Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsrådene Thorhild Widvey, Tord Lien og Ine M. Eriksen Søreide vil møte til muntlig spørretime.
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
Vi starter med første hovedspørsmål, fra representanten Terje Aasland.
Terje Aasland (A) [10:04:39]: Mitt spørsmål går til olje- og energiministeren, for på mandag denne uken fikk vi presentert del to av klimapanelets femte hovedrapport.
Siden 2005 har vi nå fått en dobling av relevant faglitteratur, og den nye delrapporten bygger på over 12 000 vitenskapelige publikasjoner. Derfor må enhver tvil om klimaendringene være blåst bort.
Vi vet at virkningene av klimaendringene allerede er her. Mennesker, samfunn og økosystemer over hele verden er rammet. Klimaendringene fører til lavere matproduksjon, svekket matsikkerhet, utryddelse av arter, tørke og oversvømmelse, samtidig som mangelen på ferskvann vil øke. Fram til midten av vårt århundre vil klimaendringene forsterke helseproblemene som allerede eksisterer. Dette vil spesielt ramme de fattige landene, men også her hjemme vil konsekvensene bli alvorlige. Vi må bl.a. forvente mer regn og stigende havnivå, som øker risikoen for flom og skred, og skader fra økte overvannsmengder og fukt- og råteskader blir mer normalt. Vi snakker nå altså om vår nære framtid. Det er i den våre barn og barnebarn skal vokse opp. Med dagens utslippsutvikling forventes det at det i 2100 vil være umulig å gjøre normale utendørsaktiviteter i mange deler av verden i deler av året.
Dette er bare et lite utdrag av det vi nå faktisk vet. Alvoret er betydelig og konsekvensene dramatiske.
Men det er også muligheter hvis det handles nå, for jeg antar jo at statsråden er enig i at det påhviler ham et betydelig ansvar for at Norge når Stortingets fastsatte klimamål.
Så derfor: Hva vil statsråden gjøre innenfor sitt ansvarsområde for å sikre at Norges utslipp faktisk går ned?
Statsråd Tord Lien [10:06:31]: La meg først være veldig klar på at regjeringen selvsagt jobber med å følge opp de vedtakene Stortinget har gjort, på mange områder, bl.a. i klimaforliket.
Når det gjelder den delrapporten representanten Aasland viser til, handler den om konsekvenser av klimaendringer. Det påligger mitt departement å ha ansvaret for arbeidet med økt fare for flom og skred. Når det gjelder flom, skred, bekker og mindre elver med bratt fall, må arealbruk og sikringstiltak langs vassdrag tilpasses nye klimatiske utfordringer. Det er NVE som har den operative myndigheten på dette feltet. Det er deres oppgave å hjelpe kommunene og samfunnet ellers med kompetanse og ressurser til dette arbeidet.
Så jobber mitt departement også med veldig mye som korrigerer klimautfordringene i framtiden. Vi har bl.a. tatt over et arbeid med karbonfangst, som var lagt på is, der vi må utvikle en ny strategi for å få det reetablert. Vi jobber hele tiden med økt produksjon av fornybar energi. Vi jobber med å erstatte fossil energi – bl.a. gjennom utfasing av oljefyrer – med fornybar energi. Departementet jobber med forskning og teknologiutvikling, og ikke minst forvalter vi et strengt regime for utslipp fra sokkelen. Samtidig vet vi at fortsatt produksjon av gass fra norsk sokkel bidrar til å redusere CO2-intensiteten i den europeiske kraftmiksen.
Terje Aasland (A) [10:08:21]: Jeg vil takke for svaret, og det er gledelig å konstatere at olje- og energiministeren er enig i at det påhviler ham et stort ansvar for de norske utslippene som er inne i hans portefølje, for den 7. mars lanserte Miljødirektoratet sin rapport om det faglige grunnlaget for videreutvikling av den nasjonale og internasjonale klimapolitikken. Samlet sett er det nå et sprik på 8 millioner tonn. Ut fra det vi kan lese, er det ca. 2 millioner tonn som er knyttet til olje- og energiministerens portefølje.
Elektrifisering av Utsira-området er vesentlig i denne sammenheng. Det er bl.a. lagt fram en rapport i dag som viser at tiltakskost er ned mot 40 kr per tonn i reduserte CO2-utslipp. Dette er markant under dagens CO2-kost, og man mener at rapporten er robust.
Vil statsråden bidra til oppklaring om tall, og vil statsråden også ta ansvar for at Stortinget får en avklaring i om Utsira-området blir elektrifisert ved behandlingen av Johan Sverdrup-feltet, første fase?
Statsråd Tord Lien [10:09:32]: Jeg er kjent med at Energi Norge har bedt et konsulentselskap om å vurdere kostnadene ved elektrifisering av Utsirahøyden. Jeg har selvfølgelig ikke mulighet til å kommentere denne rapporten her og nå, men jeg har ingen grunn til å tvile på det beslutningsgrunnlaget som de kommersielle aktørene på sokkelen – Statoil, Petoro, Maersk, Lundin og Det norske oljeselskap – har kommet fram til. At det er grunn til å sette spørsmålstegn ved det, har ikke vi informasjon som tyder på.
Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Eigil Knutsen.
Eigil Knutsen (A) [10:10:25]: Det er urovekkende at statsråden viser en såpass passiv holdning til om han vil bidra til områdeelektrifisering av Utsirahøyden. Denne salen har faktisk gjentatte ganger uttrykt et slikt ønske. Det hersker stor usikkerhet rundt kostnadene for denne områdeelektrifiseringen. Rapportene spriker enormt. Statens eget fagorgan, Oljedirektoratet, har også avgitt sine synspunkter, men statsråden har nektet Stortinget innsyn i denne.
For oss som er opptatt av en stabil og god utvinning av våre fellesressurser på norsk sokkel, er dette veldig beklagelig. Vi er avhengig av å elektrifisere om vi skal nå våre framtidige klimamål, også i neste tiår.
Jeg vil derfor spørre statsråden om han kan bekrefte, eventuelt avkrefte, om han vil jobbe for en områdeelektrifisering av Utsirahøyden, og om han mener at det finnes områder på sokkelen som er bedre egnet for områdeelektrifisering enn Utsirahøyden.
Statsråd Tord Lien [10:11:29]: Det er storting og regjering som legger rammene for virksomheten på norsk sokkel. Selskapene er ansvarlige for å gjennomføre aktivitet på sokkelen, enten det er innenfor leting, utbygging eller drift. Dette gjelder også forhold knyttet til kraftløsninger for utbygging.
I klimaforliket ble det vist til at kraft fra land skal vurderes for nye utbygginger på sokkelen, videre at regjeringen vil følge opp de pågående utredningene og ha som mål at den sørlige delen av Utsirahøyden forsynes med kraft fra land. Forutsetningen for bruk av kraft fra land er at det ikke oppstår regionale ubalanser på land, og at hensynet til tiltakskostnad og naturmangfold ivaretas. Det framgår av klimaforliket at klimapolitikken må innrettes slik at den gir størst mulig utslippsreduksjon for innsatsen, og tiltakskostnad og ressursbruk er viktig.
Presidenten: Kjell Ingolf Ropstad – til oppfølgingsspørsmål.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:12:32]: Jeg er glad for at statsråden ikke avviser at han ønsker en områdeløsning på Utsirahøyden, fordi dette feltet, petroleumssektoren, er ansvarlig for 26 pst. av de totale CO2-utslippene i Norge. Det betyr at det er avgjørende å få på plass elektrifisering og bruke kraft istedenfor sterkt forurensende gasskraftverk på de plattformene der det er mulig å få det til.
I dag la Novatek fram en rapport – og Novatek er det samme firmaet som Oljedirektoratet brukte da de beregnet tiltakskostnad i 2012. Ikke overraskende konkluderte rapporten med at tiltakskostnaden blir vesentlig lavere enn det Statoil la fram. Novatek beregnet også i 2012 kostnaden til å være mye lavere.
Min konklusjon her er egentlig to ting. Det ene er at det viser at det er helt avgjørende for Stortinget at fakta kommer fram, og at tallene er åpne, slik at vi kan diskutere det på et riktig tallgrunnlag. Det andre er at rapporten konkluderer med at samlet utbygging, på én gang, er åtte ganger billigere enn å gjøre det i to omganger. Det er egentlig ganske logisk. Vil statsråden sikre at en får en utredning av den beste løsninga, slik at en kan få en utbygging og sikre elektrifisering av hele Utsirahøyden i én fase?
Statsråd Tord Lien [10:13:42]: La meg først si at det konseptet som nå er valgt for Sverdrup, medfører at det store Sverdrup-feltet, som utgjør suverent den største andelen av Utsirahøyden, vil drives med kraft fra land fra produksjonsstart. Hvordan resten av kraftbruken på Utsirahøyden skal dekkes, blir ikke besluttet nå.
Jeg er, som jeg har sagt, kjent med at Energi Norge har fått et konsulentbyrå til å utarbeide egne tiltakskostnader for kraft fra land til Utsirahøyden. Jeg kjenner ikke de tallene i dette arbeidet, men jeg har, som jeg sa også innledningsvis, ingen grunn til å tvile på det beslutningsgrunnlaget de industrielle aktørene, Statoil, Petoro, Lundin, Det norske oljeselskap og Maersk, har basert konseptvalget for Sverdrup på.
Så er det slik at i tråd med praksis går Oljedirektoratet nå igjennom resultatet fra konseptstudien. Dette vil også gjelde energiløsningen. Dette gjøres for å få avklart om det er forhold som krever ytterligere avklaring før igangsettelse av plan for utbygging og drift til myndighetene.
Presidenten: Geir Pollestad – til oppfølgingsspørsmål.
Geir Pollestad (Sp) [10:14:51]: I den muntlige spørretimen 12. februar i år utfordret jeg klima- og miljøministeren på å nevne ett konkret klimatiltak som regjeringen har foreslått til gode for klimaet, når en ser vekk fra de vedtakene som er kommet i stand etter budsjettforhandlinger på Stortinget. Jeg fikk ikke noe svar på det.
Olje- og energiministeren tilhører det partiet som i størst grad rommer klimaskeptikere. I en spørreundersøkelse i Stavanger Aftenblad, presentert 31. mars, sa kun 23 pst. av Fremskrittsparti-velgerne i Rogaland at de trodde klimaendringene var menneskeskapte. Med det som bakteppe er det naturlig å utfordre olje- og energiministeren på om han kan nevne ett konkret tiltak som han og hans regjering på eget initiativ har gjennomført i deres tid i regjeringskontorene til gode for klimaet.
Statsråd Tord Lien [10:15:45]: Nå er vi ganske nært å være inne på en annen statsråds ansvarsområde, nemlig den overordnede klimapolitikken. Vi jobber i mitt departement hver eneste dag med økt produksjon av fornybar energi, med å utvikle en CCS-strategi som den rød-grønne regjeringen brukte 7 mrd. kr på uten å få det på et godt spor. Vi jobber med energieffektivisering på norsk sokkel, og vi jobber med forskning og utvikling av ny og mer klimavennlig teknologi.
Presidenten: Ola Elvestuen – til oppfølgingsspørsmål.
Ola Elvestuen (V) [10:16:33]: Jeg registrerer at statsråden sier at han har ingen grunn til å betvile de tallene som han har fått presentert om Utsirahøyden. Likevel er det i dag presentert en ny rapport fra Energi Norge, som jo viser et enormt sprik i tiltakskostnad – fra 40 kr til godt over 1 000 kr – som presentert tidligere.
En annen ting som rapporten viser, er at det er langt mer lønnsomt å gjennomføre en elektrifisering med en gang, i stedet for at dette gjøres i to faser. Og selv om statsråden per nå ikke har noen grunn til å betvile de tallene han har, gjør dette at statsråden er villig til å se på dette på nytt, og at statsråden er villig til også å gjøre en ny vurdering og presse på for å få en løsning med elektrifisering nå, i første runde?
Statsråd Tord Lien [10:17:24]: Det er storting og regjering som legger rammene for virksomheten på sokkelen. Selskapene er ansvarlige for å gjennomføre aktiviteten på sokkelen. Dette gjelder også knyttet til kraftløsning for en utbygging.
Hovedvirkemidlet for å begrense CO2-utslippene fra sokkelen er den høye utslippskostnaden selskapene står overfor gjennom det europeiske kvotesystemet og CO2-avgiften – i dag, samlet, på om lag 450 kr per tonn. CO2-avgiften på sokkelen ble i klimaforliket økt betydelig, og man la til grunn at virkemiddelbruken vil bidra til økt bruk av kraft fra land ved nye utbygginger på norsk sokkel.
Så er det slik at Oljedirektoratet, som jeg også har sagt, har som en del av arbeidet med konseptvalg på Utsirahøyden bidratt med innspill knyttet til de tekniske og økonomiske forutsetningene som operatøren har brukt i sine tiltakskostnader, og vil nå gå igjennom resultatene fra konseptstudien.
Presidenten: Heikki Eidsvoll Holmås – til oppfølgingsspørsmål.
Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [10:18:28]: Det ville vært fristende å si at vi har verdens mest naive statsråd hvis det er slik at han har tenkt å legge tall fra en industri som ønsker å unngå pålegg, til grunn for sine egne vurderinger. Det ville være omtrent som å la tobakksindustriens tall for kreftfare ved røyking ligge til grunn for helseministerens vurdering av den samme kreftfaren.
Her er det snakk om at vi er nødt til å få på plass utslippsreduksjoner i oljesektoren, og da er det helt åpenbart at Utsirahøyden er om ikke det beste, så i hvert fall ett av de aller beste tiltakene vi kunne fått på plass med full elektrifisering.
Olje- og energiministeren har ansvaret for utslippene av klimagasser fra oljesektoren. Jeg vil spørre ham: Har olje- og energiministeren tenkt å sørge for at utslippene fra oljeindustrien går ned fram mot 2020?
Statsråd Tord Lien [10:19:41]: Representanten Eidsvoll Holmås var både en del av det parlamentariske grunnlaget og et medlem av den forrige regjeringen, som la fram et klimaforlik som la til grunn at klimapolitikken må innrettes sånn at den gir størst mulig utslippsreduksjon for den økonomiske innsatsen man legger inn. Tiltakskostnad og ressursbruk var viktig i den meldingen og for den politikken som ble utformet under den rød-grønne regjeringen.
Når utslippene av klimagasser skal begrenses globalt, er det viktig å bruke ressursene riktig. Hvis ikke blir det enda mer krevende å nå våre overordnede klimamålsettinger. I klimaforliket er det også påpekt at karbonprising vil være vårt viktigste virkemiddel i arbeidet mot de globale klimaendringene. Aktiviteten på sokkelen har i mer enn 20 år stått overfor en høy utslippskostnad gjennom en egen høy CO2-avgiftssats.
Presidenten: Rasmus Hansson – til oppfølgingsspørsmål.
Rasmus Hansson (MDG) [10:20:51]: FN-klimarapporten vi nettopp har fått, forteller oss at vi aldeles ikke er på vei mot disse to gradene som alle liker å snakke om – vi er på vei mot katastrofale fire grader og effekter som ingen oppegående politikere egentlig kan ta ansvaret for å være en del av. Derfor er det å åpne Utsirahøgda med Sverdrup-feltet, som skal ha en levetid på femti år, ikke noe annet enn grovt uansvarlig. Vi er i en situasjon hvor vi nå diskuterer dimensjonen på skruene på plattformen, mens vi om et år eller to – eller halvannet – skal diskutere om vi vil åpne dette feltet.
Derfor er spørsmålet: Vil statsråden ta fatt i de nye forslagene som har kommet fra noen av de sterke, norske havvindmiljøene her i landet, som har foreslått at man skal se på en havvindløsning knyttet til Utsirahøgda, fordi Utsirahøgda – hvis det blir bygd ut – tilbyr en infrastruktur, en kabel til land osv., som gjør dette til den hittil beste muligheten til å få til en praktisk norsk havvindutvikling?
Statsråd Tord Lien [10:22:03]: Havvind kan en gang i framtiden bli en viktig del av en fornybar energiforsyning i Europa. Det er myndighetene opptatt av å legge til rette for gjennom arbeidet med å skaffe arealer til veie for etableringen av havvind, legge til rette for demonstrasjonsprosjekter og bidra til forskning og utvikling av havvind, med mål om nettopp å levere et mer økonomisk bærekraftig prosjekt.
Som jeg har sagt noen ganger allerede i dag, er vår oppgave – Stortingets og regjeringens – å lage rammene for aktiviteten. Denne typen beslutninger må nok ligge hos operatørene. Så tror jeg kanskje, helt realistisk sett, at å ha klart et godt konsept for dette i tide til beslutning i januar/februar, kan synes litt ambisiøst.
Presidenten: Da går vi til neste hovedspørsmål.
Rigmor Andersen Eide (KrF) [10:23:22]: Hvor går iskanten i Barentshavet? Det er spørsmålet til olje- og energiministeren.
Som vi vet, kan havisen fra polhavet bre seg utover Barentshavet og helt inn mot Finnmarkskysten, som den gjorde i 2003. I forvaltningsplanen for Barentshavet er iskanten definert akkurat der havisen lå ved maksimal utbredelse i 2003. Iskanten er et særlig biologisk rikt område og er identifisert som særlig verdifullt og sårbart i forvaltningsplanen. Derfor sier forvaltningsplanen klart at det ikke skal igangsettes oljevirksomhet ved iskanten.
I februar sendte olje- og energiminister Tord Lien ut forslag om blokker til utlysing i 23. konsesjonsrunde, der 20 av de totalt 61 leteblokkene foreslås tildelt i de nordligste delene av Barentshavet sørøst, der hvor havisen lå i 2003. Torsdag i forrige uke kom Miljødirektoratets høringsuttalelse til 23. konsesjonsrunde, hvor det sterkt frarådes utlysing av de 28 nordligste blokkene i Barentshavet sørøst. Jeg siterer:
«Miljødirektoratet mener det er nødvendig med en grundigere faglig prosess for å definere en grense for iskanten som også dekker mer ekstreme år. Dette bør gjøres gjennom det tverrsektorielle arbeidet med faglig grunnlag for forvaltningsplanene.»
Dette er klar tale fra regjeringas egen miljøfaglige etat. Derfor er mitt spørsmål til statsråden: Vil statsråden avvente utlysing av de nordligste blokkene inntil det foreligger en miljøfaglig definisjon av iskanten?
Statsråd Tord Lien [10:25:23]: I fjor sommer sluttet et stort flertall på Stortinget seg til at hele Barentshavet sørøst åpnes for petroleumsvirksomhet. Denne beslutningen skjedde på grunnlag av en bred konsekvensutredning og en geologisk kartlegging – en prosess der synspunktene fra ulike fagetater, også Miljødirektoratet, framkom og var en del av Stortingets og regjeringens beslutningsgrunnlag.
Gjennom arbeidet med 23. konsesjonsrunde operasjonaliseres Stortingets beslutning. Regjeringen har lagt Stortingets behandling av meldingen til grunn, inklusive hvilke rammer som skal gjelde for leteboring i området. Med de rammene som er foreslått for leteaktiviteten, vil risikoen for å skade miljøverdiene som følger iskanten, være tilnærmet null. Funn i området vil som ellers kun bli bygd ut hvis det skjer forsvarlig. Jeg er trygg på at dette vil la seg gjøre.
Høringen av forslag til utlysning for 23. runde gjennomføres for å avklare om det er tilkommet ny vesentlig informasjon som ikke var kjent da Stortinget sist tok stilling til petroleumsvirksomhet i de aktuelle områdene. Det er så langt ikke godtgjort at det foreligger ny vesentlig informasjon. Med utgangspunkt i de innkommende høringsuttalelsene, vil dette bli vurdert som en del av det videre arbeidet med 23. konsesjonsrunde.
Rigmor Andersen Eide (KrF) [10:26:58]: Jeg takker for svaret til statsråden. Men jeg er litt undrende til om føre-var-prinsippet som vi er blitt enige om, også skal gjelde for det svaret som vi har fått fra Miljødirektoratet.
I samarbeidsavtalen mellom våre partier står det at det ikke skal være oljevirksomhet ved iskanten, og da må vi vite og være enige om hvor den iskanten går. Regjeringspartiet Høyre var veldig tydelig på dette da stortingsmeldingen om åpning av Barentshavet sørøst ble behandlet i Stortinget for under ett år siden. I innstillingen står det i en merknad fra komiteens medlemmer fra Høyre:
«Disse medlemmer legger derfor til grunn at det ikke skal igangsettes petroleumsvirksomhet i området ved iskanten. Disse medlemmer mener det er uheldig at regjeringen legger ulike definisjoner til grunn for iskanten, og mener det må avklares hva som skal være den faglige definisjonen.»
Vil statsråden sørge for at Stortinget holdes orientert om arbeidet med å definere den miljøfaglige definisjonen av iskanten?
Statsråd Tord Lien [10:28:01]: Vi har hatt utfordringer på norsk sokkel flere steder som er blitt løst i samhandling mellom operatører, leverandører og norske myndigheter. Det vil være tilfellet også for havområdene i nord.
Så er den videre utforskningen av områdene i nord et nøkkelelement i regjeringens politikk for å legge til rette for en langsiktig, positiv utvikling i Norges største næring, men også for Nord-Norge, som ser store muligheter rundt de ressursene som finnes i dette havområdet.
Det er selvfølgelig riktig at det skal jobbes videre med faglige problemstillinger i disse områdene. Det vil åpenbart Stortinget bli holdt orientert om. Men som jeg startet med å si: Dette er en oppfølging av det et stort flertall på Stortinget vedtok i fjor sommer.
Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Kjell Ingolf Ropstad.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:29:11]: Statsråden har for så vidt rett i at det har vært en kjent problemstilling, og at denne debatten ikke er ny. For ett år siden, da Stortinget behandlet saken, vedtok det klare flertallet, som statsråden viste til, at det ikke skulle være petroleumsvirksomhet ved iskanten. Samtidig sa Stortinget at det ikke var til hinder for at hele Barentshavet sørøst kunne åpnes.
Det problematiske, som representanten Andersen Eide understreket, er at iskanten – eller isen – gikk midt i hele det området senest for ti år siden. Det betyr at Stortinget egentlig har sagt at iskanten går rett gjennom området, samtidig som en åpner det. Derfor må en enten ta en diskusjon på om det er greit å bore og ha oljevirksomhet der isen kan være, eller så må en si at isen skal være stopperen der isen faktisk kan komme til å gå.
Derfor er mitt spørsmål til statsråden: Ville det ikke være bedre å få en faglig enighet om definisjonen på hvor iskanten går først, og så eventuelt ta stilling til om en skal åpne områder etterpå?
Statsråd Tord Lien [10:30:17]: Å skaffe til veie nye arealer for norsk olje- og gassproduksjon er viktig for å opprettholde aktiviteten på norsk sokkel, ikke minst er det stor optimisme og positivitet om disse mulighetene i Nord-Norge. Det er jeg veldig glad for.
Det er ikke riktig så enkelt som representanten Ropstad vil ha det til. Det er et vilkår fra Stortinget, som vi selvfølgelig følger opp, at det ikke skal foregå leteboring nærmere enn en avstand av 50 km fra iskanten. Det hensynet er ivaretatt i dette arbeidet. Det er Stortingets store flertall som ligger til grunn for det arbeidet vi nå holder på med.
Presidenten: Eva Kristin Hansen – til oppfølgingsspørsmål.
Eva Kristin Hansen (A) [10:31:10]: Det er interessant å høre at det åpenbart er et sprik mellom regjeringen og støttepartiet Kristelig Folkeparti når det gjelder hvor iskanten går. Jeg tror de fleste her i salen forholder seg til det vedtaket Stortinget gjorde i åpningen av Barentshavet sørøst. Der var det en samlet komité som skrev i innstillingen:
«Komiteen har merket seg at det er særlig nord i åpningsområdet, mot iskanten og helt sør i åpningsområdet inn mot land, at det er størst miljøkonsekvenser.»
Så Stortinget har tatt inn over seg at det er miljøkonsekvenser.
Det jeg da har lyst til å spørre statsråden om, er: Hvordan vil han arbeide for å styrke oljevernberedskapen i nord når vi nå ser at petroleumsvirksomheten trekker nordover?
Statsråd Tord Lien [10:31:56]: Takk for et godt spørsmål.
Når vi nå ser at Goliat er på vei til vår nordlige region, vil vi også se at det vil bli fulgt av en beredskapskapasitet i området som området på ingen måte har hatt tidligere. Det er sånn at vi har viktige, gode krav – vi har hatt det i mange tiår – om at oljeaktivitet skal følges av oljevernberedskapskapasitet både på land og offshore. Så det vil selvfølgelig også bli ivaretatt i de nye nordlige områdene i Barentshavet.
Presidenten: Geir Pollestad – til oppfølgingsspørsmål.
Geir Pollestad (Sp) [10:32:46]: Det er interessant å høre at spørretimen blir benyttet til en diskusjon mellom regjeringen og dens parlamentariske grunnlag om hvordan samarbeidsavtalen skal tolkes. Dette kan bære bud om at noen er ute og bærer sprikende konsesjonsblokker.
I Stavanger Aftenblad 24. februar sa Kristelig Folkepartis Rigmor Andersen Eide følgende om 23. konsesjonsrunde og iskanten:
«Dette er i strid med samarbeidsavtalen.»
Og videre:
«De 20 blokkene som ligger lengst mot nord, må derfor utgå.»
Og atter videre:
«Tord Lien burde ikke være i tvil om hvilken definisjon av iskanten som lå til grunn for samarbeidsavtalen.»
Mitt spørsmål er: Er olje- og energiministeren i tvil om hvilken definisjon av iskanten som lå til grunn for samarbeidsavtalen, og ser statsråden at den usikkerheten som flertallspartiene nå sprer om 23. konsesjonsrunde, verken er til gode for miljøet eller er til gode for petroleumsnæringen?
Statsråd Tord Lien [10:33:46]: Jeg mener at det vedtaket Stortinget gjorde i fjor sommer, er et fornuftig vedtak som ivaretar alle disse hensynene, også hensynet til iskanten. Vi har også dette ute på høring for å høre om det er kommet inn ny, viktig informasjon som vi foreløpig ikke mener vi har fått. Hvordan Kristelig Folkeparti oppfatter spørsmålet om iskanten er et spørsmål man må stille til Kristelig Folkeparti. Vi følger opp det stortingsflertallet vedtok i fjor sommer, og det er det jeg som statsråd må forholde meg til. Jeg tror kanskje at hvis statsråden hadde valgt å gjøre noe annet enn det Stortinget hadde vedtatt, kunne denne spørretimen fått en annen karakter.
Presidenten: Ola Elvestuen – til oppfølgingsspørsmål.
Ola Elvestuen (V) [10:34:54]: Her er det tydelig at det trengs litt rydding, fordi statsråden sier at han forholder seg til og mener at det var et fornuftig vedtak Stortinget hadde tatt om iskanten. Samtidig har vi en samarbeidsavtale der vi er fire partier som sier at vi ikke skal ha oljeaktivitet innenfor det som er definert som iskanten. Det er tydelig en uenighet med statsråden – i hvert fall med Venstre – om hva som skal være definisjonen. Nå er tredje konsesjonsrunde ute på høring. Det mener vi er greit, da får man inn høringsuttalelser. Men når den nå går over, må man bli enige om hvordan definisjonen på iskanten skal være, og de feltene som defineres å ligge innenfor iskanten, må tas ut av konsesjonsrunden.
Er statsråden innstilt på at vi må ha en prosess for å gjennomføre og få definert iskanten ut fra samarbeidsavtalen mellom de fire partiene?
Statsråd Tord Lien [10:36:00]: Når det gjaldt åpningen av Barentshavet sørøst, lå det på plass en definisjon av hvordan man skulle forholde seg til isproblematikk ved åpningen. Det var kjent for alle partiene i Stortinget i fjor sommer og i fjor høst, og det er at det ikke skal være leteboring i oljeførende lag nærmere enn 50 km fra iskanten.
Så er det sånn at utbygging av den størrelsen som vi kommer til å se i Barentshavet sørøst, må legges fram for Stortinget. Det er selvfølgelig noe av det som det er naturlig for regjeringen å diskutere med både Venstre og Kristelig folkeparti, men også med resten av Stortinget. Den saken skal – som sagt – behandles i Stortinget før utbygging kan finne sted.
Presidenten: Johnny Ingebrigtsen – til oppfølgingsspørsmål.
Johnny Ingebrigtsen (SV) [10:37:05]: Det foregår nå et meget godt fiske på den historisk store norsk-arktiske torskebestanden i Barentshavet. Den har feitet seg opp på lodde, som er nøkkelarten i hele Barentshavet. Uten den dør fugl, fisk og sjøpattedyr i hele havet. Oppvekstområdet for lodden er det næringsrike kalde sjøvannet omkring iskanten, som vi vet kan variere veldig mye i utbredelse fra år til år, og som er påvirket av hvor mye nordavind det er i løpet av vinteren. Vi vet også at det er tre måneder mørketid der, og det er iskalde vinterstormer som iser ned fartøyene.
Jeg lurer på om statsråden, som i likhet med meg har lekt i det kalde sjøvannet i fjæra i Barentshavet, tør å tenke den hasardiøse tanken på oljeboring opp mot den variable iskanten, matfatet til nøkkelarten i hele Barentshavet?
Statsråd Tord Lien [10:38:09]: Jeg synes det var et godt spørsmål, selv om det ikke var et spørsmål som tydet på at representanten var medlem av et av de partiene som la fram dette forslaget sist sommer.
Jeg er glad i torsk, og jeg er glad i både Barentshavet og Norskehavet hvor jeg selv har vokst opp. Derfor mener jeg det er veldig viktig at vi har og skal ha strenge miljøkrav for petroleumsaktivitet på alle deler av norsk sokkel, og ikke minst i Barentshavet sørøst, noe også Stortinget har lagt til grunn for sitt vedtak, og som vi legger til grunn for vårt arbeid med det samme.
Det er utfordringer – deler av Barentshavet er veldig likt resten av norsk sokkel, mens andre deler av Barentshavet gjør at det er nye utfordringer som må løses av operatører og myndigheter i fellesskap.
Presidenten: Rasmus Hansson – til oppfølgingsspørsmål.
Rasmus Hansson (MDG) [10:39:20]: Det er ganske skremmende å høre det selvkonstruerte kaoset om hva iskanten er som er både mellom samarbeidspartiene i regjeringen og også til dels i Stortinget. Nordmenn, og ikke minst nordlendinger, har visst hva iskanten er i mange hundre år, og den er meget godt vitenskapelig definert i forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten. Det som karakteriserer iskanten, er først og fremst at det er et biologisk høyproduktivt og meget sårbart område som nå er på tur nordover på grunn av klimaendringer og dermed per definisjon under høyere økologisk stress enn noen gang før. Det utløser helt opplagt begrepet «føre var».
Spørsmålet til statsråden er: Kan han garantere at føre-var-prinsippet vil være det overordnede hensynet for vurdering av oljevirksomhet og annen virksomhet i dette området?
Statsråd Tord Lien [10:40:18]: Som representanten Hansson peker på, kjenner nordmenn isen godt, bl.a. fordi vi har drevet kommersiell virksomhet i isen i århundrer.
Så er det slik at med de rammene som er foreslått for leteaktivitet, vil risikoen for å skade miljøverdiene som følger iskanten, være tilnærmet null. Funn i området som kan bli bygd ut – det kan kun bli bygd ut hvis det kan dokumenteres at det kan skje forsvarlig – er spørsmål som Stortinget vil få seg forelagt før en eventuell utbygging.
Så gjentar jeg det jeg sa i stad: Det er bra og riktig at vi har strenge sikkerhets- og miljøkrav for alt arbeidet på norsk sokkel – også i Barentshavet. Det vil vi selvsagt fortsatt ha. Det er ingen ting å legge skjul på at i deler av Barentshavet er det noen utfordringer vi må jobbe videre med for å finne gode forsvarlige løsninger på.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Geir Pollestad (Sp) [10:41:33]: Mitt hovedspørsmål går til olje- og energiministeren.
Et viktig klimatiltak er å øke produksjonen av fornybar energi. Norge har gode forutsetninger for dette. Den forrige regjeringen fikk på plass en avtale med Sverige om elsertifikat, som skal gi 26,4 TWh ny fornybar energi fram til 2020.
I tillegg er det gjort et stort arbeid med å få på plass vindkraftkonsesjoner. Tidligere olje- og energiminister Ola Borten Moe ble sist uke hyllet for sin innsats for vindkraft, og da spesielt konsesjonsbehandlingen for vindkraftorganisasjonen NORWEA. Den nåværende statsråden har også levert en konsesjon til vindkraftanlegget Tellnes.
Konsesjoner som ikke blir bygd ut, leverer lite energi. Lav strømpris og lav sertifikatpris gjør nå at lite vindkraft bygges ut i Norge. Vi ser at utbyggingen kommer i Sverige. Vindkraftbransjen i Norge er med rette bekymret.
Det er to forhold som er særlig kritisk. Det første er at det var en klar forventning da elsertifikatmarkedet ble etablert, om at halvparten av utbyggingen skulle komme i Norge. Det andre er at de svenske prosjektene som bygges ut, er mindre effektive enn de norske prosjektene, som ikke bygges ut.
Mitt spørsmål til olje- og energiministeren er da: Er statsråden komfortabel med denne utviklingen, og hva vil han gjøre for at Norge skal få sin andel av fornybarsatsingen, og at en ikke skal ende opp med at kun norske forbrukere får regningen for prosjekt som bygges ut i Sverige?
Statsråd Tord Lien [10:43:04]: Det er riktig som representanten Pollestad sier, man har også i de senere årene økt satsingen på å få konsesjonene raskt ut. Det er viktig. Det er et arbeid vi har tatt over fra de rød-grønne, og som vi fortsetter å satse på. Konsesjoner er helt nødvendige.
Vi tok ikke over et like ryddig bo når det gjaldt nettilgang. Der er det fortsatt mange fornybarprosjekter som trenger nettilgang for å kunne realiseres. Arbeidet med sentralnettlinjen mellom Ørskog og Fardal er et eksempel på det. Det er en stor jobb som må gjøres.
Regjeringen jobber også med å få på plass utenlandskabler for å bidra i et energisikkerhetsarbeid med Europa, men også til lavere CO2-utslipp i Europa og en mer stabil og forutsigbar kraftpris i det norske markedet. Så har vi nå sammen med svenske myndigheter satt i gang arbeidet med kontrollstasjon for grønne sertifikater som skal være landet innen 1. januar 2016. Det arbeidet så vi at markedet tok veldig godt imot.
Så tror jeg det er riktig som representanten Pollestad sier, at i den forrige perioden så vi at det ble bygd ut mer i Sverige enn i Norge. En av årsakene til det, er at vi kom senere i gang. Svenskene var klare da vi innførte ordningen. Vi måtte bruke litt tid på å komme i gang. Jeg tror vi vil se at en større andel av utbyggingen vil skje i Norge. Og man legger godt til rette for det gjennom styrking av sertifikatordningen, gjennom det arbeidet som nå er i gang sammen med svenskene, konsesjoner og styrking av kraftnettet.
Geir Pollestad (Sp) [10:44:59]: Jeg takker for svaret – jeg er ikke beroliget.
I regjeringserklæringen står det klart at regjeringen vil
«øke fornybar kraftproduksjon i Norge …».
Senterpartiet deler en slik målsetting, og mener at utbyggingen skal skje i Norge. Det sa også Stortinget da en behandlet saken om elsertifikat.
Jeg registrerer statsrådens optimisme, men faktum er at det blir tatt få eller ingen investeringsbeslutninger på vindsektoren i Norge. Så mitt spørsmål er: Har statsråden en plan for hvordan en skal få dette til med dagens rammebetingelser, eller ser han behov for å endre disse rammebetingelsene, enten de han styrer selv eller de som andre i regjeringen styrer med, slik at konsesjoner i Norge kan bli til vindparker som produserer vindkraft fra Europas beste vindressurser?
Statsråd Tord Lien [10:45:54]: Det er nok klokest at olje- og energiministeren først og fremst uttaler seg om den delen av rammevilkårene som ligger under Olje- og energidepartementets virkeområde. Det har jeg sagt allerede.
Jeg har lyst til å si at nå har det vært bred enighet i stortingssalen om at sertifikatordningen er en god ordning. Den er teknologinøytral, den er markedsbasert, den er effektiv, og den bidrar hver eneste dag til at kraftprisene i det norske markedet, til gode for norske forbrukere, holder seg lav.
Så har jeg gått gjennom de tingene vi jobber med, som økt kapasitet for eksport av kraft via utenlandskabler, vi holder fullt trykk på å få ut de gode konsesjonene, som vil kunne bli bygd ut, og vi jobber med styrking av nettet. Og som sagt, der er det en jobb å gjøre som vi tok over fra de rød-grønne, og vi jobber sammen med svenske myndigheter om kontrollstasjon fra 2016.
Presidenten: Marit Arnstad – til oppfølgingsspørsmål.
Marit Arnstad (Sp) [10:47:04]: Det er veldig krevende og veldig risikofylte beslutninger som utbyggerne nå står overfor de neste få årene når det gjelder vindkraftutbyggingen i Norge. Vi kommer ikke utenom at mange føler sterkt på at det er ulike vilkår i Norge og Sverige, som gir Sverige en konkurransefordel når det gjelder utbyggingen innenfor det grønne sertifikatmarkedet. De har f.eks. fritak for energiavgiften, og de har gunstigere avskrivningssatser enn det man har i Norge.
Jeg skjønner at ikke alt dette er olje- og energiministerens ansvar, men regjeringen har i regjeringserklæringen sagt at en vil vurdere tilpasninger i ordningen med elsertifikater. Fremskrittspartiet kom også i klimameldinga med konkrete forslag om f.eks. reduserte avskrivningsregler. Så spørsmålet er fortsatt: Hvilke tiltak for å skape like vilkår mellom Norge og Sverige kan vi forvente oss fra regjeringens side?
Statsråd Tord Lien [10:48:01]: Det er klart slått fast i den avtalen som i og for seg hele Stortinget sto bak, men som var framforhandlet av en senterpartistatsråd, at skattespørsmål eksplisitt er unntatt fra avtalen.
Det er imidlertid like klart slått fast i avtalen at informasjonen om forhold som påvirker markedet, skal man informere hverandre om. Derfor har jeg formidlet til min svenske kollega at vi på norsk side er opptatt av rammebetingelsene, og når det gjelder det elavgiftsfritaket for de utbyggerne som bruker kraften selv – altså ikke alle, men noen – har vi bedt om informasjon om omfanget av den ordningen.
Presidenten: Terje Aasland – til oppfølgingsspørsmål.
Terje Aasland (A) [10:49:05]: Det er et særdeles viktig tema vi er innom. Det er ingen tvil om at vi må håpe at grønne sertifikater bidrar til økt fornybar energiproduksjon i Norge. Forutsigbarhet er vel nøkkelordet i så måte, og det er viktig at statsråden bidrar til den forutsigbarheten. Og så synes jeg det er et signal som kommer nå, om at en eventuelt skal vurdere forholdet når en kommer til terskelen 1. januar 2016, som statsråden sier. Da er det viktig at vi klarer å opprettholde vår posisjon, at vi klarer å få ut vår rettmessige andel av de investeringene.
Så er det slik at det er en mening med å produsere mer fornybar energi med grønne sertifikater. Det er nettopp fordi en ønsker å veksle inn fossil energi med grønn energi og fornybar energi. Jeg konstaterer så langt i dag at statsråden overhodet ikke har noen planer for hvordan han skal erstatte fossil energi med grønn energi eller fornybar energi. Og da spør jeg: Har statsråden noen som helst formening om hva den fornybare kraften skal brukes til?
Statsråd Tord Lien [10:50:17]: Jeg er glad for støtten representanten forsøksvis ga meg innledningsvis – det gikk over etter hvert. Det får vi leve med.
Jeg har allerede pekt på én av de tingene vi ønsker å gjøre. Det er å bidra til å fase ut kullbasert kraft i Europa. Vi ser at bruken av kraft i Europa er rekordstor til tross for de økonomiske utfordringene Europa har stått overfor. Vi har allerede sett at produksjonen i kraftkrevende industri er blitt reetablert både i Nord-Norge og på Sørlandet. Det er vi selvfølgelig glade for. Vi jobber nå med utfasing av oljefyrer, og elektrisitet er en av de energibærerne som kan bidra til å erstatte disse.
Presidenten: Rigmor Andersen Eide – til oppfølgingsspørsmål.
Rigmor Andersen Eide (KrF) [10:51:17]: Energi- og miljøkomiteen har nettopp vært i Tyskland, og vi fikk god kunnskap om Energiewende, der sol og vind er viktige elementer i fornybarsatsinga i Tyskland. Her har Norge mye å lære. Tyskerne var nesten misunnelige på Norges unike mulighet for vindkraft.
Da blir spørsmålet mitt: Mener statsråden at vi nok en gang kan oppnå lik fordeling mellom Norge og Sverige om de grønne sertifikatene dersom vi ikke gjør noe med rammebetingelsene våre i dag?
Statsråd Tord Lien [10:51:58]: De har fått til mye i Tyskland. Det er jeg glad for at de har. Det har kostet forholdsvis mye, og de kommer til å nå et mål på rundt 24 pst. fornybar energi, mens vi i det norske energi- og kraftmarkedet har 98 pst. Det er jeg i hvert fall veldig glad for at vi har.
Det er i Sverige allerede bygd ut rundt 6 TW basert på grønne sertifikater. I Norge er det bygd ut ca. 1 TW. Å ta igjen det, slik at det blir 12,3 TW i begge landene, tror jeg ikke vi skal love, men vi skal legge til rette for at en større andel i framtiden kommer til Norge. Det er et mål for statsråden.
Presidenten: Terje Breivik – til oppfølgingsspørsmål.
Terje Breivik (V) [10:52:59]: Eg er samd med representanten Aasland i at dette er ein viktig debatt. Fornybar energi er eit av dei viktigaste svara på klimaproblemet. Berre i løpet av ein generasjon eller to vil fornybar energi verta ein knappheitsressurs. To av dei tinga som me får klare tilbakemeldingar om frå bransjen, og som forklarer litt av forskjellen på tempoet i utbygging i Noreg og Sverige, er for det første avskrivingsreglane for vindkraft og for det andre fleksibilitet fram mot 2020 med tanke på sertifikatordninga.
Spørsmålet mitt er veldig kort om ministeren har mål om like reglar for desse to landa.
Statsråd Tord Lien [10:53:55]: Som jeg sa til siste spørrer, er det et mål for meg at en større andel av utbyggingen i framtiden skal komme i Norge. Derfor jobber vi nå med økt eksportkapasitet, med nye konsesjoner og med styrking av nettet, men også sammen med svenske myndigheter i det videre arbeidet med sertifikatordningen.
Det er mange forskjeller mellom Norge og Sverige, både når det gjelder vindkvalitet, lønnsnivå og skatte- og avgiftsregler. Finansministeren svarer på spørsmål om skatt, og det er nok et prinsipp som jeg tror det er lurest at vi forholder oss til også i tiden framover.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Ola Elvestuen (V) [10:54:58]: Mitt spørsmål går også til olje- og energiministeren, og det følger også opp noen av de spørsmålene vi har hatt tidligere.
Rapporten som FNs klimapanel la fram på mandag, understreker alvoret i den situasjonen vi er i, at klimaendringene er noe som pågår nå, at det er noe vi står overfor nå. Å nå togradersmålet er mulig, men veldig vanskelig, og det krever at vi handler nå. Og ikke bare vi, men alle land må handle nå.
Statsråden ble av NRK på mandag spurt om hvilket ansvar oljebransjen har for å redusere klimautslippene. Svaret var da at ansvaret lå i å eksportere mer gass til Europa. Det er ikke et svar som står helt i forhold til den oppgaven vi står overfor. Miljødirektoratets rapport viser at Norge har et gap på 8 millioner tonn for å nå målet vi har satt om å komme ned på 47 millioner tonn i 2020. Ifølge Miljødirektoratet må oljebransjen ta ca. 2 millioner tonn av utslippskuttene dersom vi skal nå vår egen målsetting. Det må gjøres ved å redusere fakling, installere nye turbiner, energieffektivisere, elektrifisere deler av Snøhvit, elektrifisere nye installasjoner.
Mitt spørsmål, også på bakgrunn av de svarene som er gitt tidligere, er ganske enkelt: Er statsråden enig i at oljesektoren må redusere om lag 2 mill. tonn fram mot 2020?
Statsråd Tord Lien [10:56:56]: Jeg er enig i at alle må bidra i arbeidet for å redusere klimautslippene både nasjonalt og globalt. Men som det framgår av klimaforliket, må klimapolitikken innrettes slik at den gir størst mulig utslippsreduksjon i forhold til den økonomiske innsatsen vi legger inn. Tiltakskostnad og ressursbruk er viktig. Når utslippene av klimagasser skal begrenses globalt, er det viktig å bruke ressursene riktig. Hvis ikke blir det enda mer krevende å nå målet i klimakonvensjonen.
Som påpekt i klimaforliket vil karbonprising også være det viktigste virkemiddelet i arbeidet mot globale klimaendringer. Aktiviteten på sokkelen har i mer enn 20 år stått overfor en høy utslippskostnad gjennom en egen høy CO2-avgiftssats. Faktum er at å slippe ut ett tonn CO2 på norsk sokkel i dag koster mer enn ti ganger så mye som et hvilket som helst CO2-utslipp i det aller, aller meste av Europa.
Så har jeg lyst til å si at i mitt departement jobber vi med veldig mye når det gjelder klima. En av de tingene jeg ikke har nevnt tidligere i dag, er å legge til rette for eksport av fornybar teknologi. En av de utfordringene vi vet at vi kommer til å stå overfor i framtiden, og som bidrar til å øke behovet for å ta grep, er at Afrika er i stor vekst. Det bor flere mennesker der, og flere deltar også i moderne økonomi. Dermed trengs det mer energi. Det er selvfølgelig bedre om vi kan legge til rette for at den energien kommer fra vind- og vannkraft, enn at den kommer fra kull, som tilfellet nok ellers fort vil være.
Ola Elvestuen (V) [10:58:46]: Jeg er helt enig i at vi må jobbe internasjonalt – vi må eksportere ny teknologi, vi må bruke bistandsmidlene for å få en bedre klimapolitikk, og vi må få en innretning i Statens pensjonsfond utland. Vi må bruke alle virkemidler vi kan for å få på plass en internasjonal avtale.
Men samtidig må vi redusere våre egne utslipp. Oljesektoren står i dag for 13,7 millioner tonn, ca. 25 pst., av de norske utslippene. Skal vi nå våre egne målsettinger, må de reduseres, og ifølge Miljødirektoratet må de ned med ca. 2 millioner tonn innen 2020.
Da blir spørsmålet igjen: Er statsråden villig til å ta i bruk de virkemidlene som er nødvendige for å få til denne reduksjonen i Norge og i vår produksjon?
Statsråden legger stor vekt på prising av CO2. Er han da for at CO2-avgiften må økes for å få større reduksjoner enn det vi har i dag?
Statsråd Tord Lien [10:59:56]: Dette illustrerer at det er nok ikke bare mange sektorer, men mange statsråder som må engasjere seg i klimapolitikk. Jeg svarer ikke når det gjelder nivået på CO2-avgiften. Men jeg har lyst til å være tydelig på at vi følger opp de vedtak Stortinget har gjort i forbindelse med petroleumsloven, og ikke minst i forbindelse med klimaforliket. Der framgår det, som jeg har sagt i hvert fall én gang tidligere, at klimapolitikken må innrettes slik at den gir størst mulig utslippsreduksjon i forhold til den økonomiske innsatsen man legger på bordet. Tiltakskostnader og ressursbruk er viktig, og når vi skal redusere utslippene av CO2 globalt, er det viktig å bruke ressursene riktig. Hvis ikke blir det bare enda mer krevende å nå målet om å få til en god internasjonal klimaavtale.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Terje Breivik.
Terje Breivik (V) [11:01:09]: Ministeren gav meg eigentleg stikkordet. Mange sektorar og statsrådar må involverast, sa han. Eit av dei største problema på energiområdet er mangelen på ein overordna, sektorovergripande, langsiktig styringsreiskap. Alt me har av planar og tiltak i dag, stoppar i realiteten i 2020 – nettplanen til Statnett, sertifikatordninga, som har vore debattert ein god del i dag, klimaforliket, for å nemna noko. Slik sett er det veldig prisverdig at regjeringa og ministeren har varsla ei energimelding. Så spørsmålet mitt er: Kan ministeren forsikra om at meldinga vert både sektorovergripande og langsiktig? 2050,2060 er i denne samanhengen langt meir relevant enn 2020.
Statsråd Tord Lien [11:02:01]: Det var et veldig godt spørsmål. Det er selvfølgelig regjeringens ambisjon å lage en energimelding som omhandler energi, forsyningssikkerhet, klima og ikke minst en fornybar og klimavennlig næringspolitikk. Og så er det helt rett det representanten sier om litt av problemet som har vært i Norge – i dagens situasjon trenger vi å ha en horisont på det vi gjør. Det er jeg helt enig med representanten i. Det er en målsetting for regjeringens arbeid med energimeldingen både å adressere perioden umiddelbart etter 2020 og å trekke opp et langsiktig perspektiv. Vi har et solid og klimavennlig kraftforsyningssystem i Norge nå. Det har ikke kommet av seg selv, og nå må vi planlegge for hvordan kraftsystemet skal se ut i 2050.
Presidenten: Eva Kristin Hansen – til oppfølgingsspørsmål.
Eva Kristin Hansen (A) [11:03:10]: Statsråd Lien har svart på mange spørsmål her i dag, men jeg synes ikke han har sagt så veldig mye, egentlig. Han svarte ikke på spørsmålet til Ola Elvestuen om utslippene fra den sektoren han har ansvaret for, faktisk skal gå ned mot 2020, og heller ikke på eventuelt hvordan, selv om Miljødirektoratet, som Elvestuen sa, har sagt at Liens sektor må kuttes med ca. 2 millioner tonn, og også at elektrifisering må til. I dag har det vært litt diskusjoner rundt pris, og jeg registrerer også at statsråden stoler blindt på oljeselskapene. Jeg vet ikke om det er det klokeste å gjøre, for vi vet jo hva de vil. Men uansett spør jeg statsråden om han kan svare klart til Stortinget her i dag: Er han for eller er han mot elektrifisering av Utsira-området – hva kan Stortinget forholde seg til? Det er et ja- eller nei-spørsmål. Så et spørsmål til: Har han eventuelt en plan B, hvis så ikke skjer, for å få ned CO2-utslippene fra den sektoren han har ansvaret for? Det er også et ja- eller nei-spørsmål.
Statsråd Tord Lien [11:04:11]: Det kunne vært spennende å oppleve noe nytt i spørretimen, men det er jeg redd representanten ikke får oppleve. Jeg har lyst til å være tydelig på at regjeringen følger opp politikken Stortinget har vedtatt. Det framgår ikke, som noen hevder, av klimaforliket at Utsirahøyden skal få kraft fra land, men at regjeringen skal følge opp utredning av en slik løsning og ha som mål at den forsynes fra land. Departementet har i tråd med klimaforliket fulgt opp de pågående utredningene av kraft fra land til Utsirahøyden. Om en slik løsning bør velges, skal man ta stilling til ved behandling av de enkelte utbyggingene.
Så er det viktig å si at det valgte konseptet for det store Johan Sverdrup-feltet, som utgjør det aller meste av Utsirahøyden, medfører at feltet vil drives med kraft fra land fra produksjonsstart. Hvordan resten av kraftbruken skal dekkes, blir ikke besluttet nå.
Til det første spørsmålet gjentar jeg det jeg sa i stad. Vi er nødt til å ta hensyn til tiltakskostnad og ressursbruk. Skal vi redusere utslipp av klimagasser globalt, er det viktig at disse hensynene også blir ivaretatt.
Rigmor Andersen Eide (KrF) [11:05:26]: Klimapanelets rapport viser at klimaendringene ikke skjer i fjern fremtid. I klimapolitikken har vi ingen tid å miste. Vi snakker ikke lenger om barnebarna våre – det gjelder også barna våre. Regjeringa har lovet å styrke klimaforliket og redusere utslippene i tråd med målsettinga. Vi er enige om 30 pst. reduksjon i forhold til 1990 innen 2020, og to tredjedeler skal vi ta nasjonalt. Dette er en stor utfordring for Norge, og også for verdenssamfunnet. Hva vil statsråden gjøre for å komme i gang med å forsterke klimaforliket – vi er utålmodige – slik vi ble enige om sammen med Høyre og Fremskrittspartiet i samarbeidsavtalen?
Statsråd Tord Lien [11:06:11]: Som representanten vil være kjent med, det overordnede spørsmålet der er det en annen statsråd som svarer på. Jeg har sagt noen ganger nå hva vi jobber med i mitt departement. Vi jobber med eksport av fornybar teknologi til andre land, vi jobber med forskning og utvikling av ny teknologi, og vi jobber ikke minst med å lage en ny strategi for karbonfangst. Der var det ikke mye å ta over fra den rød-grønne regjeringen. Vi jobber med utvikling av mer produksjon av fornybar energi, vi jobber med utfasing av olje til stasjonær oppvarming, og vi jobber med bedre energieffektivitet og reduserte utslipp på sokkelen.
Presidenten: Geir Pollestad – til oppfølgingsspørsmål.
Geir Pollestad (Sp) [11:07:12]: Olje- og energiministeren besøkte 29. mars landsmøtet til Fremskrittspartiets Ungdom. Der ble han presentert for et bilde som hadde følgende tekst: Ingen vern av Lofoten og Vesterålen – drill baby, drill! Statsråden tok bilde av dette og kommenterte på Facebook – en klar melding fra FpU. Nå har statsråden og regjeringen fått et minst like klart budskap fra FNs klimapanel. Det må drastiske utslippskutt til, for konsekvensen av dagens kurs er større enn vi tidligere fryktet. Mitt spørsmål er om statsråden lytter mest til rådene fra FpU, eller om han hører mer på FNs klimapanel? Har den siste rapporten fra FNs klimapanel endret hans syn på spørsmålet om å åpne Lofoten og Vesterålen for oljevirksomhet, og har det endret hans syn på elektrifisering av Utsirahøyden?
Statsråd Tord Lien [11:08:07]: Det er rimelig godt kjent for både representanten Pollestad og de fleste andre tilhørerne i denne sal og i resten av landet – i den grad det fortsatt er noen – hva både Høyre og Fremskrittspartiet mener om petroleumsaktivitet i Nordland VI, Nordland VII og Troms II. Det er akkurat like godt kjent for akkurat de samme folkene at vi har inngått en avtale med Venstre og Kristelig Folkeparti som gjør at det spørsmålet ikke kommer til å bli løftet i denne perioden.
Presidenten: Heikki Eidsvoll Holmås – til oppfølgingsspørsmål.
Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [11:08:59]: Jeg er veldig glad for at Tord Lien er opptatt av veksten i Afrika, og at den skal skje fornybart. Men bare for å sette ting litt i perspektiv: Utslippene fra hele den afrikanske befolkningen er mindre enn utslippene fra norsk olje og gass som produseres og brennes – mindre. Det er derfor vi snakker i det perspektivet som FNs klimarapport har. Når vi alle sammen skal redusere utslippene våre, vi i Norge har vedtatt at vi skal redusere utslippene våre ganske drastisk i forhold til det som ligger av utslipp i dag, oljesektoren er den enkeltsektoren som forurenser mest i Norge, og den sektoren har Tord Lien ansvaret for, da ber vi om hjelp til svar på et veldig enkelt spørsmål: Jobber Tord Lien for at CO2-utslippene fra oljesektoren skal gå ned fram mot 2020?
Statsråd Tord Lien [11:10:03]: Det er selvfølgelig et mål at vi skal produsere olje og gass på norsk sokkel på en mest mulig miljøvennlig og klimavennlig måte. Det har ligget som en premiss for aktiviteten på norsk sokkel i alle de årene den har vært der. Vi var også et av de landene i verden som tidligst innførte forbud mot fakling.
Den rød-grønne regjeringen la til grunn at hovedvirkemiddelet for å oppnå målet om reduksjon av CO2 fra norsk sokkel skulle være summen av klimakvoteplikt og CO2-avgift, i sum en kostnad som er ti ganger høyere per tonn enn tilfellet er for de aller, aller fleste andre utslipp i Europa. Den politikken sto SV bak i regjering. Jeg er litt usikker på om man står bak den nå.
Presidenten: Da går vi videre til neste hovedspørsmål.
Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [11:11:24]: Det er vel ikke noen bombe hvis jeg avslører at det går til Tord Lien.
Si til det norske folk, sa miljøvernministeren i Bangladesh, Anwar Hossain Manju, til meg at vi sitter alle i den samme livbåten – i dag er det vi som trenger hjelp, i morgen er det dere. Mandag kom rapporten som forteller at Bangladesh, som har 30 millioner mennesker – ca. seks ganger Norges befolkning – som bor under en halvmeter over havet, vil bli rammet hardt av klimaendringene som skjer. De rammes allerede. Den klare beskjeden fra verdens forskere var: Vi må handle nå.
Norge er blant de landene som per innbygger bidrar mest til klimaendringene på grunn av olje- og gassvirksomheten vår. Alt som pumpes opp, brennes. Det har gjort oss rike, men det har også gitt oss et stort ansvar for å bidra til å løse klimaproblemene.
Vi har et klimaforlik som har sagt at vi skal kutte 8–10 millioner tonn i forhold til den politikken vi fører i dag. Regjeringens eget fagorgan, Miljødirektoratet, leverte en rapport i mars der de slo fast at vi ikke når klimamålene med dagens politikk. De trekker fram noen tiltak for å tette gapet, bl.a. at nye utbygginger offshore får kraft fra land.
Vårens viktigste klimasak er diskusjonen om nettopp dette – elektrifisering av Utsirahøyden. Hvis Utsirahøyden bare delvis får kraft fra land og i stedet skal drives med forurensende gassturbiner, tilsvarer klimakonsekvensene mer enn de årlige utslippene av 100 000 biler. Elektrifisering av Utsirahøyden er prøvesteinen på om vi vil sette klima foran olje eller omvendt.
Med de rapportene som nå er lagt fram, har jeg ett spørsmål til olje- og energiministeren: Vil statsråden nå revurdere sin posisjon, gripe inn overfor oljeselskapene og sørge for fullelektrifisering av Utsirahøyden?
Statsråd Tord Lien [11:13:30]: I klimaforliket vises det til at kraft fra land skal vurderes for nye utbygginger på norsk sokkel, videre at regjeringen skal følge opp de pågående utredningene og ha som mål at den sørlige delen av Utsirahøyden forsynes med kraft fra land. Forutsetningen for bruk av kraft fra land er at det ikke oppstår regionale ubalanser på land, og at hensynet til tiltakskostnader ivaretas.
Så har jeg lyst til å være veldig tydelig på at regjeringen følger opp politikken Stortinget har vedtatt. Det framgår ikke, som noen hevder, av klimaforliket at Utsirahøyden skal få kraft fra land, men at regjeringen skal følge opp utredningen av en slik løsning og ha som mål at den kan forsynes med kraft fra land. Departementet har i tråd med klimaforliket fulgt opp de pågående utredningene av kraft fra land til Utsirahøyden.
Det valgte konseptet for Johan Sverdrup-feltet, som utgjør det aller, aller meste av kraftbehovet på Utsirahøyden, vil bli drevet med kraft fra land fra produksjonsstart. Hvordan resten av kraftbruken skal dekkes, blir ikke besluttet nå.
Så gjentar jeg det jeg sa i stad: Det framgår også av klimaforliket at klimapolitikken må innrettes slik at den gir størst mulig utslippsreduksjon for den økonomiske innsatsen som legges på bordet. Tiltakskostnader og ressursbruk er viktig. Når utslippene av klimagasser skal begrenses globalt, er det viktig å bruke ressursene riktig. Hvis ikke blir det enda mer krevende å nå målet i klimakonvensjonen.
I klimaforliket, som Heikki Eidsvoll Holmås satt i regjering og la fram, eller i hvert fall var en del av det parlamentariske grunnlaget for, påpekes det at karbonprising vil være det viktigste virkemiddelet i arbeidet mot de globale klimaendringene.
Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [11:15:36]: Det er et enstemmig storting nå når Fremskrittspartiet har gått fra sine gamle klær og har blitt med på å kutte CO2-utslippene og har erkjent at klimaproblemene fins, og at det er noe vi bør gjøre noe med. Det er i en sånn situasjon at vi har blitt enige om å kutte 8–10 millioner tonn i forhold til den politikken som ligger i dag. Det er da jeg sier til oljeministeren: Når vi nå får ny kunnskap på bordet, og det er olje- og energiministeren som har ansvaret for å føre en kunnskapsbasert politikk for å følge opp Stortingets vedtak – den nye rapporten som ble framlagt i dag, sier at det koster 40 kr per tonn å redusere utslippene fra Johan Sverdrup-feltet hvis man sørger for fullelektrifisering fra dag én, mens det koster 959 kr per tonn ifølge Statoil – jobber Tord Lien for fullelektrifisering? Og hva skal til for at han ombestemmer seg og pålegger selskapene fullelektrifisering?
Presidenten: Presidenten vil minne om at statsråd Lien er her i egenskap av statsråd, og i den grad han skal omtales, bør man bruke tittel i den sammenhengen.
Statsråd Tord Lien [11:16:55]: Som jeg har vært innom tidligere i dag, er jeg kjent med at Energi Norge har fått et konsulentbyrå til å utarbeide egne tiltakskostnader for kraft fra land til Utsirahøyden. Jeg kjenner ikke detaljene i det arbeidet, men det er altså fem store aktører som har lang erfaring fra norsk sokkel – Statoil, Petoro, Lundin, Det Norske og Maersk – som har jobbet fram grunnlaget for beslutningen. De har ikke jeg noen grunn til å tvile på.
Allikevel har også Oljedirektoratet bidratt i dette arbeidet med innspill knyttet til både tekniske og økonomiske forutsetninger som operatøren har brukt i sine tiltakskostnadsberegninger, og Oljedirektoratet vil gå igjennom resultatene fra konseptstudien også når det gjelder spørsmålet om energiløsningen. Dette gjøres for å få avklart om det er forhold som krever ytterligere avklaring før innsendelse av plan for utbygging og drift til myndighetene.
Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Audun Lysbakken.
Audun Lysbakken (SV) [11:18:12]: Nå begynner regjeringens talepunkter om klimaforliket å bli både velbrukte og utslitte. Det vi alle venter på, er at regjeringen skal legge fra seg talepunktene og begynne å gjøre noe, og jeg tenkte jeg skulle gi statsråden en mulighet til det med en gang.
Da Statoil leverte sine beregninger om hva elektrifisering av Utsirahøyden ville koste, var de overraskende høye, langt mer enn Oljedirektoratet kom fram til i 2012. Mange har vært overrasket over det. Energi- og miljøkomiteen har bedt om å få innsikt i Oljedirektoratets vurderinger av Statoils beregninger. Statoils egen rapport er det vanskelig å si noe om, for den ser i stor grad ut som dette (viser to sider): sladdet svart.
Jeg lurer på i lys av de nye beregningene som er presentert i dag fra Add Energy, som viser at kostnadene kan være langt lavere enn Statoils anslag, om statsråden nå vil revurdere sin beslutning om å gi Stortinget innsyn i Oljedirektoratets vurderinger av tiltakskostnadene for elektrifisering av Utsirahøyden.
Statsråd Tord Lien [11:19:17]: Nå er det noe tekst også i det dokumentet, selv om det kanskje ikke kom veldig godt fram fra Stortingets talerstol nå.
Vi har vært opptatt av at det offentlige ordskiftet skal være mest mulig basert på fakta og kunnskap, og mener at vi har lagt til rette for det på en god måte i denne konkrete saken, bl.a. gjennom å gjøre tilgjengelig informasjon om prosjektet og myndighetenes oppfølging fram til konseptvalget, også publisert på departementets hjemmesider.
Offentliggjøring av dokumenter og informasjon baseres på konkrete vurderinger i hvert enkelt tilfelle. Det gjelder også i denne saken. Jeg har ikke til hensikt å offentliggjøre noen endring av de standpunktene departementet har tatt, fra Stortingets talerstol i dag.
Presidenten: Åsmund Grøver Aukrust – til oppfølgingsspørsmål.
Åsmund Grøver Aukrust (A) [11:20:18]: Det var ganske utrolig å høre olje- og energiministerens svar på spørsmål om han kunne nevne ett eneste klimatiltak fra regjeringen, at det er på grensen for hva han har ansvaret for – ministeren som altså har ansvaret for de største utslippskildene i Norge. Derfor er det bra og nødvendig for klimaet at vi heldigvis har muligheten for et annet flertall her i Stortinget. Det gjelder ikke minst i spørsmålet om Utsira. Stortinget har jo gjennom klimaforliket vært klare på at Utsira skal elektrifiseres. Ikke minst har debatten de siste månedene vist at det vil være svært vanskelig å få flertall i denne salen uten en områdeelektrifisering.
Mitt spørsmål til ministeren er: Ser ikke også han at det nærmest vil bli umulig å få gjennom en PUD uten at Utsira-området elektrifiseres? Og hvorfor vil han ikke alt nå starte arbeidet med det, så vi unngår unødvendige forsinkelser når saken kommer til Stortinget om et års tid?
Statsråd Tord Lien [11:21:19]: Jeg kjente meg ikke helt igjen i den beskrivelsen av hva jeg har prøvd å snakke om fra Stortingets talerstol i dag. Jeg har tvert imot snakket om at regjeringen jobber med å utvikle en ny strategi for karbonfangst og -lagring, vi jobber med økt produksjon av fornybar energi, vi jobber med å legge til rette for utfasing av oljefyr og annen bruk av fossil energi og erstatte det med fornybar energi, og vi jobber med både teknologiutvikling og eksport av teknologi.
Så følger vi opp Stortingets vedtak om Utsira. Men det framgår jo ikke i klimaforliket, som det hevdes av mange, at Utsirahøyden skal få kraft fra land, men at regjeringen skal følge opp utredningen av en slik løsning og ha som mål at den kan forsynes med kraft fra land.
Så er det også sånn at den store Johan Sverdrup-utbyggingen kommer til å bli forsynt med kraft fra land fra oppstartsdagen.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Hege Haukeland Liadal (A) [11:22:43]: I forkant av OL i Sotsji var regjeringen forbilledlig klar på at den tok avstand fra diskriminering av homofile i Russland. Det var bra at regjeringen var tydelig på det før lekene, og vi har registrert at statsminister Solberg tok opp temaet i sine bilaterale samtaler med lederskapet i Russland.
Både kulturministeren og resten av politisk ledelse i Kulturdepartementet var til stede i Sotsji, men vi har ikke hørt mye om hvilke muligheter politisk ledelse fikk til å ta opp saken om diskriminering i sine samtaler under lekene.
Mitt spørsmål til kulturministeren blir: Hvilke samtaler hadde politisk ledelse om dette temaet under OL, og hvordan oppfatter statsråden at budskapet ble mottatt?
Statsråd Thorhild Widvey [11:23:43]: Vi hadde en veldig god diskusjon i Stortinget gjennom en interpellasjon før vi reiste til Sotsji og før OL begynte. Både utenriksministeren og undertegnede understreket at regjeringen på høvelig vis ville benytte muligheten til å kunne ta opp disse spørsmålene. Jeg fikk også den anledningen på en mottakelse. Det er ikke alltid at forholdene er lagt til rette for at man kan sette opp konkrete møter når man er på sånne typer arrangement, men jeg fikk anledning i forbindelse med en mottakelse som den russiske sportsministeren hadde. Jeg benyttet da muligheten, selv om det var i en situasjon hvor man ikke hadde anledning til å gå til side og sette seg ned og diskutere det. Men jeg fikk anledning til å fremme vårt lands bekymring når det gjaldt spørsmålene om både homofiles rettigheter og den diskrimineringen og de problemene som er kommet fram i forbindelse med at Russland ikke har de samme holdningene til menneskerettigheter som det vi har.
Det virket på meg som om sportsministeren var forberedt på at dette spørsmålet kunne komme, og han ga uttrykk for at de også var observante på problemstillingen og mente at de tok dette alvorlig.
Hege Haukeland Liadal (A) [11:25:30]: Jeg takker for et grundig svar fra statsråden.
Statsråden har jo også ansvaret for all idrett i Norge, og det er grunn til å tro at det kan forekomme diskriminering basert på seksuell legning også i Norge. Så mitt oppfølgingsspørsmål vil være å spørre statsråden om hva hun eventuelt vil gjøre for å motvirke denne type diskriminering, og hvem hun mener har ansvaret for å motvirke denne type diskriminering i idretten.
Statsråd Thorhild Widvey [11:26:07]: Nå er det først og fremst idretten gjennom sitt arbeid som har et særskilt ansvar for å sette dette på dagsordenen. Det er mitt inntrykk – som jeg også ga uttrykk for i interpellasjonen – at Idrettsforbundet nasjonalt, her hjemme, har et sterkt fokus på disse problemstillingene, men ikke minst bringer dette fram i de internasjonale fora der det er til stede.
Når det er sagt, er det veldig viktig for oss som myndigheter å støtte opp om idretten, og også andre organisasjoner, i dette tilfellet – både at de skal ha fokus på det, og ikke minst når vi deltar i internasjonale arrangementer, at vi også kan hjelpe til med å sette fokus på dette viktige området.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Rigmor Aasrud.
Rigmor Aasrud (A) [11:27:11]: Jeg er glad for at statsråden markerer så tydelig at både hun og organisasjonene har et ansvar for å hindre den type diskriminering som vi her snakker om.
I morgen skal statsråden besøke Kirkemøtet, og et av de sentrale og konfliktfylte temaene der er diskriminering på bakgrunn av seksuell legning. Det er selvsagt Kirkens organer som skal gjøre vedtakene der, og jeg mener ikke at statsråden skal instruere Den norske kirke i hvordan de skal ende dette spørsmålet, men mitt spørsmål er, på bakgrunn av det statsråden nå akkurat har sagt: Vil statsråden ta opp dette i sin tale til Kirkemøtet og formidle en holdning om dette temaet?
Statsråd Thorhild Widvey [11:27:56]: Det er riktig, som representanten Aasrud påpeker, at det er Kirkens ansvar å ta opp disse spørsmålene. Mitt inntrykk er også at dette er en høyst aktuell debatt som pågår i Kirken. Jeg er nokså sikker på at dette kommer til å bli en vesentlig del av den debatten som skal foregå.
Når det gjelder hva jeg kommer til å si på Kirkemøtet, har jeg ennå ikke ferdigbehandlet hva som kommer til å være de konkrete «statement». Det skal jeg tilbake og jobbe med nå. Men jeg er veldig godt orientert om at dette er en reell problemstilling.
Presidenten: Den muntlige spørretimen er nå omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.