Peter Skovholt Gitmark (H) [11:18:29]: Over til noe helt annet:
«I dagens forsvar blir over 90 pst. av de vernepliktige sikkerhetsklarert. Målet er
at alle skal gis klarering i starten av tjenesten. Ifølge Vernepliktsrådet er det
likevel slik at én av fem soldater ikke rekker å få sikkerhetsklarering i løpet av
hele førstegangstjenesten på grunn av lang saksbehandlingstid. Dette legger klare
begrensninger på deres oppgaver og muligheter til relevant tjeneste.
Hvilke konkrete grep foretar statsråden for å rydde opp i denne situasjonen?»
Line Henriette Hjemdal hadde her overtatt presidentplassen.
Statsråd Grete Faremo [11:19:05]: Jeg er opptatt av at vernepliktige, på linje med andre som har behov for
sikkerhetsklarering, skal få behandlet søknadene om sikkerhetsklarering innen rimelig
tid og med en forsvarlighet som ivaretar rettssikkerheten til den enkelte. I dag er
saksbehandlingstiden i enkelte tilfeller åpenbart for lang. Forsvarsdepartementet har
derfor tatt flere viktige skritt for å korte ned tidsbruken.
En klareringsprosess, der det foretas personkontroll, er et inngripende tiltak mot en
enkeltperson. En slik prosess bør derfor ikke iverksettes dersom ikke tjenesten
tilsier et behov for at vedkommende klareres. I 2008 ble sikkerhetslovens regler om
objektsikkerhet endret. Endringene her vil også medføre behov for færre
sikkerhetsklareringer. Dette vil frigjøre kapasitet til å behandle de resterende
sakene raskere. Lovendringen planlegges å tre i kraft tidlig i 2010. Jeg vil følge
denne utviklingen nøye. Det må likevel understrekes at saksbehandlingstiden vil kunne
variere fra sak til sak, avhengig av hvilke funn som gjøres gjennom personkontrollen.
La meg gå litt tilbake i tid. I 2007 nedsatte Forsvarsdepartementet en arbeidsgruppe
som fikk i oppdrag å identifisere tiltak for kortere saksbehandlingstid i
sikkerhetsklareringssaker for vernepliktige. Gruppen avgav sin rapport i 2008. Basert
på denne rapporten gav departementet Forsvaret våren 2009 i oppdrag å iverksette tre
viktige tiltak for å redusere saksbehandlingstiden.
For det første går nå Forsvaret igjennom hvilke stillinger som faktisk krever
sikkerhetsklarering og eventuelt klareringsnivå. Som flere også har pekt på, er det
neppe behov for å klarere alle vernepliktige til nivået «Hemmelig». For det andre er
det gitt oppdrag til Forsvaret om å overføre ansvaret for registrering av opplysninger
til rekruttskolene som har større nærhet til personellet. For det tredje skal
Forsvaret også forbedre rutinene for rapportering av vernepliktige som dimitterer før
klareringsavgjørelse er foretatt, slik at disse sakene raskt kan avsluttes.
Som nevnt har departementet gitt Forsvaret i oppdrag å iverksette flere tiltak. Jeg
vil avslutningsvis nevne at departementet nå forbereder endringer i regelverket
knyttet til klarering av personell med dobbelt statsborgerskap, slik at også disse
sakene kan behandles mer effektivt.
Peter Skovholt Gitmark (H) [11:21:38]: Jeg takker for et konstruktivt svar.
Et enstemmig storting har slått fast at verneplikten skal være både relevant og
meningsfylt. Da er det svært viktig at man får på plass en sikkerhetsklarering så
raskt som overhodet mulig, og aller helst før Rekruttskolen er gjennomført, slik at
når disse blir fordelt til sine kommende stillinger, har de allerede en
sikkerhetsklarering i bunn.
Jeg er fornøyd med de tre hovedmålene som statsråden tar opp. Likevel vil det nok
dessverre være eksempler på at saksbehandlingstiden vil være for lang, slik at
saksbehandlingen ikke er ferdig før den enkelte vernepliktige har gått over i sin
ordinære stilling.
Jeg har også stor forståelse for skepsisen til en stor grad av forhåndsklarering,
altså sikkerhetsklarering i forkant av påbegynt tjeneste, nettopp ut fra det som
forsvarsministeren sier, at det er en inngripen i personvernet og derfor må begrenses.
Men samtidig er det slik at kanskje man ser at enkelte allerede før man kommer inn i
tjenesten, vil få en stilling som må ha den typen klarering,
og de kan dermed klareres i forkant.
Statsråd Grete Faremo [11:23:04]: Som jeg nevnte i mitt svar, er det åpenbart slik at vi har hatt enkelttilfeller med
en altfor lang saksbehandlingstid. I departementets oppfølging for å rydde opp i disse
sakene har vi etter mitt syn funnet en balansert løsning mellom regelendringer og det
å iverksette praktiske tiltak innenfor gjeldende regelverk. Jeg håper at gjennomgangen
av hvilke stillinger som trenger klarering, også vil bidra til å løse
saksbehandlingstidsutfordringen, men ikke minst også ta vare på det behovet for
rettssikkerhet som den enkelte som skal klareres, har krav på.
Peter Skovholt Gitmark (H) [11:24:02]: Jeg vil igjen takke for svaret.
Det er 90 pst. av de vernepliktige som i dag er i stillinger som trenger
sikkerhetsklarering, så statsrådens hovedmål om å begrense antallet stillinger med
sikkerhetsklarering er helt åpenbart det viktigste sporet å følge.
Jeg ser fram til at man i løpet av kort tid har helt andre tall, og håper at
statsråden følger dette nøye opp, slik at årene fram til nå faktisk blir toppen, hvor
man ser en klar nedgang av både tidsbruken for den enkelte klarering og ikke minst av
antallet som blir stående uten sikkerhetsklarering ved påbegynt ordinær tjeneste.
Statsråd Grete Faremo [11:24:47]: Som jeg allerede har sagt, kan jeg love at dette er et område jeg vil følge nøye.
Ikke minst med de regelendringstiltakene som jeg allerede har redegjort for, håper jeg
at vi også får til en konstruktiv endring med sikte på å få ned saksbehandlingstiden
for de enkelte sakene med hensyn til klarering, som fortsatt selvsagt skal finne sted.