Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [11:24:11]: Mitt spørsmål til arbeids- og inkluderingsministeren er følgende:
«I Navs serie «Arbeid og velferd« nr. 1 for 2009 vises det til at antallet personer med nedsatt arbeidsevne har steget med nesten 3 000 det siste året, og at utviklingen i arbeidsmarkedet gjør at mange i denne gruppen vil ha store vansker med å finne arbeid. Det tilsier sterkere satsing også på langvarige kvalifiseringstiltak, som styrker mulighetene for disse når arbeidsmarkedet forhåpentligvis blir bedre etter 2010.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre høy tiltaksintensitet overfor denne gruppen i 2009 og 2010?»
Statsråd Dag Terje Andersen [11:25:02]: Tallene viser en nedgang på 12 000–13 000 personer med nedsatt arbeidsevne fra 2005 til 2008.
Tallet på personer med nedsatt arbeidsevne er dels påvirket av hvor mange som står utenfor arbeidslivet på grunn av sykdom, og dels påvirket av omfanget og innholdet i attføringsinnsatsen. Tallet må også ses i sammenheng med hvor stor andel av disse som deltar i arbeidsrettede tiltak.
Økningen i antall tiltaksplasser som følge av den nylig framlagte tiltakspakken vil bidra til at tilbudet til personer med nedsatt arbeidsevne kan opprettholdes på et høyt nivå i 2009. Det er Arbeids- og velferdsetaten som vurderer tiltakssammensetningen innenfor gitte budsjettrammer, herunder satsingen på kvalifiseringstiltak.
Regjeringen følger opp St.meld. nr. 9 for 2006–2007, Arbeid, velferd og inkludering, som legger opp til omfattende endringer med sikte på å få et bedre tiltaks- og tjenestetilbud for brukerne. Det er bl.a. etablert et tilbud om arbeidsrettet rehabilitering og satt i gang et forsøk med tidsubestemt lønnstilskudd. Dette er tiltak som er rettet mot de mest utsatte gruppene på arbeidsmarkedet. Personer med nedsatt arbeidsevne har ellers tilgang til hele tiltaks- og tjenestespekteret i Arbeids- og velferdsetaten.
Det arbeides for øvrig med en rekke tiltak med sikte på å øke yrkesdeltakingen blant personer som er i utkanten eller utenfor arbeidslivet, der Nav-reformen er spesielt viktig.
Personer med nedsatt arbeidsevne har vært og er en høyt prioritert gruppe i arbeidsmarkedspolitikken. Omfanget av arbeidsmarkedstiltak for gruppen har økt betydelig de siste årene. Overgangen til arbeid har gradvis økt til nærmere halvparten av alle som har avsluttet yrkesrettet attføring. Attføringstiltakene videreføres på et høyt nivå i 2009.
Ambisjonsnivået for denne gruppen bør være høyt. En forverret arbeidsmarkedssituasjon gjør det vanskeligere å få personer med nedsatt arbeidsevne ut i arbeid. Arbeids- og inkluderingsdepartementet følger derfor utviklingen nøye og vil vurdere behovet for å styrke innsatsen overfor personer med nedsatt arbeidsevne framover.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [11:27:14]: Jeg takker statsråden for svaret.
Veksttakten når det gjelder antall arbeidsledige, er veldig bekymringsfull. Det er nødvendig å adressere arbeidsledighet gjennom konjunkturbaserte tiltak, som allerede nevnt. I tillegg til å håndtere økt tilstrømning av nye grupper ledige forventer Kristelig Folkeparti at Regjeringen i det minste opprettholder det samme tiltaksnivået for personer med redusert arbeidsevne i 2009 som i 2008.
Kan statsråden forsikre om at tiltaksnivået for denne gruppen blir minst like høyt som i fjor? I interpellasjonsdebatten i går kom det fram at tiltaksintensiteten har gått ned fra 69 pst. til 64 pst. Hvilke ambisjoner og målsettinger har statsråden satt seg? Bør målet f.eks. være 70 pst.?
Statsråd Dag Terje Andersen [11:28:14]: Som jeg sa, er det Arbeids- og velferdsetaten som vurderer fordelingen av tiltak. Men jeg er helt enig i det representanten tar opp. Det er grunnen til at vi har lagt inn betydelig nye tiltak i tiltakspakken i januar, nettopp fordi mitt utgangspunkt hele tiden har vært at når vi har behov for å gjøre en bedre og større jobb for flere arbeidsledige, skal det ikke gå ut over de svake på arbeidsmarkedet. Selv om tiltakene nå er satt sammen til én post på statsbudsjettet, ligger det beregningsmessig til grunn at noe er til konjunkturplasser, og noe er til alle de andre plassene, som nå etter hvert kan ses i sammenheng.
Jeg kan forsikre representanten om at man beregningsmessig viderefører at de plassene som nå ble bevilget ekstra, skal gå til konjunkturtiltak, nettopp med utgangspunkt i at konjunkturproblematikken ikke skal gå ut over de svakeste på arbeidsmarkedet. Så der kan jeg bekrefte at vi er enige.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [11:29:16]: Jeg takker igjen for svaret.
Alt tyder på at i løpet av andre halvår i år vil andelen personer som har vært ledige mer enn seks måneder, øke i takt med den alminnelige ledigheten. Samtidig vil andelen personer med redusert arbeidsevne øke som følge av det stramme arbeidsmarkedet. Attføringsbedriftene opplyser at de kan ta imot flere tusen ledige på kort varsel.
Finnes det planer for hvordan Regjeringen vil løse denne strukturutfordringen, som vi må erkjenne krever langt mer enn kun å opprettholde dagens tiltaksnivå? Ser statsråden f.eks. på attførings- og vekstbedriftene som aktuelle medspillere og samarbeidspartnere i denne forbindelse?
Statsråd Dag Terje Andersen [11:30:08]: Det er heldigvis slik at vi nå har et mangfold av virkemidler, både for dem som har spesielle utfordringer på arbeidsmarkedet, og for de arbeidsledige. Ved det enkelte kontor blir det gjort fortløpende vurderinger om hvilke tilbud som passer best for den enkelte bruker. For meg vil det være utgangspunktet. Vi har altså gjort det mer fleksibelt å velge mellom tiltaksformer. Stortinget har vært enig med Regjeringen om det. Vi har altså i større grad gitt anledning til å yte skreddersøm for å tilpasse tilbudet. Etter hvert kommer vi også til å slå sammen ytelsesgrunnlaget.
Alt har den felles hensikt å gi brukerne det tilbudet som passer best for dem, noe vi også får til f.eks. gjennom tidsubegrenset lønnstilskudd, som er et nytt virkemiddel blant flere som gir muligheter. I den menyen av muligheter har selvfølgelig også attføringsbedriftene sin rolle for dem det er det riktige tiltaket for.