Bård Hoksrud (FrP) [12:08:56]: «Amalgamfyllinger har i mange år vært brukt som en viktig del av tannbehandlingen i Norge. Mange pasienter har etter å ha fått amalgam i seg fått store helseplager som følge av dette. Statsråden har tidligere gitt uttrykk for at hun ønsker en gjennomgang av bruken av amalgam, og konsekvensen for pasientene. Bruken av amalgam og skadevirkningene av denne er problematisert i en rekke andre land, og man vurderer nå å gi erstatning til pasientene.
Hvor lenge må norske pasienter vente på å få en avklaring?»
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [12:09:31]: Norske myndigheter har i over 20 år tatt en rekke initiativ når det gjelder kunnskapsoppbygging om eventuelle bivirkninger av amalgam som tannbehandlingsmateriale. Helsedirektoratet utga senest i 2009 «Retningslinjer for utredning og behandling ved mistanke om bivirkninger fra odontologiske biomaterialer». Disse var bl.a. basert på en gjennomgang av all relevant internasjonal forskning knyttet til eventuelle bivirkninger av slike materialer. Dette omfattet også den kunnskapen som er bygget opp av Bivirkningsgruppen for odontologiske materialer i Bergen. Pasientorganisasjoner og mange fagmiljøer deltok i arbeidet. En av konklusjonene var at forskningen så langt ikke kan dokumentere at amalgamfyllinger gir generelle helseskader. Dette er også grunnen til at generelle helseskader som følge av kvikksølv frigitt fra amalgamfyllinger ikke er anerkjent som diagnose av fagmiljøene. Helsedirektoratet har derfor ikke gitt anbefalinger om at det gir helsegevinst å bore ut amalgamfyllinger for å erstatte dem med et annet materiale.
Departementet mottar imidlertid en rekke henvendelser fra mennesker som knytter sine helseplager til amalgamfyllinger. Jeg har derfor bedt Helsedirektoratet planlegge et større forskningsprosjekt knyttet til eventuelle helseproblemer på grunn av amalgamfyllinger. Dette er et prosjekt som vil gå over flere år med planlagt oppstart i 2011. Målet med prosjektet er å få kunnskap som kan bidra til at de som knytter sine helseplager til tannbehandlingsmaterialer, kan få bedre helse og/eller bedre livskvalitet. Vi ønsker også kunnskap om hva som kan hjelpe dem som har skiftet sine tannfyllinger, men som fortsatt opplever helseplager som de setter i sammenheng med tidligere tannfyllinger. I internasjonal sammenheng er dette et unikt prosjekt. Prosjektet må gjennomføres før vi har svarene på hva som eventuelt kan hjelpe pasienter som opplever å ha plager som settes i sammenheng med kvikksølv fra amalgamfyllinger.
Amalgam brukes ikke lenger som tannbehandlingsmateriale. Miljøverndepartementet innførte, med enkelte unntak, et forbud mot bruk av amalgam av miljøhensyn fra 1. januar 2008. Fra 1. januar 2011 er det totalforbud mot å bruke amalgam som tannbehandlingsmateriale. Dette gjelder for hele befolkningen.
Bård Hoksrud (FrP) [12:12:04]: Jeg vil takke statsråden for svaret. Det er bra at det nå nok en gang skal settes ned en gruppe, og at man skal forske og se på hva man kan gjøre for å hjelpe pasientgrupper som har opplevd dette.
Det er ganske sterke historier man hører når man prater med personer som kanskje i 20 år, og mer enn det også, har hatt sterke smerter og problemer med dette. De har møtt den ene statsråden etter den andre som helseminister som har lovet at dette er noe man skal se på, dette er noe man jobber med, og dette er noe man vil gjøre noe med.
Så sier statsråden nå at man skal sette ned en ny gruppe i 2011 som må bruke flere år på å jobbe med dette. Spørsmålet er: Har statsråden noen deadline for når man forventer at også denne pasientgruppen skal kunne få vite, og i hvert fall få en avklaring på, om man mener at man har et ansvar, eller om man mener at man ikke har et ansvar?
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [12:12:56]: Dette er jo et tannbehandlingsmateriale som har vært brukt i veldig mange år tidligere. Jeg må si at jeg er av den oppfatning at dersom vi skal gjøre endringer, og i hvert fall hvis det er snakk om å imøtekomme det å gjøre store endringer når det gjelder dem som har denne type fyllinger, så må man gjøre det basert på kunnskap. Derfor nedsetter vi dette forskningsprosjektet, og det mener vi er viktig. Det er ikke for å trenere tiden, det er rett og slett for å skaffe seg tilstrekkelig kunnskap. Jeg har stor respekt for at noen opplever å ha plager med dette, men vi er nødt til å ha kunnskap hvis vi skal ha allmenne anbefalinger til befolkningen.
Bård Hoksrud (FrP) [12:13:50]: Nå er det jo heldigvis to tannlegeassistenter som får erstatning fordi man mener at man kan dokumentere at det faktisk har skjedd noe. Det vil sannsynligvis også bli mange andre og flere som vil komme i samme kategori.
Jeg har lyst til å utfordre statsråden, for noen av disse pasientene har jo både fått satt inn amalgam, hatt det i lang tid og fått tatt det ut igjen, sånn at man på den måten mener at man har dokumentert at man har store helseplager på grunn av amalgam. Det er derfor de ønsker å få vite når de kan få en avklaring av om man får erstatning eller ikke. Enkelte av disse lever et helt uholdbart liv. Når statsråden i hvert fall så langt ikke vil svare på når man kan forvente at dette forskningsprosjektet er ferdig, vil man fortsatt måtte leve med dette i mange år, når man kanskje i over 20 år har levd i frustrasjon og opplevd at man ikke blir tatt på alvor av helsevesenet.
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [12:14:54]: Det er bra at det er kommet en avklaring i disse sakene som dreier seg om tannlegeassistenter. Jeg har lyst til å understreke at deres befatning med kvikksølv, som er det farlige materialet oppe i dette, er helt annerledes enn pasientenes. Pasientene får det i tennene, mens en rekke av disse assistentene har stått over kvikksølvdamp uten å ha nødvendig avsug – selvfølgelig også på bakgrunn av mangel på kunnskap den gangen de i altfor stor grad ble utsatt for dette. Selv om det er det samme materialet, er det to forskjellige typer saker – den ene dreier seg om yrkesskadeerstatning. Det er også to forskjellige typer påvirkning, slik jeg forstår det, for det ene dreier seg om kvikksølvdamp, og det andre dreier seg om at man får det i tennene som pasient, selvfølgelig på en mer begrenset måte og i et mer begrenset omfang.
Jeg kan ikke trekke en konklusjon her, men vi setter i gang et forskningsprosjekt på dette fra inneværende år av. Jeg mener det er viktig at man skaffer seg tilstrekkelig kunnskap om dette. Jeg kan heller ikke si når forskningsprosjektet vil være avsluttet, men jeg kan i hvert fall si at dette er et område – ikke minst på bakgrunn av denne dommen – som kommer til å ha stor oppmerksomhet fremover, fordi det dreier seg om mange av oss som har amalgamfyllinger i tennene.