Stortinget - Møte onsdag den 18. april 2012 kl. 10

Dato: 18.04.2012

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 7

Per Roar Bredvold (FrP) [11:39:13]: Jeg ønsker å stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:

«Hovedfartsåren gjennom Østerdalen rv. 3 er midlertidig stengt på grunn av stor isgang i elva Tunna. Også andre steder på denne strekningen er det fare for at is og vann vil gjøre at veien blir stengt.

Hvilke utbedringstiltak vil statsråden vurdere for å unngå stenging av rv. 3 under slike forhold?»

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:39:36]: Det har vore isgang i elva Tunna åtte til ti gonger dei siste 30 åra. Nokre få gonger har det påverka trafikken på rv. 3. Etter hendinga i år er Statens vegvesen i dialog med NVE om aktuelle tiltak for å løysa problemet. Å heva vegen kan vera eit tiltak, men dette kan gje andre negative konsekvensar.

Riksveg 3 gjennom Østerdalen, frå Elverum til Kvikne, er nesten 250 km lang. Glomma er hovudvassdraget i Østerdalen, men fleire større vassdrag som Rena, Imsa, Atna, Folla, Tunna, Ya og Orkla renn langs eller blir kryssa av riksvegen. I tillegg er det ei stor mengd mindre sideelvar og bekkar med potensial for isgang og flaum, som kan påverka trafikkavviklinga langs hovudferdselsåra gjennom Østerdalen. Det er i alt 63 små og store bruer på strekninga.

Det blir gjennomført risiko- og sårbarheitsanalysar i samband med pågåande utbetringstiltak for å redusera utfordringane med naturkreftene i Østerdalen. Slike analysar blir gjennomførde i samarbeid med relevante styresmakter og i samsvar med plan- og bygningslova. Tiltak for å minska skadane blir vurderte i høve til samfunnsnytten.

Per Roar Bredvold (FrP) [11:41:11]: Jeg takker statsråden for et svar som egentlig ikke var noe svar på hva man skal gjøre framover, men på hva som har skjedd, og skjer.

Som statsråden sier, har bare elven Tunna åtte til ti ganger de siste 30 årene hatt stor isgang. Så det er altså ikke bare dette året det har skjedd, men mange, mange ganger tidligere. Mange andre elver kan også være, og er, et problem for denne veien. Hvis jeg husker riktig, er det også 63 bruer langs de 250 kilometerne, så det er klart at det er en utsatt veistrekning. Men samtidig må vi huske på at dette ikke er en hvilken som helst vei. Dette er rv. 3 mellom nord og sør. Den frakter mange varer og mange folk, og hvis den blir stengt, er det et stort samfunnsproblem. Derfor er ikke jeg fornøyd med at ting blir vurdert – det må skje noe! At det skjer noe smålapping her og der, kan gjerne Senterpartiet og enkeltrepresentanter tar æren for, men det må altså skje noe mer. Det er det jeg er på jakt etter i dette spørsmålet.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:42:13]: Lat meg seia til Brevold at i ulike situasjonar som oppstår, er det viktig å stilla med relevante tiltak. Under skadeflaumen i 1995 vart rv. 3 stengd fire ulike stader på grunn av overfløyming i hovudvassdraget Glomma og Folla, i kommunane Stor-Elvdal og Alvdal. På det meste var vegen stengd i sju dagar. Pinseflaumen i 2010 hadde ei anna utvikling; det var dei mindre sidevassdraga som skapte problem for trafikken. Ved Trønnes var rv. 3 stengd i vel tre døger. Så er det viktig å ha beredskap i forhold til nettopp desse akutte situasjonane, og her er risiko- og sårbarheitsanalysar i samband med pågåande utbetringstiltak svært viktige.

Så er representanten Bredvold vel kjend med at rv. 3 rustar vi opp systematisk år for år, jf. det vi har vore einige om i samband med eit tidlegare spørsmål, at til rv. 3 har det vorte tilført minst 100 nye millionar kvart år.

Per Roar Bredvold (FrP) [11:43:22]: Jeg takker nok en gang for svaret.

Det er riktig at rv. 3 rustes opp hvert år, og det er mange som har æren av det. Kanskje jeg har litt av æren, kanskje senterpartirepresentanter og kanskje Senterpartiet også. Så jeg tror vi har en felles ære for det, hvis vi skal begynne å dele ut ære.

Men det viktigste er at det skjer noe, og jeg synes det skjer for lite. Det er ikke nok å vurdere, men vi må også ha en beredskap som fungerer. Her kan det virke som om, i hvert fall i dette tilfellet som det refereres til i spørsmålet, beredskapen ikke var der. Jeg savner også et bedre samarbeid mellom NVE og Statens vegvesen. Jeg vet at det er møter, men ofte er de møtene i etterkant av at ting har skjedd. Jeg mener vi bør ha møter før ting skjer. Jeg mener at vi må utbedre veien raskere enn det som skjer. Det er sånn som statsråden sier, at det er mange elver og bruer langs denne veien, og våren kommer én gang i året, og den kommer på forskjellig måter, selvfølgelig – men dette er et problem.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:44:27]: Det som representanten Bredvold og eg er einige om, er for det fyrste at rv. 3 er ein svært viktig veg, og at det er bra at det skjer stadige forbetringar her. Så peikar han på noko som er avgjerande viktig, og det er dette å ha ein auka beredskap. No er det slik at på denne vegen har det vore isgang i elva Tunna åtte til ti gonger dei siste 30 åra. Det har då vorte utført tiltak i tilknyting til dei hendingane.

Ras og flaum ser vi no kjem i eit aukande omfang og på plassar der vi før ikkje tenkte at det kom. Difor vil alt som heiter beredskap, vera styrkt i tida framover. Det betyr òg at NVE og Statens vegvesen nok kjem til å ha endå tettare kontakt òg når det gjeld beredskap, enn dei har hatt.