Vigdis Giltun (FrP) [12:33:41]: «I årets budsjett foreslås det at særreglene for dagpengemottakere over 64 år avvikles fra 2011. Begrunnelsen er at eldre ikke skal stimuleres til passive ytelser før pensjonsalder. Det betyr i klartekst at mange eldre som ikke klarer å finne en ny jobb i et tøft arbeidsmarked, risikerer å stå uten inntekt.
Ser statsråden at dette vil føre til at mange eldre arbeidsledige, som har opplevd oppsigelse og tap av arbeid, vil bli tvunget til å ta ut pensjon tidlig og ende opp med en lav pensjon resten av livet?»
Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [12:34:18]: Regjeringen har et mål om at flere skal arbeide lenger. Vi legger til rette for dette gjennom den nye alderspensjonen og den seniorpolitiske innsatsen. Trenden viser at den reelle pensjoneringsalderen har vært økende de siste årene. Det har også vært en positiv utvikling i arbeidsgivers generelle holdning til eldre arbeidstakere fra 2003 til 2010, noe ferske tall fra Norsk seniorpolitisk barometer 2010 viser.
I statsbudsjettet for 2011 foreslås det derfor at særreglene for dagpengemottakere over 64 år avvikles fra 2011. For å sikre forutsigbarhet for dagpengemottakerne som allerede er berørt av særreglene, foreslår regjeringen en overgangsperiode på ett år. Avvikling av særreglene innebærer at dagpengeregelverket for eldre blir likt det som gjelder for de øvrige dagpengemottakerne. Dagens særregler innebærer at man i ytterste tilfelle kan gå på dagpenger fra man er 62 til man er 67 år, altså i fem år.
Gjennom pensjonsreformen etableres det fra 1. januar 2011 en mulighet til å ta ut fleksibel alderspensjon fra folketrygden allerede fra 62 år. Det er en forutsetning at årlig pensjon fra 67 år tilsvarer minst minstepensjon. Den nye alderspensjonen i folketrygden innebærer at årlig pensjon øker jo senere pensjonen tas ut. Særreglene i dagpengeregelverket kan dermed føre til uheldige tilpasninger. Det er grunn til å tro at det overveiende flertallet av dem som berøres av at særreglene avvikles, vil ha rett til alderspensjon fra folketrygden.
Avvikling av særreglene vil kunne hindre passive tilpasninger til regelverket allerede fra 62 år, og vil kunne gi økt overgang til jobb for denne gruppen i tråd med mer positive holdninger til eldre arbeidstakere og innsatsen for at flere skal arbeide lenger. Arbeidsdepartementet vil be Arbeids- og velferdsetaten sørge for at den gruppen som berøres av avviklingen av særreglene, får tidlig og kvalifisert oppfølging med sikte på overgang til arbeid. Departementet vil følge konsekvensene av utfasingen av særreglene nøye og be etaten om å rapportere særskilt om dette.
Vigdis Giltun (FrP) [12:36:49]: Undersøkelser viser at eldre, friske arbeidstakere ønsker å jobbe lenger. Men problemet er at de havner bakerst i køen av arbeidssøkere, og de får faktisk ikke tilbud om kurs og arbeidsmarkedstiltak hos Nav. Som statsråden sa tidligere i dag, skal yngre prioriteres. Eldre arbeidsledige som gjennom et langt liv har klart å tjene opp mer enn garantipensjon, risikerer nå å ende opp som minstepensjonister, og den tragedien de opplever når de blir arbeidsledige, vil følge dem resten av livet. Innføres nå tvungen pensjonsalder på 62+ kun for dem som har havnet i den fortvilte situasjonen at de står uten arbeid, eller skal dette også gjelde for andre som ikke er i lønnet arbeid, og som i dag mottar andre trygdeytelser eller stønader til livsopphold? Og hva med alle dem som ikke har opparbeidet seg rett til garantipensjon? Skal de ende opp som sosialklienter etter å ha solgt alt de eier?
Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [12:37:41]: Jeg skjønner at man kan se med bekymring på en regel som denne når den faller bort. Jeg tror samtidig at hvis vi hadde foreslått en slik regel i dag, ville man ha syntes at den var veldig spesiell. Det handler altså her om en veldig spesiell særbehandling av arbeidstakere over 62 år, arbeidstakere som etter vår mening – og etter det vi har lagt opp til i pensjonsreformen og etter det vi ser blant holdninger i yrkeslivet ellers – er arbeidstakere så gode som noen, og som derfor bør stimuleres til å gå i arbeid og ikke til denne overgangen ut av arbeidslivet, som ligger i denne dagpengeordningen.
Vi ser altså at det er en ny holdning til eldre. Vi ønsker at eldre skal stå lenger i arbeid. Vi må jobbe målrettet – det er jeg enig i – for å gjøre arbeidsplassen mer tilgjengelig for de eldre. Men jeg har også sagt at jeg skal ha et særlig øye på hvordan dette utvikler seg, og at vi derfor også – selv om vi skal prioritere unge – har bedt Nav om å ha et særlig øye på utviklingen for denne gruppen arbeidstakere.
Vigdis Giltun (FrP) [12:38:47]: Som kjent kan ikke alle prioriteres, men jeg får ta en annen vinkling. Mange opplever at helsen svikter i tidsrommet fra de er 62 til de er 67 år. Dette gjelder også dagpengemottakere. Men etter det jeg forstår, skal de heller ikke ha rett til å søke om arbeidsavklaringspenger og uføretrygd fram til de er 67 år på lik linje med de som blir syke før de mister jobben. Nye jobber står altså ikke i kø for de over 60, og faren for ikke å komme tilbake til jobb vil nok gjøre at veldig mange som jobber innenfor privat næringsliv, vil vurdere helsetilstanden sin tidligere.
Hva mener statsråden om at fjerningen av denne særordningen faktisk kan føre til at flere vil sørge for å sikre seg uføretrygd mens de enda er i jobb, framfor å ta sjansen på å bli arbeidsledig, tvangspensjonert og ende opp som sosialklienter? Er dette den måten den rød-grønne regjeringen mener at de som uforskyldt mister jobben når de nærmer seg pensjonsalderen, skal ende sitt arbeidsliv på?
Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [12:39:44]: Jeg understreker jo at det er riktig at pensjonsalderen er 62 år, og det ønsker ikke vi at den skal være. Det er en frivillig mulighet for å gå av med pensjon, men vi ønsker at folk skal stå lenger i arbeid, og vi ønsker å gjøre de tingene som stimulerer til at folk skal stå lenger i arbeid. Dette er en regel som ikke gjør det. Vi ser etter hvert at pensjonsalderen øker i dette landet, og vi har – det har jeg lyst til å understreke – gått igjennom og sett på om det vil være store grupper her som faller utenfor, enten når det gjelder retten til å ta ut pensjon eller andre ytelser. I utgangspunktet er det veldig, veldig få, uten at jeg her kan si nøyaktig hvor mange det dreier seg om. Men det dreier seg om få personer.
Når det er sagt, har jeg også sagt at jeg skal følge med på hvordan regelen slår ut, men jeg mener prinsipielt at dette er en riktig regelendring gitt at vi faktisk ønsker at stadig flere skal stå lenger i arbeid.