Arne Sortevik (FrP) [12:17:03]: Spørsmålet lyder:
«Ekspressbusser er en viktig del av transporttilbudet mellom landsdeler og regioner. Ekspressbussene er brukerfinansiert, og brukerne opplever tilbudet som godt og prisene som lave. Ekspressbussene er også en viktig del av kollektivtilbudet i distriktene mange steder i Norge. Organisering og administrasjon av bussbasert kollektivtransport i fylkene ser ut til å gi utfordringer for samarbeid med ekspressbussene.
Med hvilke tiltak vil regjeringen sikre et fortsatt godt ekspressbusstilbud over hele landet?»
Statsråd Marit Arnstad [12:17:41]: Ekspressbusser utgjør en viktig del av det norske transporttilbudet og har hatt en kraftig vekst fra 2 millioner passasjerer i 2000 til 5,3 millioner i 2010. Ekspressbussene supplerer fly og tog og betjener strekninger som kan være over 350 km. Målt i setekilometer utgjorde tilbudet i 2000 om lag 0,6 milliarder mot 1,7 milliarder i 2010. Økningen har altså vært meget stor.
Den positive utviklingen har vært spesielt merkbar i Sør-Norge og det sentrale østlandsområdet, og størst vekst fant sted i perioden 2001–2008.
Samlet linjenett for ekspressbuss utgjør i dag 11 000 km mot under 6 000 km i 2000. Siden 2003 har det vært fri etableringsadgang for kommersielle fylkesgrensekryssende bussruter. Bussnæringen kan sette opp og drive de rutene de mener er lønnsomme. I tillegg kan fylkeskommunene kjøpe fylkesgrensekryssende ekspressbusstjenester av næringen.
I statsbudsjettet for 2013 foreslår regjeringen å avsette 25 mill. kr til tilskuddsordningen for kollektivtransport i distriktene. Ordningen foreslås samtidig utvidet for å kunne inkludere tiltak for en samordning mellom lokal kollektivtransport og ekspressbuss.
Utfordringen i dag er at ruter bare i begrenset grad korresponderer med hverandre, og det fører til at reiseforbindelser går tapt, og at kunder mister tilgangen til et sammenhengende kollektivtilbud. Et forbedret insitament til fylkeskommunene med økt fokus på rutekoordinering og mer effektive knutepunkt kan forhåpentligvis bidra til styrking av kollektivtilbudet og kanskje også gi økt markeds- og inntektsgrunnlag.
Arne Sortevik (FrP) [12:19:23]: Takk for svaret.
Det forholder seg jo slik at kollektivtransporten på vei skal ut på anbud. Det mener for øvrig Fremskrittspartiet er bra. Det skjer gjennom et EU-direktiv anbefalt av denne regjeringen. Endringene i yrkestransportloven er basert på EUs kollektivtransportforordning som Stortinget har vedtatt. Men det er altså unntak i den forordningen som gjelder både strekningsstørrelse på årlig kontraktsverdi og antall kjørte kilometer. Det åpner jo en av dørene for at ekspressbussene fortsatt kan være et tilbud som også styrker kollektivtrafikken i hvert fylke.
Hvordan vil statsråden konkret styrke samarbeidet mellom fylkeskommunene og ekspressbussoperatørene for å sikre at ekspressbussene fortsatt skal slippe til og faktisk både få slippe på og av passasjerer i det enkelte fylke?
Statsråd Marit Arnstad [12:20:26]: For det første er markedet for ekspressbusser allerede liberalisert. En kan altså opprette busstilbud kommersielt ut ifra hva som er mest lønnsomt. Og så vil en også på lengre sikt, ifølge EU-direktiv, få mer konkurranseutsetting på annen type rutekjøring lokalt og fylkesmessig.
Utfordringen er på en måte litt av koordineringen mellom det lokale tilbudet og ekspresstilbudet. Det er ikke helt enkelt å se for seg konkrete tiltak utover at fylkeskommunene er nødt til å prøve å samarbeide best mulig med ekspressbussnæringen og også kunne inngå avtaler om godtgjørelser for å sikre fylkesgrensekryssende bussruter dersom det er nødvendig. Og så har staten også utvidet sin tilskuddsordning en smule når det gjelder tiltak for en samordning mellom lokal kollektivtrafikk og ekspressbusstrafikken.
Arne Sortevik (FrP) [12:21:25]: Et oppfølgingsspørsmål til det aller siste: Vil regjeringen gjøre bruken av de tilgjengeliggjorte midlene tydeligere knyttet til koblingen mellom ekspressbuss og kollektivtilbudet for øvrig i det enkelte fylke? Det var det ene.
Det andre er at da Stortinget behandlet Innst. L. nr. 303 for 2009–2010 om endringene i yrkestransportloven i forbindelse med EU-direktivet, understreket bl.a. medlemmene fra regjeringspartiene at man «fører god dialog med fylkeskommunene for blant annet å sikre nasjonale målsettinger om å styrke ekspressbusstilbudet».
Mener statsråden at man har ført en sånn god dialog? Hva er resultatet så langt? Hva vil man gjøre for å dempe den uroen som er hos ekspressbussoperatørene i øyeblikket, for at det nå skal bli vanskeligere å videreføre den suksessen som ekspressbussene har vist seg å være så langt?
Statsråd Marit Arnstad [12:22:29]: Det er klart at det som ligger inne i statsbudsjettet for 2013, vil jo bli kommunisert. Men det er en ordning som er begrenset til enkelte tiltak. I utgangspunktet er det sånn at ekspressbussnæringen opererer i et friere marked med en fri etableringsadgang, og det må fortsatt være hovedregelen.
Så er jeg enig i at det kan være viktig å se på hvordan man kan tilpasse seg det framtidige regelregimet. Jeg tror f.eks. at det å se på at ikke alle ruter konkurranseutsettes samtidig, at det skjer en gradvis prosess, vil være viktig i den sammenheng.