Leif Helge Kongshaug (V) [12:03:57]: Jeg ønsker å stille følgende spørsmål til justisministeren, i dette tilfellet fungerende justisminister:
«I politidistriktet Nordmøre og Romsdal reageres det med frustrasjon og vantro på orienteringer som i disse dager blir gitt om at lensmannskontoret i mange kommuner ligger an til å forsvinne. Dette gjelder også for store kommuner med innbyggertall opp til ti tusen innbyggere. Begrunnelsen er for trange økonomiske rammer. Tilstedeværelse av politi og nærhet til lensmannskontoret er viktig for innbyggerne i enhver kommune.
Er statsråden enig i en slik sentralisering av lensmannskontor som det nå synes å legges opp til?»
Statsråd Trond Giske [12:04:40]: Innledningsvis vil jeg slå fast at grensereguleringer i politi- og lensmannsetaten, også når det gjelder politistasjons- og lensmannsdistrikter, i hvert enkelt tilfelle er en sak for Regjeringen, som overfor Kongen i statsråd innstiller på endringer i tjenestestedenes grenser. Ved alle endringer i politiets organisering legges det stor vekt på god dialog med kommunene.
Dersom et politidistrikt ønsker å fremme et forslag om grensereguleringer, skjer det ved en formell henvendelse til Politidirektoratet, som vurderer forslaget og eventuelt videresender det til Justisdepartementet med sin anbefaling. Politidirektoratet har ikke mottatt slikt forslag fra politimesteren i Nordmøre og Romsdal.
Når det gjelder henvisningen til «trange økonomiske rammer» i spørsmålsstillerens utforming av spørsmålet, vil jeg opplyse at bevilgningene til politi- og påtalemyndighet er økt med 2,3 milliarder kr siden vi overtok etter Bondevik-regjeringen. Bare i 2009 er bevilgningene økt med over 1 milliard kr. I tillegg kommer tilleggsbevilgningene som ble vedtatt i desember 2008, hvor politidistriktenes budsjetter ble økt med 52 mill. kr. Etter min mening er dette en vesentlig styrking av politibudsjettet.
Politidirektoratet har ansvar for å fordele bevilgningene til politi- og lensmannsetaten. Politidistriktene får en rammebevilgning som skal dekke alle utgifter, som lønn, drift, investeringer m.m. Det er det enkelte politidistrikt som bestemmer hvordan bevilgningene skal fordeles internt i distriktet. Generelt vil jeg påpeke at politidistriktene ikke må opprette flere årsverk enn de har økonomiske rammer til.
Ved fordelingen av bevilgningen for i år har det vært en hovedmålsetting å opprettholde driftsnivået i politidistriktene på samme nivå som i 2008. Politidistriktene er styrket med kompensasjon for pris- og lønnsvekst og for volumendring knyttet til bl.a. utlendingsforvaltningen, avvikling av medhjelperordningen, nye stillinger, fornærmedes rettigheter og seniorpolitiske tiltak. I tillegg vil distriktene kunne benytte frigjorte midler ved at DNA-analyser nå finansieres sentralt.
Så jeg kjenner meg ikke igjen i bildet som tegnes i spørsmålsstillerens spørsmål. Det er tvert imot slik at politi- og lensmannskontor er vesentlig styrket under denne regjering.
Leif Helge Kongshaug (V) [12:07:03]: Jeg skal først få lov til å takke for svaret.
Det er riktig som statsråden sier, at det foreligger ingen formell søknad om nedlegging av lensmannskontor, men det har vært en orienteringsrunde i distriktet Nordmøre og Romsdal på bakgrunn av en arbeidsgruppe som er nedsatt, der de foreslår som et mulig alternativ å legge ned lensmannskontor på bakgrunn av trange rammer og lite ressurser og midler til drift av polititjenestene.
Så er det flere som setter spørsmålstegn ved hvordan det kan henge sammen at denne regjeringen bevilger så mye penger til drift av politi- og lensmannskontor og man stadig får oppslag om at på grunn av ressursmangel blir ikke de polititjenestene som blir oppfattet som helt naturlige, utført. Jeg kan vise til oppslag i media, f.eks. «Rykket ikke ut til fyllekjøring». Jeg kan også vise til at det har vært trafikkulykker hvor politiet ikke rykket ut. Ser statsråden det misforholdet som er mellom økte bevilgninger og manglende ressurser til utrykning?
Statsråd Trond Giske [12:08:13]: Det er alltid et viktig spørsmål å stille seg hvordan de kraftig økte bevilgningene brukes på en best mulig måte. Dette handler jo delvis om hvordan politiressursene samlet sett kan bruke sin arbeidskraft. Det handler om organisering av arbeidet, og det er selvsagt alltid en diskusjon om prioriteringer og hvilke oppgaver som er viktigst.
Men når det gjelder Nordmøre og Romsdal politidistrikt spesielt, har de fått en økning i bevilgningene fra 2008 til 2009 på 8,7 mill. kr – en økning fra 146 mill. kr i 2008 til 154,7 mill. kr i 2009. I tillegg fikk de også seks stillinger i tiltakspakken som ble lagt fram den 26. januar i år. Med det vil økningen bli på nesten 12 mill. kr i Nordmøre og Romsdal politidistrikt. Det vil jeg si er en tilfredsstillende budsjettsituasjon sett i forhold til den aktuelle fordelingsmodellen.
Så vet vi også at vi har en kraftig økning av kullene i politiutdanningen. Det betyr at vi i framtiden også vil ha flere utdannede politifolk tilgjengelig til tjeneste.
Leif Helge Kongshaug (V) [12:09:21]: Jeg takker igjen for svaret. Det er helt klart at man ikke forstår at det kan være tilført så mye effektive ressurser når man samtidig registrerer at politiet ikke har ressurser til å utføre de oppgavene som befolkningen før har tatt som helt naturlig.
Det er også veldig trist når det i gjentatte avisoppslag kommer fram at lensmannskontor ikke har ressurser til å rykke ut. Det sprer seg da lett den holdning at det er lite kontroller, så selv om man begår forseelser, blir man likevel ikke tatt, for lensmannen kommer ikke, osv. Vil statsråden gå nærmere inn i og finne ut hva det egentlig er som skjer når det trass i økte ressurser likevel ikke er midler til å rykke ut? Har det noe med fordelingen mellom by og land å gjøre? Har det med organisering å gjøre? Eller er det rett og slett for lite ressurser i forhold til kostnadene i etaten?
Statsråd Trond Giske [12:10:26]: På tross av den enorme opptrappingen som er gjort i inneværende periode, er vi ikke ferdig med etterslepet etter det vi arvet fra forrige regjering. Det er bl.a. grunnen til at opptaket til politiutdanningen er økt så kraftig – vi vil få mange flere utdannet. Det vil selvsagt bli en viktig oppgave i kommende budsjetter å gi plass til disse ut i tjeneste.
Vi gjorde jo også et viktig grep, tror vi, i tiltakspakken, hvor vi opprettet mange hundre nye sivile stillinger, nettopp for å avhjelpe de oppgavene som sivilt ansatte kan gjennomføre, for å frigjøre politiets ressurser mest mulig til operativt arbeid. I praksis betyr tiltakspakken at om lag 280 polititjenestemenn kan frigjøres til operativt politiarbeid.
Politidirektoratet har også laget en utredning «Politiet mot 2020 – Bemannings- og kompetansebehov i politiet». Med budsjettforslaget for 2009 følges anbefalingene i rapporten om å øke opptaket til Politihøgskolen til 552 studenter.
Så vi gjør en rekke ting, men det er alltid et viktig arbeid å sørge for at ressursene brukes på en god måte, og at økningen i ressursene kommer folk til gode.