Gunnar Gundersen (H) [11:02:50]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til finansministeren:
«Veksten i startlån er kraftig etter at Finanstilsynet kom med sine anbefalinger til de kommersielle bankene om først 10 pst. og så 15 pst. egenkapitalkrav ved kjøp av bolig. Regjeringen reagerer med å utvide Husbankens lånerammer.
Bekymrer det statsråden at denne egenkapitalen egentlig ikke er egenkapital, men offentlig finansiert lånekapital, og at dette minner sterkt om det som var en viktig bakenforliggende faktor som utløste finanskrisen i 2008?»
Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.
Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:03:26]: Både boligpriser og husholdningenes gjeld er nå på et historisk toppnivå i Norge, samtidig som vi har svært lave renter. I gjennomsnitt utgjør husholdningenes gjeld omtrent det dobbelte av deres disponible inntekt. Mange husholdninger, særlig unge, har enda høyere gjeld enn dette. Selv ikke i forkant av den norske bankkrisen nådde gjelden det nivået vi ser i dag.
Gjeldsoppbygging og høye boligpriser innebærer høy risiko for hele økonomien. Får husholdningene dårligere økonomi eller mindre boligformue som følge av prisfall, vil de stramme inn på forbruket. Det vil kunne ramme næringslivet. Et større boligprisfall kan også påføre bankene økte tap på utlån til næringslivet, samtidig som panteverdiene bak boliglånene reduseres. Problemer i bankene kan raskt slå ut i resten av økonomien.
Spørreren viser til de nye retningslinjene fra Finanstilsynet som kom i 2010, og som senere ble strammet inn i desember i fjor. Dette er retningslinjer som gjelder banker under tilsyn fra Finanstilsynet, og er ment å bidra til soliditet i bankene, finansiell stabilitet og å ivareta forbrukerhensyn.
Bankene kan avvike fra disse retningslinjene dersom det foreligger tilleggssikkerhet, eller banken har gjort en særskilt forsvarlighetsvurdering som skal fastsettes av styret i den enkelte bank. Stortinget vedtok i forrige uke å øke Husbankens utlånsramme for 2012 fra 15 mrd. kr til 20 mrd. kr. Bakgrunnen var høy etterspørsel etter lån fra Husbanken. Kommunal- og forvaltningskomiteen viser i innstillingen sin til at Husbanken i årets åtte første måneder har gitt om lag 13,5 mrd. kr i grunnlån, startlån og andre typer lån. Av dette utgjorde grunnlån, som gis bl.a. til bygging av nye boliger, utbedring av boliger, over halvparten. Den største delen av rammeøkningen skal gå til å dekke økt etterspørsel etter grunnlån.
Bankene må etter Finanstilsynets retningslinjer ta hensyn også til startlån når de vurderer hvor mye egenkapital lånesøkerne har. En bank kan dermed ikke la startlån erstatte egenkapital ved vurdering av lån til boligformål. Det er likevel behov for at også kommunene, i likhet med bankene, gjør forsvarlige vurderinger av lånesøknader. Kommunene er, i likhet med bankene, underlagt finansavtaleloven når de yter lån. Det innebærer bl.a. at de må vurdere lånesøkernes kredittverdighet og gjøre en forsvarlighetsvurdering. Det betyr at de også må fraråde lånet hvis økonomisk evne eller andre forhold tilsier at lånesøkeren bør overveie å avstå fra å ta opp lånet.
Gunnar Gundersen (H) [11:06:28]: Jeg takker for svaret. Jeg skjønner at finansministeren også har hørt på Norges Bank. Det er mange av de advarslene som gikk ut fra Norges Bank i går, som finansministeren gjentar. Vi har nå et historisk toppnivå på gjeld, og det vil langt overstige det som var under jappetiden på 1980-tallet. Så det er et bakteppe her som gir grunnlag for bekymring.
Jeg forstår finansministeren dithen at 15 pst.-kravet – eller -anbefalingen, det er jo ikke et krav – også gjelder for startlån, slik at startlån innarbeides i den totale vurderingen og dermed ikke svekker kravene til egenkapitalen. Er det en riktig forståelse av svaret?
Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:07:13]: Det er tre forhold. For det første er det slik at retningslinjene ikke omfatter statsbanker. De omfatter heller ikke de tilfeller hvor Husbanken alene står for lånegivningen. Derimot er det ofte slik at et startlån også kan bli gitt i kombinasjon med et banklån. I de tilfeller kommer man innunder retningslinjene, men også på den måten som for øvrig gjelder, at det er mulig å gå utover 85 pst. låneandel etter en særskilt forsvarlighetsvurdering, slik reglene er for andre lån. Jeg mener at det skal ligge en sterk og god kredittvurdering bak både vanlige lån som gis, og bak startlån.
Samtidig vil jeg benytte anledningen til å understreke at Husbanken har en spesiell rolle i boligfinansieringen i Norge. Men det er klart at når vi ser på utfordringene, må vi også ta hensyn til hele kredittvolumet i forhold til de mer generelle synspunktene som jeg hadde i svaret mitt.
Gunnar Gundersen (H) [11:08:15]: Jeg takker igjen for svaret.
Da er vi egentlig tilbake igjen til de vanlige utfordringene i boligmarkedet. Man kan se av mediebildet at det er stor usikkerhet blant folk om hvordan de tror dette vil utvikle seg. Noen spår at det kan komme dramatiske fall, og andre spår at det vil gå oppover. Det tror jeg verken finansministeren eller jeg skal spekulere i. Men det som er interessant, er at da må vi litt tilbake til hvordan vi skal skaffe et tilbud av boliger i Norge, som gjør at prisutviklingen er forsvarlig. Vi ser jo at byggeaktiviteten faller, særlig i pressområdene. Jeg vil gjerne mer tilbake til den generelle problemstillingen i boligmarkedet. Jeg faller litt til ro med at også statsråden er underlagt de normale vurderingene som foregår i markedet.
Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:09:07]: Det er klart at all erfaring tilsier at det er viktig å følge med i det som skjer i bygge- og anleggssektoren. Det har en enorm drivkraft i økonomien. Det å finne fram til den riktige og fornuftige balansen i dette markedet er vanskelig. Det er klart at man nå må se på de mer bakenforliggende årsakene til at vi er der vi er. En ting er det lave rentenivået, god vekst i lønningene de siste årene. Det andre er at Norge har en sterk vekst i befolkningen, som også skaper ubalanse i boligmarkedet. Så dette er viktige spørsmål som regjeringen vil komme tilbake til bl.a. i boligmeldingen, som man nå jobber med.