigste er å få ned rentene når det gjelder å sikre arbeidsplassene. Men så tror jeg jeg må si følgende veldig tydelig: Uansett hva slags tiltak en norsk regjering og et norsk storting iverksetter, vil ledigheten øke i mange norske bedrifter. For eksempel vil de som produserer bildeler, oppleve at det er vanskelig å selge bildeler når bilproduksjonen faller kraftig. Det problemet er det ikke mulig for staten å løse, så det vi snakker om, er å begrense skadevirkningene, å begrense de problemene vi kommer til å oppleve som følge av den internasjonale finanskrisen, og så snakker vi om å skape nye arbeidsplasser til erstatning for dem som går tapt. Men i den omstillingen vil det bli økt arbeidsløshet i Norge. Det er ikke mulig å hindre, når vi nedlegger virksomheter, at det blir noe ledighet. Så vår oppgave er å skape nye arbeidsplasser. Det gjør vi gjennom budsjettet, gjennom pengepolitikken, gjennom det vi gjør for bankene, og gjennom nye tiltak som vil komme.

Presidenten: Bjørg Tørresdal – til oppfølgingsspørsmål.

Bjørg Tørresdal (KrF) [10:46:45]: I dag kunne vi høre på nyhetene og lese i avisene at norske kommuner kommer til å få svikt i skatteinntektene, de har tapt penger på aksjespekulasjon, og det kan komme til å bli 4,5 milliarder kr mindre i kommunene. Akkurat nå sitter over halvparten av rådmennene og lager forslag til neste års pengebruk i kommunene. De foreslår å kutte lærerstillinger, sykepleierstillinger i eldreomsorgen, de foreslår altså et velferdskutt på grunn av den situasjonen som er oppstått. Statsministeren må jo være enig i at det hadde vært klokt akkurat nå, for å unngå dette, å øke overføringene til kommunene for å kompensere, og i tillegg, fordi det blir økt kapasitet i bygg og anlegg – det vet vi – øke mulighetene for kommunene til å bruke denne ledige kapasiteten til å pusse opp kirker og skoler, bygge barnehager og bygge sykehjemsplasser. Det kan vi gjøre ved å øke lånerammene og øke tilskuddsordningene, for å unngå at ledigheten biter seg fast på et høyt nivå.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:47:45]: Jeg er helt enig i at det å ha en sterk kommuneøkonomi er viktig, både for å løse velferdsoppgaver og for å holde arbeidsløsheten nede. Når det gjelder skatteinngangen til kommunene, har vi ingen tall som viser at den går ned. Tvert imot offentliggjøres det kl. 10 i dag nye tall fra Statistisk sentralbyrå, som viser at skatteinngangen i 2008 er enda høyere enn den vi la til grunn, og det tar man jo inn i 2009. Så kommunene har ikke fått noe lavere skatteanslag, tvert imot er det altså ting som tyder på at skatteanslagene faktisk er litt høyere enn man opprinnelig trodde.

Så er det stor usikkerhet, og den beregningen som offentliggjøres i dag om at man kan få 4,5 milliarder kr mindre, baserer seg på at vi bommer like mye på anslaget i 2009 som den forrige regjeringen gjorde i 2003. Vel, vårt mål er å ikke bomme like mye som den forrige regjeringen, men det er jo nettopp den store usikkerheten som gjør at det er viktig å følge med, viktig å iverksette tiltak – og hvis det skulle vise seg at det er en dramatisk svikt i kommunenes skatteinntekter, da er det et argument for å gjøre noe. Men det er ikke tilfellet nå. Det kan være tilfellet framover i tid, og da får vi følge med.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Lars Sponheim (V) [10:49:02]: Statsministeren virker så innøvd på sin bestemte lekse i dag at jeg skal ikke fortsette på det sporet, som jeg opprinnelig hadde tenkt, men prøve å se det som nå skjer i norsk politikk, i et litt annet perspektiv. La meg få lov til å si at jeg synes det er bra, men også på tide, at statsministeren er til stede i sin første spontanspørretime denne ganske krisepregede høsten som vi har hatt.

Når vi ser på håndteringen av denne krisen i landene rundt oss, ser vi hvordan politikken har skiftet veldig. Velgernes og borgernes syn på hva som er viktig, har skiftet veldig, og vi ser hvordan lederskapet i ulike land har tatt betydelige grep, jeg vil si mange med et betydelig raust lederskap, der parlamentene og ulike aktører involveres i å finne samlende løsninger på en krise som landene står oppe i. Jeg tror det er grunnlag for å si at det er nok ikke alle oss i dette huset, og kanskje ikke utenfor dette huset heller, som føler at man har vært en del av den samme dialogen for å finne samlende løsninger for å håndtere krisen. Til tider har opposisjonen i sine forslag til hvordan krisen skal møtes, til dels forslag som statsministerens partifeller i utlandet tar i bruk, blitt møtt med polemikk på grensen til det smålige. Jeg må si at jeg fikk meg en liten aha‑opplevelse da jeg så at statsministeren i forrige uke ble sitert på følgende: «Vårt forslag til statsbudsjett vil bli vedtatt i Stortinget, så å si uforandret» – før alle budsjetter, alternative budsjettforslag var kommet fram, mens borgere, bedrifter, organisasjoner gikk ut og inn av dette huset for å framføre argumenter i demokratiets navn. Jeg vet at vi er i mindretall, det er ingen tvil om det, men det er noe med å være del av et demokrati der en føler at også mindretallets argumenter blir hørt, og særlig i en sånn situasjon. Det kunne være fristende å omskrive et sitat og si: En statsminister som gjør sitt parlament lite, kan ikke vente seg noe stort.

Hvilke refleksjoner gjør statsministeren seg over dette?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:51:10]: Jeg er opptatt av at vi, selv om det er en flertallsregjering som kan få gjennom alle saker uten å drøfte noen av dem med opposisjonen, i viktige og avgjørende spørsmål skal drøfte med opposisjonen og komme fram til omforente løsninger. Det har vi gjort, selv om vi har flertall, i klimapolitikken, i pensjonsforliket, i forliket om privatskolelov, i forliket om satsing på eldre, og også når det gjaldt det som har vært den store pakken så langt, nemlig tiltakspakken for å sikre bankene og legge til rette for lavere rente. Også der laget vi en enighet her i Stortinget med opposisjonen. Så det å ha dialog med opposisjonen, det å gå etter bredere flertall enn det vi har bare gjennom det flertallet regjeringspartiene har alene, er noe denne regjeringen har vist at den både har vilje og evne til, og jeg mener det styrker norsk politikk at vi får til den type flertall.

Så tror jeg representanten Sponheim er klar over at når det gjelder statsbudsjettet, er jo den måten vi vedtar budsjettet på i Stortinget, slik at man kan ikke ta ut enkeltelementer og lage forlik om det, man må lage forlik om hele budsjettet. Og når man ser hvor mye opposisjonen spriker, fra Fremskrittspartiets pluss 30 milliarder kr via Kristelig Folkepartis pluss 6 milliarder kr til Venstre og Høyre som har null i økt oljepengebruk, sier det jo litt om hvor krevende det er å lage forlik – med en opposisjon som spriker i alle retninger, og der to partier, Venstre og Høyre, mener at det de to andre partiene gjør, fører til økt rente. Det viktigste nå er å bidra til lavere rente.

Det at det ikke er forlik om statsbudsjettet, betyr ikke at det ikke er vilje til å lage forlik og ha bred enighet om mange andre ting, også knyttet til det som måtte komme av nye tiltak for å håndtere bankkrisen, eller finanskrisen, og tilbakeslaget i norsk økonomi.

Statsbudsjettet egner seg ikke for enkeltforlik, det må være totalforlik. Det er det ikke grunnlag for, men mange andre forlik inviterer jeg til.

Lars Sponheim (V) [10:53:18]: Jeg er veldig enig med statsministeren i at han nok har norgeshistoriens mest anstendige opposisjon, som strekker seg langt i å finne løsninger selv om vi ikke i stor grad blir invitert til det. Men det er egentlig ikke det mitt poeng går på.

Denne høsten har vi sett det ganske tydelig: Statsministeren sier at det betyr ikke noe hva som skjer i Stortinget, det betyr ikke noe hvilke argumenter som fremføres, for vi har bestemt oss. Flertallet vårt er ferdigpruta. Ja, vi vet det. Men vi har hatt en veldig spesiell høst. Usikkerheten har vært stor. Det har åpenbart vært viktig for mange å fremføre argumenter som de mener Regjeringen ikke har tatt hensyn til. Da mener jeg at statsministeren skal ha respekt for sitt parlament – og Regjeringen går fortsatt ut fra parlamentet, og ikke fra Youngstorget eller andre steder – og at han respekterer at det er en ren behandling som pågår i Stortinget, og ikke konkluderer før Stortinget har bestemt seg for hva budsjettet blir. Det er dét dette handler om, og statsministeren har fortsatt mulighet til å ta seg inn på en god måte. Det er mulig å lande selv om svevet ikke alltid er like pent!

Statsminister Jens Stoltenberg [10:54:23]: Først vil jeg si at det er jo svært anstendig at et mindretall aksepterer at de får lov til å endre flertallets politikk. Det er det som skjer når vi lager forlik med mindretallet, nemlig at flertallet i Stortinget endrer sin politikk for å tilpasse seg et mindretall. Og det er veldig anstendig av mindretallet at de aksepterer det.

Det er slik at det systemet vi har for budsjettvedtak her i Stortinget, gjør at man ikke kan lage delforlik, man må ha forlik om alt, inklusiv oljepengebruken og hver enkelt ramme. Jeg tror at både Sponheim og jeg og Solberg og alle andre vet at vi har sprik fra pluss 30 milliarder kr i oljepengebruk, som da finansierer masse av det Fremskrittspartiet ønsker, 6 milliarder kr fra Kristelig Folkeparti til null fra dere – dere kunne jo starte med å prøve å lage et felles forlik. Lykke til, vil jeg si! Det kommer dere ikke til å greie, og da tror jeg heller ikke dere skal prøve dere på oss – når dere ikke greier å bli enige dere imellom.

Presidenten: Presidenten minner om at all tale skal rettes til presidenten.

Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først representanten Siv Jensen.

Siv Jensen (FrP) [10:55:44]: Det er helt riktig at en flertallsregjering har ansvaret, og må ta ansvaret for, de svært krevende tider vi er inne i, og kommer til å få mer av. Det rare er jo at statsministeren og Regjeringen avviser hvert eneste forslag som lanseres, enten de kommer fra de ulike opposisjonspartiene i Stortinget, eller de kommer fra næringslivet, eller de sågar kommer fra fagbevegelsen, som Arbeiderpartiet normalt har tette bånd til.

Det må være rimelig spesielt for en statsminister fra Arbeiderpartiet, fra sosialdemokratene, å stå i Stortinget og varsle økende arbeidsledighet uten å se ut til å være i stand til å gjøre noen ting med det. Det jeg egentlig lurer på, er hvordan det føles for statsministeren.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:56:38]: Det er en veldig god følelse å lede en regjering som gjør alt som er nødvendig, alt som er mulig for å sikre norske arbeidsplasser. Jeg er stolt av å lede en regjering som er ansvarlig for at arbeidsløsheten er halvert, men jeg er også stolt av å lede en regjering som tidlig så at nå ville vi møte økonomiske nedgangstider, en internasjonal finanskrise, det dypeste økonomiske tilbakeslaget siden 1930‑tallet, som truer nettopp den lave ledigheten vi har i Norge.

Og når jeg sier at ledigheten kommer til å vokse, er det fordi jeg mener at man skal fortelle sannheten. Det er ingen som har fremmet tiltak som er i stand til å redde f.eks. dem som driver med bildelproduksjon. Når bilproduksjonen faller i våre naboland, når halvparten av det vi lager her i landet, selges til utlandet, og nesten alt vi lager av bildeler, selges til utlandet, da vil vi oppleve nedbemanning i den type industri. Så er vår oppgave å lage nye arbeidsplasser, lage nye virksomheter, lage omstilling, som gjør at de som mister jobbene sine, ikke går lenge ledige, men kommer seg i jobb. Den jobben er vi i gang med. Vi skal sikre arbeidsplassene.

Erna Solberg (H) [10:57:53]: Det er nok et historisk faktum at Arbeiderpartiet opplever å ha en mer ansvarlig opposisjon enn det tilsvarende borgerlige regjeringer opplever når Arbeiderpartiet er i opposisjon.

Jeg må si at det har forbauset meg litt at statsministeren ikke tok imot den utstrakte hånden da jeg bad om et konsultasjonsmøte om hva vi skulle gjøre fremover knyttet til denne krisen, og at man ei heller tok imot det lille forslaget om at vi kanskje kunne diskutere en tidsplan for når det var naturlig å se på ekstratiltak – for vi har altså ikke vært uenige når det gjelder pengepolitikken.

Jeg har grublet på hvorfor, og jeg tror denne spørretimen har bevist det for meg. Det er fordi Arbeiderpartiet og statsministeren ikke først og fremst er for å trygge arbeidsplassene. Det er mindre viktig for dem enn å trygge Regjeringens eget samhold, eller å opprettholde kampen mot de rike frem mot valgkampen. Det replikkordskiftet jeg nå så mellom statsministeren og Jan Tore Sanner, beviste hvilken vulgær valgkamp statsministeren har lagt opp til.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:59:03]: Det Høyre reagerer på, er at jeg leser fra deres egne skattetabeller. Jeg mener at det er riktig å si at det er usosial skattepolitikk når Høyre foreslår at en som tjener over 3 mill. kr, får 96 000 kr i skattelette, mens en som tjener 300 000 kr, får 870 kr i skattelette. Det kaller jeg en usosial profil. Det er en presis beskrivelse av det Høyre gjør. Og det gjør Høyre enten det er nedgangstider eller oppgangstider. Høyre er for store skattelettelser til dem som tjener mest, uansett.

Og nå prøver man å bruke finanskrisen som et påskudd for å finne et nytt argument for en usosial skattepolitikk. Arbeiderpartiet og Regjeringen er imot en usosial skattepolitikk, enten det er oppgangstider eller nedgangstider. Det vi ikke er imot, er å redusere skatten for dem med lavere og midlere inntekter. Det har vi gjort. Det kan vi gjøre igjen, men det er noe helt annet enn den usosiale skattepolitikken Høyre står for.

Erna Solberg (H) [10:59:54]: Men dere kommer til å stemme imot lavere skatt neste torsdag.

Presidenten: Trine Skei Grande – til oppfølgingsspørsmål.

Trine Skei Grande (V) [11:00:06]: Det er bare å merke seg at statsministeren ikke ser noen grunn til å endre noe i statsbudsjettet, til tross for opposisjonens innvendinger eller åpne høringer her i Stortinget.

I forrige spørretime var statsministerens kulturminister her. Han har økt sin ymsepost med mellom 200 og 300 pst. til sin disposisjon det kommende året. I spørretimen sa han:

«Det er jo ikke noen forskjell fra å behandle dette her i salen. Den rød‑grønne regjeringen har flertall, og kulturlivet er akkurat like glad for pengene om de vedtas av det rød‑grønne flertallet i Stortinget, eller om de kommer fra en ymsepost på kulturbudsjettet.»

Er det slik at egentlig er budsjettprosessen ganske meningsløs, at vi kunne ha gjort om hele statsbudsjettet til en stor ymsepost som vi da kunne ha latt Regjeringa fordele utover året ut fra forgodtbefinnende? Eller deler ikke statsministeren kulturministerens mening om at det er sånn budsjettprosessene skal være?

Statsminister Jens Stoltenberg [11:01:05]: Vi kunne ikke og bør aldri omgjøre statsbudsjettet til en stor ymsepost. Vi bør ha en ymsepost, og den bør være større enn det den forrige regjeringen etterlot seg, som var uansvarlig lav. Men vi bør ha et budsjett som er spesifisert på post og kapittel. Budsjetter utformes både før og etter de legges fram, og i en flertallsregjering er det veldig tett dialog, mye drøfting av budsjettet også før det legges fram. Det er gjort noen justeringer her i Stortinget.

Det jeg er glad for, er at Venstre har en ansvarlig ramme for sitt budsjett, og at Venstre er enig med Regjeringen i at vi må bidra til lavere rente. Men da er de uenig med store deler av resten av opposisjonen, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, som altså mener man skal bruke mer penger.

Presidenten: Stortinget går til neste hovedspørsmål.

Per Sandberg (FrP) [11:02:05]: Det virker nærmest som om statsministeren har gått i vranglås. Det er jo nærmest et ekko i salen i dag, der statsministeren har gjentatt seg selv sju–åtte ganger. Jeg tror det hadde vært en fordel i den sammenhengen at statsministeren hadde lagt fra seg byråkratimappen som han har liggende foran seg, og kanskje prøvd å gjøre noen vurderinger ut fra eget ståsted istedenfor å lese opp fra mappen hver eneste gang han får et spørsmål.

Jeg registrerer også at statsministeren snakker veldig mye om Eksportfinans osv. Statsministeren sier også at man hele tiden vurderer å komme raskt på plass med tiltak. For meg er det nærmest slik at vi holder på å nærme oss et gjennomslag; vi mangler bare nå hullet for å få statsministeren til å berette hvilke tiltak man snakker om. Det kunne vært interessant for en bedrift – hvis det går an å si det på den måten – for statsministeren sa tidligere i dag at han var opptatt av å gjøre som bedriftene ber om. Da er det interessant, for den største bedriften, hvis jeg får lov til å samle alle bedriftene under ett – her snakker vi om 1 900 små og mellomstore bedrifter med 24 500 ansatte – har sendt et brev til Regjeringen der de ber om noen tiltak; de ber ikke om skattelette, de ber om tiltak for å holde arbeidsplassene i gang. Disse bedriftene innenfor maskinentreprenørene står nå i fare for bare de neste seks månedene å måtte permittere 30–40 pst. av sine arbeidstakere, og det i sammenheng med, som Regjeringen har svart meg i et brev, at det er masse prosjekter som kunne vært iverksatt med økt tilføring av midler allerede i år – altså prosjekter som står i fare for å bli stoppet, eller som står i fare for ikke å bli iverksatt, fordi denne Regjeringen ikke viser handling innenfor bl.a. infrastruktur.

Statsminister Jens Stoltenberg [11:04:10]: Først en veldig alvorlig innrømmelse, og det er at jeg har sagt det samme flere ganger. Jeg har sagt det samme nesten hele timen. Årsaken til det er at jeg har fått det samme spørsmålet flere ganger, og da mener jeg det er en styrke at jeg sier det samme når jeg får det samme spørsmålet flere ganger. Det er ikke en svakhet. Jeg behøver ikke å lese mappen engang fordi – hva skal jeg si – ja, vi har hørt det.

Det andre er at en av de bransjene som vi vet kommer til å bli rammet av finanskrisen og det internasjonale tilbakeslaget, er bygg‑ og anleggsnæringen. Det er helt riktig. Det er også en av grunnene til at vi er opptatt av å få bankvesenet til å fungere, fordi de finansierer viktige prosjekter innenfor bygg og anlegg. Det er en av grunnene til at vi er opptatt av å få rentene ned. Selv om jeg vet at mange innenfor næringen er uenig i det, er det faktisk også slik at det vi gjør med formuesskatten, som altså reduserer maksimaltaksten fra 80 til 60 pst. på nye næringsbygg, gjør at det blir mer lønnsomt, alt annet likt, å investere i nye næringsbygg med det systemet enn med dagens system. Så det er tiltak som alle sammen bidrar til økt aktivitet i bygg‑ og anleggsbransjen, i tillegg til de veiinvesteringer, oppussingsprosjekter, offentlige bygg som kommer i statsbudsjettet, og som begynner å virke fra januar 2009.

Men så tror jeg også bygg‑ og anleggsbransjen er en bransje hvor vi må erkjenne at det er umulig å videreføre det akkurat som det er i dag. For det første har det alltid vært mye svingninger i bransjen. For det andre har sysselsettingsnivået ligget rundt 150 000. Det var i hvert fall det i 2005, og det har vært rundt det. Nå har det vært oppe i 190 000, som er et veldig, veldig høyt nivå. Så at også bygg‑ og anleggsbransjen må belage seg på omstillinger som mange andre deler av norsk næringsliv, tror jeg bare vi må si rett ut, for alt annet ville være å la være å si sannheten. Men det er nettopp det å håndtere omstillingene, håndtere det å skape nye arbeidsplasser for dem som mister jobben, som er noe av nøkkelen til å håndtere denne krisen vi nå står overfor.

Per Sandberg (FrP) [11:06:15]: Jeg registrerer at statsministeren aksepterer 30–40 pst. permisjoner innenfor anleggsbransjen og stor arbeidsledighet for denne arbeidsgruppen – det er jo interessant – og det på tross av at samferdselsministeren i denne regjeringen har bekreftet overfor meg i et brev at hvis man hadde økt tilførselen av midler til anleggsbransjen, kunne man ha videreført rv. 3 i Østerdalen, E18 i Buskerud, E18 i Vestfold, E39 over Stord, E39 i Hordaland, E134 Haukelitunnellene, osv., osv. – en rekke prosjekter. Hvis denne regjeringen hadde ønsket å holde disse folkene i jobb, kunne de jo gjort det med tiltak og allerede i år tilført ekstramidler.

Så er det jo slik at statsministeren viser til budsjettet for 2009. Det er jo med bakgrunn i budsjettet for 2009 at maskinentreprenørene har gitt disse dramatiske signalene til Regjeringen. Budsjettet for 2009 vil føre til 30–40 pst. permisjon og arbeidsledighet innenfor denne bransjen. Så da er jo budsjettet ikke godt nok.

Statsminister Jens Stoltenberg [11:07:20]: Det var flere tiltak jeg nevnte, som vi iverksetter for å skape aktivitet i bygg‑ og anleggsbransjen, men jeg understreker at også den bransjen må være forberedt på omstilling, som mange andre norske bransjer.

Når det gjelder bygg, anlegg eller vei, er det slik at vi øker samferdselsinvesteringene med over 2 milliarder kr – 2,3 milliarder kr er det vel – i 2009‑budsjettet. Det vil si at samlet ligger vi over 4 milliarder over det nivået den forrige regjeringen lovet man skulle ha i sin nasjonale transportplan. Det er en betydelig økning. Så kommer en nasjonal transportplan på nyåret, hvor vi har varslet flere titalls milliarder i ytterligere satsing. Så her blir det mer penger til samferdsel.

Vi kommer til å investere i samferdsel i en størrelsesorden som er større enn det dette samfunnet noen gang har sett, og vi noensinne før har opplevd. Så her blir det mye samferdsel i årene som kommer. Det er bra for alle som tar toget, og kjører bil, men det er også bra for alle som lager jernbanesviller, legger jernbane og bygger veier.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Svein Flåtten.

Svein Flåtten (H) [11:08:28]: Problemet er jo ikke at Høyre ikke kjenner andre virkemidler enn skattelettelse. Problemet er at statsministeren avviser alt som har med skattelettelser å gjøre. Vi har i vårt alternative budsjett gått inn for f.eks. å øke låneordningen, som et bidrag i de nedgangstidene vi står overfor.

Jeg hører at statsministeren reiser mye rundt i landet. Da har han sikkert hørt at mange steder synker næringseiendom voldsomt i verdi når man ikke lenger har virksomhet. Det skjer ofte innenfor bygg og anlegg.

Så vet jeg etter dagens debatt at statsministeren mener at skattelettelser stort sett går til de rike. Derfor skal jeg ikke spørre om skattelettelser. Jeg håper heller ikke å bli fortalt noe om det. Det jeg derimot håper å høre noe om, er hvorfor det nå er viktig å ilegge en betydelig skatteøkning på næringseiendom for tusenvis av bedrifter som kjemper mot ordretørke, permitteringer og oppsigelser.

Statsminister Jens Stoltenberg [11:09:37]: Jeg oppfattet at spørsmålet var om skatt, men når man ikke ønsker å høre noe om skatt, er det en utfordring å svare på spørsmålet. Men jeg tar sjansen likevel.

Det som er poenget, er at vi har skattetakster som i dag er maksimalt 80 pst. av markedsverdi. De senker vi til 60 pst. De bygningene som er oppe i makstaket, er de nye. Så når vi øker på andre områder innen eiendomsbeskatningen, betyr det at nye næringsbygg får glede av et tak som er senket fra 80 til 60 pst. Nye næringsbygg kan på den måten få lavere skatt, mens gamle kan få økt skatt. Gamle bygg er bygd, nye bygg skal bygges. Så hvis man er opptatt av å bygge nytt, er dette en veldig god omlegging.

Presidenten: Christian Tybring‑Gjedde – til oppfølgingsspørsmål.

Christian Tybring‑Gjedde (FrP) [11:10:37]: I statsbudsjettet for neste år baserer Regjeringen seg på følgende prognoser: Vekst i innlandsøkonomien på 2 pst., vekst i oljeinvesteringer på 5 pst., vekst i husholdningenes forbruk på 2,5 pst., en lønnsvekst på 5 pst., vekst i arbeidsledigheten på kun en kvart til tre kvart prosent og vekst i sysselsettingen på 10 000 personer. Man sier også at det skal være en sterk kronekurs resten av året. Verdien av Statens pensjonsfond – Utland vil være på 2 800 milliarder kr, ifølge Regjeringen, altså ca. 1 000 milliarder kr mer enn det er i dag, realveksten i kommunenes inntekter er på 3 pst., nedgang i boliginvesteringer på kun 2 pst. og nedgang i foretaksinvesteringer på kun 2,5 pst.

Absolutt ingen – ingen – tror på disse prognosene. Statsministeren har jo selv bekreftet at han ikke tror på disse prognosene. Hvorfor inviteres da Stortinget til å vedta et budsjett som er basert på prognoser som selv statsministeren mener er feilaktige?

Statsminister Jens Stoltenberg [11:11:28]: Det er stor usikkerhet om den økonomiske utviklingen. Derfor er det også stor usikkerhet om prognoser både nasjonalt og internasjonalt. Det vi nå opplever, er at det nærmest ukentlig – nesten daglig – kommer nye anslag for utviklingen i internasjonal økonomi. Det vil si at alle prognoser internasjonalt hele tiden nå er gjenstand for revisjon. Det er også helt riktig at de prognosene vi nå får for internasjonal økonomi, stadig nedjusteres. Det understreker alvoret i den økonomiske krisen, og det understreker og bekrefter at vi står overfor et betydelig økonomisk tilbakeslag. For første gang siden 1945 er det fall i den rike verdens verdiskaping. Det er noe helt nytt, og det er veldig dramatisk.

Dette vil påvirke Norge fordi vi selger så mye av det vi lager, til utlandet. Hvordan det vil påvirke Norge, og hvor mye det vil påvirke Norge, er det altså stor usikkerhet knyttet til. Det er grunnen til at Regjeringen mener at vi skal sette inn tiltak der – og når – det er nødvendig. Vi har satt i verk omfattende tiltak. Vi er forberedt på og er klare for å sette i verk nye tiltak når og der det er nødvendig.

Presidenten: Vi går til siste hovedspørsmål – Inge Lønning.

Inge Lønning (H) [11:12:49]: Denne regjeringen har gjort én viktig innsats for arbeidsplassene i dette landet: Den har ansatt hundretalls nye informasjonsmedarbeidere, dvs. politiske selgere. Det er jo også en innsats. Etter forrige ukes spontanspørretime og denne skjønner jeg at den viktigste delen av jobben for disse er å lære opp de statsrådene som sendes til Stortinget, i hvorledes de skal unngå å komme i skade for å svare på de spørsmål Stortinget stiller. Siden dette er det siste spørsmålet i denne spontanspørretimen, håper jeg at statsministeren vil gjøre et unntak og forsøke å svare.

I Klassekampen i dag står det over hele forsiden: «Norges avtale med EU ryker.» Det er selvfølgelig en forenkling, som alle tabloide oppslag, men alle piler peker i retning av at Island i løpet av de nærmeste månedene kommer til å flytte ut av den avtalen de sammen med Norge har med EU. Alle norske eksperter er enige om at dersom Norge for alle praktiske formål blir alene igjen på EFTA‑siden i denne avtalen, vil EØS‑avtalen ikke kunne bestå i sin nåværende form.

I Dagsavisen i dag gir utenriksministeren fiskeribefolkningen i Norge det råd å tenke grundig igjennom hva denne situasjonen vil innebære. Det er et godt råd, men det ville også ha vært et veldig godt råd av en utenriksminister til sin egen regjering, at han hadde bedt Regjeringen om å tenke gjennom dette. Etter norsk statsskikk er det Regjeringen som har ansvaret for Norges forhold til andre land – og også på dette området haster det.

Mitt spørsmål til statsministeren er: Hvorledes arbeider Regjeringen med dette spørsmål, og hvorledes vil Stortinget bli informert og trukket med fra Regjeringens side i overlegningen om hvordan Norge skal løse denne utfordring?

Statsminister Jens Stoltenberg [11:14:54]: La meg først takke for et viktig spørsmål.

Det har vært mange varsler om at Island kommer til å søke EU‑medlemskap og dermed forlate EFTA‑pilaren i EØS‑avtalen og gå over til EU‑pilaren. Det er klart at det vil påvirke EFTA‑ og EØS‑samarbeidet hvis Island gjør det. Så langt har jo de ulike varslene opp gjennom årene vist seg ikke å føre til at Island faktisk har søkt, og det er for tidlig nå å si om den debatten man har på Island, fører til at Island faktisk søker. Etter at de har søkt, skal de forhandle og eventuelt komme fram til en avtale som de anbefaler, og som gjør at de melder seg inn. Norske erfaringer tilsier jo at det er ikke åpenbart at selv om man søker og forhandler en avtale, blir man medlem av den grunn.

Det er altså usikkerhet, og det er viktig at vi følger det nøye. Det vil få betydning for EØS‑avtalen hvis Island skulle gjøre det som noen mener at de bør gjøre, nemlig melde seg inn. Derfor er det en løpende vurdering av det – løpende også selvfølgelig når det gjelder utredninger og vurderinger av hvordan det kan påvirke oss. Dersom de søker, og dersom de blir medlemmer, vil vi også stille krav til ytterligere vurderinger av hva det kan bety, dokumentasjon bl.a. i forhold til hva slags fiskeriavtale vi skal få. Jeg mener at Regjeringens ansvar og plikt er å informere Stortinget løpende. Det kan vi gjøre gjennom den utvidede utenrikskomité, og det kan vi gjøre gjennom plenumsmøter og dokumenter til Stortinget. Det er egentlig opp til Stortinget å formulere hvordan det ønsker å bli informert, og så skal vi informere. Akkurat nå er det ikke så mye å informere om, fordi ingen av oss vet med sikkerhet hva Island kommer til å gjøre. Men vi skal følge nøye med. Vi skal holde oss løpende oppdatert, og vi skal selvfølgelig også hele tiden vurdere virkningene for EØS‑avtalen av en eventuell islandsk EU‑søknad.

Inge Lønning (H) [11:16:45]: Jeg takker statsministeren for svaret.

Som jeg sa: Etter norsk statsskikk er det Regjeringen som har det hele og fulle ansvar for Norges forhold til andre land. Når vi ser en situasjon hvor Islands statsminister – av alle steder – i Financial Times forteller hele verden at det partiet han leder, er i ferd med å endre syn, er det all mulig grunn til å ta det på alvor. Alle piler peker i retning av at dette kommer til å skje meget raskt. Da ville det være direkte uansvarlig om ikke den norske regjering tenker igjennom det scenarioet. Selvfølgelig er det ikke hundre prosent sikkert at det inntreffer, men man må i det minste ha en klar oppfatning av hvorledes vi fra norsk side vil håndtere dette. Problemet er jo at når det gjelder forholdet til EU og europapolitikken, har vi i øyeblikket ingen regjering, men vi har tre partier som tilfeldigvis bor under samme tak, og som er blitt enige om at dette skal de ikke tenke på å utrede i det hele tatt. Ser ikke statsministeren at dette er et problem for Norge?

Statsminister Jens Stoltenberg [11:17:54]: Jeg mener det er en helt presis beskrivelse at det her er snakk om å tenke gjennom et scenario – i den forstand at det er en mulig, men langt fra sikker utvikling at Island søker. Da skal man først forhandle, og så skal vi se hva slags avtale de får på mange områder, men spesielt på fisk, før vi kan si noe sikkert om hva det betyr for EØS‑avtalen og for Norge. Men at man skal tenke gjennom det og analysere det, også før det skjer, er jeg helt enig i, og det gjøres løpende, og vi kan gjøre det grundigere og mer omfattende. Så det er jeg enig i.

Når det gjelder selve EU‑spørsmålet, er det helt riktig at denne regjeringen kommer ikke til å søke EU‑medlemskap. Denne regjeringen bygger sitt forhold til Europa på EØS‑avtalen, som også en framtidig regjering, hvor Høyre deltar sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre, må gjøre. Så for å si det sånn: Det er vel en utfordring flere har, at man må samarbeide med partier som er absolutt mot norsk medlemskap.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Dagfinn Høybråten.

Dagfinn Høybråten (KrF) [11:19:00]: La meg minne EU‑tilhengere fra alle slags partier om at det er et overveldende flertall mot norsk EU‑medlemskap i norsk opinion, og det er et enda større flertall for EØS‑avtalen. EØS‑avtalen er viktig for Norge.

Det er også grunn til å minne om at det er jo ikke EU som har gått i spissen for å lage pakkeløsninger i finanskrisen. Det er det jo de nasjonale lands regjeringer som har gjort. For Islands vedkommende har de også sikkert merket seg at det er EU‑land som de virkelig har fått mot seg i den vanskelige situasjonen de har kommet i. Så jeg er glad for at statsministeren ved denne anledningen ikke lar seg drive inn i spekulasjoner om EØS‑avtalen, som er så viktig for Norge. Jeg er også glad for at utenriksministeren avviste Europabevegelsens utspill – eller spill – om en EU‑søknad fra norsk side. Jeg vil anbefale statsministeren stø kurs i dette spørsmålet og regner med at han kan bekrefte det.

Statsminister Jens Stoltenberg [11:20:08]: Ja, vi skal følge stø kurs. Vi bygger vårt forhold på EØS‑avtalen. Det er en god avtale for Norge. Det er en god avtale for det politiske Norge, så jeg tror vi skal ta godt vare på den.

Man kan gjerne spekulere, og man kan gjerne drøfte ulike mulige utfall, men det er jo først når noe faktisk skjer og vi kjenner detaljene, at vi rent konkret kan forholde oss til det. Det er fortsatt svært usikkert om Island søker, og det er også svært usikkert om den søknaden resulterer i et medlemskap, og hvordan det medlemskapet ser ut i forhold til f.eks. fiskeri. Så igjen: følge nøye med er stikkordet, men det er også viktig å ta vare på EØS‑avtalen som er viktig for Norge.

Presidenten: Erna Solberg – til oppfølgingsspørsmål.

Erna Solberg (H) [11:21:00]: Den aktive europapolitikken forutsetter først og fremst med dagens system at man er i forkant og ikke i etterkant. Hvis man sitter og venter til alt er klart, er toget også gått i mange sammenhenger.

Jeg har lyst til å minne om at under denne regjeringen, som har annonsert en aktiv europapolitikk, har vi sett flest oversittelser av direktiver som skal implementeres, når det gjelder tidsfrister og en del andre problemer. Vi har kanskje ikke sett den aktiviteten vi hadde forventet å se. I den saken som nå kommer, er det slik at man fort får en hurtigtogfart i det øyeblikket en EU‑søknad ligger på bordet. Det er to og en halv måned til Selvstendighetspartiet har eventuelt gjort sitt vedtak. Vedtar de det som ville vært bolverket mot å skulle ha en EU‑søknad, så er det en EU‑søknad på bordet. Derfor vil jeg understreke at det er uhyre viktig at man nå begynner å kartlegge hvilke problemer som faktisk oppstår hvis Island blir medlem, og at man ikke venter til man eventuelt ser en forhandlingsløsning. Det er for sent – vi må være før det.

Statsminister Jens Stoltenberg [11:22:06]: Jeg mener at vi skal se på, studere, vurdere, følge nøye med på hva som kan bli konsekvensene av en eventuell islandsk søknad. Jeg mener man også skal være forberedt på at usikre ting kan komme til å skje, at det kan bli en realitet. Så det vil jeg gjerne understreke. Det gjør vi, og det kan vi gjerne trappe opp. Det er en del av det løpende arbeidet, i bl.a. Utenriksdepartementet, å vurdere den type utfall og hva det kan bety for Norge. Så der skal vi være på forskudd. Men det å begynne å agere, eller handle, kan man jo først gjøre når man faktisk vet at det skjer.

I den innenrikspolitiske debatten er utfordringen den at Høyre jo er tydelig i ett spørsmål. Det er at de ønsker å regjere med Venstre og Kristelig Folkeparti. Det er vel en illustrasjon på at det er et krevende innenrikspolitisk tema også.

Presidenten: Den muntlige spørretimen er dermed omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.