Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Erna Solberg til helse- og omsorgsministeren, vil bli besvart av arbeidsministeren på vegne av helse- og omsorgsministeren.
Erna Solberg (H) [12:11:11]: Jeg har den ære å stille følgende spørsmål til arbeidsministeren på vegne av helse- og omsorgsministeren:
«Kvinner som har fjernet brystet som følge av kreft eller faren for kreft, og som ønsker rekonstruksjon med eget vev, opplever ventetider på opp til fire år. Som følge av dette er det nå opprettet et privat tilbud om rekonstruksjon av bryster ved hjelp av eget vev. Dette skaper et klart klasseskille i kreftbehandlingen.
Hva vil statsråden konkret gjøre for at kvinner som venter på denne type operasjoner, raskt kan få et tilbud?»
Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [12:11:47]: Regjeringen har som mål å redusere sosiale helseforskjeller. Alle skal ha et likeverdig tilbud av helsetjenester. Ventetidene for rekonstruksjon etter brystkreftoperasjoner varierer. I en tilbakemelding jeg har fått fra de regionale helseforetakene nylig, meldes det om ett års ventetid i Helse Nord og i Helse Midt-Norge, 6–15 måneder i Helse Vest og i overkant av tre år i Helse Sør-Øst. De regionale helseforetakene gjør i sin tilbakemelding oppmerksom på at pasienter som har gjennomgått strålebehandling, bør vente ett år før kirurgi kan gjøres, fordi huden må gis tid til å normalisere seg etter strålebehandlingen.
Lov om pasientrettigheter og forskrift om prioritering av helsetjenester skal bidra til at de pasientene som trenger det mest, skal komme raskest til den riktige helsehjelpen. Helsedirektoratet er i ferd med å utvikle veiledere for rettighetstildeling og fristfastsettelse innenfor 30 fagområder i spesialisthelsetjenesten. I 2009 ble det utarbeidet en prioriteringsveileder for plastikkirurgi. I henhold til denne veilederen har brystkreftopererte kvinner som ønsker rekonstruksjon av bryst i dag, som hovedregel ikke rett til nødvendig helsehjelp. Det presiseres imidlertid i veilederen at det innenfor enkelte av tilstandene kan være individuelle forhold ved enkeltpasienter som kan tilsi at hovedvilkårene i prioriteringsforskriften likevel er innfridd. Som eksempel er nevnt kvinner som har fjernet brystet på grunn av kreft, og som har betydelig redusert livskvalitet som følge av det. Disse prioriteringsveilederne vil bli revidert på grunnlag av de erfaringene som gjøres, og i tråd med utviklingen på fagområdene.
Generelt vil jeg si at det er viktig at pasientene får god informasjon om både grunnsykdom og de forhold av individuell karakter som det må tas hensyn til når gjenoppbygging av et bryst som er fjernet på grunn av kreft, skal vurderes. Dette kan bety at det ut fra en faglig vurdering ikke kan lages et felles regime for når det er naturlig å gjennomføre et slikt inngrep.
Helse Sør-Øst RHF, som har den lengste ventetiden for denne typen operasjoner, opplyser at det skal opprettes et eget fagråd for kreft som skal komme med en samlet vurdering av funksjons- og oppgavefordelingen innenfor kreftområdet før sommeren. Helse Sør-Øst opplyser videre at fagrådets forslag til funksjonsfordeling vil bli lagt til grunn for det videre arbeidet i regionen med å bedre kapasiteten for rekonstruksjon etter brystkreft.
Departementet har tatt opp med Helsedirektoratet at rekonstruksjon etter brystkreftoperasjon vurderes i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten. Jeg har fått bekreftet at dette temaet i løpet av året vil bli fremmet for Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten for nærmere råd om prioritering.
Erna Solberg (H) [12:14:26]: Jeg tror de fleste kvinner med innlevelse kan skjønne at det for en som må operere vekk et bryst, særlig i ung alder, og som så må vente i opptil fire år på rekonstruksjon, som er eksemplet jeg har fra Helse Sør-Øst, er utrolig lenge å vente. I tillegg vet man ifølge en del nyere medisinsk dokumentasjon at man med enkelte gener har så stor sannsynlighet for kreft at man blir anbefalt å fjerne både eggstokker og bryster.
Dilemmaet for en del er om man skal fjerne brystene og oppleve en alvorlig, vanskeligere situasjon før man har fått kreft, eller vente og håpe at man ikke får det. Det gjør at dette dilemmaet blir personlig og individuelt, og det bidrar altså de økte helsekøene til. Jeg synes Regjeringen burde tenke igjennom om det ikke ville vært et poeng å bruke de private klinikkene som nå har kapasitet til å gjøre det mulig for folk å få brystrekonstruksjon på et tidligere tidspunkt.
Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [12:15:35]: Jeg tror jeg skal begrense svaret til å si at jeg tar med meg denne henstillingen. Så ligger det da som et svar som helseministeren forholder seg til, den anbefalingen som kommer.
Erna Solberg (H) [12:15:49]: Jeg skjønner at når det er en annen statsråd som er til stede, kan det være litt vanskeligere å svare på alle spørsmålene.
Men jeg har lyst til å si at det er ikke bare slik at man kan henvise alt til andre råd og utvalg, eller nedover i systemet. Av og til må også statsråder ta standpunkt til saker og stille seg selv spørsmålet: Er det riktig at f.eks. dette er et område hvor man ikke gir valgfrihet til å kunne bruke de private tilbudene som eksisterer, slik at man kan få rekonstruert brystene sine raskere?
Brystkreft er en av de store dødsårsakene for kvinner under pensjonsalderen i Norge. Det er viktig at man har fokus på forebygging, men i noen tilfeller er forebygging faktisk å fjerne brystene før kreften forekommer. Det valget disse kvinnene står oppe i, er et enormt vanskelig dilemma hvis de vet at det er fire år å vente. Jeg håper at statsråden kan ta med seg dette, at for den typen pasienter burde det være adgang til å gjøre denne rekonstruksjonen andre steder.
Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [12:16:53]: Jeg vil bare avslutte med å si at det er vi enige om, dette må være en forferdelig situasjon å være i. Jeg skal sørge for at statsråden får et referat fra dette, og hun vil da ta med seg det som nå blir sagt. Så er det opp til henne å vurdere det nærmere.
Presidenten: Spørsmål 10 er allerede besvart.