Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsrådene Trond Giske, Lisbeth Berg-Hansen og Ola Borten Moe vil møte til muntlig spørretime.
De annonserte regjeringsmedlemmene er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Harald T. Nesvik.
Harald T. Nesvik (FrP) [10:02:04]: Jeg vil stille spørsmål til nærings- og handelsministeren.
Vi ser nå dessverre stadig vekk overskrifter om at norske industribedrifter enten må permittere, si opp ansatte eller også legge ned hele eller deler av sin virksomhet. Dette skjer i lys av endrede konjunkturer og som en følge av den krisen som vi ser rundt omkring i Europa og andre steder i verden, som selvfølgelig gjør at etterspørselen etter en del norske produkter går ned.
I den forbindelse er det greit å kunne vise til bl.a. NHOs Økonomisk overblikk nr. 4/2011, der man viser at mange eksportbedrifter opplever fallende priser og svakere lønnsomhet. En av fire eksportbedrifter regner nå med å permittere mot bare en av ti bedrifter for et kvartal siden. I den forbindelse vil jeg stille spørsmål til statsråden om hvorvidt regjeringen nå har en strategi for å være i forkant for å hjelpe norsk næringsliv i stedet for å komme i etterkant.
Da vi hadde finanskrisen, bevilget Stortinget de nødvendige midlene for å komme ut av krisen. Men jeg vil utfordre statsråden til å si litt om hva man nå tenker i forkant, for å motvirke dette og sikre at norske arbeidsplasser ikke blir lagt ned, slik som statsråden selv har gitt uttrykk for gjennom media.
Videre vil jeg utfordre statsråden litt på det faktum at i innstillingen til det budsjettet som skal behandles senere i dag, har man påpekt en rekke svakheter og har bl.a. også ønske om en egen industrimelding. Det har dessverre regjeringspartiene stemt ned, men kan statsråden si noe om hvorvidt han er litt mer positiv til en sånn tanke for å fokusere på dette viktige feltet?
Statsråd Trond Giske [10:04:03]: La meg først si at det er et riktig bilde at en del bedrifter er bekymret for 2012. Det er ikke så rart, fordi i Europa er det krise, og i verden rundt oss er det mange som sliter. I Europa er det nå 25 millioner arbeidsløse mennesker. Euroen knaker i sammenføyningene, og vekstanslaget for EU for 2012 er nedgradert helt til 0,2 pst.
I Norge har vi en helt annen situasjon. Vi har den laveste arbeidsløsheten på 30 år. Statistisk sentralbyrå anslår veksten i 2012 til å bli 2,5 pst. – dvs. tolv og en halv ganger mer enn EU-veksten. Vi har faktisk også en ganske god sysselsetting i industrien. Men at bedrifter blir rammet av det som skjer ute, er helt åpenbart. Vi har en veldig åpen økonomi. Vi eksporterer veldig mye av det vi lager, til Europa. Når veksten blir lav der, rammer det også norske arbeidsplasser. Desto viktigere er nettopp det regjeringen gjør i statsbudsjettet; føre en ansvarlig politikk og holde igjen på oljepengebruken, slik at renter og valutakurs ikke ødelegger for eksportbedriftene. Hvis du får det på toppen av dalende etterspørsel, vil det gjøre vondt verre.
Jeg har samtidig lyst til å si at jeg ikke synes vi skal svartmale situasjonen for industrien. Overskriftene om industridød sender et signal til unge mennesker i Norge om at det ikke er noe poeng i å ta en utdannelse og satse på en karriere i industrien. Faktum er at vi, per tredje kvartal 2011, faktisk har nesten 300 000 mennesker sysselsatt i industri og bergverk. Det er nesten like mye som vi hadde før finanskrisen. Det er 22 000 flere enn vi hadde tredje kvartal i 2010. Så i løpet av det siste året har industrisysselsettingen gått kraftig opp. Det er også viktig å ta med seg.
Harald T. Nesvik (FrP) [10:06:04]: Jeg deler selvfølgelig statsrådens syn, at vi skal ikke svartmale. Men det viser seg at den delen av industrien som går opp, er den olje- og gassrelaterte delen. Eksportindustrien vår sliter. Det viser også dette barometeret fra NHO, nettopp om den økende pessimismen i bransjen selv, i næringen selv.
Utgangspunktet for mitt spørsmål er at vi må prøve å være i forkant. Statsbudsjettet skal vi diskutere etterpå, i hvert fall næringskomiteens, så det skal vi bruke relativt mange timer på senere. Men mitt spørsmål til statsråden blir nok en gang: Vil statsråden i hvert fall ta et initiativ til at vi kan få en bredere debatt nettopp i Stortinget knyttet til industrien og framtiden for industrien? Det gjelder rammevilkår, selvfølgelig skatte- og avgiftsordninger og en rekke andre felt. Da er nettopp en industrimelding viktig – grunnlaget ble faktisk allerede lagt gjennom en NOU helt tilbake til 2004. Etter det ble det lagt i en skuff. Men jeg håper statsråden i hvert fall kan være positiv til at vi nettopp får en slik industrimelding for å legge forholdene til rette.
Statsråd Trond Giske [10:07:11]: Det kan godt hende at det er hensiktsmessig med en egen melding om industrien, men jeg vil også understreke at alle de andre sakene vi behandler kontinuerlig i Stortinget, også har effekt for industrien. Når vi behandler budsjettet i dag, er det mange saker der som legger til rette for industri. Når vi til våren skal behandle en stortingsmelding om Innovasjon Norge og SIVA, som har vært igjennom en hel evaluering, og som nå skal få signalene for framtiden, er det også viktig for industrien. Når vi skal lage en strategi for små og mellomstore bedrifter, er det viktig for industrien, når vi forenkler hverdagen for norske bedrifter med 10 mrd. kr, er det også viktig for industribedriftene. Men det kan godt være – og det får vi komme tilbake til hvis det blir aktuelt – at vi skal lage en egen sak om den overordnede næringspolitikken. Men jeg har også lyst til å si at det å vise ansvarlighet i pengebruken, det å ikke tro at man bare kan pøse inn med oljepenger uten at det rammer eksportbedriftene, ville det vært fint om det hadde vært bredere politisk enighet om.
Presidenten: Det blir gitt anledning til tre oppfølgingsspørsmål – først Torgeir Trældal.
Torgeir Trældal (FrP) [10:08:22]: Vi har i den siste tiden sett at nedleggelsen av REC Scancell i hele landet har ført til at vi har mistet nærmere 1 000 arbeidsplasser. Det er viktig å gjøre noe for å prøve å få i gang ny industri der vi har tapt disse arbeidsplassene.
Vi vet at næringsministeren gjennom møter og utspill har skapt store forventninger om nyetableringer i de gamle lokalene til REC Scancell, bl.a. i Narvik og i Meløy kommune. Statsråden har også på et spørsmål fra meg tidligere svart at han har bedt Innovasjon Norge og SIVA følge utviklingen nøye. Mitt spørsmål til statsråden blir: Kan statsråden redegjøre for hva denne dialogen innebærer, og hvilke konkrete tiltak det eventuelt vil innebære?
Statsråd Trond Giske [10:09:09]: Det er ikke regjeringen som starter, etablerer bedrifter, det er det det private næringslivet som gjør. Det vi kan gjøre, er å legge til rette. Når REC legger ned arbeidsplasser i Norge, skyldes jo det akkurat det samme som vi snakket om i stad, at de internasjonale forholdene bl.a. har ført til at land som Italia kutter i solsubsidier, at etterspørselen blir dårligere, og at prisene faller. At Kina også kommer med masseproduksjon av solpaneler, hjelper heller ikke de norske virksomhetene. Desto viktigere er det å legge til rette for nyskaping. Det kan Innovasjon Norge bidra til. SIVA er – og har forventning om å være – fleksibel når den type hendelser skjer som skjer i Narvik. Det er SIVA som eier lokalene. Mitt signal til dem er veldig klart: De bør bidra til å finne en løsning som gjør at det er lønnsomt å sette i gang med ny virksomhet. Heldigvis er arbeidsmarkedet sånn at de som mister jobben, eller blir permittert, kan ha mulighet for å få arbeid i etterkant, men da må vi bruke de virkemidlene vi har – bl.a. Nav-systemet – på en god måte.
Presidenten: Svein Flåtten – til oppfølgingsspørsmål.
Svein Flåtten (H) [10:10:23]: Jeg vil gjerne fortsette med dette med ny virksomhet, for ett av de viktigste virkemidlene har vært næringsfondene som vi har hatt rundt i de forskjellige universitetsbyene. De har vært tomme lenge. Det vet statsråden utmerket godt om. Han har bl.a. fått sterke påminnelser fra sin egen ordfører i Trondheim om at det er tomt. Han varslet i eierskapsmeldingen at han ville gjøre noe med det. En samlet næringskomité har i revidert budsjett henstilt til statsråden å gjøre noe med det, eller i hvert fall å fastsette et tidspunkt for når han har tenkt å gjøre noe med det. Høyre har i sitt alternative budsjett foreslått å bevilge penger til det for 2012. Fra regjeringspartiene kommer det i dette budsjettet heller ikke engang et tidspunkt. Når vil statsråden gjøre noe med denne saken?
Statsråd Trond Giske [10:11:19]: I eierskapsmeldingen varslet vi at vi skulle øke kapitalen til næringslivet på tre måter. Vi skulle stille opp for de bedriftene vi eier, når det er nødvendig, som vi f.eks. gjorde for Hydro da de kjøpte Vale i Brasil og ble et komplett aluminiumsselskap fra gruve til ferdig produkt. Vi gjør det når vi øker kapitalen i Investinor, og vi skal etablere nye såkornfond. Investinor er allerede på plass. 1,5 mrd. kr i ny kapital går til å hjelpe vekstbedrifter som har framtiden foran seg. Vi etablerer såkornfondene når vi er klar for det. Vi har veldig dårlige erfaringer med såkornfondene fra slutten av 1990-tallet, noen gikk sågar konkurs, noen er under avvikling, og noen har hatt veldig dårlig lønnsomhet. Vi vet foreløpig litt for lite om de fondene som ble etablert midt på 2000-tallet. Det viktigste er at dette blir gjort på en lønnsom måte som hjelper de bedriftene som faktisk har et vekstpotensial.
Presidenten: Rigmor Andersen Eide – til oppfølgingsspørsmål.
Rigmor Andersen Eide (KrF) [10:12:32]: Det er riktig ikke å svartmale. Men jeg har med en lang liste over nedleggelser og permitteringer – bedrifter som REC i Narvik, Glomfjord i Herøy, Vestas, Hunsfos, Elkem-bedrift i Ulefoss og STX i Brevik, for å nevne noen. Vi vet at disse nedleggelsene og permitteringene ikke bare går ut over ansatte på de respektive fabrikkene, men at det får store ringvirkninger i hele lokalsamfunnet. Hvordan følger statsråden opp i forhold til de lokalsamfunn som nå blir sterkt rammet – dette er hjørnestensbedrifter for mange – i samarbeid med lokale krefter?
Statsråd Trond Giske [10:13:18]: Jeg er helt enig med opposisjonen i at vi skal være veldig bevisst på de bedriftene som sliter. Det var vi f.eks. våren 2010, da vi laget en egen verftspakke for nettopp å hjelpe verftene og offshoreindustrien gjennom en vanskelig tid. Det er den overordnede økonomiske politikken som legger til rette for det, det er spesifikke tiltak som legger til rette for det, det er den norske modellen med gode permitteringsordninger, med gode ordninger for dem som mister jobben slik at de kan komme tilbake til arbeid, og det er å hjelpe bedriftene med omstilling. Alt dette er viktig. Men jeg må også si at vi må ikke svartmale Norges situasjon. Vi har den høyeste sysselsettingen i norgeshistorien. Vi har hatt en vekst på 250 000 arbeidsplasser under den rød-grønne regjeringen. Vi har faktisk det siste året en kraftig vekst i industrisysselsettingen, og vi er nesten oppe på nivået like før finanskrisen høsten 2008. Så ja, vi skal se de mørke skyene på eurohorisonten, for å si det sånn, men vi skal også se det positive ved norsk næringsliv.
Presidenten: Da går vi til neste hovedspørsmål.
Svein Flåtten (H) [10:14:30]: Mitt spørsmål går også til næringsministeren, og jeg fortsetter med det samme temaet. Nei, vi skal ikke svartmale, men vi skal heller ikke skjønnmale. Jeg deler statsministerens bekymring; han sa tidligere i høst at vi må ikke et øyeblikk tro at vi kan få et tilbakeslag i verdensøkonomien uten at det rammer oss. Med et kostnadsnivå på 50 pst. over handelspartnernes har vi det vanskelig. Statsråden er jo selv ute og ser avviklinger i konkurranseutsatt industri, han ser at han ikke har noen kortsiktige virkemidler.
I sitt alternative budsjett foreslo Høyre en rekke tiltak som på lengre sikt kunne reparere på den ulempen vi har med vårt høye kostnadsnivå. Blant annet vil vi gjøre noe med den betydelige økningen i skatten på norske arbeidsplasser, altså på det å eie, som har doblet seg i de senere år. Vi vil gjøre noe med avskrivningsreglene slik at vi får et bedre investeringsklima, og ikke minst foreslo vi betydelige midler til forskning, utvikling og innovasjon.
Det er det som er poenget i den viktige saken som først ble tatt opp av Harald T. Nesvik her i dag. Hva tenker man å gjøre på lang sikt? Det hjelper ikke å fortelle om alt som er bra – jeg deler det – men hvordan ruster vi oss mot det som kommer? Jeg vil ikke gjenta det spørsmålet som har vært reist tidligere i dag, men svært gjerne utfordre statsråden på hva som er hans langsiktige tiltak for å bedre den konkurransekraften som nå utvilsomt er i ferd med å svekkes. Det er ikke svartmaling; det er realitetsorientering.
Statsråd Trond Giske [10:16:30]: Jeg tror for det første det er et spørsmål som jeg trenger litt mer tid enn 1 minutt og 57 sekunder å svare på, for det handler om hele den brede næringspolitikken.
Jeg er veldig glad for at representanten Flåtten sier at det går godt, for det går veldig godt i Norge. Det finnes ikke ett land i Europa som ikke ville bytte våre makroøkonomiske tall med sine og overta den norske situasjonen, med rekordlav ledighet, med overskudd på statsbudsjettet, med overskudd på handelsbalansen og med sysselsettingsvekst i industrien. Dette er helt unikt. Vi kan være glad, både representanten Flåtten og jeg, for at vi ikke er med i eurosamarbeidet. Det tror jeg er en fordel for Norge, og det er en fordel at vi styrer vår egen økonomiske politikk basert på norske makroøkonomiske størrelser.
Men når man sier at konkurranseevnen er kraftig svekket, skal vi være oppmerksomme på det. Det handler om lønnsveksten, at den ikke må overstige produktivitetsveksten i bedriftene, og det handler om rente og valuta. Jeg tror nok representanten Flåtten har et større problem med sin potensielle samarbeidspartner Fremskrittspartiet rundt disse spørsmålene enn han har med å få samtykke fra regjeringspartiene med hensyn til det å ha en ansvarlig økonomisk politikk.
Men så må det også sies at ja, vi har et kostnadsnivå – hva skal jeg si, et lønnsnivå eller et levestandardnivå – i Norge som kanskje er 40–50 pst. over det som er i EU. Men vi har også en produktivitet per arbeidstime som er 40–50 pst. over det man har i EU. Da er det jo ikke annet enn rett og rimelig at lønnstakerne faktisk får sin andel av den produktiviteten. Det er jo nettopp fordi vi jobber smartere, organiserer oss bedre, er mer effektive, har produkter som har en høy pris på verdensmarkedet, som gjør at vi kan forsvare det levestandardnivået vi har. Da skal vi fortsette å satse på kompetanse, fortsette å satse på forskning – det har vært en rekordøkning i forskningsbudsjettet de siste seks årene – og på innovasjon og nyskaping.
Svein Flåtten (H) [10:18:35]: Jeg takker for så vidt for svaret, selv om jeg fikk enda mer skjønnmaling, ispedd skremsler om at det er godt vi ikke er i EU, og at vi ikke må være sammen med Fremskrittspartiet. Jeg har heller ikke sagt noen verdens ting om at jeg synes at det norske lønnsnivået er for høyt. Det synes jeg tvert imot er aldeles utmerket.
Jeg skal stille ett kort spørsmål som oppfølging til statsråden: Synes han at håndteringen av et av de viktigste instrumentene for norsk eksportindustri, nemlig Eksportfinans, i høst har vært eksemplarisk, når en ser den usikkerhet det har spredd i eksportbedriftene, som faktisk også har spredd seg til finansinstitusjoner gjennom nedgraderingen av Eksportfinans? Dette har, ikke bare etter mitt syn, men etter veldig manges oppfatning, vært svært klønete håndtert og er ikke aktiv næringspolitikk å skryte av. Har statsråden noe å si til det?
Statsråd Trond Giske [10:19:45]: Hvis vi nå for det første har konkludert med at representanten Flåtten skal holde seg unna både euro og Fremskrittspartiet, er vi kommet et langt stykke på vei for å skape trygge rammebetingelser for norsk økonomi.
Så til spørsmålet om Eksportfinans. Det som er tilfellet med Eksportfinans, er at det er en privat institusjon som staten eier 15 pst. i, men hvor det er andre, større eiere enn oss, og hvor selskapet og styret i selskapet har ansvaret for selskapets drift. Selskapet har hatt en kontrakt med staten om å forvalte den såkalte 108-ordningen, altså finansieringen av eksportkontrakter – eller lån til eksportkontrakter. Den har en seks måneders oppsigelsestid. Da EU kom med nye regler for kapitalkrav i slike finansinstitusjoner, lot vi Eksportfinans få god tid til å se om det var mulig å oppkapitalisere selskapet. Det viste seg ikke å være mulig. Vi var villige til å være med med vår andel. Når det ikke var mulig, bestemte vi å etablere en egen statlig ordning. Det er det myndighetene har gjort. Så er det Eksportfinans' ansvar å sørge for å kommunisere til sine partnere om sin økonomiske situasjon.
Presidenten: Det blir gitt anledning til fire oppfølgingsspørsmål – først Frank Bakke-Jensen.
Frank Bakke-Jensen (H) [10:21:02]: Mitt oppfølgingsspørsmål går til fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen, og jeg vil gjerne allerede innledningsvis varsle at statsråden ikke trenger å bekymre seg om hvem jeg skal være venn med i framtiden.
Særnorsk skattepolitikk gjør at norske arbeidsplasser legges under et helt eget press. Det er faktisk slik at i vanskelige tider kan sjømatbedrifter være nødt til å bygge lagre på grunn av manglende salg. Dette lageret vil ved årsskiftet verditakseres, og eierne må betale formuesskatt av dette.
Nå har vi registrert at statsråd Giske har vært ute og vært uenig i regjeringens politikk på dette området – så også når det gjelder statsråd Navarsete. Hun er heller ikke enig i regjeringens politikk med hensyn til det med formuesskatten.
Mitt spørsmål blir til denne statsråden: Er det fiskeri- og kystminister Berg-Hansen som da skal ut og forsvare regjeringens politikk med hensyn til det med formuesskatten?
Presidenten: Presidenten vil bemerke at spørsmål om formuesskatt ligger under finansministeren, men fiskeri- og kystministeren skal – dersom hun ønsker det – få anledning til å besvare sine deler av perspektivet på den beskatningen.
Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [10:22:14]: Selvsagt har presidenten helt rett i at det er finansministeren som er ansvarlig for alle skatter og avgifter, så også formuesskatten. Jeg må si meg helt enig med både finansministeren og statsministeren som tidligere har sagt at formuesskatten er et utmerket virkemiddel i forhold til fordelingsperspektivet, fordelingsaspektet.
Så har finansministeren, og tidligere har jeg registrert også statsministeren, ved flere anledninger sagt at det selvsagt er mulig å se på innretninger og å se på om man kan gjøre en god skatt enda bedre. Det følger jeg dem helt i.
Presidenten: Harald T. Nesvik – til oppfølgingsspørsmål.
Harald T. Nesvik (FrP) [10:23:07]: Da fortsetter vi med stolleken, mens mitt oppfølgingsspørsmål går til nærings- og handelsministeren.
Mens handelsministeren kommer fram, vil jeg si følgende: Hvis man går inn og ser på SSBs analyserapport nr. 3, viser den at det aller meste av den veksten vi har innenfor sysselsettingen, er olje- og gassrelatert. Jeg tror ikke et eneste land i Europa ville byttet bort den oljen og gassen, nettopp fordi det er naturgitte forhold som gjør den veksten, og ikke nødvendigvis den fantastiske politikken som regjeringen alltid fører, selv om jeg regner med at Giske også tar æren for at det dukker opp norsk olje på sokkelen – hvis vi drar videre resonnementet fra i sted.
Det er når det går godt, vi skal bygge for framtiden. Vi skal legge rammevilkår som nettopp gjør det interessant både å investere og igangsette nye arbeidsplasser. Statsråden er veldig flink til å fortelle oss hvor mange arbeidsplasser som er skapt, men han er veldig dårlig til å forklare oss hvor mange arbeidsplasser som i samme tidsrom har gått bort.
Mitt spørsmål til statsråden er følgende: Når han snakket om permitteringsregler i sitt forrige svar til meg, viste han til hvor gode de var. Hva er da årsaken til at han har nullet ut de forbedringene som kom under finanskrisen?
Statsråd Trond Giske [10:24:27]: La meg svare på det siste først: Det er rett og slett at du trenger andre tiltak i en situasjon hvor BNP ramler med 1,5 pst., hvor arbeidsløsheten er kraftig stigende, og hvor mange bedrifter må permittere, enn du gjør når du i mange sektorer nå har mangel på arbeidskraft. Situasjonen i Norge i dag er at vi har den laveste ledigheten på tre tiår. Noen bedrifter, helt riktig, sier at de er bekymret for 2012, men noen bedrifter sier at den største bekymringen deres er at de ikke får tak i kompetent arbeidskraft. Da er det ikke sikkert at man skal utvide permitteringsordningene, da kan det være like bra å kanalisere arbeidskraften til de bedriftene som ønsker å rekruttere.
Det er riktig at mye av industriveksten er i olje og gass, men det er ikke noe negativt i det. Det er en enormt lønnsom næring, og det er ingen selvfølge at Norge har bygget opp en egen olje- og gassnæring. Det er flust av land som har funnet olje og gass, men som ikke har klart å bygge en egen konkurransedyktig industri. Nå eksporterer vi mer varer og tjenester på olje- og gassfeltet enn vi har i Nordsjøen. Det er faktisk en heder til en fantastisk industri.
Presidenten: Rigmor Andersen Eide – til oppfølgingsspørsmål.
Rigmor Andersen Eide (KrF) [10:25:41]: Norge seiler akterut i konkurransen om nødvendig kunnskapsarbeidskraft. Norge blir et stadig dyrere land å bo i, vi har en sterk kronekurs, vi ser nok et hvileskjær i forskning, og regjeringen legger flere skatteskjerpelser på industrien. Det er derfor behov for en aktiv politikk som bedrer Norges konkurranseevne når det gjelder kunnskapsarbeidskraft. To av tre kunnskapsbedrifter anser aktiv tilrettelegging fra myndighetene som nødvendig dersom norsk næringsliv skal øke sin konkurranseevne og tiltrekke seg mer kompetent arbeidskraft fra utlandet.
Vi så i går et lite lysglimt, der en av regjeringskollegaene til statsråden nærmer seg Kristelig Folkepartis næringspolitikk og foreslår å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital. Hvilke tiltak vil denne statsråden iverksette for å bedre norske bedrifters konkurranseevne i kampen om kompetent kunnskapsarbeidskraft?
Statsråd Trond Giske [10:26:39]: La meg si først at min erfaring etter to år i næringsministerstolen er at regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti finner hverandre på mange områder. Jeg tror vi har en ganske nær og felles oppfatning om at vi ikke skal overlate markedskreftene til seg selv, men at det er når stat og privat spiller på lag, Norge blir som best. Den norske modellen har vært utrolig robust gjennom den tøffeste krisen i verden på 70 år, og det er nettopp fordi vi har en sterk stat som kan stille med kapital, som kan stille med forskningsmidler, som sørger for å hjelpe bedrifter gjennom en kneik, og et velfungerende privat næringsliv. I tillegg har vi et godt utdanningssystem og mye offentlige forskningspenger.
Bare for å ta forskning, som jeg også kjenner fra tidligere erfaring: Forskningsbudsjettene har aldri steget så kraftig som de har gjort de siste seks årene. Jeg tror det er 60 pst. vekst. Det er omtrent like stort som Kulturløftet, som mange har hørt om, og som har fått mye ros, men forskningsløftet er prosentvis nesten det samme. I milliarder er det mye større, fordi utgangspunktet også var så mye høyere.
Presidenten: Borghild Tenden – til oppfølgingsspørsmål.
Borghild Tenden (V) [10:27:48]: Jeg vil ikke komme med svartmaling, men med fakta. I statsbudsjettet for 2012 har stortingsflertallet vedtatt en skatteskjerpelse for det private næringsliv, som statsråden var inne på akkurat nå, på 200 mill. kr. Venstre vil gå motsatt vei. Norsk konkurransekraft handler ikke minst om å legge til rette for de små bedriftene. Det er slik i næringspolitikken at det som er bra for de små, alltid er bra for de store. Men det er ikke slik at det motsatte er tilfelle.
Jeg kjenner godt mantraet fra de rød-grønne om å holde orden i eget hus. Det har alle regjeringer vært opptatt av. Jeg kjenner også det med revisjonsplikt og Altinn, som Bondevik-regjeringen startet. Men mitt spørsmål er: Vil statsråden legge fram en helhetlig strategi for de små bedriftene?
Statsråd Trond Giske [10:28:40]: Svaret på det er ja. Vi skal i løpet av våren legge fram en egen strategi for de små og mellomstore bedriftene. Vi har samtidig varslet at vi skal gjennomføre forenklinger for de små og mellomstore bedriftene, eller for norsk næringsliv totalt, på 10 mrd. kr innen utgangen av 2015. Det tilsvarer, hvis vi lykkes, 21 000 årsverk i besparelse. Vi er i gang allerede. Vi har fjernet revisjonsplikten for de små bedriftene. Det er over 100 000 bedrifter som nå slipper å gjennomføre revisjon, hvis de ønsker det. Vi har vedtatt i Stortinget, sist uke, at aksjekapitalkravet til AS-er skal settes ned fra 100 000 til 30 000 kr, og vi har faktisk nær en rekord i antall nye selskaper som blir stiftet. Vi er der også omtrent oppe på nivået som vi var på før finanskrisen. Men vi skal gjøre mye mer, og denne strategien skal bli presentert i løpet av våren. Vi lytter også til Venstre, som en del av den positive opposisjonen, når det gjelder gode forslag til en god strategi for småbedriftene.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål
Line Henriette Hjemdal (KrF) [10:30:01]: Mitt spørsmål går til olje- og energiministeren.
Olje- og gassvirksomheten på norsk sokkel har bidratt til stor verdiskaping og gitt oss enorme inntekter, noe vi alle nyter godt av. For Senterpartiet og for Kristelig Folkeparti er det viktige å være gode forvaltere og kunne overlate kloden vår i en bedre tilstand enn slik vi selv fikk den. Det er vår ideologi.
Men olje- og gassvirksomheten på norsk sokkel har også en lite hyggelig bieffekt – det at nesten ⅓ av nasjonale utslipp kommer fra denne sektoren. I gjeldende klimapolitikk har vi vedtatt noen utslippsmål for hver eneste sektor. Olje- og energisektoren skal redusere med mellom 3 og 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2020. Det er regjeringens politikk.
I petroleumsmeldingen statsråden har presentert, viser framskrivningene at det er en økning på tre millioner. De skal ned, i forhold til gjeldende politikk, mens framskrivninger viser en økning på 3 millioner tonn. Samtidig ser vi også at statssekretær Per Rune Henriksen sier at det er dyrt og dumt å redusere klimagassutslippene i Norge, og at oljesektoren bør få fritak for nye tiltak. Ja, det danner seg et bilde av et departement som sniker seg unna egne forpliktelser, som regjering og storting har vedtatt.
Mitt spørsmål til statsråden blir da: Mener statsråden at oljesektoren skal iverksette nye tiltak utover dagens CO2-avgift og dagens kvotesystem?
Statsråd Ola Borten Moe [10:32:02]: Takk for et godt spørsmål. La meg først bruke to setninger på historien. Det er helt korrekt at norsk olje- og gassindustri representerer et eventyr for hele Norge, som har ført til stor verdiskaping, stor teknologiutvikling og mange arbeidsplasser, og på sett og vis har løftet det norske samfunnet inn i en ny tid. Der har vi alle, også Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, ikke minst, et stort ansvar for å bringe en stolt norsk forvaltertradisjon videre, sånn at man kan snu seg rundt om noen tiår og si at de valgene vi tok nå, var kloke og framtidsrettede og gjorde at vårt eventyr kunne fortsette.
Så vil jeg ta avstand fra beskrivelsen av Olje- og energidepartementet som et departement som sniker seg unna sine forpliktelser og ambisjoner på klimasiden. For det første har vi ansvaret for utbygging av fornybar energi, men vi har et stort engasjement for å få på plass den nye energien – den miljøvennlige og klimavennlige energien som vi har bruk for. Der håper og tror jeg på et konstruktivt samarbeid, ikke minst med denne salen, for å klare å gi nødvendige tillatelser og for å klare å få støtte til den store utbyggingen som vi står overfor.
Så har olje- og gassektoren i Norge gjennomført store kutt. Vi har den sokkelen i verden som produserer mest med minst – den mest klimavennlige, den mest ressurseffektive og miljøvennlige oljeproduserende sokkelen i verden. Det skal vi ikke lene oss tilbake og si oss fornøyd med. Vi skal snarere videreutvikle den posisjonen til noe som er enda mer ressurs- og klimaeffektivt i framtiden.
På toppen av verdens høyeste CO2-avgifter og på toppen av kvoteplikt gjennomfører vi mange andre tiltak. Det handler om reguleringen for å hindre utslipp til ytre miljø, og det handler ikke minst om elektrifisering av kraftbehovet offshore, der vi har gjennomført tiltak og kommer til å fortsette med det i framtiden.
Line Henriette Hjemdal (KrF) [10:34:07]: Ja, vi har gjennom historien klart å ta store kutt, samtidig som vi produserer mest. Men det har ikke skjedd noe positivt på denne sektoren etter at Olje- og energidepartementet fikk pålegg om et klimakutt på 3–5 millioner tonn innen 2020. Statsråden sier at man skal ta enda mer. Mitt spørsmål da blir: Hvordan skal man ta disse kuttene? Er det slik at den historiske dagen på mandag, når det gjelder fornybar energi, og når det gjelder grønne sertifikater, vil brukes til å elektrifisere sokkelen? Vi vet at i Klimakur er det et krav om at alle nye installasjoner bør elektrifiseres, at det blir regelen, at det ikke blir unntaket. Vil statsråden vurdere det fram til klimameldingen blir presentert her på Stortinget?
Statsråd Ola Borten Moe [10:35:04]: Jeg mener vårt hovedfokus må være å gjøre norsk sokkel enda mer energieffektiv, enda mer miljøeffektiv og at vi blir enda bedre på ting vi allerede er god på. Det er riktig for miljøet. Det er riktig for klimaet. Jeg mener også at det gir oss økt konkurransekraft internasjonalt. Det er bl.a. derfor våre løsninger nå er etterspurt over hele verden. Så dette har et perspektiv som går utenfor det norske.
Så mener jeg også veldig sterkt at virkelighetsforståelsen om at vi ikke gjennomfører nye tiltak, er helt feil. Norsk sokkel beveger seg dag for dag i riktig retning. Hvis det svaret Hjemdal er på jakt etter, er at vi skal redusere norsk produksjon for å redusere norske klimagassutslipp, mener jeg det er et merkelig resonnement, all den tid det bare vil føre til økte globale utslipp. Vår produksjon vil bli erstattet av annen produksjon, presumptivt fra mer forurensende kilder. Jeg har allerede varslet at det nye store funnet Aldous/Avaldsnes (presidenten klubber) bør vurderes elektrifisert, men det krever også utbygging av (presidenten klubber igjen) infrastruktur og produksjon på land.
Presidenten: Presidenten må minne om at taletiden er inntil ett minutt.
Det blir gitt anledning til fire oppfølgingsspørsmål – først Kjell Ingolf Ropstad.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:36:31]: Jeg kan ikke unngå å si at når statsråden snakker om oljeeventyret, tenker jeg mer på Espen Askeladd og «jeg fant, jeg fant», men jeg må jo si at jeg blir bekymret når statsråden så tydelig snakker kun om produksjon. Våre spørsmål går jo på utslipp. Vi har et mål om å få ned utslippene, og det er dét det går ut på. Men statsråden har også gjort seg bemerket internasjonalt. Han reiste bl.a. til Canada der han skrøt av Canadas oljesandindustri. Han sa til avisen The Globe and Mail at det er umulig å se en framtid der disse ressursene ikke vil spille en stadig viktigere rolle. I går kom altså nyheten om at Canada trakk seg fra Kyoto-avtalen. Deres klimautslipp ligger ca. 25 pst. over Kyoto-forpliktelsene. Det gjør Statoils og Norges investeringer enda verre, for nå blir vår investering en av grunnene til at Canada trekker seg fra avtalen. Mener statsråden at det er riktig at Canada trekker seg, siden han har bakket opp oljesandinvesteringen så kraftig som han har gjort?
Statsråd Ola Borten Moe [10:37:39]: Nå tror jeg det er viktig å holde tungen rett i munnen. Slik som jeg har oppfattet det, står Canada ved sine Kyoto-forpliktelser, men de ønsker ikke å være med på en forlengelse av Kyoto-avtalen. Det gjør at Canada er i akkurat samme bås som USA, som har stått utenfor hele tiden.
Så har jeg sagt, og det mener jeg er riktig, at ukonvensjonelle olje- og gassressurser har en stadig større del i verdens energiforsyning. Det er en naturlig konsekvens av at de konvensjonelle olje- og gassressursene stadig blir vanskeligere tilgjengelig, de får høyre pris og er vanskeligere å finne. Man har sett det i forbindelse med skifergass i USA, og man ser det nå i forbindelse med skiferolje og kanskje også med oljesand i Canada. Det er store ressurser som er tilgjengelige i vel regulerte demokratier i Vesten. Jeg tror at disse ressursene på et eller annet vis kommer til å bli utnyttet, og da blir det uhyre viktig å ha fokus på hvordan man gjør det på en best mulig måte. Jeg har ikke uttalt meg om jeg er for eller mot oljesand i Canada – jeg har sagt at der er det, og jeg tror at Statoil bidrar positivt.
Presidenten: Per Willy Amundsen – til oppfølgingsspørsmål.
Per-Willy Amundsen (FrP) [10:38:58]: Jeg må først egentlig takke statsråden for at han har bidratt til kanskje å nyansere og balansere et bilde av Statoils engasjement i oljesand, som har blitt rimelig – skal vi si – unyansert fremstilt i norske medier, ikke minst ved at man bruker bilder av dagbrudd osv. når man snakker om Statoils engasjement. Så jeg synes det er flott at statsråden faktisk bidrar til å nyansere et bilde som ikke fremstilles helt bra.
Det som derimot er litt mer bekymringsfullt, er at enkelte politikere gir uttrykk for vilje og politisk engasjement som kan tyde på at man ønsker å overstyre det som er Statoils forretningsmessige engasjement i utlandet. Så kan man stille spørsmål om hvor heldig det er. Hva mener statsråden om at ledende politikere gir slike signaler?
Statsråd Ola Borten Moe [10:40:00]: Statens eierskapspolitikk er godt forankret både i regjering og i storting gjennom flere eierskapsmeldinger og brede forlik i denne salen. Jeg mener at det ikke er skapt usikkerhet knyttet til hvordan staten skal forvalte sitt eierskap.
Presidenten: Nikolai Astrup – til oppfølgingsspørsmål.
Nikolai Astrup (H) [10:40:31]: Nå har både oljesand fra Canada og utslipp på norsk sokkel vært et tema, og da er det naturlig å spørre om EUs drivstoffdirektiv som nå er til revidering. EUs drivstoffdirektiv skal altså revideres, og det er foreslått at man skal ha et høyere CO2-utslipp på produksjon av oljesand enn man har for annen type produksjon.
Mitt spørsmål er imidlertid: Hva gjør regjeringen for å sikre at de lave utslippene på norsk sokkel reflekteres i direktivet, og dermed omsettes i den konkurransefordelen som det bør være i forhold til produksjonen i Vest-Afrika, Canada og andre steder med lavere miljø- og klimastandard enn det vi har på norsk sokkel?
Statsråd Ola Borten Moe [10:41:25]: La meg først si at jeg er for et drivstoffdirektiv som virker. Jeg er for et drivstoffdirektiv som er rettferdig, transparent, og som fører til reduksjoner i utslipp av klimagasser.
Så tror jeg at svaret på spørsmålet fra representanten er det norske utgangspunktet i klimaforhandlingene, nemlig at vi trenger en internasjonal avtale med en global pris på CO2. Det er det mest effektive og rettferdige virkemiddelet både for å sikre utslippsreduksjoner og for å sikre at variasjoner i energieffektivitet/utslippseffektivitet gjenspeiles i produktpris på en enda bedre måte enn det gjør i dag.
Presidenten: Trine Skei Grande – til oppfølgingsspørsmål.
Trine Skei Grande (V) [10:42:25]: Jeg har lyst til å følge opp det med oljesand, for det som statsråden sa, var feil. Canada trekker seg ut når Kyoto-avtalen avsluttes i 2012. Da vil nemlig veldig mange av argumentene som regjeringa og de som støtter oljesandprosjektet, falle til jorden, som f.eks. det Per Rune Henriksen – nå statssekretær – sa i siste debatt om oljesand som vi hadde her i Stortinget:
«Det som er mitt poeng, er at oljesandvirksomhet i Canada foregår innenfor et Kyoto-regime, innenfor et kvotehandelregime, hvor det er satt kvoter.»
Eller som Jens Stoltenberg har sagt til Aftenposten:
«Hele klimaregimet er basert på at hvert land er ansvarlig for og må ta tak i sine egne utslipp. Utslipp i Canada er Canadas ansvar.»
Betyr det at alle de argumentene som regjeringspartiene har hatt for å delta i oljesand, nå forsvinner når Canada trekker seg fra Kyoto-avtalen, når det har blitt brukt som argument for å støtte det?
Statsråd Ola Borten Moe [10:43:27]: Aller først, jeg synes det er oppsiktsvekkende hvis statssekretær Henriksen har uttalt noe som helst i Stortinget. Meg bekjent har han rett og slett ikke talerett.
Jeg er glad for å få spørsmålet, rett og slett for å få presisert følgende: Jeg synes det er dumt at Canada nå ikke følger opp videreføringen av Kyoto-avtalen. Jeg hadde ønsket at ikke bare Canada, men også Japan, Russland og andre land forpliktet seg videre i et løp. Jeg opplever likevel at det Canada har gjort, er å stå ved den avtalen de har underskrevet, og som utgår i 2012, og så er det sånn at man ikke ønsker å være med på fortsettelsen. Tar jeg feil, skal jeg selvsagt ta det til etterretning.
Innenfor den rammen mener jeg at de samme reglene gjelder for investeringer internasjonalt fra norske og andre selskap, som i alle andre land, deriblant USA. Det vil si at jeg hadde ønsket at Canada fortsatt hadde forpliktet seg på samme vis som Norge, men det at de ikke har gjort, kan ikke diskvalifisere norske selskap i Canada.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Arne Sortevik (FrP) [10:44:49]: Jeg har et spørsmål til fiskeri- og kystministeren.
I Durban har Norge på nytt forsøkt å fremstå som verdens miljøfrelser. Baksiden av den internasjonale hedersmedaljen regjeringen prøver å skaffe seg, er unnlatelsessyndene på hjemmebane – blant dem er ubåten U-864, med 64 tonn kvikksølv om bord. Utenfor Fedje i Hordaland ligger den fortsatt i ustabilt sideleie på havets bunn, etter at den ble funnet i mars 2003. Åtte år er gått uten handlig. Regjeringen har på sine seks år ikke klart å grave opp kvikksølv, men har derimot gravet seg ned i utredninger.
Én av tre ubåtdeler mangler avklaring. Ubåten ble delt i tre deler da den ble senket. Midtseksjonen på ubåten er ikke funnet – et viktig stykke av ubåten på 7–8 meters bredde mangler. Manglende midtseksjon inneholder sannsynligvis en stor del av de 1 860 flaskene med kvikksølv som lå i ubåtens kjøl.
Håndtering av ubåten, enten det blir heving og fjerning som Fremskrittspartiet vil, eller tildekking som regjeringen tidligere har anbefalt, krever troverdig avklaring av hvor midtseksjonen finnes og hvor kvikksølvet i midtseksjonen finnes.
Hva har regjeringen, departementet, Kystverket og statsråden gjort for å avklare denne situasjonen, for å finne den tredje delen av ubåten med tilhørende kvikksølvlast?
Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [10:46:37]: Til spørsmålet om midtseksjonen på ubåten: Vi vet alle at den ubåten ble torpedert. Det er vel en viss fare for at deler av den i alle fall ble ødelagt, uten at jeg kan veldig mye om effekten av å få en torpedo midtskips på en ubåt. Det jeg er opptatt av, er hvordan vi først og fremst håndterer kvikksølvet. Delene av U-864 er ikke det viktige, det viktige her er kvikksølvet og håndteringen av det.
Jeg har også tidligere debattert denne saken med representanten Sortevik. Jeg legger til grunn at løpet her og de avgjørelsene som ble tatt i denne sal, er kjent for ham. Vi er nå inne i en kvalitetssikringsprosedyre, som vi har i alle saker av denne størrelse. Vi har tidligere hatt en runde – og et vedtak – som gikk på at alt skulle heves. Det ble frarådet av kvalitetssikrerne. Vi gikk tilbake til start, for en bred utredning. Den utredningen og den kvalitetssikringen som vi nå venter på, er – på godt norsk – like rundt hjørnet.
Det kvalitetssikrerne har vært opptatt av, og det er jo det vi alle er opptatt av, er nettopp langtidseffektene av de tiltak som vi setter inn. Uansett måte å behandle denne forurensningen på vet vi at det må tildekkes etterpå, for det er et stort område som her er forurenset. Kvalitetssikrerne stiller spørsmål knyttet til langtidseffektene av det. Det vil de få svar på, og vi vil få overlevert kvalitetssikringen – og vil selvsagt komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Arne Sortevik (FrP) [10:48:35]: Takk for svaret, som avklarer lite.
Dovre Group gjennomførte kvalitetssikring av hevingsprosjektet, som ble stoppet tidlig i 2010. Hevingsprosjektet ble stoppet av regjeringen på bakgrunn av den rapporten.
I kvalitetssikringsrapporten fra Dovre Group ble det påpekt at «midtseksjonen med ubåtens tårn ikke er funnet.»
Er statsråden virkelig tilfreds med at denne usikkerheten videreføres i det arbeidet som nå foregår, med hensyn til en midtseksjon som det er all grunn til å anta at foreligger intakt og med betydelig kvikksølvlast? Er statsråden tilfreds med at usikkerheten videreføres, eller er det slik at man forsøker å tildekke denne manglende avklaring i det arbeidet som nå foregår?
Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [10:49:23]: I motsetning til representanten Sortevik har ikke jeg all grunn til å tro at den foreligger intakt. Jeg sitter ikke med kunnskap som tilsier at det er tilfellet. Det vi vet, er at det var kvikksølvbeholdere om bord i båten. Noen av dem var nok i midtseksjonen, men noen var også i kjølen av ubåten. Dette er vrakbiter som ligger rundt om på et for så vidt relativt avgrenset område, men vi vet at det er kvikksølv i massene i bunnen. Det tyder på at her er det flasker som det har gått hull på, i og med at det allerede er lekket ut kvikksølv i bunnmassene.
Det som vi har sagt, og som jeg gjentar her nå, er: På hvilken måte vi best håndterer denne kvikksølvforurensningen, er det eneste viktige. Jeg legger til grunn at vi får anbefaling og råd i den videre prosessen knyttet til KS1, som vi snart får.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Bård Hoksrud.
Bård Hoksrud (FrP) [10:50:42]: Det er tydelig at det er viktig å være ute i verden og fortelle hvor flinke vi er – og så lar vi det skure og gå i vårt eget nærområde.
Jeg synes det er spesielt at man nå i åtte år har holdt på med dette og ikke kommet lenger. Man vet faktisk ikke hvor den forsvunne midtseksjonen er.
Så registrerer jeg at statsråden er veldig tydelig på at hun tror at store deler er ødelagt eller tilintetgjort. Men jeg registrerer at mange eksperter og forsvarsfolk mener og er veldig tydelige på at det ikke kan være sånn som statsråden nå sier. De mener faktisk at den må finnes, men det er ingen som vet hvor den er. Da bør man kanskje også bruke litt ressurser på å finne ut hvor midtseksjonen er, for der er det sannsynligvis mye kvikksølv.
Fremskrittspartiet ønsker å heve båten og mener at det er den beste miljøløsningen. Bør ikke statsråden på en bedre måte sørge for en avklaring om hvor den forsvunne midtseksjonen – og kvikksølvlasten der – er i denne viktige miljøsaken, både med tanke på fisken og Norges anseelse internasjonalt?
Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [10:51:47]: Denne ubåten – det vraket – og det kvikksølvet som ligger på bunnen utenfor Fedje, er en særdeles krevende sak i den forstand at vi har ingen tilsvarende rundt om på jordkloden. Her skal vi håndtere en kvikksølvforurensning – som er stor. Det viktigste er faktisk hvordan vi gjør det på best mulig måte av hensyn til miljøet, av hensyn til dem som skal gjøre operasjonen, og av hensyn til befolkningen både på Vestlandet og i resten av Norge.
Jeg vil si at det mest uansvarlige er bare å gyve på og begynne å plukke opp dette uten å vite hva man faktisk gjør. Jeg har stor tillit til at de mange eksperter som har vært inne i dette, vil gi oss de absolutt beste rådene, slik at dette kan gjøres på best mulig måte. Da er det ikke først og fremst vrakbitene av ubåten jeg er opptatt av, men det er hvordan vi håndterer kvikksølvet.
Presidenten: Øyvind Halleraker – til oppfølgingsspørsmål.
Øyvind Halleraker (H) [10:52:58]: Stadige utsettelser og handlingsvegring utsetter kystfiskeriinteressene for unødvendig renommebelastning. Fisk som eksportartikkel er avhengig av rent hav. Usikkerheten knyttet til håndteringen av 64 tonn kvikksølv er selvsagt derfor et stort problem.
Høyre har støttet statsråden på å følge de prosesser vi selv har pålagt oss i håndteringen av slike saker her i Stortinget. Men regjeringen er i ferd med å utfordre vår tålmodighet etter hvert.
For en uke siden svarte statsråden meg at «kvikksølvet skal opp». Det lå fast. Hun har også tidligere svart at det ikke skal stå på pengene. Det spørsmålet som da står igjen, og som jeg syns vi må få et svar på etter hvert, er: Når kan vi få denne saken til behandling, slik at vi endelig kan få eliminert denne forurensningstrusselen?
Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [10:54:01]: Jeg takker for at Høyre er ansvarlig i denne saken. Det fortjener kysten, det fortjener sjømatnæringen, og det fortjener folket på Vestlandet og aller mest på Fedje. Jeg har vært på Fedje og besøkt dem som bor der. Jeg har møtt bestemødrene, jeg har møtt barna og befolkningen på Fedje. Som jeg sa: Denne saken er så alvorlig at her kan vi ikke rushe i vei og gjøre overilte ting. Det er det mest uansvarlige og mest dramatiske.
Derfor er det jeg er veldig nøye på at vi skal få inn de beste rådene – ha de beste ekspertene til å gjennomgå dette. Vi har nå en kvalitetssikring på gang, som – jeg må prøve å ta det på husken, for det er flere kvalitetssikringer som vi går og venter på – jeg tror er like om hjørnet. Tidlig neste år skal det foreligge kvalitetssikring én.
Så må vi da ta et valg om hvordan vi skal håndtere dette videre. Det vil selvsagt bli diskutert med Stortinget på vanlig måte.
Presidenten: Knut Arild Hareide – til oppfølgingsspørsmål.
Knut Arild Hareide (KrF) [10:55:16]: Statsråden har frå denne talarstolen bekrefta at ubåten vil bli heva.
Dette er ei sak der regjeringa har meint det meste: Me veit at regjeringa gjekk for tildekking. Så like før valet i 2009 sa regjeringa at ubåten skulle hevast. Så var det ny usikkerheit da me behandla saka i Stortinget i 2010 – da var regjeringa meir usikker. Og så bekrefta statsråden for litt over eit år sidan at ubåten skulle hevast. Eg vil ha ei stadfesting på ny på at det står ved lag.
Da er spørsmålet: Når kjem denne saka? Ja, det er eit kvalitetssikringsarbeid som skal gjerast, men regjeringa har altså brukt fire–fem år på dette arbeidet sidan saka var oppe i Stortinget i 2007. Synest ikkje statsråden at det er vel lang tid?
Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [10:56:19]: Det har tatt lang tid. Det er et krevende prosjekt. Det er bakgrunnen for at det her har ligget flere alternativer på bordet.
Det er heller ingen tvil om at de aller fleste – om ikke alle – faglige tilrådningene har gått på tildekking. Så er det da fra befolkningen knyttet usikkerhet til langtidseffektene av tildekking.
Regjeringen har besluttet heving. Igjen må jeg si at det er ikke først og fremst selve ubåten og metallet som ligger igjen der, jeg er opptatt av. Det er kvikksølvet, og vi har ikke oversikt over hvor alt det er. Men det aller viktigste når den skal heves, for det er besluttet at vi skal ha opp kvikksølvet, er at vi gjør det på en måte som sikrer miljøet, som sikrer dem som skal gjennomføre det, og sikrer befolkningen. Når jeg får kvalitetssikringen, som jeg tror skal være like rundt hjørnet, vil jeg selvsagt komme tilbake til Stortinget så fort som mulig etter det.
Presidenten: Vi går videre til neste – og siste – hovedspørsmål.
Frank Bakke-Jensen (H) [10:57:37]: Mitt spørsmål går til fiskeri- og kystminister Berg-Hansen.
Et av mine første møter med Landbruks- og matdepartementet høsten 2009 var den årlige offisielle middagen næringskomiteen har med statsråden der. Under den faglige innledningen til denne bordsetningen fikk vi presentert statistikk over norsk matproduksjon. Her var verdien av norsk sjømatproduksjon utelatt. Dette ble selvfølgelig påtalt, og det byråkratiske svaret var at man i Landbruks- og matdepartementet ikke regnet inn norsk sjømat når man laget statistikk over norsk matproduksjon.
I næringskomiteen spiser vi i fint selskap, og noen uker senere var vi på offisiell middag hos fiskeri- og kystministeren. I velkomsttalen kunne statsråden bekjentgjøre at nå var den norske produksjonen av sjømat innregnet i statistikken til Landbruks- og matdepartementet når de presenterte tall for norsk matproduksjon. Undertegnede og statsråden var skjønt enige om at sånn burde det også være.
Derfor er det med undring jeg har mottatt den lenge etterlengtede landbruksmeldingen fra statsråd Brekk. Her sier man mye om norsk matproduksjon – det er ikke det. Ja, man omtaler til og med norsk sjømat i rosende ordelag, rimelig nok – rimelig nok. Det er når man kommer til begrepet «selvforsyningsgrad», at jeg blir litt i stuss, for Norge har ifølge Landbruks- og matdepartementet en selvforsyningsgrad på under 40 pst., og regjeringen har som mål en selvforsyningsgrad på 50 pst. Nå er denne statsråden vel kjent med norsk produksjon av sjømat i både volum og verdi. Sannheten er at ser man på norske råvarer, utgjør de mer enn 80 pst. av det norske forbruket.
Jeg har et lite spørsmål til statsråden: Er det ikke et paradoks at vi bruker en definisjon på selvforsyningsgrad som utelater norsk sjømat, all den tid statsrådens visjon er at Norge skal bli verdens fremste sjømatnasjon? Er det ikke da sånn at vi bør innrømme for oss selv at det er mulig å ernære seg på sjømat?
Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [10:59:38]: Når det gjelder landbruksmeldingen, regner jeg med at det blir rikelig anledning for representanten Bakke-Jensen til å diskutere den med landbruks- og matministeren – også senere i dag, vi skal vel ha en felles behandling av budsjettet.
Så er det helt opplagt at vi har mat tilgjengelig i store mengder – vi har faktisk så mye sjømat at drøye 95 pst. av den må eksporteres for at vi ikke skal gi den norske befolkningen i hjel på sjømat. Jeg er helt enig med landbruks- og matministeren i at vi må ha et kosthold som er komplementært. Det betyr at vi må produsere ting i tillegg. Jeg tror ikke den norske befolkningen – selv om jeg spiser mye sjømat – vil si at sjømat alene er nok til å dekke et helt kosthold, selv i disse smørtider.
Jeg er opptatt av å legge til rette for at flere nordmenn skal bli kjent med de matskattene vi har i havet. Det er helt klart både ernæringsmessige grunner og helsemessige grunner – i det hele tatt livsstilsgrunner – til at folk bør spise mer sjømat. Det jobber jeg for hver eneste dag, og det er et område som jeg vil komme grundig inn på i den stortingsmeldingen som jeg nå driver og jobber med. Nå har ikke jeg lest landbruksmeldingen fra perm til perm, men jeg ser ikke bort fra at det også i den står at vi skal komme sterkere tilbake med omtale av sjømaten i den meldingen som regjeringen vil legge fram på sjømatsektoren.
Så gjøres det veldig mye bra på både sjø og land for både å øke selvbergingsgraden og å få fram norsk mat. Det fortjener norske forbrukere. Senest i helgen var jeg og landbruks- og matministeren med på samme arrangementet, Det Norske Måltid, der vi fikk presentert det beste fra både sjø og land, og jeg tror alle norske matprodusenter har mye å hente på at vi samarbeider på det området.
Frank Bakke-Jensen (H) [11:01:36]: Jeg er ikke i tvil om at fiskeri- og kystministeren er i stand til å få i seg et måltid fersk fisk uten bråna smør – jeg tror ikke det er problematikken.
Men når det gjelder den nasjonale satsingen, vil jeg gjerne dra det litt videre. Det finnes en nasjonal strategi for matproduksjon som heter «Smaken av Norge». Der er sjømat nevnt én gang, og det er i et kapittel der det står at man må skaffe bedre markedstilgang for norsk sjømat. Der er man altså veldig fokusert på å få denne sjømaten ut av landet.
I tillegg har vi noe som heter «Helhetlig kvalitetssystem i norsk matproduksjon» – det er 96 sider gitt ut av Landbruks- og matdepartementet. Der er ikke sjømat nevnt i det hele tatt.
Jeg har lyst til å tvære ut dette litt videre og spørre statsråden om hun er fornøyd med det som tydelig er en ubalanse i måten man framsnakker kjøtt, ost og melkeprodukter på, kontra norsk sjømat som torsk, laks, krabbe osv.
Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [11:02:37]: Det er mange strategier for å få den norske befolkningen til å spise så sunn mat og så god mat – kvalitetsmat fra Norge – som mulig. Jeg har flere av dem. Det ene er det vi gjør i forhold til barn og unge, som heter Fiskesprell. Det er et samarbeid med Eksportutvalget for fisk, som nå snart bytter navn til Norges sjømatråd, som jobber i forhold til barn og unge og det å gi dem gode kostholdsvaner.
Så får vi jo lagt fram kostholdsråd med jevne mellomrom. Det må være hyggelig lesning for sjømatsektoren. Den største strategien er uansett den som jeg snakker om hver gang jeg har mulighet: Norge – verdens fremste sjømatnasjon. Den vil vi komme grundig tilbake til i den meldingen som jeg nå jobber med, men der handler det om at norsk sjømatsektor må bli enda flinkere til å legge til rette, slik at norske forbrukere faktisk får de kvalitetsproduktene som havet kan gi. Det skjer positive ting, men det er også helt klart et potensial for å gjøre mer.
Presidenten: Det blir gitt anledning til to oppfølgingsspørsmål – først representanten Siri A. Meling.
Siri A. Meling (H) [11:03:48]: Jeg tror vi må kalle en spade for en spade. Landbrukssektoren har på mange måter kuppet begrepet «mat» og kuppet begrepet i forhold til selvforsyningsgrad. Landbrukssektoren har opplagt en egeninteresse av å fremstille det som om vi har en lav selvforsyningsgrad, i forhold til ønsket om å få mer landbruksproduksjon. For statsråden må det utgjøre en utfordring, for landbruket kjører sine interesser også i forhold til bl.a. dette med toll, altså tollvern i forhold til import av landbruksprodukter, mens sjømatnæringen er interessert i mest mulig fri markedstilgang osv. Da synes jeg det må være på sin plass at fiskeri- og kystministeren statuerer et eksempel når det gjelder sjømat som mat. Når Norge hver eneste dag eksporterer 38 millioner middagsporsjoner ut av landet, hvordan kan vi da snakke om en selvforsyningsgrad på noen og førti prosent i dette landet? Vi er så selvforsynt at vi kan spise fisk til det tyter ut av ørene våre. Hvordan vil statsråden markere sjømat som mat og som en viktig del av kostholdet?
Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [11:05:00]: Representanten har nok helt rett i at vi kan faktisk spise sjømat til det tyter ut av absolutt alle … (munterhet i salen). Det tror jeg ikke den norske befolkningen ville synes var tilfredsstillende. Selv om det er fantastisk godt, er jeg sikker på at veldig mange også fortsatt setter pris på poteter, gulrøtter, kål og alt som landbruket kan gi oss. Derfor er jeg også veldig opptatt av de samme målene med hensyn til å opprettholde et landbruk i Norge som produserer kvalitetsmat til oss alle. Men når det er sagt, bruker jeg absolutt veldig mye energi på å sette sjømaten på kartet også som mat. Det er bakgrunnen for at jeg nesten aldri snakker om fiskeri- og havbruksnæringen, jeg snakker om sjømatnæringen. Også aktørene har faktisk en vei å gå for å tenke akkurat sånn som vi tenker. Vi har mange strategier, og vi vil følge opp, og jeg vil komme tilbake til Stortinget med flere når jeg kommer med min stortingsmelding.
Presidenten: Harald T. Nesvik – til dagens siste oppfølgingsspørsmål.
Harald T. Nesvik (FrP) [11:06:10]: Det er hyggelig å høre at regjeringen har mange strategier, men det er på tide at man begynner å jobbe ut fra en felles strategi. Det er jo det som er målsettingen her. Det er klart at her er det litt symboleffekt også. Da statsrådene fikk nye titler, fikk vi en fiskeri- og kystminister, men av en eller annen merkverdig årsak fikk vi en landbruks- og matminister. Når det gjelder produksjon av mat i dette landet, overgår fiskeri- og kystministeren matministeren betydelig – jeg henviser til det som ble sagt om 38 millioner måltider mat.
Spørsmålet mitt til statsråden går på at i forlengelsen av dette har regjeringen utarbeidet en ferskfiskstrategi, men vi har ingen strategier knyttet til det som er det største volumet – utenom på oppdrettssiden, selvfølgelig – nemlig frossenfisk. Der har vi nærmest en strategi, eller en politikk, som gjør at det er mer lønnsomt å sende frossen fisk til Kina, få filetert den, og så kommer den tilbake til Norge for å selges i norske butikker. Spørsmålet mitt til statsråden er følgende: Har man en felles strategi?
Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [11:07:15]: Når det gjelder tildeling av disse titlene, var jo det i en regjering som jeg ikke ser bort fra at partiet til representanten Nesvik veldig gjerne skulle ha vært en del av. Disse titlene ble jo tildelt før Stoltenberg II, i alle fall. Jeg er ikke så opptatt av titler, jeg er faktisk opptatt av innhold, og det er ingen tvil om at jeg er sjømatminister. Det er en tittel jeg liker å bruke, selv om det ikke er den formelle tittelen.
Når det gjelder strategi knyttet til de faktiske forhold: Vi har en ferskfiskstrategi som jeg fyller på med nytt innhold i disse dager. Vi kommer kanskje tilbake til det i budsjettdebatten. Men i den forbindelse har jeg da også tatt kontakt med forskningsmiljø for å se på om vi kan se på teknologiutvikling, knyttet til at det faktisk er ganske mye frossenfisk som blir brakt på land – se hva vi kan gjøre for å konkurrere med kineserne om å produsere flere produkter av den. I dag går det til saltfisk og klippfisk. Det er bra, men vi kan produsere enda mer.
Presidenten: Dermed er den muntlige spørretimen omme.
Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 2–4 blir behandlet under ett – og anser det som vedtatt.