Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsrådene Sigbjørn Johnsen, Tora Aasland og Lisbeth Berg-Hansen vil møte til muntlig spørretime.
De annonserte regjeringsmedlemmene er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Ketil Solvik-Olsen.
Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:01:26]: Det er betydelig grad av økonomisk uro rundt i verden. I Stortinget har vi en diskusjon om hvem som er økonomisk ansvarlig. Jeg vil påstå at alle partiene er det, selv om vi har ulikt syn på hva norsk økonomi tåler. Men det er viktig i den debatten at vi som storting, selv om vi kan være uenige om deler av norsk økonomisk politikk, er godt forberedt på den situasjonen som også kan ramme Norge.
Vi våknet opp i dag til nyheten om at Verdensbanken har nedjustert anslagene for økonomisk vekst kommende år. I går kunne en lese i Finansavisen at Standard & Poor’s har nedgradert alle EU-land unntatt Tyskland når det gjelder kredittrating, og utsiktene for videre nedgradering er sterkere enn utsiktene for at det snur. Derfor lyser de fleste varsellamper.
I Norge går deler av norsk økonomi veldig bra. Min dårlige stemme i dag skyldes at jeg i går var på et møte i oljenæringen, og der er det ganske sterkt hurrarop, både fordi de gjør store funn, og fordi vi endelig har fått en energiminister som fører Fremskrittspartiets energipolitikk. Men andre deler av norsk næringsliv ser mørke skyer.
Finansministeren har mange ganger sagt at denne regjeringen følger situasjonen nøye og har tiltak på vent hvis behovet melder seg. For en uke siden stilte jeg et skriftlig spørsmål for å få vite litt om hva slags tiltak det er regjeringen tenker seg. Kunne en lage en liste, sånn at vi visste hvilke forberedelser som var gjort? Den listen inneholdt null tiltak. Det gjør meg bekymret, ut fra erfaringene fra 2008. Da kom en også med tiltak, men det var tiltak som har gjort at en har fått flere offentlig ansatte og færre privat ansatte i arbeidsmarkedet. Det er ikke den form for motkonjunktur som jeg synes er en ansvarlig økonomisk tilnærming. Så spørsmålet mitt nå, med et større publikum, er: Hvilke tiltak er det finansministeren ser for seg at Norge kan bidra med for å hindre en økonomisk … (presidenten klubber)
Statsråd Sigbjørn Johnsen [10:03:46]: Jeg er enig med representanten Solvik-Olsen i at det er en vanskelig og krevende situasjon der ute, særlig i Europa. Det er en blanding av både gode nyheter – for så vidt – og dårlige nyheter. De gode nyhetene er knyttet til at både Spania og Italia har fått et betydelig rentefall på sine nye lån som de har tatt opp. Ledigheten går ned i Tyskland. De dårlige nyhetene er særlig knyttet til nedgradering av flere europeiske land når det gjelder kredittverdigheten, og ikke minst den alvorlige situasjonen som fortsatt er i Portugal og særlig i Hellas.
Det er kommet nye anslag for veksten i euroområdet i Europa som tyder på at veksten inn i 2012 blir lavere enn det en tidligere har sett for seg. Det vil påvirke norsk økonomi på mange måter, og det vil også – som jeg har sagt tidligere, i fjor høst – kunne påvirke norsk vekst inn i 2012. Så vi må belage oss på at veksten kan bli noe lavere enn tidligere antatt.
Førstelinjeforsvaret når det gjelder den urolige situasjonen, har slått inn. Norges Bank satte ned styringsrenten rett før jul. Det er et tiltak som både skuer framover, og som tar høyde for at det nå blir lavere vekst ute i Europa.
Statsbudsjettet for 2012 ligger der. Det er et budsjett som var godt tilpasset den situasjon som var da vi la det fram i oktober. I tillegg følger regjeringen situasjonen nøye, vi har god oversikt over situasjonen. Hva slags tiltak det kan bli aktuelt å sette inn, vil jo avhenge av situasjonen der og da, men jeg kan forsikre representanten Solvik-Olsen og andre i Stortinget om at dersom ting går fra vondt til verre, er regjeringen klar.
Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:05:48]: Det hjelper lite å være klar, hvis en ikke vet helt hvor en skal. Det gir en falsk trygghet når en sier en følger grundig med, når en sier at budsjettet som vi nå har, var godt tilpasset situasjonen i oktober. Paradoksene er jo at det kom mange nye advarsler etter at budsjettet var framlagt, men regjeringen og stortingsflertallet til regjeringen gjorde ingen endringer for å tilpasse budsjettet til den situasjonen som var i desember, da budsjettet faktisk ble vedtatt. En hadde tre måneder, en benyttet ikke sjansen.
Handlingsrommet i norsk økonomi er betydelig. I 2011 hadde vi et overskudd i budsjettet på 370 mrd. kr, i inneværende år 345 mrd. kr. Vi er i en helt annen situasjon enn alle de andre landene som skaper disse bekymringene for oss. Da er spørsmålet: Hvordan skal vi klare å utnytte det handlingsrommet til å gjøre fornuftige investeringer i Norge, som motkonjunktur jo bør handle om – tidsavgrensede investeringer som landet uansett trenger – istedenfor det vi så i 2008, at en blåser opp offentlig sektor gjennom vedvarende faste utgifter? Hvilke tiltak ser regjeringen konkret for seg at en kan gjennomføre?
Statsråd Sigbjørn Johnsen [10:06:56]: Først et par små korreksjoner til det representanten Solvik-Olsen nå var inne på.
Det er riktig at antall sysselsatte i privat sektor gikk ned etter finanskrisen i 2008. Det skjedde i Norge, det skjedde i andre land. Men samtidig var det jo slik at de tiltak som en satte i verk, særlig de som ble vedtatt litt ute i 2009, riktignok var rettet inn mot offentlig sektor, men de ble utført av private. Det var altså private snekkere som satte inn nye ventilasjonsanlegg og nye glass, det var private entreprenører som la ny asfalt rundt omkring i Norge. Fra tredje kvartal 2010 til tredje kvartal 2011 har sysselsettingen økt med i alt 50 000 personer – 28 000 i privat sektor og 22 000 i offentlig sektor.
Så det bildet som blir prøvd skapt av at en her har skapt en varig ubalanse i norsk arbeidsliv, er ikke riktig.
Presidenten: Det blir gitt anledning til fire oppfølgingsspørsmål – først Kenneth Svendsen.
Kenneth Svendsen (FrP) [10:08:11]: Statsråden har ved flere anledninger sagt at vår økonomiske politikk er uansvarlig, og at hvis vårt budsjett hadde blitt vedtatt, hadde vi havnet i bortimot greske tilstander. Vi foreslo en skatte- og avgiftslette på 20 mrd. kr i vårt alternative statsbudsjett i fjor, for 2011. Nå viser det seg at skatteinngangen for 2011 kommer på 45 mrd. kr mer enn regjeringen foreslo, dvs. at hvis vår politikk, som statsråden kaller for uansvarlig, hadde blitt gjennomført, hadde vi tatt inn 25 mrd. kr mer enn ellers.
Vi har et skrikende behov for veibygging i dette landet. Statsråden sier selv at varsellampen er på, og at veksten er nedjustert. Da er spørsmålet mitt: Med de voldsomme behovene for veiinvesteringer, vil statsråden ta initiativ til å øke investeringene i veisektoren i Norge drastisk i året som kommer?
Statsråd Sigbjørn Johnsen [10:09:12]: Nå er det slik at i 2012 øker jo veibevilgningene og investeringene i infrastruktur betydelig. Denne regjeringen har satset mye kraftigere på infrastrukturutbygging enn noen regjering tidligere. Prosjekter som er i gang, og som vil bli satt i gang i 2012, vil bli finansiert ved økte bevilgninger i 2012 på det området.
Så har jeg lyst til å si at når det gjelder de økte inntektene i statsbudsjettet i 2011, er det dels økte skatteinntekter fra næringslivet og dels økte oljeinntekter, og det er noe reduserte utgifter. Det som vil være uansvarlig, er hvis en styrte norsk økonomi etter svingningene i oljeinntektene – det er det som er selve clouet med handlingsregelen at en skiller bruken av oljeinntektene fra de løpende oljeinntektene. Hva skulle vi gjort i 2008 hvis vi skulle fulgt den oppskriften? Jo, da måtte vi ha kuttet budsjettet med 115 mrd. kr, som oljeinntektene gikk ned med i 2008.
Handlingsregelen er god og forutsigbar, og den er bra for norsk økonomi.
Presidenten: Gunnar Gundersen – til oppfølgingsspørsmål.
Gunnar Gundersen (H) [10:10:25]: Det er ingen tvil om at den norske økonomien er på den grønne gren for tiden, og den rød-grønne regjeringen har en fantastisk handlefrihet som oljen har gitt oss. Det som var hovedproblemstillingen til spørsmålsstilleren, var prioriteringer. Vi har vært igjennom NHOs årskonferanse. Der ble det framlagt ganske betydelige forskjeller i utviklingen mellom offentlig ansatte og privat ansatte, både i forhold til Bondevik II-regjeringen og utviklingen etter krisen i 2001–2002 og overfor Sverige. Det er et faktum.
Norge har en markert prioritering av oppbygging av kapasitet i offentlig sektor framfor i privat. Det burde bekymre statsråden, som også er bekymret for det todelte Norge, at vi ikke evner å prioritere investeringer i konkurransekraft og utvikling av Norge for framtiden. Hvilke grep vil statsråden ta for å unngå at vi får et altfor tungt fokus på offentlig sektor i Norge?
Statsråd Sigbjørn Johnsen [10:11:28]: Først tror jeg det er viktig å se litt på hvor veksten i offentlig sektor har kommet. Det er i barnehager, det er innenfor utdanning, det er innenfor helsevesenet, og det er innenfor politiet. Det er fire ulike områder som har hatt en sterk vekst i sysselsettingen de siste årene. Jeg har lagt merke til at det er tiltak og satsinger som det har vært bred enighet om – og som det er bred enighet om – i Stortinget. Det er naturlig at det skjer en vekst i offentlig sektor innenfor de prioriterte områdene.
Hvis en ser på hele perioden fra 2000 og fram til 2011, har det vært en sterk sysselsettingsvekst i Norge. Hovedvekten har kommet i privat sektor – det er pkt. 1. Pkt. 2: De mer omtalte skatteinntektene i 2011 viser at det er en veldig sterk konkurransekraft i norsk næringsliv og en sterk produksjonsevne. Det er nemlig skatteinntektene fra bedrifter som har økt sterkt gjennom 2011. Å ta vare på den utviklingen blir en viktig oppgave for regjeringen framover.
Presidenten: Hans Olav Syversen – til oppfølgingsspørsmål.
Hans Olav Syversen (KrF) [10:12:44]: I oppramsingen av hvilke offentlige stillinger som har økt, tror jeg statsråden glemte en gruppe. Det er antall byråkrater i Helse-Norge, med dertil høyere lønn. Dem tror jeg også han kan ta med seg i antallet offentlig ansatte som har økt mye i det siste.
Mitt spørsmål går på noe finansministeren svarte, nemlig at handlingsregelen er veldig god for norsk økonomi. Europas krise gjør også at avkastningen på oljefondet kanskje må nedjusteres. Vi ser for oss at vi skal bruke ca. 4 pst. av avkastningen inn i statsbudsjettet hvert år. Spørsmålet mitt – og det er et ganske grunnleggende spørsmål – er: I lys av utviklingen i Europa, er det grunnlag for å se på innretningen av selve handlingsregelen og hvor mye som kan antas bør brukes inn i årlige budsjetter?
Statsråd Sigbjørn Johnsen [10:13:44]: Det er riktig at det har blitt ansatt flere i offentlige forvaltnings- og administrasjonsoppgaver, men brorparten av de nye arbeidsplassene som har kommet i offentlig sektor, går til tjenesteproduksjon innenfor viktige områder.
Så har representanten Syversen et veldig viktig poeng i forhold til 4-prosentbanen og handlingsregelen. Det er to svar på det. For det første har ikke vi noen planer om å nedjustere det en kan bruke årlig. Jeg tror det er viktig at det ligger fast over tid, og at det å justere 4-prosentbanen eller en annen prosentbane i takt med konjunkturene ute vil skape usikkerhet og uforutsigbarhet om norsk økonomi.
Derimot er det usedvanlig viktig at en f.eks. i et år som 2011 bruker de ekstrainntektene en får, til å skape reserver i økonomien, og når en ser på resultatet for 2011, kommer en betydelig under 4-prosentbanen. Det hender en må bygge opp reserver i gode tider som en kan bruke i tider der det blir litt dårligere, f.eks. i 2012, eller andre år.
Presidenten: Borghild Tenden – til siste oppfølgingsspørsmål.
Borghild Tenden (V) [10:14:56]: I forlengelsen av det representanten Syversen og flere har vært inne på, er handlingsrommet stort i norsk økonomi og kanskje større enn noen tidligere regjeringer har fått lov å disponere.
På NHOs årskonferanse viste professor Hilde C. Bjørnland til noen interessante tall som illustrerer at vi bruker oljepenger som aldri før, og at vi i de siste fire årene har brukt markant mer i forhold til fastlands-BNP. Venstre har foreslått tidligere at det kanskje er fornuftig å ha en tilleggsdimensjon til den fleksible, men likevel slaviske 4 pst.-forståelsen, nemlig at oljepengebruken også skal knyttes til maksimal andel av fastlands-BNP, f.eks. 4 pst. også her – et poeng som også Syversen var inne på. Er dette noe finansministeren vil vurdere?
Statsråd Sigbjørn Johnsen [10:15:50]: Når det gjelder utviklingen de siste fire årene, må en ta med i regnestykket at en i 2009 og 2010, særlig 2009, brukte mye penger for å bremse og motvirke effekten av finanskrisen. Så har en ligget betydelig under handlingsregelen i 2011, og ut fra de tallene som vi la fram i forbindelse med nasjonalbudsjettet, vil vi også kunne ligge under i 2012. Det er på en måte i tråd med handlingsregelen. Så har representanten Tenden et ganske viktig poeng i at en også bør skjele til veksten i BNP i Fastlands-Norge. Det sier nemlig noe over tid hvor stor vekstkraft en har i Fastlands-Norge, for vi vet at over tid, selv med de nye funnene vi nå har sett, vil oljeinntektene som andel av BNP gå ned. Så det er viktig i fastleggelsen av politikken framover å ha et våkent øye på hvordan utviklingen er i BNP for Fastlands-Norge. Men jeg synes at handlingsregelen og 4 pst.-banen har tjent oss godt, og den bør vi holde fast ved.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Arve Kambe (H) [10:17:10]: Også mitt spørsmål går til finansministeren. Som finansministeren er kjent med, er Høyre opptatt av et enklere Norge for alle innbyggerne, og mange i dag trenger advokat og revisor for å betale korrekte skatter og avgifter. Arveavgiften er et godt eksempel på det. Mange ressurssterke mennesker i Norge bruker i dag nettopp advokater og revisorer for å sikre et lavest mulig arveavgiftsgrunnlag, for de vet om de lure grepene som ikke alle folk vet om. Det er kanskje ikke så rart, for regjeringen bruker i dag 50 mill. kr på å ansette byråkrater som kun har som oppgave å innhente arveavgift fra befolkningen. Høyre mener disse byråkratene kunne vært frigjort til helt andre oppgaver, fordi Høyre vet at arveavgiften betyr svært mye for dem som rammes, men svært lite for staten.
Den store verdiøkningen på bolig og eiendom har gjort arveavgiften tyngre å betale for veldig mange. Hytteeiendommer som gjerne ble bygd rett før krigen, til moderate priser, koster i dag svært mye, og for at vanlige folk skal kunne ha hytte ved sjøen eller på fjellet, er arv ofte den eneste muligheten. Men ikke alle har råd til å overta. Resultatet er at barndomshjem og familiehytter blir lagt ut for salg, fordi vanlige folk ikke har råd til å betale arveavgift på toppen av det andre. Barneminner om bading, krabbefisking i skjærgården og skigåing i fjellet rett fra hytta blir tatt vekk fra veldig mange mennesker, for plutselig betaler man hundrevis av tusenlapper til regjeringen for en hytte som familien alltid har disponert. Arveavgiften er urettferdig, og Høyre vil fjerne hele arveavgiften.
Ser statsråden at regjeringen har laget et system som gir fordeler til dem som har mest ressurser i landet, med tanke på å bruke advokater og revisorer til å planlegge et arveoppgjør lengst mulig fram i tid for å få lavest mulig takst, mens det isteden hadde vært enklere og mer rettferdig for alle å fjerne en skatt og en avgift som veldig få … (presidenten klubber)
Statsråd Sigbjørn Johnsen [10:19:22]: Jeg tror vi fort kan bli enige om at det er viktig å gjøre det en kan for å få et enklere Norge på mange områder. Regjeringen jobber med det, særlig i et arbeid mellom Næringsdepartementet og Finansdepartementet og andre interessante og involverte departementer, og vi tar sikte på etter hvert å legge fram forslag som skal bety forenklinger for både enkeltmennesker og ikke minst bedrifter. Gjennomføring av en noe lavere revisjonsplikt, for å si det slik, er et tiltak med tanke på at det er nødvendig og viktig å jobbe med forenklingsspørsmål.
Så vil jeg også si at i internasjonale sammenhenger står f.eks. det norske skattesystemet seg bra når det gjelder enkelthet og det å påføre f.eks. næringslivet mindre ressursbruk på skattesystemet enn i mange andre land. Derimot er det andre deler av skatte- og avgiftssystemet som er mer komplisert, merverdiavgiftssystemet f.eks. er komplisert, og det er viktig å ha et våkent øye på det hele veien.
Når det gjelder arveavgiften, gjorde denne regjeringen endringer i arveavgiften ved å sette ned satsen knyttet til arv i rett nedadgående rekke, samtidig som en økte bunnfradraget betydelig, til det som det er i dag, 470 000 kr for hver forelder ved arv. Det er eksempler på at vi også mener at arveavgiften er en utfordring. Samtidig bidrar arveavgiften både til inntekter til fellesskapet og til fordelingspolitikken. Men arveavgift, som andre deler av skattesystemet, blir vurdert løpende, og eventuelle forslag blir lagt fram i forbindelse med statsbudsjettet.
Arve Kambe (H) [10:21:21]: Det er ganske ironisk at i en tid der landet skriker etter arbeidskraft, etter produktivitet, bruker altså staten 50 mill. kr på å ansette byråkrater som skal ivareta innhenting av en avgift som har begrenset effekt for staten, men store konsekvenser for de familiene det gjelder. Hvis du har et ektepar hvor mannen er sykepleier og kona er lærer, som veldig ofte kanskje er tilfellet i en slik situasjon, og de har hus, bil, to studielån, barn i barnehage og SFO, har de ganske store kostnader. Når man da får muligheten til å arve et landsted som gjerne flere generasjoner i familien har hatt, er det veldig mange som mister den muligheten, uavhengig av hva bunnfradraget er. For dette blir for mye i tillegg til eiendomsskatt, formuesskatt, økt ligningsverdi på hytta, som finansministeren har innført, og hytteskatt, som finansministeren har innført. Ja, totalen gjør at det blir bare de mest ressurssterke som har råd til å overta, og når man i tillegg har laget et system der de mest ressurssterke har råd til å betale advokater og revisorer, blir det verre.
Statsråd Sigbjørn Johnsen [10:22:31]: Det er ingen hemmelighet at det er uenighet mellom Høyre og Arbeiderpartiet og den rød-grønne regjeringen i deler av skatte- og avgiftspolitikken. Det gjelder både hva slags skatter og avgifter en skal ilegge, og nivået. Det må en leve med. Det er på en måte slik politikken er.
Som jeg var inne på i mitt tidligere svar, er det slik at regjeringen også har innsett at det er visse utfordringer med arveavgiften. Det var jo bakgrunnen for de endringer som regjeringen foreslo, og som ble vedtatt i Stortinget. Men samtidig må en også ha med seg at arveavgift og andre skatter og avgifter er viktige for å skaffe inntekter til viktige fellesskapsoppgaver på mange områder.
Denne regjeringen er jo slik skrudd i hop og er slik også i tankegangen at vi ser på hva slags virkninger skatte- og avgiftssystemet har på ulike områder. Det betyr også at arveavgiften er en del av den totalvurdering som regjeringen gjør når den lager et skatteopplegg for det budsjettåret som kommer, og vi skal nå snart ta fatt på budsjettåret 2013.
Presidenten: Det blir gitt anledning til fire oppfølgingsspørsmål – først Gunnar Gundersen.
Gunnar Gundersen (H) [10:23:56]: Skatteopplegget har vi jo hatt oppe til debatt mange ganger, for arveavgiften er tross alt bare 2–3 pst. av den tidligere omtalte skatteboomen, som vi har diskutert tidligere.
Finansministeren unngår behendig å omtale at da man hevet bunnfradraget, strammet man inn overfor dem som eier bedrifter, og det eierskapet som faktisk bærer sysselsettingen i Norge. Det er beregnet at vi står overfor et generasjonsskifte i anslagsvis 120 000 bedrifter i Norge de neste syv–åtte årene, og arveavgiften er et betydelig hinder for gode overdragelser av kompetanse, aktivitet og sysselsetting.
I lys av TV 2-debatten og fokuset på nasjonalt eierskap, hvorfor straffer regjeringen det lokalt forankrede eierskapet, som jeg tør påstå det ikke finnes alternativ til når det gjelder å bære fram sysselsetting i mye av landet?
Statsråd Sigbjørn Johnsen [10:25:00]: Høyre har jo etter hvert lagt seg til en retorikk der de bruker adjektiver og annet for å finspisse argumentasjonen. «Straffe eierskap» er et slikt uttrykk.
Denne regjeringen er opptatt av nasjonalt eierskap. Denne regjeringen er opptatt av at vi skal ha gode eiere i norske bedrifter. En kan godt trekke ut en skatt, enten det er formuesskatt eller arveavgift, men det som er viktig med hensyn til klimaet for å drive og eie bedrifter i Norge, er at en ser på helheten, og det er mange andre ting som kan dra i den andre retningen.
Som jeg sa i stad: Denne regjeringen vil både ha et våkent øye på behovet for å stimulere nasjonalt eierskap og et våkent øye på de ulike utslag som en kan se av skattesystemet. Men jeg tror nok at det blir vanskelig å tilfredsstille de krav som Høyre vil stille til dette, for de har et litt annet syn på skatter og avgifter enn det regjeringen har.
Presidenten: Ketil Solvik-Olsen – til oppfølgingsspørsmål.
Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:26:20]: Jeg synes finansministeren i dag er veldig flink til å svare på alt annet enn det han blir spurt om. Det er f.eks. en digresjon av ubetydelige dimensjoner å begynne å snakke om formuesskatten og straff. Retorikken er jo ganske åpenbar: Når norske eiere har en skatt som utenlandske eiere i Norge ikke har, er det en straff for norske eiere. Sånn er det bare.
Når det gjelder arveavgift, har Fremskrittspartiet et veldig klart standpunkt: Den må vekk. Den hindrer lett overføring av verdier mellom generasjoner i bedrifter. Den er også mange ganger en ulempe når en skal ha arveoppgjør på hytte, hus og annet, der familien gjerne ikke klarer å beholde familieeiendommen på grunn av bl.a. arveavgiften.
Det som er mest spesielt med den debatten som har dukket opp nå, er jo at regjeringen hele veien har sagt at en skal betale sin skatt med glede. Så ser en altså at sentrale medlemmer av regjeringen driver utstrakt skatteplanlegging. Er slik skatteplanlegging fra regjeringsmedlemmer et uttrykk for at en betaler sin skatt med glede?
Statsråd Sigbjørn Johnsen [10:27:24]: Punkt nr. én: Jeg vil ta avstand fra det som Solvik-Olsen sa til slutt, for undertonen i det han sier, er at han mener noe annet. Men nok om det.
Når det gjelder formuesskatt, skjønner jeg godt at både Fremskrittspartiet og Høyre bruker det i sin retorikk, men da kunne en f.eks. si at det er andre deler ved de vilkår som gjelder for å drive virksomheter i Norge, som er en belønning, f.eks. andre typer avgifter og skatter som er lavere i Norge enn det man ser i andre land. Så dette er litt øynene som ser.
Jeg holder fast ved det som jeg sa i mitt hovedsvar, og det er at regjeringen selvsagt er opptatt av hvordan skatter og avgifter virker både på adferd, på eierskap og på andre ting, og det er en viktig del av de vurderinger som regjeringen gjør når en legger fram sine konkrete forslag til skatter og avgifter.
Presidenten: Rigmor Andersen Eide – til oppfølgingsspørsmål.
Rigmor Andersen Eide (KrF) [10:28:28]: På mandag var jeg på besøk hos den familieeide bedriften Oss-nor i Kristiansund, og et av de viktigste temaene de tok opp med meg, var arveavgiften. På lik linje med NHO er også de positive til Kristelig Folkepartis arveavgiftsmodell.
Kristelig Folkeparti foreslår at betaling av arveavgiften utsettes i ti år, med en nedtrapping med en tiendedel hvert år. Dette gjør at det ikke blir noen arveavgift dersom bedriften fremdeles er i drift etter ti år. Slik vil de familieeide bedriftene ha det, NHO ha det og Kristelig Folkeparti ha det. Det er god næringspolitikk, god samfunnsøkonomi og god distriktspolitikk.
Hva er statsrådens svar til akkurat disse familieeide bedriftene som i dag blir tvunget til å selge eller ta opp store lån for å beholde bedriften i sin familie?
Statsråd Sigbjørn Johnsen [10:29:20]: Som jeg har sagt som svar på de tidligere spørsmålene, ser jeg at det kan være enkeltbedrifter og enkeltoverdragelser der det er utfordringer i forbindelse med generasjonsskifte og arvefall i bedrifter. Det er spørsmål som en bør se på, og en bør være villig til å diskutere om det fins muligheter her som kan gjøre den type eierskifter enklere.
Gode forslag vil selvsagt bli vurdert, men samtidig er det også viktig å holde fast ved at arveavgift, formuesskatt og andre skatter og avgifter har to andre viktige formål: Det ene er å skaffe fellesskapet tilstrekkelig med inntekter, og det andre er å bygge opp under en fornuftig og god fordelingspolitikk.
Presidenten: Borghild Tenden – til oppfølgingsspørsmål.
Borghild Tenden (V) [10:30:13]: Som nevnt før er det slik at det er mange ressurssterke som har muligheten til å planlegge seg ut av arveavgifter, men skjer det plutselige dødsfall, ulykker og den slags, får man ikke den anledningen til å tilpasse seg, og for familieeide bedrifter er det ikke mulig å planlegge – noe som også har vært tema her i dag.
Slik Venstre ser det, er dagens arveavgift vilkårlig og rammer tilfeldig og ofte urettferdig. Dette kan, slik Venstre ser det, løses på to måter: enten ved å stramme inn tilpasningsmulighetene eller ved å fjerne arveavgiften helt – Venstre vil det siste.
Hvilken av de to mulighetene foretrekker finansministeren?
Statsråd Sigbjørn Johnsen [10:31:04]: Som jeg også har sagt tidligere, gjorde denne regjeringen enkelte grep med arveavgiften, ut fra at en så det var utfordringer knyttet opp mot det når det gjaldt arv mellom nære slektninger. Men å fjerne arveavgiften tror jeg er uaktuelt, og hvis en ser seg omkring i andre land, er det ikke slik at arveavgiften er en særnorsk avgift. Det er en avgift du også finner i andre land. Så det å ha en fornuftig arveavgift tror jeg er en viktig del av en samlet skatte- og avgiftspolitikk.
Som sagt er dette spørsmål en også må vurdere, og bør vurdere, for jeg ser at det skaper utfordringer, men det gjelder jo alltid å prøve å finne de rette grepene – om en i det hele tatt skal gjøre noe. Men det er den typen spørsmål en må vurdere i forbindelse med de årlige skatteopplegg.
Presidenten: Da går vi til neste hovedspørsmål.
Hans Olav Syversen (KrF) [10:32:13]: Mitt spørsmål går også til finansministeren.
Vi har fått en gryende debatt om Norges forhold til Europa – EØS-avtalen, EU-medlemskap og hvordan vi er påvirket av dette i vårt land. Det er vel ingen tvil om at det eneste realistiske alternativ til nåværende EØS-avtale ville vært EU-medlemskap. Det ville betydd f.eks. at vi måtte hatt en helt annen politikk når det gjelder både fisk og landbruk. Men vi har åpenbart mange i regjeringen som driver med fiktive samarbeidsmodeller mellom Norge og EU, om det heter handelsavtaler eller bilaterale avtaler eller annet. Noen særlig realisme er det ikke over det i hvert fall to av tre regjeringspartier presterer å si i denne debatten. Ikke nok med det: En av regjeringens ledende personer, Liv Signe Navarsete, greide over et par spalter i Aftenposten i går å si at det norske folk er blitt «lurt», det norske folk er blitt «ført bak lyset», og hunden ligger begravet i bl.a. Arbeiderpartiet.
Mitt spørsmål er – dette er jo ganske alvorlige påstander: Er det regjeringens oppfatning at det norske folk er «lurt» og «ført bak lyset» når det gjelder EØS-avtalens betydning for norsk næringsliv, norske arbeidsplasser og norsk økonomi?
Presidenten: Presidenten må kommentere at spørsmålet kanskje ikke bare retter seg til statsråd Johnsen, som har ansvar for det finanspolitiske. Men en del av EØS-avtalen gjelder jo også det finanspolitiske, og finansministeren kan selvfølgelig svare på det.
Statsråd Sigbjørn Johnsen [10:34:22]: EØS-avtalen er en viktig avtale for Norge. Etter mitt syn er det ingen tvil om at den har bidratt til at vi har fått gode resultater i norsk økonomi – og i Norge – i årene etter 1994.
Når det gjelder regjeringen, er det slik at den plattformen regjeringen bygger på når det gjelder de mer sentrale utenrikspolitiske sakene, er arbeid gjennom FN, det er NATO-medlemskapet, det er EØS-avtalen, og det er i tillegg det faktum at Norge sa nei til medlemskap i EU i 1994. Det er det som ligger i bunnen for regjeringens politikk.
Så er det slik at EØS-avtalen er omfattende. Det visste vi da den ble vedtatt i Stortinget – det må vel ha vært i 1993 en gang – med tre fjerdedels flertall. Så vidt jeg husker, var det 35 representanter som stemte imot. Stortinget visste den gangen at det var den mest omfattende avtalen Norge noen gang hadde inngått. Etter 1994 har avtalen blitt mer omfattende. Den berører mange politikkområder. Det visste vi også da den ble vedtatt i Stortinget. Forutsetningen har hele tiden vært at det skulle være en dynamisk avtale. Skiftende regjeringer siden 1994 har styrt ut fra det, og Stortinget har også under skiftende regjeringer fattet vedtak om lover og regler.
Så mitt syn er: Ja, avtalen har blitt mer omfattende, avtalen er mer dynamisk, det har skjedd en sterk utvikling i Europa, men dette var noe vi visste ville skje da avtalen i sin tid ble vedtatt i Stortinget. Det er i hvert fall det grunnlaget jeg bygger mitt syn på når det gjelder EØS-avtalen.
Hans Olav Syversen (KrF) [10:36:14]: Så mange ganger som statsråden sa «vi visste», må det bety at det ikke er noe grunnlag – sett fra finansministerens side – for å si at vi er «lurt» eller «ført bak lyset», siden vi «visste» så mye som statsråden nå refererte til.
Mitt spørsmål blir da – jeg er fullstendig klar over at finansministeren ikke skal svare for hele EØS-avtalen – for å spisse det på det området statsråden har ansvaret: Er det noen som helst tvil om at EØS-avtalen har vært svært viktig for norsk næringsliv, norske arbeidsplasser og norsk økonomi?
Statsråd Sigbjørn Johnsen [10:36:59]: Når det gjelder EØS-avtalen videre, ble det jo lagt fram en omfattende rapport i går. Den sendes nå ut på høring, og det vil også danne grunnlag for en omfattende debatt om EØS-avtalen og utviklingen i Norge, både der ute og her inne, etter at regjeringen har fremmet en melding på bakgrunn av det arbeidet.
Så er det viktig å gå tilbake til utgangspunktet for EØS-avtalen. Det var at en så at det ville skje en tettere integrasjon i Europa. Den handelsavtalen som vårt forhold bygde på, var ikke tilstrekkelig. Det var nødvendig å få en avtale som sikrer norske bedrifter – med unntak av på noen områder, som vi alle vet – mest mulig like konkurransevilkår og god adgang til dette europeiske markedet.
Etter mitt syn – og jeg har vært med helt fra starten når det gjelder EØS-avtalen – har denne avtalen bidratt til at en har fått en god og veldig positiv utvikling i norsk økonomi. Det at norske bedrifter har forutsigbare rammevilkår, er viktig for norske bedrifter og utviklingen i norsk økonomi.
Presidenten: Det blir gitt anledning til tre oppfølgingsspørsmål – først representanten Kjell Ingolf Ropstad.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:38:15]: SVs og Senterpartiets holdning til EØS-avtalen bygger på ett premiss, og det er at det er enkelt å si opp EØS-avtalen, og det er enkelt å få på plass nye handelsavtaler som vil gi oss full markedstilgang og mer innflytelse.
Jeg er glad for at statsråden bekrefter at den tanken er et luftslott, for for å oppnå alle fordeler med full tilgang til det indre markedet må en godta en del krevende tilpasninger. Det gjelder for EØS-avtalen, det gjelder også med et EU-medlemskap, og det gjelder også med en tilknytning bygd på et utall av bilaterale handelsavtaler, sånn som f.eks. er tilfellet med Sveits. Kristelig Folkeparti mener at en heller må diskutere handlingsrom og eventuelt mer bruk av vetoretten istedenfor å diskutere EØS.
Hva mener finansministeren konsekvensene vil være for norske arbeidsplasser dersom regjeringen skulle følge det SVs og Senterpartiets store ønske er, nemlig å si opp EØS-avtalen?
Statsråd Sigbjørn Johnsen [10:39:16]: Bare for å fullføre svaret til representanten Syversen: Det er mitt syn at det at norske bedrifter har forutsigbare rammevilkår, det at vi konkurrerer på like vilkår, er usedvanlig viktig. Vi må heller ikke glemme at om lag to tredjedeler av eksporten fra Fastlands-Norge går til det europeiske markedet, så det er ingen tvil om hvor viktig avtalen er.
Så er det riktig, som representanten sier, at selv Sveits, som ikke er medlem av EØS-området, så vidt jeg vet, har et 120-talls ulike avtaler, som mange i sin karakter ligner på deler av EØS-avtalen. Så alternativet til EØS er også ganske komplisert å se for seg nå. Derfor viser jeg nok en gang til det som er regjeringens plattform, at den bygger på EØS-avtalen, og den bygger på at Norge har sagt nei til EU i 1994. Men samtidig er det viktig også å ha et våkent øye for det som skjer i EU. Derfor ser vi også ved ulike anledninger nå at Norge har sterke syn på det og vil legge ned veto mot enkelte direktiver.
Presidenten: Harald T. Nesvik – til oppfølgingsspørsmål.
Harald T. Nesvik (FrP) [10:40:33]: Det er klart at EØS-avtalen er viktig nettopp for å ha en forutsigbarhet og mulighet for å tenke langsiktighet også innenfor den økonomiske politikken.
Den utredningen som ble lagt fram i går, går jo nettopp i kapittel 14, økonomi og næringsliv, inn på det som har å gjøre med konsekvensene av hvordan dette har slått ut for norske bedrifter. I den forbindelse viser det seg at EØS-avtalen nettopp har hatt stor positiv betydning for norsk næringsliv.
Men det er helt åpenbart at det her også er en del utfordringer knyttet til avtalen. Statsråden har selv nettopp vært i Brussel, så vidt jeg har forstått, og diskutert en av de tingene, bl.a. innskuddsgarantien. Så tidlig som i Nationen 25. november 2008, var det vel, uttalte daværende finansminister Halvorsen at hun ville kjempe imot innskuddsgarantien. Denne kampen har fortsatt siden. Kan statsråden si litt om hvor denne saken nå står, for dette er svært viktig for innskytere i norske banker?
Statsråd Sigbjørn Johnsen [10:41:40]: Nå får vi avvente den brede diskusjonen som skal være på bakgrunn av den rapporten som ble lagt fram i går, men som et apropos kan det også være grunn til å minne om det som skjedde i 2004, da Stortinget behandlet utvidelsen av EU-området. Ved den endelige voteringen i Stortinget da var det bare Kystpartiets ene representant som stemte imot, men det var etter at et eget forslag fra SV og Senterpartiet hadde falt.
Når det gjelder innskuddsgarantiordningen, er det riktig at vi har vært på banen fra første sekund, og det er jo et eksempel på at vi tar opp viktige spørsmål som er viktige for Norge. Det er ingen automatikk i å ta ting inn i norsk regelverk, og innskytergarantiordningen er et eksempel på det. Den er ennå ikke avgjort. Jeg hadde senest i forrige uke et møte med min franske kollega. Som gammel langrennsløper skal jeg i mål, og jeg gir meg i hvert fall ikke like før innspurt. Antageligvis vil denne saken nå bli avgjort av det danske formannskapet i løpet av dette halvåret.
Presidenten: Svein Flåtten – til oppfølgingsspørsmål.
Svein Flåtten (H) [10:42:48]: Når vi mener at EØS-avtalen er viktig – det gjør også Høyre – er det viktig å komme tidlig i inngrep med EU/EØS om nye direktiv, og det er det regjeringens ansvar å gjøre.
Eksportfinans-saken, som gikk rundt årsskiftet, var nærmest en skandale i det motsatte fra regjeringens side, hvor man altfor, altfor sent kom inn og begynte å se på de varige unntakene fra kapitaldekningsdirektivet, noe man kunne gjort atskillig tidligere. Det medførte at norsk eksportrettet industri kom inn i et vakuum hvor de faktisk ikke visste hvordan de skulle forholde seg. Selv etter at regjeringen kom på banen, var det stor usikkerhet om dette, og det medførte jo faktisk også til slutt at norske finansinstitusjoner fikk låneproblematikk på innskuddssiden.
Lærte finansministeren og regjeringen noe av dette, og vil de håndtere denne type saker annerledes overfor EU i fremtiden?
Statsråd Sigbjørn Johnsen [10:43:55]: Jeg er enig med representanten Flåtten i at det er viktig å komme tidlig på banen. Det gjorde vi i forbindelse med innskytergarantiordningen. Det er klart at det kan jo være en hemsko som Norge har, at når vi ikke er medlem av EU, er vi på en måte avhengig av at de prosedyrer som er lagt opp når det gjelder ulike direktiv og slike ting, overholdes, slik at vi kommer tidlig inn i prosessen.
Når det gjelder det som blir benevnt som saken om Eksportfinans, har jo den bakgrunn i nye kapitalregler fra EU, og ikke minst det som gikk på store engasjement. Den saken gikk ut på høring i 2010, der dette var omtalt, og det merkelige var at det ikke fra eksportindustrien eller andre kom merknader til den høringen. Det som har skjedd i ettertid, er at vi nå har fått på plass – og Stortinget vil få et forslag om det – en god ordning for norsk eksportindustri framover. Selve saken om Eksportfinans har nå også roet seg betydelig etter det vedtaket som tillitsmannen gjorde rett før jul.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Tord Lien (FrP) [10:45:26]: Mitt spørsmål går til statsråd Aasland.
Uansett om man snakker om IKT, olje, gass, vannkraft, infrastruktur, havbruk, verft og kraftkrevende industri, er det ikke urimelig å hevde at en betydelig del av norsk verdiskaping, velstand og velferd hviler på teknologiens skuldre.
Da SV tok over Kunnskapsdepartementet, var det mangel på 6 000 teknologer i Norge. I dag, seks år senere, sier Nav at underdekningen er på 14 000 teknologer. Andre hevder at tallet er større. Funn av størrelsen Aldous/Avaldsnes – som nå skal hete Sverdrup-feltet – i Norskehavet og andre funn i Barentshavet kommer til å øke dette behovet i framtiden. Konsekvensen er svekket skaperkraft i næringslivet og svekket innovasjonskraft i offentlig sektor.
Så kan man spørre seg om denne utviklingen av teknologmangel er en bevisst strategi fra et oljekritisk SV, som helst vil ha ned utvinningstempoet på norsk sokkel. Jeg lurer på om statsråden er bekymret for denne utviklingen, og om regjeringen har en plan for å løse dette. Det er rekordmange studenter ved norske universiteter og høyskoler i dag. Det er rekordmange studietilbud, noe som kanskje gjør at færre enn ellers vil studere teknologi. Men vi ser altså, til tross for denne enorme størrelsen på sektoren, at teknologmangelen varierer i størrelsesorden 1 000–2 000 teknologer hvert eneste år.
Så er spørsmålet: Er statsråden bekymret, eller synes hun dette er greit? Hva er eventuelt regjeringens plan for å gjøre noe med dette?
Statsråd Tora Aasland [10:47:24]: Statsråden synes ikke dette er greit, og statsråden synes heller ikke det er greit at vi har en mangel på både lærere, helsefagarbeidere og førskolelærere i tillegg til en mangel på teknologer. Derfor er det viktig for meg å ha et helhetsperspektiv på dette, og det er viktig å vurdere hvordan vi skal klare å få flere av studentene til å velge nettopp de yrker og de områder hvor det er behov.
Jeg deler helt og fullt Liens syn på at det er behov for teknologer. Jeg tar avstand fra de påstandene som kom mellom linjene her. Men i en teknologisk sammenheng, enten det handler om olje- og gassutvinning eller andre viktige innsatsområder i samfunnet, trengs det et mangfold av kunnskap. Realfag, hvori teknologifagene inngår, er et område hvor regjeringen faktisk har satset med egne strategier for å lokke studenter til å velge nettopp de fagene. Vi er jo i den situasjon at mange av disse valgene er avhengige av de unge selv. Det er de som bestemmer hva de skal begynne å studere. Det vi kan gjøre, er å legge til rette for å vise hvor behovene er, og hvor spennende og givende det er å jobbe med f.eks. realfag og teknologi. Vi har en egen satsing for å få flere kvinner til å studere realfag og teknologiske fag, og vi har etablert et eget modellbyrå hvor vi får fram de gode modellene, slik at unge kvinner også vurderer å velge teknologifag.
Det har vært en stor økning på dette området i den tiden vi har holdt på, men jeg er helt enig med representanten i at vi har et stykke vei å gå ennå, og derfor fortsetter vi iherdig.
Tord Lien (FrP) [10:49:16]: Jeg er kjent med at det også er underdekning av lærere. Der later i hvert fall regjeringen som om den har en plan, og flere statsråder er tydelige på at man prøver å gjøre noe med det. Forskjellen er at det er en åpenbar undersøkning til lærerutdanningen, mens det til mange av teknologiutdanningene er en oversøkning, så sånn sett synes ikke jeg dette er helt sammenlignbart.
Det har også noe å gjøre med den enorme veksten i antallet studietilbud, noe som gjør at noen som ellers kanskje burde ha valgt å studere teknologi, velger å gjøre noe annet. Man skal kanskje være forsiktig med å trekke fram eksempler, men jeg vil anta at f.eks. framtidig norsk verdiskaping er noe mindre avhengig av en med personlig trener-utdanning fra Bali enn å få styrket teknologiutdanningen.
Er statsråden villig til også å gå inn på den typen debatt?
Statsråd Tora Aasland [10:50:12]: Jeg kan forsikre representanten om at det er ingen strategi fra regjeringens side for å få flere til å studere til å bli personlig trener, bare så det er sagt.
Derimot har vi både en plan og en strategi for de yrkene jeg nevnte, nemlig lærer, førskolelærer og helsefagarbeider, og også for realfagene og ingeniørfagene. Planen her er å få vist gjennom modeller hvor spennende slike yrker og slike utdanninger er, uansett individuelle ønsker – ikke bare det å være med og bidra til viktig verdiproduksjon f.eks. i olje- og gassvirksomheten, men også i alle andre deler av samfunnet hvor dette trengs.
Denne planen har vi, og vi har her et godt samspill med våre høyere utdanningsinstitusjoner. Men jeg vil understreke hvordan jeg som ansvarlig for dette i regjeringen er nødt til å ha et helhetssyn på alle våre utdanningstilbud. Derfor har vi gjort det slik fra regjeringens side når vi har opprettet nye studieplasser, at vi har konsentrert oss om tre områder, hvorav dette er ett av dem.
Presidenten: Det blir gitt anledning til tre oppfølgingsspørsmål – først Ketil Solvik-Olsen.
Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:51:36]: Etterspørselen etter ingeniører, teknologer og teknisk faglærte skyldes i stor grad god vekst i oljenæringen.
For to–tre år siden sa SVs olje- og energipolitiske talsmann at man ville styre unge vekk fra petroleumsrettet utdanning. Så sent som i fjor sa SVs talsmann i energi- og miljøkomiteen at man må bruke de beste hodene andre steder enn i oljenæringen.
Dette skjer samtidig som investeringene på norsk sokkel er rekordhøye – 175 mrd. kr i år. Det er seks krisepakker fra finanskrisetiden 2008. Dette er investeringer som SV har støttet. Da Stortinget 9. juni i fjor vedtok nyinvesteringer på norsk sokkel tilsvarende 90 mrd. kr, støttet SV dem alle – samtidig som strategien var at du skal ha færre kvalifiserte folk til å gjøre den jobben. Det er uansvarlig økonomisk politikk, for det gjør at du skaper press i økonomien, du skaper flaskehalser, det er å øke lønninger, det er å øke priser. Fra et logisk standpunkt: Hvordan henger denne politikken sammen?
Statsråd Tora Aasland [10:52:40]: Jeg understreker at det er regjeringens satsing vi her snakker om. Regjeringen består av tre partier, som i alle disse satsingene selvfølgelig står sammen.
Jeg synes det er et positivt signal at næringslivets behov øker. Vi har behov for kvalifiserte ingeniører, og som jeg sa i mitt tidligere svar, har regjeringen selvsagt en egen strategi også for å styrke realfagene. Over 800 nye studieplasser – av de nye studieplassene vi har tildelt – er tildelt realfagene i 2009 og 2011, og vi ser en gradvis positiv utvikling i rekrutteringen. Det er også viktig å redusere frafallet, slik at flere gjennomfører. Vi ser at det er en del frafall nettopp i disse fagene.
Men det er klart: For regjeringen er det viktig at vi stimulerer unge mennesker til å søke seg til realfagene og til å gjennomføre realfagene, og dette er – i likhet med andre yrkesgrupper hvor vi også trenger mer rekruttering – en bevisst handling fra regjeringens side. Det er ikke uten grunn at realfag er et av regjeringens tre viktigste satsingsområder når det gjelder yrkesrettede utdanninger.
Presidenten: Elisabeth Aspaker – til neste og siste oppfølgingsspørsmål.
Elisabeth Aspaker (H) [10:53:47]: Gode fremtidige teknologer krever gode grunnskolelærere, og blant de yrkesgruppene det er knapphet på, er lærere og lærermangelen kanskje den mest alvorlige, for dette er arbeidskraft vi ikke kan importere.
Det tar tid å utdanne nye lærere, og dersom det ikke settes i verk tiltak relativt raskt, vet vi at vi kommer til å styre mot tidenes lærerkrise i Norge. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at Norge kan komme til å mangle bortimot 20 000 lærere i 2020. Det er sju–åtte år fram i tid, og dette krever mottiltak i en langt annen størrelsesorden enn det GNIST kan vise til. GNIST har gitt flere søkere, men frafallet er stort, og nettogevinsten er på langt nær den vi skulle ønske oss.
Erkjenner statsråden at GNIST-tiltakene ikke er tilstrekkelige, og hvilke nye konkrete tiltak vil regjeringen iverksette for å tette gapet på 20 000 lærere i 2020?
Statsråd Tora Aasland [10:54:47]: Jeg vet ikke hvor mye representanten Aspaker følger med på de faktiske forhold – ut fra ikke bare GNIST-satsingen, men også satsingen på ny lærerutdanning. Regjeringen har selvsagt tatt grep om dette.
Nå har studentene i ny lærerutdanning gått i godt og vel ett år; de begynte i fjor på sin nye lærerutdanning, og vi ser gode resultater, ikke minst når det gjelder søkning til læreryrket. Her er det mange ting som henger sammen: GNIST skal få fram et partnerskap hvor kommuner og alle aktører, alle skoleeiere, skal erkjenne hvor viktig det er å få flere og bedre lærere. Den nye lærerutdanningen utdanner flere og bedre lærere, og vi har altså fått en økning i søkertallene på 50 pst. i løpet av den tiden dette har pågått. Jeg tror ikke representanten Aspaker eller hennes parti hadde klart å få til en bedre økning, og uansett så tar det fire år å utdanne en lærer. Vi begynte altså med dette for flere år siden og begynner nå å se resultater. Så her har vi virkelig satset, og dette kommer til å bære gode frukter.
Presidenten: Dermed går vi til dagens siste hovedspørsmål.
Frank Bakke-Jensen (H) [10:56:04]: Mitt spørsmål går til statsråd Lisbeth Berg-Hansen.
Under fjorårets sjømatdager på Hell i Stjørdal proklamerte landbruks- og matminister Brekk at innenlands oppdrett skulle være et nytt satsingsområde for den rød-grønne regjeringen – til stor begeistring for dem som var til stede, både folk fra næringen og politikere.
Med denne lyse opplevelsen og de gode ordene i minne tok jeg opp en sak som jeg hadde jobbet med en stund. Litt senere sendte jeg et brev, først til landbruksministeren, men det ble besvart av kyst- og fiskeriministeren. Saken gjaldt Kirkenes Charr AS, som er en oppdretter lokalisert i Sør-Varanger. Dette selskapet er blant de fremste på røyeoppdrett i Norge. De har fått nasjonale priser for et utmerket produkt. Firmaet hadde hatt en sunn utvikling, og produksjonsutviklingen gjorde at de var nødt til å se seg om etter nye, mer praktiske og lønnsomme måter å få slaktet produktene sine på.
Da begynte en del av problemene deres. Den tradisjonelle måten å transportere røya på, med brønnbåt, var uaktuelt på grunn av fiskehelsehensyn og fiskehelselovverket. Det de da fant ut, var at dette var et lukket oppdrettsanlegg, og at de kanskje kunne samlokalisere slakteriet sitt med oppdrettsanlegget. Da støtte de på nye problemer. Det viste seg at den fjorden de lå 100 meter ifra, var en nasjonal laksefjord, og da var det ikke lov å etablere slakteri der.
Dette er litt problematisk for nye oppdrettere, og spørsmålet mitt til statsråden er: Kan det se ut til at man tolker lovverket om nasjonale laksefjorder litt for strengt når anlegget ligger 100 meter opp på land, og når det dessuten gjelder et lukket oppdrettsanlegg?
Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [10:57:52]: Som representanten Bakke-Jensen peker på, er dette ett selskap, og det er faktisk to saker, knyttet til lokalisering og utvidelse av et slakteri ved en nasjonal laksefjord.
Da de nasjonale laksefjordene ble etablert, var dette et tema som også Stortinget, og ikke minst energi- og miljøkomiteen, hadde merknader til, og de var også klar i sin tale om at eksisterende anlegg skal gis reelle utviklingsmuligheter.
Når det gjelder den konkrete saken som representanten Bakke-Jensen viser til, er den til behandling i departementet, og jeg mener det vil være feil av meg å drive saksbehandling i Stortinget av en sak som ligger hos meg.
Frank Bakke-Jensen (H) [10:58:47]: Men vi kan vel synse litt rundt den saken.
Prosessen er altså slik i dag at man har levende røye, man bedøver røya, og så sender man den i et lukket rør som – hvis man skulle få lekkasje – må sprenges for å få røya over til det lokalet der man tar livet av den, der man slakter den og skjærer filet av den. Man tar vare på alt avfallet.
Det er faktisk slik at byråkratiet nå driver og tolker regelverket slik at vi skal forsvare oss mot ukentlige påskemirakler – for denne røya må altså livne til igjen for at den skal kunne sprelle de hundre meterne ned til vannkanten, til sjøen.
Jeg er klar over at man ikke skal drive saksbehandling når man sitter som statsråd, men kan vi synse litt rundt dette: Er dette det gode klimaet som finansministeren nevnte, det gode klimaet man skal skape for folk som vil skape bedrifter, skape arbeidsplasser og drive verdiskaping?
Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [10:59:51]: Jeg har fra denne talerstolen mange ganger tatt opp at jeg er veldig opptatt av å øke ikke minst verdiskapingen basert på de eksisterende anleggene vi har. I så måte er dette helt klart saker, for vi har ikke bare én, vi har faktisk to til behandling akkurat nå.
Så kunne jeg gjerne ha tatt en lang og detaljert drøfting om hva som skjer med fisk både når de bedøves, transporteres, slaktes og fileteres. Det har jeg faktisk litt erfaring fra, så der kunne vi hatt en interessant diskusjon rundt hva som kan skje og ikke skje. Men når jeg står på denne talerstolen, er det først og fremst som ansvarlig statsråd for et område som Stortinget har sagt ganske mye om – nasjonale laksefjorder. Jeg er satt til å ivareta de vedtakene som er gjort i denne sal, både knyttet til nasjonale laksefjorder og hensyntatt de merknadene som er gjort for at det skal gis reelle utviklingsmuligheter. De vedtakene har jeg med meg når jeg nå skal behandle disse sakene.
Presidenten: Det er bedt om og blir gitt anledning til to oppfølgingsspørsmål – først representanten Eivind Nævdal-Bolstad.
Eivind Nævdal-Bolstad (H) [11:01:08]: For Høyre er oppdrettsnæringen viktig. Den gir oss gode distriktsarbeidsplasser, eksportinntekter og sunn mat. I Fjæra i Etne kommune i Hordaland har politikere og innbyggere kjempet for å få realisert et nytt og moderne lukket settefiskanlegg etter søknad fra Marin Harvest. Fylkesmannen i Hordaland fremmet innsigelser inn mot Miljøverndepartementet og overprøvde med det de politiske føringene som et enstemmig storting har gitt for landbasert oppdrett.
Det er nå et halvt år siden forrige gang Høyre etterspurte framgang i denne saken, og det er åpenbart for oss at det er SV som her er bremsklossen for dette og for andre i næringen. Så mitt spørsmål er om fiskeriministeren kan forsvare den lange tiden det tar å få behandlet denne saken, og om statsråden kan akseptere at regjeringen eventuelt sier nei til en slik satsing på den vedtatte politikken fra Stortinget.
Presidenten: Presidenten må få kommentere at det åpenbart er utenfor formålet med muntlig spørretime å ta opp den type konkrete enkeltsaker til behandling. Hvis statsråden ønsker å svare på prinsipielt grunnlag, må statsråden gjerne få anledning til det. Noe helt annet er å følge opp det prinsipielle spørsmålet om død røyes mulighet til å komme seg til sjøen over 100 meter land – men her er det en helt klar enkeltsak, og statsråden får avgjøre om hun vil svare.
Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [11:02:43]: Jeg må innrømme at å stå og behandle enkeltsaker er krevende, selv for en statsråd, og akkurat alle enkeltsakene langs kysten har jeg selvsagt ikke detaljert oversikt over. Det blir her vist til at det er et lukket settefiskanlegg. Ja – settefiskanleggene er lukket, de er på land alle som ett. Om denne saken da handler om en annen spesiell sak som vi har drøftet, og som vi nå har konkludert i – om å få ha settefisken på land lenger – er da det i tilfelle en annen sak. Hvis det er sånn, kan jeg i alle fall si at det er en sak vi har konkludert i og gitt tillatelse til å kunne ha settefisk opp til 1 kg på land, i en lang prøveperiode – noe som er interessant i en større diskusjon om rømming, forebygging av lus og den type ting.
Presidenten: Harald T. Nesvik – til oppfølgingsspørsmål.
Harald T. Nesvik (FrP) [11:03:44]: Jeg skal ikke bore så dypt i om hvorvidt en røyefilet kan komme seg 100 meter ned til en laksefjord for så å formere seg med villaksen, det tror jeg faktisk er helt umulig. Men det som bekymrer meg, er den tiden det tar fra saken blir anket inn til departementet, til det foreligger svar. Det er her statsråden har det store ansvaret – nettopp å se på regelverket, og ikke minst behandlingstiden, ut fra hva enkelte overivrige regiondirektører i Mattilsynet har kommet fram til når det gjelder denne saken.
En tilsvarende sak er knyttet til en turistbedrift i Midsund i Møre og Romsdal, som også er stilt i samme situasjon. De fikk ikke visningskonsesjon for laks fordi de lå for langt unna folk. Her er masse rare ting i regelverket.
Spørsmålet mitt til statsråden er: Vil statsråden bidra til at disse sakene får en rask avklaring? Her investeres det faktisk penger, og man ønsker å satse i distriktene.
Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [11:04:51]: Jeg har full forståelse for at det er mulig å lage morsomheter i en del saker som kan framstå som litt sære. Men som jeg sier, er det altså fattet et regelverk i denne sal rundt de nasjonale laksefjordene som jeg selvfølgelig er nødt til å forholde meg til. Det skal jeg gjøre. Så er jeg helt enig med representanten Nesvik i at en røyefilet i hvert fall ikke vil formere seg, om den ved en ulykke skulle havne i sjøen. Der er vi fullt ut enige.
Når det gjelder tidsbruken, har jeg ikke datoen for de to sakene. Jeg tror ikke de kom inn så fryktelig lenge før jul, noen av dem, så akkurat de to sakene synes jeg vel vi har rimelig bra kontroll på. Jeg har til hensikt å behandle dem raskt. Jeg tror i hvert fall den ene kom inn før jul, jeg tror kanskje den andre også gjorde det. Men uansett, de skal behandles.
Den saken i Midsund er noe helt annet. Det kan vi ta en egen diskusjon om.
Presidenten: Dermed er den muntlige spørretime omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.