Svein Flåtten (H) [11:20:07]: Mitt spørsmål til finansministeren er slik:
«I «Retningslinjer for valg av avgiftssone» er det gitt unntak for såkalt ambulerende virksomhet slik at arbeidsgiveravgiftssatsen følger hovedenhetens adresse. Men for arbeidstakere som hele tiden ambulerer i andre soner, skal det avgiftsberegnes i det avgiftsområde arbeidstakeren til enhver tid befinner seg. Denne regel er nærmest ikke praktikabel for små og mellomstore bedrifter med ordinært dataverktøy.
Hva kan statsråden gjøre for å forenkle dette regelverket?»
Statsråd Kristin Halvorsen [11:20:54]: Etter tett dialog med EFTAs overvåkningsorgan, ESA, notifiserte Norge en ny ordning for regionalt differensiert arbeidsgiveravgift for perioden 2007–2013. ESA godkjente ordningen, idet den er forenlig med EU-kommisjonens og ESAs retningslinjer for regionalstøtte for denne perioden. Disse retningslinjene åpner for bruk av differensiert arbeidsgiveravgift i tynt befolkede områder, dersom det er nødvendig for å hindre vedvarende befolkningsnedgang i de aktuelle områdene.
Differensiert arbeidsgiveravgift er et treffsikkert regionalt virkemiddel rettet mot sysselsetting og bosetting i distriktene.
Etter ESAs retningslinjer kan støtte bare gis til virksomheter i kommuner innenfor det geografiske virkeområdet. Arbeidsgiveravgift svares normalt etter satsen i sonen hvor arbeidsgiver driver virksomhet. Arbeidsgiver anses å drive virksomhet i den kommunen hvor foretaket er registrert, eventuelt registrert med underenhet.
For enkelte typer av såkalt ambulerende virksomhet er det gitt særregler om sonetilknytning. Dersom arbeidstakeren utfører hoveddelen av sitt arbeid i en annen sone enn der arbeidsgiveren er registrert, anvendes satsen i sonen hvor arbeidet utføres. Med «hoveddelen» av arbeidet menes mer enn 50 pst. av det totale antall arbeidsdager arbeidstakeren har gjennomført for arbeidsgiveren i løpet av avgiftsterminen.
Det blir dermed det stedet der en dominerende del av arbeidet faktisk foregår, som blir bestemmende for sonetilknytningen. De gjeldende bestemmelsene er derfor prinsipielt sett velbegrunnet. Dersom ambuleringen er så oppdelt at ingen av arbeidsstedene oppfyller 50 pst.-kravet, faller man tilbake på hovedregelen om soneplassering der arbeidsgiveren er registrert. Det må altså skilles mellom tilfeller der den ansatte har hatt en slik dominerende arbeidsplass i løpet av hver tomånedlige avgiftstermin, og tilfeller der den ansatte ikke har hatt det.
Jeg er enig i at dette i visse situasjoner kan være problematisk å administrere når arbeidstakerne utfører arbeid i ulike soner. Arbeidsgivere flest med ambulerende virksomhet vil imidlertid normalt ha egeninteresse i å holde oversikt over hvor de ansatte har sine skiftende arbeidsplasser i løpet av en tidsperiode. Det er vanskelig å se alternativer til den gjeldende ordningen som er enklere å administrere, og som samtidig sikrer tilknytning til det stedet arbeidet har funnet sted. Endringer her vil lett komme i konflikt med de retningslinjene som er oppstilt for denne totalt sett gode ordningen.
Svein Flåtten (H) [11:23:44]: Jeg takker for svaret, og jeg kjente selvfølgelig til en del av detaljene fra før.
Det jeg ikke har fått helt tak i verken ved svaret eller ved å undersøke dette på annen måte, er hvorvidt unntaket for ambulerende virksomhet, altså når man flytter på mannskaper til områder med f.eks. høyere avgift, også er en del av det vi har forpliktet oss til i forhold til ESA. Jeg kjenner jo til diskusjonen rundt differensiert arbeidsgiveravgift, og jeg vet hvorfor dette må være som det er. Men jeg har litt vanskelig for å forstå at det unntaket som vi har innført, også er en del av det. Hvis det er det, vil jeg gjerne ha en bekreftelse på det, enten nå eller ved en passende anledning.
Statsråd Kristin Halvorsen [11:24:43]: Vi hadde jo en veldig omfattende dialog med EU, med EFTA og med ESA for å få på plass en ordning som var mest mulig lik den ordningen for differensiert arbeidsgiveravgift som Norge hadde, og som ikke skulle være i strid med EUs regelverk når det gjelder regionalstøtte. I den sammenhengen – og det er vel ikke noen stor overraskelse – var det mange enkeltdetaljer som skulle på plass, og det lå et betydelig arbeid i alle enkeltdetaljene for å få dette praktikabelt for norsk arbeidsliv.
Akkurat hvordan dette unntaket formelt er hjemlet, tør jeg ikke si på stående fot. Men å ta opp ulike elementer av den enigheten som vi til slutt kom fram til for å sikre dette systemet, tror jeg er problematisk med tanke på at det skal være like praktikabelt framover – og også at vi ikke setter spørsmålstegn ved andre ting. Men jeg kan undersøke saken litt nærmere for Flåtten, og så kan vi kanskje ta en skriftlig passiar om det.
Svein Flåtten (H) [11:25:54]: Jeg er enig i finansministerens resonnementer rundt dette, hvis det er slik at akkurat denne unntaksbestemmelsen er en del av den samlede avtalen. Men hvis det er slik at dette unntaket er et unntak som vi har laget i vår lovgivning, og som ikke hadde noe med den samlede omforente løsningen med ESA å gjøre, synes jeg man burde se på det. Jeg tillater meg å si at jeg nå har oppfattet statsråden dit hen at det er hun villig til å gjøre hvis – jeg skal ikke si at dette var noe vi fant på – det var formålstjenlig da. Kanskje kunne det forandres på uten at det får noe å si for våre internasjonale forpliktelser.
Statsråd Kristin Halvorsen [11:26:51]: Jeg tror jeg skal være veldig forsiktig med å gi representanten Flåtten forhåpninger på dette punktet, for en viktig del av diskusjonene mellom ESA og Norge for å få dette på plass, dreide seg om hvordan man skulle tilknytte spørsmålet om arbeidsgiveravgift, og om det var det stedet der arbeidsgiveren holdt til, som skulle være utgangspunktet. Det var en stor og meget grundig runde som til slutt endte med den type konklusjon. Da kommer vi opp i den problemstillingen som representanten spør om, nemlig hvordan håndterer man spørsmålet rundt ambulerende arbeidstakere. Og det har funnet en løsning.
Jeg skal undersøke de formelle forholdene rundt akkurat hvordan dette unntaket er hjemlet. Men jeg vil være veldig forsiktig med å begynne å ta opp deler av den pakken vi til syvende og sist klarte å bli enige om, fordi vi lyktes i å bevare hovedinnretningen i forhold til differensiert arbeidsgiveravgift.