Peter Skovholt Gitmark (H) [11:21:21]: «I slutten av november og begynnelsen av desember 1972 pågikk en intens ubåtjakt i Sognefjorden. Hva som skjedde, og hvor ubåten kom fra, har aldri blitt offentliggjort.
Hvordan vil statsråden nå, nesten 40 år etter, bidra til at sannheten endelig kommer fram?»
Statsråd Grete Faremo [11:21:42]: Saken om leteaksjonen etter en ubåt i Sognefjorden i november 1972 har igjen blitt aktualisert. Både utenrikskomiteen og forsvarskomiteen i Stortinget ble orientert om saken allerede den 28. november 1972. Videre svarte daværende forsvarsminister, Johan Kleppe, i ukene etter hendelsen på spørsmål fra flere stortingsrepresentanter om ulike forhold knyttet til hendelsen.
Forsvarsdepartementet viste til gjeldende regelverk for håndtering av denne type situasjoner og til at Forsvaret hadde håndtert situasjonen på en god måte. Departementet understreket videre at regjeringen raskt hadde blitt informert om en mulig fremmed ubåt, og at samarbeidet med militære myndigheter hadde fungert meget bra. Det ble også vist til at man, på bakgrunn av innsamlet informasjon, mente å kunne bekrefte at det hadde vært en fremmed ubåt i Sognefjorden i angjeldende tidsrom. Ubåtens nasjonalitet lot seg imidlertid ikke fastslå. Denne informasjonen ga Forsvarsdepartementet også til ulike medier.
Det har i ettertid ikke framkommet noe nytt i saken siden 1972–1973. I oktober 2006 ble for øvrig ytterligere informasjon om hendelsen i Sognefjorden avgradert og gjort tilgjengelig for offentligheten. Det avgraderte materialet bekreftet tidligere konklusjoner. Så langt jeg kan se, har derfor relevant informasjon om saken blitt framlagt i det offentlige rom. Forsvarsdepartementet vil nå likevel gjennomgå det materialet som fortsatt er gradert, med sikte på ytterligere avgraderinger.
Det er en utfordring å overvåke vår langstrakte kyst og ivareta norske interesser i tilstøtende farvann. Derfor er observasjoner fra kystbefolkningen meget viktig for å ivareta denne oppgaven på best mulig måte. I tilfeller hvor norsk suverenitet krenkes, eller hvor det er mistanke om dette, vil Forsvaret alltid reagere med tilpassede virkemidler, om nødvendig med makt.
Peter Skovholt Gitmark (H) [11:23:55]: Jeg takker for svaret, men mitt spørsmål går på avgradering av de siste dokumentene som er hemmeligholdt.
Forsvarsministeren har tidligere vært tydelig på viktigheten av en offentlig debatt om Forsvaret, om offentliggjøring av Forsvarets dokumenter, og dette må vel være kroneksemplet på det. Jeg kan fra min side ikke se at det er noen presserende grunn til å fortsette hemmeligholdelse av nesten 40 år gamle dokumenter. Både teknologi og operasjonsmønster er endret, og forholdet til våre allierte og en eventuell eier av ubåten, f.eks. Sovjetunionen, vil også ha minimale konsekvenser nå.
Jeg mener at NRK Sogn og Fjordane, som har bedt om innsyn i dokumentene, snarest må få det, og at Forsvaret må gå videre i et langt raskere tempo enn det som har vært gjort tidligere, for å få avgradert disse dokumentene. Allmennheten har interesse av og rett til å vite hva som faktisk fant sted.
Statsråd Grete Faremo [11:24:59]: Jeg deler det synet at åpenhet også i Forsvaret er viktig. Dette er en historisk interessant sak, og det er riktig at det fortsatt er materiale vedrørende denne saken som ennå ikke er avgradert. Dette materialet omfatter bl.a. interne vurderinger mellom departementene og for regjeringen, sikkerhetsvurderinger og operative forhold i Forsvaret. Likevel vil jeg forsikre spørreren om at departementet nå vil vurdere dette materialet med sikte på avgradering.
Peter Skovholt Gitmark (H) [11:25:44]: Det er positivt.
Jeg ser også for meg at interne vurderinger, også sikkerhetspolitiske interne vurderinger, som nå nesten er 40 år gamle, er foreldet, og dermed er det operasjonsmønsteret man hadde tilbake til 1972–1973, av en slik karakter at det ikke vil ha konsekvenser for verken rikets sikkerhet eller for den saks skyld for det politiske miljøet i Norge i dag.
Men det vi må få på plass, er en sannhet – endelig sannhet – om hva som faktisk fant sted. Det er mennesker som har fått sin troverdighet satt på spill og under press, fordi de ikke ble trodd på hva de så i 1972. Det har også vært en lang rekke rykter som med fordel nå kan avkreftes, dersom de siste dokumentene faktisk gjøres åpne og tilgjengelige for allmennheten. Jeg vil be forsvarsministeren love at hun vil gjøre sitt ytterste for at disse dokumentene avgraderes snarest mulig.
Statsråd Grete Faremo [11:26:46]: Det initiativet overfor departementet er allerede tatt, med sikte på å praktisere de regler rundt meroffentlighet som er vedtatt i denne sal. Som jeg sa, deler jeg det synet at åpenhet er viktig for å få ikke bare fakta fram, men også for å hjelpe til med å stoppe eventuelle rykter. Disse dokumentene vil det bare være aktuelt å holde tilbake informasjon fra om det skulle være noe i norsk lov som tilsier det. Men i lys av at dette er en 38 år gammel sak, deler jeg spørrerens syn på at det ikke bør kunne være til stort hinder for at dokumentene offentliggjøres.