Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Jan Bøhler til klima- og miljøministeren, vil bli besvart av helse- og omsorgsministeren på vegne av klima- og miljøministeren, som er bortreist.
Jan Bøhler (A) [11:37:36]: Mitt spørsmål til klima- og miljøministeren, som skal besvares av helseministeren, er følgende: «Det er kjent at Norge er anklaget av ESA for brudd på luftkvalitetsdirektivet på grunn av høy lokal luftforurensning i noen av de store byene som Oslo og Bergen. For å kunne motvirke dette trenger byene mer effektive virkemidler. Ett tiltak som har betydd mye i andre storbyer i Europa, er innføring av lavutslippssoner, der det kan stilles krav om at bare kjøretøyer med lave eller ingen utslipp kan brukes i bestemte områder.
Vil regjeringen gå inn for å gi kommunene lovhjemmel for å innføre slike lavutslippssoner?»
Statsråd Bent Høie [11:38:14]: Til tross for at det generelt har vært en nedadgående trend i utslippsnivåene i Norge, illustrerer ESA-saken at vi fortsatt har utfordringer på dette området.
Ansvaret for luftkvaliteten ligger på flere nivåer. EU fastsetter avgasskrav som tas inn i norsk regelverk. Siden de første kravene kom i 1989 har disse bidratt til vesentlige forbedringer. Videre har staten ansvar for avgiftspolitikken. Årsavgiften er differensiert etter utslipp for både lettere og tunge kjøretøy. Omleggingen av engangsavgiften fra 2007 har bidratt til at CO2-utslippene fra de nye personbilene er redusert med rundt en tredel. Samtidig har dette gitt oss flere dieselbiler og høyere utslipp av NO2.
Kommunene er forurensningsmyndighet etter regelverket om lokal luftkvalitet. Dette innebærer bl.a. at kommunene har ansvar for å sikre at grenseverdiene i forurensningsforskriften overholdes. Kommunene er i tillegg i egenskap av veieier ansvarlig for utslippene fra kommunale veier. Statens vegvesen er som veieier ansvarlig for utslippene fra riksveinettet. Renhold, salting og miljøfartsgrenser for å holde svevestøvnivåene nede har gitt gode resultater.
Staten har i tillegg en viktig rolle i å tilrettelegge for at kommunene har tilstrekkelig handlingsrom for å gjennomføre tiltak. Staten har bidratt indirekte ved å gi kommunene anledning til å innføre virkemidler som køprising, forhøyede bompenger på dager med høy luftforurensning, miljøfartsgrense, midlertidig trafikkregulerende tiltak ved fare for overskridelse av grenseverdiene samt vedta piggdekkgebyr. Flere kommuner har allerede iverksatt en rekke tiltak, og i Kristiansand og Trondheim har man innført rushtidsavgift. I Bergen og Oslo har man innført piggdekkgebyr.
For å løse utfordringene knyttet til lokal luftkvalitet mener jeg det er avgjørende at staten og kommunene har en god dialog og trekker i samme retning.
Jeg er klar over at lavutslippssoner er et virkemiddel som er etterspurt av kommunene. Konkret er lavutslippssoner et virkemiddel som hører inn under Samferdselsdepartementet. Vi vet at tunge kjøretøy står for en vesentlig del av utslippene. Mange av disse er utenlandske, spesielt i Oslo, der man har de største problemene. Dette gir noen praktiske utfordringer som må hensyntas ved utformingen av eventuelle lavutslippssoner, sånn at disse innrettes mest mulig målrettet, effektivt og rettferdig, og uten at de administrative kostnadene blir for høye.
Jeg er opptatt av at vi i tiden framover skal sikre at luftkvaliteten i byene er god nok. Her må vi vurdere hvilke tiltak som er målrettede, herunder om det er behov for å innføre ytterligere virkemidler.
De nye Euro 6-kravene til kjøretøy ser foreløpig ut til å ha en svært gunstig effekt, spesielt for tunge kjøretøy, og om noen år vil derfor avgasskravene gi vesentlige forbedringer i luftkvaliteten. Men vi må erkjenne at luftkvaliteten i byene er en utfordring som har helsemessige konsekvenser her og nå. Derfor er det viktig at det òg arbeides med tiltak som kan innføres og ha effekt på kortere sikt. I denne sammenheng vil vi òg være avhengig av at kommunene tar i bruk alle eksisterende virkemidler.
Jan Bøhler (A) [11:41:27]: Jeg takker for et veldig informativt svar fra statsråden. Det som er problemet, som jeg skulle ønske at det var mer fokus på, er at grenseverdiene for de lokale, helseskadelige avgassene i dag jevnlig overskrides. Ved de elleve målestasjonene i Oslo, fra Smestad over mot Manglerud og gjennom Oslo sentrum og oppover i Groruddalen, lå NO2-nivået i gjennomsnitt 50 pst. over grenseverdiene i 2013, ifølge NILUs rapporter. Så dette er noe som haster.
Som statsråden sa, etterlyser kommunene muligheten til å bruke lavutslippssoner, så jeg vil gjenta spørsmålet: Har statsråden og regjeringen en positiv holdning til å gå til det skritt å gi hjemmel for lavutslippssoner, slik at man kan gjøre lokale vurderinger?
Statsråd Bent Høie [11:42:31]: Utrolig nok kan det virke som om sørlendingen miljøvernministeren snakker raskere enn vestlendingen helseministeren, så jeg fikk ikke fullført hele mitt svar. Jeg skal derfor lese siste avsnitt som kanskje gir et bedre svar på det spørsmålet:
Klima- og miljødepartementet vil nå sammen med andre berørte departementer og underliggende etater vurdere virkemiddelbruken nærmere. Ved behov vil òg kommunene trekkes inn i arbeidet. I dette arbeidet vil både lokale virkemidler og virkemidler på nasjonalt nivå vurderes. Basert på denne gjennomgangen vil det tas stilling til hvilke endringer som bør gjennomføres nå for å nå EUs grenseverdier.
Så dette er et av de tiltakene som da vil bli vurdert.
Jan Bøhler (A) [11:43:19]: Jeg takker også for utfyllende siste del av svaret. Det er et stort problem for kommunene at ESA stiller juridisk bindende krav som kommunene har ansvar for å følge opp, slik også statsråden refererte det fra lovverket. Slik situasjonen er i Oslo, med 50 pst. overskridelse på NO2 i sentrale deler av byen, noe som angår en stor del av befolkningen, er det klart at det er vanskelig å se for seg at vi skal kunne gripe inn og få ned forurensingsnivået uten nye virkemidler. Jeg er enig i at kommunen må vurdere alle tilgjengelige midler i dag, men jeg håper at regjeringen også ganske raskt ser behovet for å avklare om man vil gi mulighet for slike lavutslippssoner. Det er ganske utbredt bruk av det i byer i land som Tyskland, Italia, England, Nederland, Danmark og også i Sverige, så med Norge som en foregangsnasjon burde det komme her også.
Presidenten: Da vet jeg ikke om Høie har enda et avsnitt han ikke har rukket å lese.
Statsråd Bent Høie [11:44:27]: Nei, men jeg skal forsøke å svare. Poenget er at vi ikke kan trekke en konklusjon på det her og nå, men dette er et av de tiltakene som vil bli vurdert – òg i samarbeid med kommunene.
Vegtrafikk er hovedkilden til overskridelse, og på lengre sikt vil òg rene kjøretøy og økt satsing på kollektivtransport, sykkel og gange bidra til å redusere den lokale luftforurensingen. Men på kort sikt er det behov for å iverksette ytterligere tiltak. Det er viktig at òg kommunene tar i bruk eksisterende virkemidler som f.eks. køprising, tidsdifferensierte takster i eksisterende bompenger på dager med fare for overskridelse av grenseverdier, eller datokjøring. Det er jo gode eksempler på i både Kristiansand, Trondheim, Bergen og Oslo, at man har benyttet seg av noen av de tiltakene som man allerede har tilgjengelig.