Torbjørn Røe Isaksen (H) [11:11:45]: «Prosessen med omorganisering av 110-sentralene er blitt beskrevet som kaotisk. Fra Telemark blir det stilt spørsmål ved om flyttingen av sentralen til Drammen er tilstrekkelig faglig begrunnet, bl.a. med tanke på risikoen for ulykker i tilknytning til industrien.
Er statsråden fornøyd med prosessen med å kutte antall brannsentraler fra 20 til 11, og hvordan vil statsråden eventuelt gripe inn for å sikre at beslutningene som tas, er tilstrekkelig lokalt forankret?»
Jeg vil bare komme med en opplysning, og det er at tidligere i dag kom det beskjed fra DSB om at det nå ikke er Drammen, men Arendal som er nytt forslag til lokalisering.
Statsråd Grete Faremo [11:12:30]: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har nå iverksatt en omorganiseringsprosess hvor formålet er å styrke beredskapen gjennom færre og mer robuste 110-sentraler. DSBs forslag har ikke betydning for organisering og lokalisering av det kommunale brannvesen, dvs. brannstasjonene, bare for å understreke det med tanke på hvordan spørsmålet er utformet.
DSB er med hjemmel i brann- og eksplosjonsvernloven tildelt myndighet til å fastsette brannregionene. Dette innebærer at de kan beslutte hvor mange 110-sentraler vi skal ha, og hvor disse skal ligge. I tillegg beslutter DSB hvilke kommuner som skal tilsluttes den enkelte 110-sentral. I denne prosessen skal direktoratet lytte til innspill fra kommunene og andre berørte, så langt dette kan forenes med brannfaglige hensyn. Jeg har tillit til den faglige prosessen som DSB har iverksatt, og at de foretar nyanserte faglige vurderinger av hva som gir best brannsikkerhet og generell sikkerhet for befolkningen.
Jeg er informert om at DSB i går fattet vedtak om at struktur for 110-regionene Agder og Telemark – her må det være skrevet noe feil, president, beklager. Vedtaket innebærer at de to regionene slås sammen, og at 110-sentralen lokaliseres i Arendal. Dette innebærer en annen struktur enn det vedtaket som var forhåndsvarslet. DSBs endring av vedtaket er en følge av de innspillene som kom inn under høringsrunden, og grundige faglige vurderinger. Dette viser at kommunene blir hørt og hensyn tatt.
Etter det jeg får opplyst, vil færre 110-sentraler medføre ikke ubetydelige besparelser for kommunene og staten. Dette gjelder særlig besparelser knyttet til investeringer og driftsutgifter.
Justis- og beredskapsdepartementet er klageinstans for vedtak fattet av DSB. Dette gjelder også vedtak knyttet til omorganisering av 110-sentraler. At klageorgan skal være uavhengige og foreta en ny, fullstendig og uhildet vurdering av en sak, er et bærende prinsipp i forvaltningsretten. For å ivareta dette grunnleggende prinsippet ønsker jeg ikke å gå inn i konkrete forhold knyttet til den omorganiseringsprosessen som DSB nå gjennomfører.
Dagfinn Høybråten hadde her overtatt presidentplassen.
Torbjørn Røe Isaksen (H) [11:15:11]: Jeg hadde kanskje håpet at innholdet var feil også, men da var det bare formuleringene fra departementet!
Takk for svar fra statsråden. Jeg understreker at mitt spørsmål først og fremst dreier seg om prosess, med Telemark som et eksempel. Selv om ansvaret er delegert til DSB, er det naturlig at statsråden også har meninger om prosessen. La meg bare peke på to helt sentrale ting. For det første foregår det sentralt flere prosesser samtidig, som dels henger sammen, dels ikke henger sammen. Det går på nødnummer – det har vært diskusjon fra politisk hold om man skal samle de forskjellige numrene til et felles nødnummer – og det går også en diskusjon om antallet politidistrikt, som også kan få konsekvenser for denne prosessen. Mitt inntrykk er at de forskjellige prosessene i veldig liten grad har snakket sammen.
Punkt 2: En forutsetning for å involvere kommuner og lokale beredskapsapparater må være at de faglige vurderingene er tilgjengelige og kjent. Det er de, etter hva jeg har blitt opplyst om, ikke. Vil statsråden sørge for at de faglige vurderingene blir tilgjengelige og kjent?
Statsråd Grete Faremo [11:16:19]: Jeg prøvde å redegjøre for hva som var formålet med denne prosessen, der direktoratet har initiativrett, jeg hadde nær sagt plikt – og iallfall fullmakt – til å iverksette. Dette er en fullmakt det har hatt i vel ti år – nytt lovverk kom på plass i 2002. Det er likevel ikke første gang at det er gjort omorganisering i disse sentralene. Det er gjort, tror jeg, på begynnelsen av 2000-tallet, og også tilbake på 1990-tallet.
Når det gjelder prosessen, vil jeg på dette tidspunktet ikke kunne legge til stort mer enn det jeg allerede har redegjort for. Involvering er viktig, og har i de sakene som nå er avklart i fase 1 og 2, medført at resultatet ble et annet enn det forhåndsvarslet som DSB ga.
Torbjørn Røe Isaksen (H) [11:17:28]: Jeg forventer selvfølgelig at statsråden driver skikkelig saksbehandling. Det som har vært litt av utfordringen her, og som også må være et politisk ansvar, er at prosessen har vært kaotisk. For å presisere, i hvert fall har man fra lokalt hold i flere fylker oppfattet prosessen som kaotisk.
Så til en ting jeg ikke synes jeg fikk noe klart svar på: Én ting er en omorganisering – det kan være mye positivt med en omorganisering, jeg er slett ingen prinsipiell motstander av det. Men en forutsetning for lokal forankring er at man også legger frem de faglige argumentene og vurderingene knyttet til det å flytte en 110-sentral. Det operasjonelle brannvernet vil selvfølgelig fortsatt tilhøre kommunene, men det er klart at lokalisering kan også ha noe å si f.eks. for læring mellom forskjellige miljøer, hvorvidt man har nær og god kontakt, diverse sånne ting. Der er den klare tilbakemeldingen fra lokalt hold at det ikke har kommet tydelige faglige vurderinger som har blitt gjort tilgjengelige fra DSB-hold.
Statsråd Grete Faremo [11:18:39]: Jeg må avstå fra å gi vurderinger av den prosessen som er gjennomført. Her har rett og slett departementet en klagefunksjon som jeg ønsker skal håndteres på skikkelig vis, og vi får forholde oss til de ulike synspunktene om det skulle komme inn slike klager. Prosessen er, slik jeg forstår det, delt inn i fem faser, og dette har også en sterk vinkling på gjennomføringen av utrullingen av det nye nødnettet, som stiller sterkere krav til kompetanse, men som også gir bedre mulighet til å komme folk til unnsetning om noe skjer. Lokalt er jo brann- og redningsetaten det helt sentrale redningselementet.