Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsrådene Jan Tore Sanner, Ine M. Eriksen Søreide og Torbjørn Røe Isaksen vil møte til muntlig spørretime.
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
Vi starter med første hovedspørsmål, fra representanten Rigmor Aasrud.
Rigmor Aasrud (A) [10:03:16]: I tiden fram til 2005 var det mange barn som sto i barnehagekø. Etter 2005 gjorde Stoltenberg-regjeringen grep som gjorde at de aller fleste barn fikk barnehageplass.
Det første barnehageminister Røe Isaksen gjorde da han kom inn i regjeringskontorene, var å kutte en bevilgning på 2 900 nye barnehageplasser, som skulle gi barn over ett år som ellers ikke hadde rett til det, muligheten til å få barnehageplass.
Det andre ministeren gjorde, var å kutte 4 100 gamle barnehageplasser fordi foreldrene skulle få kontantstøtte.
Nå viser tall fra KS at foreldrene velger barnehage og ikke kontantstøtte. KS regner med at det er 500 flere søkere, ikke 4 100 færre søkere.
Vår komité ser stadig presseoppslag og får brev fra fortvilte kommunepolitikere som lurer på hvordan de skal få ting til å henge sammen. Det siste brevet vi fikk, var fra Bergen kommune. Bergen kommune fikk et kutt på i overkant av 18 mill. kr i år. Stikk i strid med det regjeringen forventet, har søkertallet gått opp. Det er 65 flere barn som søker plass i Bergen i år enn i fjor. Byråd Harald Victor Hove sier: Vi tenker ikke å kutte i barnehagesektoren, men det vil redusere vårt handlingsrom som kommune dersom vi ikke får dette kompensert. Mange kommunepolitikere setter sin lit til revidert nasjonalbudsjett. Der kom det ingenting.
Jeg refererer det som byråd Harald Victor Hove sa til Bergens Tidende: «Det var ikke dette vi mente med «nye ideer, bedre løsninger».» Er statsråd Røe Isaksen enig i det?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:05:28]: La meg først si at veksten i antallet barn som går i barnehage, startet i perioden 2001–2005. Det ser man tydelig også på barnehagestatistikken.
Punkt to: Dette er jo en sak som det har kommet spørsmål om flere ganger i Stortinget. Jeg vil gjenta det jeg har sagt tidligere, at det er jo alltid sånn at når man skal lage et budsjett for året etter, lager man en beregning på hvordan forskjellige politikkendringer vil slå ut. Så ser vi at den beregningen vi la til grunn – som var den samme måten å beregne på som de rød-grønne hadde i 2012, f.eks., den gangen kommunene ble overkompensert – sannsynligvis har gitt det som heter for stor etterspørselseffekt. Det betyr at sannsynligvis er det sånn at noen flere søker om barnehageplass, mens noen færre søker om kontantstøtte. Endelig fasit får vi først når de endelige tallene er inne i august, men det kan se ut som det er sånn. Derfor har regjeringen i revidert budsjett varslet at vi kommer til å gå gjennom hele beregningsmåten fra 2012 til 2014 i nær dialog også med kommunene, nettopp for å se hvordan vi kan lage beregninger i fremtiden som er bedre og mer treffsikre enn i dag.
Så er hovedspørsmålet til representanten: Hvilke konsekvenser får dette i kommunene? Jeg stusser litt over at en representant fremstiller det som om regjeringen styrer budsjettbevilgningene til barnehagepolitikken direkte. Det man gjør, er jo at man gir rammebevilgninger til kommunene basert på beregninger, men det er altså kommunene som selv bestemmer – noe også byråden i Bergen veldig riktig påpeker. Det betyr at det er jo også et rom i kommunene for å prioritere, og mange kommuner velger fortsatt å prioritere barnehager og barnehageplasser. Det er jeg glad for. Så er det viktig også å ha med seg at reglene for hvem som har rett til plass, er helt uendret. Der har kommunene ingen valgfrihet. De som har rett til plass, har selvfølgelig rett til det.
Rigmor Aasrud (A) [10:07:31]: Det er riktig at denne saken har vært drøftet i denne salen ganske mange ganger, og jeg har hørt statsråden gjenta mange ganger at man har brukt samme beregningen som det Stoltenberg-regjeringen gjorde da man gjorde endringer i kontantstøtten i 2012. Men det Røe Isaksen ikke nevner, var at Stoltenberg-regjeringen kom tilbake i revidert nasjonalbudsjett og rettet opp det som viste seg å være feil når det gjaldt etterspørselseffekt.
Jeg tror ingen foreldre som er der ute, som hadde forventet at barnehageplassen skulle komme og få den finansiert, er veldig bekymret for om den etterspørselseffekten i 2012 ikke helt stemte. Så jeg må bare gjenta mitt spørsmål til Røe Isaksen. Med tanke på de foreldrene og de kommunepolitikerne som sitter der nå, hva er svaret – enten til dem som sitter der med et innskrenket barnehagetilbud fordi kommunene ikke får penger til å drive som før, eller til de kommunene som må kutte i andre tiltak?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:08:33]: Svaret er jo det svaret jeg ga. Det er jo viktig, det året som representanten nevner, nemlig 2012. Da ble kommunene overkompensert. De fikk mer penger enn de egentlig skulle hatt; det viste seg at kommunene satt igjen med mer penger da. Derfor er det helt naturlig at man ser dette i sammenheng. Hvis man får 20 000 i økt lønn, eller for mye i utbetaling ett år, og 15 000 for lite i utbetaling året etter, er det naturlig at man ser de to årene i sammenheng. Det er jo det regjeringen også har sagt vi skal gjøre, for å sikre at vi får en annen beregningsmåte enn den de rød-grønne la til grunn – en beregningsmåte som er mer treffsikker.
Så har jeg også ambisjoner om å satse på både kvalitet og tilgjengelighet til barnehageplass. Det er en viktig prioritering for denne regjeringen som vi også kommer til å følge opp videre.
Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Marianne Aasen.
Marianne Aasen (A) [10:09:41]: Statsråden sier, som helt korrekt er, at det er kommunene selv som bestemmer hvordan de skal prioritere, at det er et visst handlingsrom i kommeøkonomien. Men det vi vet etter å ha blitt kjent med kommuneøkonomiopplegget for neste år, er at det ikke er noen reell økning i frie inntekter som kan dekke alle de utgiftene kommunene har. Det pekes på effektivisering, som klinger dårlig sammen med kvalitet, noe regjeringen smykker seg med titt og ofte.
De som jobber som kommunepolitikere landet rundt, vet at denne prioriteringen er ganske krevende. Man kan prioritere opp barnehager, men da går det ofte ut over noe annet. Det er to store sektorer det da lett går ut over: Det er eldreomsorg, og det er skole.
Som utdanningspolitiker er det mange som opplever dette som en svært krevende problemstilling. Det jeg lurer på, er hvor kunnskapsministeren var da kommuneproposisjonen ble behandlet – med tanke på kvalitetsutvikling i norsk skole.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:10:39]: Uten å lekke fra regjeringens indre liv kan jeg avsløre at kunnskapsministeren både var til stede og satt ved bordet, og mener at opplegget er fullt ut forsvarlig og ivaretar kommunenes mulighet til å skape kvalitet i skolen.
Regjeringen har varslet at det i 2015 blir en vekst i de frie inntektene på opp mot 4,25 mrd. kr. Dessuten har de store grepene til denne regjeringen nettopp handlet om også å styrke den statlige innsatsen for å løfte kvaliteten i skolen, f.eks. gjennom videreutdanning av lærere – fordi vi vet at veldig mange lærere mangler fordypning i faget de skal undervise i. I f.eks. matematikk er det en klar sammenheng mellom lærerens fordypning og elevenes resultater.
Det gjør denne regjeringen noe med. Vi la inn penger som ikke var der fra før, for å få et videreutdanningsløft. Vi har sagt vi skal ha en fornyet realfagsstrategi for skolen og kommer tilbake med flere kvalitetshevende tiltak i skolen – hvor staten putter inn penger og gjør en innsats, og som kommunen også kan følge.
Presidenten: Presidenten vil understreke at det er viktig å holde seg til temaet i hovedspørsmålet.
Geir Jørgen Bekkevold – til oppfølgingsspørsmål.
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [10:11:56]: Jeg har tatt med meg statsrådens og undertegnedes fylkesavis Varden. I dagens utgave er det en stor sak om barnehageopprør i Skien kommune. Regjeringen regnet med at det skulle bli behov for 51 færre barnehageplasser i Skien. Nå viser det seg at alle plassene er fylt opp. For inneværende år betyr mindre overføringer et kutt på 3,7 mill. kr, for neste år et kutt på 8 mill. kr bare for Skien kommune.
Ministeren har snakket mye om kvalitet også i barnehagen. Det er klart at slike kutt som dette, vil også gå ut over kvaliteten. Det kan gå ut over bemanningsnormen, og det kan komme flere barn og færre barnehagelærere.
Hvordan henger dette sammen med kunnskapsministerens ønske om å heve kvaliteten i barnehagen? Er det dette som er kvalitetsheving?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:12:54]: Beregningen av effekten av kontantstøtte kommer som en følge av stortingsforliket om budsjettet – bare så vi har det klart for oss, selv om det selvfølgelig er regjeringen som leverer beregningene.
Nå er ikke Skien min hjemkommune, det er nabokommunen. Jeg skal ikke gå inn og i detalj kommentere budsjettbruken i Skien. Men det er interessant det som også kommer frem i artikkelen i telemarksavisa, at i Skien kommune har man siden 2009 – da var det en annen regjering som satt – kuttet 97 mill. kr i oppvekstsektoren. Selv om jeg absolutt forstår bekymringen fra politikerne i Skien, vil jeg si at det ikke er den siste endringen i rammen som gjør at oppvekstsektoren i Skien eventuelt har store utfordringer. Dette er i Skiens tilfelle et behov som har bygd seg opp over flere år.
Men vi har sagt at vi skal gå gjennom beregningene fra 2012 til 2014 for å sikre at vi får bedre beregningsmåter som treffer i fremtiden. Det vil også gjelde for Skien.
Presidenten: Liv Signe Navarsete – til oppfølgingsspørsmål.
Liv Signe Navarsete (Sp) [10:14:08]: Det var eit stort vonbrot for mange foreldre då regjeringa stoppa innføringa av to barnehageopptak i året. Når det no òg viser seg at dei utrekna anslaga for plassar ikkje stemmer, er det merkeleg at ei regjering som elles ynskjer å setje inn tiltak når reknemeistrane kjem til kort, ikkje tek ansvar og rettar opp feila i revidert nasjonalbudsjett. Og endå merkelegare – det minste ein kunne forvente, var at ein tok høgd for det i kommuneproposisjonen.
Eg trur ikkje at kommunepolitikarane landet rundt vert imponerte over at ein skal gå gjennom berekningssystemet når dei skal leggje budsjetta sine til hausten. Ein overlèt no ansvaret til lokale politikarar.
Mitt spørsmål er: Kan statsråden garantere – no vil eg gjerne ha konkret svar – at retten til barnehageplass vert oppfylt utan at kommunane må redusere i barnehage- og skuletilbodet elles i Kommune-Noreg?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:15:03]: Jeg kan nok garantere at retten til barnehageplass, slik som regelverket er i dag, blir oppfylt. Det er kommunenes plikt å oppfylle den retten. Der er det ikke noe slingringsmonn for kommunene. Men det er slik for enhver kommune, at de disponerer sine budsjetter innenfor den rammefinansieringen de får fra staten.
Jeg forstår i og for seg at ingen blir imponert over det vi la frem i revidert budsjett, men målet er å rydde opp i dette på en ordentlig, skikkelig og ansvarlig måte. Da mener jeg at det mest ryddige er å se beregningene over flere år i sammenheng. Da er det et relevant poeng å ha med seg at basert på den samme beregningsmetoden som de rød-grønne brukte, og som vi også har brukt, fikk kommunene sannsynligvis mer i 2012. De har da kanskje – ser det ut som – fått litt mindre i 2014. Når man ser det i sammenheng, er det mulig å finne bedre beregningsmetoder og å ha en god dialog med kommunene om hvordan man skal gå videre.
Presidenten: Audun Lysbakken – til oppfølgingsspørsmål.
Audun Lysbakken (SV) [10:16:20]: Statsråden må slutte å snakke om beregningsmodeller han skal endre neste år og begynne å forklare hva han vil gjøre med barnehagekøen som finnes i år. Da vil jeg tilbake til Bergen et lite øyeblikk og sitere fra Bergens Tidende 14. mai: «Det redelige ville vært at regjeringen ga tilbake barnehagepengene de kuttet», kunne vi lese der. Det var ikke jeg som sa det, det var Harald Victor Hove, Høyres barnehagebyråd i Bergen. Der sliter man nå med kutt på 17,6 mill. kr, penger som manglet fordi denne regjeringen kuttet massivt i barnehagebudsjettene.
Harald Victor Hove sier videre:
«Vi kan ikke leve med dette kuttet.»
Tilsvarende politikk neste år vil gi et kutt på 45 mill. kr. Da sier byråden at det er ikke sikkert at Bergen klarer å oppfylle barnehagegarantien.
Hva er det byråden ikke har skjønt når han mener at regjeringens politikk ikke er redelig? Hva vil statsråden gjøre for å unngå at landets nest største by ikke klarer å oppfylle barnehagegarantien?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:17:24]: Jeg tror ikke jeg skal bevege meg inn på spekulasjoner rundt hva byråden i Bergen har skjønt og ikke skjønt. Jeg er helt sikker på at han har veldig god oversikt både over regjeringens politikk, som han for øvrig også skryter av flere steder i mange av artiklene som det henvises til, og over Bergen kommunes politikk.
Utgangspunktet er at dette er en endring av kommunens ramme. Det er ikke et kutt fra Stortingets side i barnehagesektoren, men det er selvfølgelig slik at enhver kommune må håndtere de midlene de har fått, på den måten de mener er fornuftig. Da er det Bergens oppgave å håndtere det. Jeg gjentar det jeg har sagt, at retten til barnehageplass som gjelder, gjelder selvfølgelig for alle. Det man snakker om i Bergen, er en egen Bergens-rett som de har innført. Det må være opp til Bergens-politikerne å finne ut hvordan de skal løse det. Både med økningen i frie midler som ligger inne i 2014, og som er varslet i 2015, og med det økonomiske opplegget regjeringen har skissert, tror jeg dette burde være mulig.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Anders Tyvand (KrF) [10:18:39]: Jeg tenkte vi skulle ta steget over fra barnehagebarna til de minste skolebarna. For noen uker siden kunne vi lese om Oddvar Nergård. Han er rektor ved en skole i Stjørdal kommune i Nord-Trøndelag. Han har i flere år ment at skolen har fått tilført for lite ressurser til å kunne gi elevene et tilbud som er i samsvar med opplæringsloven. Han har hevdet at skolen har operert på kant av loven helt siden klassedelingstallet ble fjernet fra lovverket i 2003, og at dette spesielt har rammet barna i 1. klasse.
Det er nemlig ifølge denne rektoren slik at selv om klassedelingstallet ble fjernet i 2003, skal dette fremdeles ligge til grunn som en minstenorm for ressurstildelingen i skolen. Hvis rektoren har rett i sin tolkning av loven, vil det i så fall innebære at en 1.-klasse ikke kan ha mer enn 18 elever uten at det settes inn ekstra lærerressurs, og at det i 2. klasse til 7. klasse ikke kan være mer enn 28 elever uten at det settes en ekstra lærer inn i klasserommet.
Oddvar Nergård møtte motstand i sin egen kommune, men han tok saken videre til Utdanningsdirektoratet. Da svaret kom, fikk han full støtte. Det var nemlig slik at da Stortinget vedtok å fjerne klassedelingstallet i 2003, var flertallet samtidig helt tydelig på at dette ikke skulle bli brukt som et sparetiltak, og at klassedelingstallet skulle ligge til grunn som et minstenivå for ressurstildeling, også etter at bestemmelsen om klassedelingstall var opphevet.
Saken fra Stjørdal viser at bevisstheten rundt dette ikke er god nok i alle kommuner. Det kan medføre at mange barn får et skoletilbud som ikke er i samsvar med opplæringsloven. Mitt spørsmål er om statsråden er enig i at de gamle klassedelingstallene fremdeles skal ligge til grunn som en minstenorm, og hvordan han i så tilfelle vil påse at dette etterleves i norske skoler.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:20:47]: Jeg kjenner ikke den helt konkrete saken, eller den helt konkrete rektoren som representanten spør om. Men saksfremstillingen, slik som representanten har kommet med den, er jeg helt enig i. Det var et flertall av bl.a. Bondevik II-partiene, sammen med SV – hvis jeg ikke husker helt feil – som vedtok at man ikke skulle ha klassedelingsreglene slik som de var. Grunnen var at man ønsket å åpne opp for mer fleksibel bruk av store og små grupper og den slags, men så skulle det ikke gå ut over ressursene, på den måten at man ikke skulle kunne bruke det som et innsparingstiltak.
Det høres også ut som rektoren har gjort det riktige, nemlig å ta kontakt med Utdanningsdirektoratet, som både har oversikt over regelverket og kan gi klare svar på om dette er i tråd med regelverket eller ikke. Jeg kan ikke på stående fot si hvordan Utdanningsdirektoratet løpende kontrollerer dette – det må jeg da eventuelt komme tilbake til representanten med et klart svar på. Men det jeg kan være helt klar på, er at regelverket – slik som det beskrives – gjelder, og det skal følges.
Anders Tyvand (KrF) [10:22:05]: Jeg vil takke for svaret. Jeg mener at den saken fra Stjørdal kommune viser at det er behov for et tydeligere regelverk. Jeg tror ikke at de administrativt ansatte og politisk ledelse i Stjørdal er de eneste som er usikre på, eller lite bevisste på, at dette regelverket faktisk fortsatt gjelder. Da mener jeg at det er god grunn til å frykte at det er mange lærere som har ansvar for flere elever enn det de skal ha, ifølge opplæringsloven.
Mitt spørsmål blir da om statsråden deler oppfatningen av at det er behov for en tydeliggjøring i lovverket, og om det kunne være fornuftig å få en nasjonal bemanningsnorm på plass i opplæringsloven igjen.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:22:56]: Svaret på det siste delspørsmålet er at det ikke er regjeringens politikk. Vi ønsker å tilføre utdanningssektoren flere ressurser, satse på kvalitet, videreutdanning, flere av de tiltakene som vi allerede har begynt å bygge opp. Men vi har ikke sagt at vi ønsker en nasjonal bemanningsnorm, slik som representanten ønsker.
Så til spørsmålet om det betyr at det trengs et tydeligere regelverk. Da må jeg nesten tillate meg å si: Det kan hende. Hvis det er slik at kommunene oppfatter regelverket som utydelig, hvis det er sånn at det er avdekket stor usikkerhet og veldig mange kommuner som bryter regelverket, kan det hende at utfordringen ligger i regelverket.
Jeg tenker ofte som så at det kan hende at utfordringen ikke nødvendigvis ligger i regelverket, men i oppfølgingen av det, og det er viktig å huske at det er skoleeier – altså kommunene – som har et ansvar for å følge de nasjonale rammene som er for hvordan skolen skal organiseres.
Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Geir S. Toskedal.
Geir S. Toskedal (KrF) [10:24:11]: Å organisere skoledagen, å få lærertimetallet til å gå opp, er for en rektor eller en ledelse en veldig krevende oppgave. Da er klassedelingstallet en av de viktigste faktorene for å få det til, i tillegg til kjennskap til klassene og elevene – hvor det trengs tidlig innsats, hvor det trengs spesialpedagogiske tiltak, osv. Spesielt i 1. og 2. klasse er f.eks. det å stå foran 28 seksåringer en svært krevende situasjon – det krever situasjonsskifter, en gjennomtenkt metodikk minutt for minutt, osv.
Mitt spørsmål handler om tidlig innsats. Vi vet at vi satser på økt lærerutdanning og lærertetthet, men mener statsråden at tidlig innsats er noe som bør slå ut i bemanningsnormen, slik at vi får en tydeligere presisering av klassedelingstallet spesielt på lave klassetrinn?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:25:13]: Jeg har ingen planer om å endre regelverket som er i dag, når det gjelder dette. Men jeg synes det er verdt å dra opp noen veldig gode eksempler på kommuner som har klart å tenke: Hvordan prioriterer vi ressursene våre for å få til den helt avgjørende starten for de aller minste barna som begynner på skolen?
Et eksempel som også har vært oppe i Stortinget tidligere, er Dovre kommune, som bestemte seg for å gå kritisk gjennom spesialundervisningen sin og klarte å få bruken av den ned, fikk flere elever inn i vanlige klasserom og brukte de ekstra ressursene på nettopp å styrke lærerbemanningen. Jeg tror også, siden jeg aner en viss skepsis mot opphevelsen av klassedelingstallene – som jeg for øvrig tror Kristelig Folkeparti i sin tid var med på – at det har vært et veldig godt grep for skolen, for det gjør at man kan organisere undervisningen f.eks. med flere lærere i team, man kan ha mer fleksibilitet på store og små grupper, og det gir også rom for å følge opp den enkelte elev tettere.
Presidenten: Marianne Aasen – til oppfølgingsspørsmål.
Marianne Aasen (A) [10:26:27]: Jeg synes det er positivt at statsråden signaliserer at han vil se på regelverket med klassedelingstall hvis det er flere enn Stjørdal kommune som sliter med den type bestemmelser. Dessverre er det et klassisk eksempel på at hvis det blir for mye detaljstyring, kan det fort bli mer byråkrati, det kan bli mye dialog mellom kommuner, Utdanningsdirektoratet og departementet osv., og det ønsker vi minst mulig av. Det er jeg sikker på at vi er enige om, vi som står her.
Likevel er inntrykket mitt at de fleste kommunepolitikere og kommuner er veldig opptatt av de minste elevene, de er opptatt av å sikre gode lærerressurser, kompetente lærere, til den gruppa spesielt. Tidlig innsats er slått fast en gang for alle.
Men det vi også vet, både kommunepolitikere og vi som sitter her, er at en må ha et godt kommuneøkonomiopplegg i bunnen. Da vil jeg gjerne gjenta mitt spørsmål, eller en variant av det: Er statsråden fornøyd, slik kommuneøkonomiopplegget er lagt opp fra regjeringens side, med tanke på framtida i norsk skole? Kan vi sikre at ingen lærere blir oppsagt?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:27:31]: Jeg vil bare først si at jeg synes det er et generelt poeng, og det er det for hele regjeringen, at man alltid skal ha et øye for hvordan regelverket fungerer ute i den virkelige verden. Det betyr at hvis det kommer tilbakemeldinger om at regelverk ikke fungerer, eller at de ikke har den effekten som er ønsket, mener jeg at det er veldig rart hvis man skal sitte på toppen av systemet og si at dette bryr vi oss ikke om. Da må man selvfølgelig se på om det stemmer, og om det finnes bedre løsninger. Det mener jeg er en kontinuerlig prosess som vi som politikere har ansvar for å holde i gang.
Så til kommuneøkonomiopplegget: Jeg mener at det kommuneøkonomiopplegget som er skissert, er fullt ut forsvarlig, og fullt ut i stand til å ivareta også kommunenes behov for å bygge kvalitet i skolen. Og så må vi huske at på toppen av det kommer den nye regjeringens satsinger på viktige kvalitetstiltak som f.eks. etter- og videreutdanning av lærere, som ikke lå der fra før. Og bl.a. gjennom at satsen for videreutdanning fra statens side er blitt høyere, ligger det også en mulighet for kommunene til å få mer kvalitet for samme sum med penger.
Presidenten: Marit Arnstad – til oppfølgingsspørsmål.
Marit Arnstad (Sp) [10:28:44]: Kunnskapsministerens svenske kollega ble i mars kåret til budsjettvinner da vårbudsjettet ble lagt fram. Et sentralt forslag i det såkalte Lågstadielyftet er nettopp en reduksjon i klassestørrelse, og begrunnelsen fra Moderaterna er at hver lærer da får mer tid til hver enkelt elev, og elevene vil merke at de får mer tid til sin lærer. For kvalitet, som statsråden er opptatt av, krever også tid mellom lærer og elev.
Nå er norske lærere positive til etter- og videreutdanning, som statsråden var inne på. Men når de blir spurt om hva som er aller viktigst for å utføre jobben, er det ønsket om nettopp mer tid til hver enkelt elev i skolen. Kvalitet burde vel innebære at lærerne har tid. Kunne det være aktuelt for statsråden å se nærmere på de svenske forslagene, og også ta lærdom av sin svenske kollega på dette området når det gjelder spørsmålet om lærertetthet?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:29:42]: Det er bra å se at man i Sverige også kan satse på skole, selv om man gir skattelette. Det viser at det er fullt mulig å ha den kombinasjonen.
Denne regjeringen har overtatt 600 ekstra, statlig finansierte lærerstillinger som den rød-grønne regjeringen ga. Det var den rød-grønne regjeringens plattform i mange år at man skulle ha økt lærertetthet i skolen. Det tallet beveget seg ikke i det hele tatt. Så kom det 600 ekstra stillinger, fordelt til bestemte skoler. De stillingene har vi valgt å beholde. Da har man fått en bitteliten økning i lærertettheten, og kommunene kan prioritere dette ved siden av. Etter at dette prosjektet er ferdig og kommunene overtar ansvaret, synes jeg vi skal gå inn og se på om dette førte til bedre resultater.
Men i utgangspunktet er de store satsingene til denne regjeringen etter- og videreutdanningsløft, realfagsløft – som kommer – og yrkesfagløft. Det er det vi har prioritert, fremfor en ordning med statlig finansierte lærerstillinger.
Presidenten: Iselin Nybø – til oppfølgingsspørsmål.
Iselin Nybø (V) [10:30:53]: En forutsetning for å kunne snakke om tilfredsstillende lærertetthet er at vi har mange nok lærere tilgjengelig. Som statsråden kjenner veldig godt til, har SSB anslått at vi kommer til å mangle 11 000 årsverk i norsk skole i 2020. Vi har allerede i dag 9 000 såkalt ufaglærte eller ikke kvalifiserte lærere som jobber i skolen, vi har en reservestyrke av lærere som ikke er i skolen i dag, på ca. 37 000, og vi har en opplæring for å bli lærer der ca. en tredjedel – hver tredje student – hopper av før endt studium.
Mitt spørsmål til statsråden er: Hva ser statsråden for seg vi skal gjøre for å sikre at vi har et tilfredsstillende antall lærere i skolen i årene som kommer?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:31:58]: Vi skal gjøre det mer attraktivt å bli lærer. Hvordan gjør man det? Når man spør ungdommen om hva de er mest opptatt av når de skal velge yrke, er lønn et av svarene. Det har ikke staten noe styring med. Det sitter man og forhandler om nå. Men det er to andre momenter som er viktige, som vi kan gjøre noe med, og det er hvor spennende og utfordrende jobben er.
Vi har i mange år hatt en skole hvor det mange steder er få muligheter til faglig påfyll for lærerne, og hvor det er få karriereveier. At man har høye inntakskrav for å komme inn på lærerstudiet – lærerstudiet er ikke noe man skal kunne komme enkelt inn på, siden dette er av de viktigste jobbene vi har hvor man skal lære opp fremtidens generasjoner – samtidig som man skaper en skole som er lærende, med sterke profesjonsfellesskap, hvor man har mulighet til å utvikle en karriere uten at man går ut av klasserommet og over til administrasjon, og hvor man får faglig påfyll – det mener jeg er en nøkkel.
Så må vi alle sammen også være med på å snakke frem hvor viktig det er å være lærer. Vi må dessuten gjøre noe med det økte byråkratiet som kom de siste åtte årene.
Presidenten: Torgeir Knag Fylkesnes – til oppfølgingsspørsmål.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:33:14]: Eg er gledeleg overraska over at ministeren ønskjer å vidareføre dei 600 lærarstillingane som den raud-grøne regjeringa, med Kristin Halvorsen i spissen, fekk innført. Dette er nye taktar og skaper ro i den utryggleiken som har vore på veldig mange skular rundt omkring.
Dette er ei ordning som skal vare i fire år, og som skal gå til dei skulane som slit mest. Rundt 170 ungdomsskular blei nådde med denne ordninga. For SV sin del var dette eit ledd i utviklinga av ei minstenorm for talet på lærarar.
Vi skal hauste erfaringar med dei 600 ekstra lærarane i skulen. Sidan dette er eit prosjekt som Erna Solberg i valkampen meinte ein skulle kutte, fordi ho ikkje ville ha fleire lærarar, men betre lærarar, er mitt spørsmål – når ein no har gjort ei omdreiing – til statsråden: Vil denne ordninga vidareførast etter desse fire åra, og vil ho utvidast?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:34:15]: For det første siterer representanten statsministeren feil. Hun sa aldri at dette skulle kuttes, men hun sa at det aller viktigste for læringen i skolen er at man har gode, motiverte lærere. Det er det aller viktigste. Det er for øvrig det samme som SVs tidligere leder, Erik Solheim, twitret for noen måneder siden, nemlig at økt kvalitet, altså det å gjøre gode lærere enda bedre, er den aller viktigste investeringen vi kan gjøre.
Det burde ikke komme som noen overraskelse, all den tid budsjettet for 2014 er lagt frem, at disse 600 stillingene ligger inne der. Så vil det selvfølgelig vurderes i budsjettene fremover. I utgangspunktet har vi nå sagt at disse stillingene skal få fortsette, men man må trekke erfaringer av det, selvfølgelig.
Men igjen: De viktigste satsingene til denne regjeringen er karriereveier i skolen, realfagsløft, etter- og videreutdanningsløft, å gjøre læreryrket mer attraktivt og også å sette i gang med opprydning av den byråkratiseringen som har kommet i skolen, særlig de siste åtte årene.
Presidenten: Da går vi til neste hovedspørsmål.
Marit Arnstad (Sp) [10:35:29]: Mitt spørsmål er til kommunal- og moderniseringsministeren.
Da kommunal- og moderniseringsministeren, på vegne av regjeringen, 13. mars i år varslet en omlegging av den differensierte arbeidsgiveravgifta, innebar det en dramatisk beskjed for svært mange bedrifter i Distrikts-Norge. Bedrifter innenfor transport, energi, finans og forsikring risikerer en avgiftssmell på opptil 1 mrd. kr, for å bruke regjeringens egne tall.
Høyres tidligere stortingsrepresentant Ivar Kristiansen, nå regiondirektør for NHO i Nordland, uttrykte særlig bekymring for transportnæringen i fylket, som allerede er utsatt for en ekstrem konkurranse fra utenlandske transportselskap. Fremskrittspartipolitiker Jan Blomseth fra Tromsø var enda tydeligere da han konkluderte med at dette
«er døden for transportnæringen i nord».
Statsråden lovet at den konkrete utformingen av den nye ordningen skulle komme i revidert nasjonalbudsjett. Det har ikke skjedd, noe som betyr at mange bedrifter i nord fortsatt lever i usikkerhet om hvorvidt de vil ha 0 pst. eller 14 pst. avgift på sine lønnskostnader fra 1. juli i år.
Men det som gir enda større grunn til bekymring, er at det heller ikke er avklart hvilken kompensasjon de bedriftene som møter avgiftssjokket fra 1. juli, vil få. Finansminister Siv Jensen slo fast ved framleggelsen av revidert nasjonalbudsjett at berørte bedrifter ikke skulle kompenseres krone for krone. Det står i skarp kontrast til statsråd Sanners uttalelser til NRK 13. mars i år, der han på direkte spørsmål bekreftet at slik kompensasjon vil bli gitt krone for krone.
Kan kommunalministeren bekrefte at han står ved sine tidligere uttalelser om at berørte bedrifter skal kompenseres krone for krone, eller har regjeringen på dette området løpt vekk fra sine tidligere utsagn og løfter?
Statsråd Jan Tore Sanner [10:37:27]: Før jeg tar tak i representantens unøyaktigheter, vil jeg starte med det vi er enige om, nemlig at ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift er det beste distriktspolitiske virkemidlet vi har, og at det er viktig at vi får beholde den ordningen. Det innebærer en lettelse for norske bedrifter på om lag 13 mrd. kr. Vekslende regjeringer har kjempet for den ordningen fordi den er ubyråkratisk, og fordi den er god.
Nå er det slik at ordningen utløper 1. juli. Det betyr at vi må få på plass en ny ordning. EU fastsatte retningslinjene for differensiert arbeidsgiveravgift 19. juni i fjor, det betyr under den rød-grønne regjeringen. Det kunne vært interessant å få vite hvilke statsråder i den rød-grønne regjeringen som var i Brussel for å diskutere denne saken med EU-kommisjonen og påvirke i den fasen det var mulig å påvirke. Etter hva vi har forstått, var det ingen rød-grønne politikere i Brussel for å påvirke EU-kommisjonen i denne saken. Vi har imidlertid vært opptatt av å ha dialog helt frem til de endelige beslutningene tas, for å få en best mulig løsning for Norge.
Vi har hele tiden holdt fast ved at de økte avgiftsinntektene som kommer av at sektorunntakene innføres, skal tilbakeføres til regionene. Det står fast fra regjeringens side.
Så er det da slik at EU-kommisjonen og ESA fortsatt jobber med tilpasningen av regelverket. EU-ministeren, europaminister Vidar Helgesen, har vært i Brussel og hatt god kontakt med kommisjonen for å forsøke å påvirke. Jeg har selv tatt saken opp i ministerrådsmøtet i Hellas for kort tid tilbake. Vi er opptatt av å kompensere, men vi er også opptatt av å få best mulige løsninger.
Marit Arnstad (Sp) [10:39:28]: Jeg takker for svaret, som egentlig ikke ga noe svar på hvilken måte en har tenkt å kompensere de virksomheter, de sektorer og de bedrifter som kommer til å bli rammet av denne endringen. Det svaret gis heller ikke i revidert nasjonalbudsjett. Så det står åpent også etter det som statsråden sa. Han brukte tida si på litt andre ting i svaret enn akkurat å svare på spørsmålet.
Men regjeringen har slått fast at transportsektoren er en av de næringene som ikke lenger skal få lavere arbeidsgiveravgift. Der har NHO innhentet juridisk kompetanse som konkluderer med det stikk motsatte, at innholdet i regionalstøttereglene i EU slett ikke nødvendiggjør den begrensningen som regjeringen har lagt inn på transport. Kan statsråden opplyse oss noe mer om det? Det vil ha stor betydning bl.a. for Hurtigruten, Widerøe og store og små transportbedrifter i hele Distrikts-Norge.
Statsråd Jan Tore Sanner [10:40:24]: Det er interessant at Senterpartiet, som satt i regjering i åtte år, og som satt i regjering da EU-kommisjonen fastsatte disse reglene, prøver å ha en så høy profil i denne saken. Senterpartiet hadde muligheten til å påvirke EU-kommisjonen før EU-kommisjonen tok sin beslutning. Det valgte man å ikke gjøre, med unntak av noen brev som ble sendt.
Sektorunntakene ble bestemt før sommeren i fjor. Vi er nå opptatt av å sørge for at disse sektorunntakene blir så smale som mulig, slik at vi hjelper bedriftene våre så mye som mulig.
Vi har varslet at vi vil sørge for at de økte inntektene skal benyttes til kompenserende tiltak, og da har vi pekt på bagatellmessig støtte, nettolønnsordning for sjøfolk, kjøp av transporttjenester, infrastruktur i de berørte områder.
Så snart vi får avklaringene fra ESA, vil vi komme til Stortinget – før sommeren – slik at vi får ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift på plass, og slik at vi får kompenserende tiltak på plass for norske bedrifter.
Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Heidi Greni.
Heidi Greni (Sp) [10:41:43]: Regjeringen har, siden de overtok, gjennomført en rekke endringer i de distriktspolitiske virkemidlene. Vi har nettopp fått belyst dette gjennom omleggingen av differensiert arbeidsgiveravgift og manglende kompensasjon for virkningene av det. I statsbudsjettet for 2014 kuttet regjeringen ca. en halv milliard kroner i regionale utviklingsmidler og flere andre distriktspolitiske satsinger.
I kommuneproposisjonen, som ble framlagt i forrige uke, foreslår regjeringen nye kostnadsnøkler for fylkeskommunene, noe som vil gi dramatiske virkninger for flere distriktsfylker. Verst ut kommer Sogn og Fjordane, som mister 250 mill. kr, dvs. hele 10 pst. av fylkets budsjettmidler. Samtidig hevder regjeringen at den vil føre en politikk som sikrer bosetting i hele landet. Har regjeringen gjort seg noen samlet vurdering av de distriktspolitiske konsekvensene av de store kuttene som på kort tid er gjennomført, eller er foreslått gjennomført?
Statsråd Jan Tore Sanner [10:42:47]: Siden representanten Greni er så bekymret, vil jeg komme med en gladnyhet, nemlig at Nord-Norge er den regionen som har den høyeste verdiskapningen i landet. Det viser at det går bra; det er god vekst i Nord-Norge, det er god fart i næringslivet. Vi er opptatt av å legge godt til rette for norske bedrifter, både i sentrale strøk og i Distrikts-Norge. Da må vi selvsagt ha gode distriktspolitiske virkemidler, men vi må også ha gode rammebetingelser, og jeg gleder meg over at det går bra i Nord-Norge. De virkemidlene vi får på plass, kommer til å forsterke veksten.
Når det gjelder inntektssystemet for fylkeskommunene, vil jeg minne om at det systemet er mer enn 20 år gammelt. Allerede i 2005 ble det varslet at systemet var utdatert. Den rød-grønne regjeringen varslet i 2007, 2010, 2011, 2012 og 2013 at man ville gjøre noe med det. Man gjorde det ikke. Fylkespolitikerne har vært godt forberedt på at denne endringen kommer.
Presidenten: Eirik Sivertsen – til neste oppfølgingsspørsmål.
Eirik Sivertsen (A) [10:43:59]: Jeg registrerer at statsråden ikke har oversikt over hvilke rød-grønne statsråder som var i Brussel på hvilket tidspunkt, og hva de gjorde der, så da synes jeg kanskje det er litt dristig å konkludere med at den rød-grønne regjeringen ikke gjorde noen ting for å sørge for å få gjennomslag for norske posisjoner knyttet til den regionalt differensierte arbeidsgiveravgiften.
I begynnelsen av februar, eller tidlig i vinter, fikk vi beskjed om at det overhodet ikke var noe handlingsrom, for dette hadde EU besluttet. Så fikk vi 17. mars beskjed om at det likevel var et betydelig handlingsrom. Da hadde regjeringen tydeligvis begynt å arbeide med saken og oppdaget at det likevel var et handlingsrom. Så når statsråden beskriver denne skytteltrafikken og denne aktive innsatsen fra regjeringens side for å påvirke EU i Brussel: Kan statsråden si noe om man får gjennomslag? Eller er dette bare symbolreiser for at det skal synes som om man gjør noe?
Statsråd Jan Tore Sanner [10:45:03]: Regjeringen er opptatt av å ha god dialog med EU, med EU-kommisjonen og med EU-ministrene fra de ulike landene. I motsetning til den forrige regjeringen prioriterer vi å være til stede på EUs ministermøter, nettopp for å påvirke, og jeg tok selv dette opp da jeg var på ministermøtet i Hellas for kort tid tilbake.
Realiteten er at disse sektorunntakene ble vedtatt av EU-kommisjonen i fjor vår. Det er det lite vi kan gjøre noe med. Men det vi kan gjøre, er å forsøke å få innretningen av disse sektorunntakene så gode, eller så begrensede, at det rammer norske bedrifter i minst mulig grad. Der jobber vi helt systematisk, helt frem til målstreken, for å få dette så bra som mulig, og da hadde jeg kanskje forventet at også Arbeiderpartiet støttet regjeringen i det arbeidet. Vi er opptatt av å få til gode løsninger for norske bedrifter, og vi er opptatt av å kompensere de regionene som taper på grunn av de sektorunntakene som ble vedtatt i fjor vår.
Presidenten: Hans Olav Syversen – til oppfølgingsspørsmål.
Hans Olav Syversen (KrF) [10:46:23]: Vi er i Kristelig Folkeparti veldig glad for at regjeringen reiser og taler vår sak – og «trygger vår fremtid», kan man kanskje føye til, som vel var et Høyre-slagord en gang. Men det som jo er av betydning for bedriftene, er jo sluttresultatet – jeg er ikke så veldig opptatt av den historiefortellingen som går fram og tilbake mellom de tidligere spørrerne og statsråden.
Vi hadde høring i finanskomiteen i går, og det er jo ingen tvil om at dersom man får et påslag på 14 pst. fra 1. juli, innvirker det på næringslivet fra dag én – og mange driver på marginen. Så mange lurer nok på, og det får bli min utfordring til statsråden: Når det er snakk om kompensasjon krone for krone, hvilket nivå snakker man om da? Er man nede på bedriftsnivå, eller er man på makronivå? Kan statsråden gi klarhet i akkurat det spørsmålet, som jo veldig mange er opptatt av?
Statsråd Jan Tore Sanner [10:47:29]: Vi er også opptatt av sluttresultatet. Det er det som er det avgjørende, og det er derfor vi nå jobber langs to spor: Vi forsøker å påvirke så godt vi kan, både overfor EU-kommisjonen og overfor ESA, men vi jobber også med kompensasjonen når sektorunntakene slår til. Vi er enig i at dette er uheldig, og det er derfor vi jobber så mye med det.
Vi har fått gode innspill fra våre stortingsrepresentanter – regjeringspartienes representanter i Nord-Norge. De har gjort en veldig god jobb og lyttet til næringslivet, og næringslivet selv har kommet med mange innspill til oss.
Det er klart at også kompensasjon må være innenfor EUs retningslinjer for statsstøtte, og derfor er vår innfallsvinkel at de økte inntektene skal brukes til kompenserende tiltak. Da har jeg pekt på fire tiltak: Det kan være snakk om bagatellmessig støtte, nettolønnsordning for sjøfolk, kjøp av transporttjenester og infrastrukturtiltak i de berørte områdene.
Presidenten: Ketil Kjenseth – til neste oppfølgingsspørsmål.
Ketil Kjenseth (V) [10:48:40]: En av de sannsynlige konklusjonene på det nye regimet for differensiert arbeidsgiveravgift er at det ikke lenger blir differensiert arbeidsgiveravgift for transportsektoren. Det er en endring som rammer mange reiselivsbedrifter i mitt fylke, Oppland, og dette er bedrifter som allerede sliter med å få endene til å møtes.
Statsråden har varslet at det vil komme kompenserende tiltak, og at det vil komme en sak til Stortinget snart. Jeg ber likevel om at statsråden letter litt på sløret og gir et eksempel på hvilke kompenserende tiltak han ser for seg skal gjelde for transportbedrifter i de delene av Oppland som i dag har redusert arbeidsgiveravgift, og som ikke vil gjelde for tilsvarende transportbedrifter andre steder i landet som i dag har full arbeidsgiveravgift?
Statsråd Jan Tore Sanner [10:49:28]: La meg først si at vi alle bør jo glede oss over at vi har fått inn 31 nye kommuner i ordningen for differensiert arbeidsgiveravgift. At vi får beholde ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift, er bra. 31 nye kommuner er med, og veldig mange av dem er i innlandet, fordi man har sett noe av virkningen av todelingen i økonomien. Nå er de inne, og da får de bedre ordninger.
Man har også en mulighet til å gi transportstøtte, men evalueringen av den transportstøtten som ble gitt i Norge før, viste at den ikke var spesielt god. Man mener at det er andre tiltak som kan fungere bedre. Det som går under såkalt bagatellmessig støtte, er en støtte som kan gis direkte til bedriftene, innenfor de reglene som EU setter. Men også infrastrukturtiltak er noe som vil komme både transportnæringen og hele næringslivet til gode.
Vi må sørge for at vi har så god innretting som mulig på dette. Vi lytter til bedriftene. Vi lytter til Stortinget, og Stortinget får saken til behandling.
Presidenten: Torgeir Knag Fylkesnes – til oppfølgingsspørsmål.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:50:47]: Diskusjonen om kven som gjorde kva når, er reint skodespel frå regjeringa si side. Det er jo openbert at det var i februar at dette skjedde. Det verkar som om at viss ein berre lagar eit munnhoggeri, kan ein leike litt med sanninga.
Veksten i Nord-Noreg skjedde før den blå regjeringa tok over. I mellomtida har denne regjeringa kutta masse i dei regionale midlane.
Ein har nyleg kome med ein kommuneproposisjon som, ifølgje Ivar B. Prestbakmo i Troms fylke, vil kunne rasere kollektivtrafikken i fylket.
Det er eit skatteopplegg som i stor grad tilgodeser dei store, skatterike kommunane i sør.
Så har ein provokasjonar som sjakk-OL, permitteringsreglar osv.
Erna Solberg sa i ein spørjetime i mars at dette vil bli tilbakeført krone for krone. Mitt spørsmål til ministeren er rett og slett: Er dette eit syn som kommunalministeren deler?
Statsråd Jan Tore Sanner [10:51:59]: Nå har jeg vel svart på det spørsmålet fire ganger, og svaret er det samme: Økte inntekter skal brukes til kompenserende tiltak.
Jeg merker meg at SV er mest opptatt av overføringer og tilskudd. Jeg er mest opptatt av vekst i næringslivet.
Når vi ser at Nord-Norge har høyere vekst i verdiskapingen enn resten av landet, er det et tegn på at det går godt, og da må vi sørge for at vi stimulerer den veksten videre.
Jeg er for så vidt enig med representanten i at en debatt om hvem som gjorde hva, ikke er spesielt interessant, men vi må være villig til å trekke lærdom. Det er lærdommen jeg er ute etter, og lærdommen er at hvis du skal påvirke EU, må du påvirke EU før EU fatter beslutningene. Det er det vi er opptatt av. Vi er opptatt av å komme i inngrep med EU, så godt vi kan som utenforland, før EU fatter beslutningene. Når de har fattet beslutningene, må vi også forsøke å påvirke for å få regler som er så gode som mulig. Den fasen er vi inne i nå.
Vi forsøker å få til en best mulig løsning for norske bedrifter og for Norge, og jeg hadde ærlig talt forventet at også opposisjonen ville støttet oss i det arbeidet.
Presidenten: Da går vi til neste hovedspørsmål.
Iselin Nybø (V) [10:53:20]: Mitt spørsmål går til kunnskapsministeren.
Vår nåværende statsminister har vært tydelig på behovet for å satse på forskning, innovasjon og kunnskap. Det er kunnskap som er framtidens olje for Norge, bruker statsministeren å si. Det er vi i Venstre helt enig i.
4. september 2013, i innspurten av valgkampen, skrev Høyres nåværende forskningspolitiske talskvinne, Kristin Vinje, følgende i et innlegg i Dagsavisen:
«Vi har en unik mulighet til å investere systematisk og målrettet i kunnskap for å sikre verdiskaping og fremtidig velferd – en mulighet den rød-grønne regjeringen har skuslet bort.»
Videre skrev hun:
«La det ikke være noen tvil; Høyre har høye ambisjoner for kunnskapsnasjonen Norge.»
Dette er også ord som Venstre kan stille seg bak, men det nytter ikke med høye ambisjoner hvis de ikke følges opp med handling. Selv om det kom noen påplussinger på forskningsfeltet i budsjettprosessen i fjor høst, måtte Venstre virkelig kjempe for å få på plass flere stipendiatstillinger.
I revidert budsjett, som ble lagt fram for en uke siden, er det knapt noe som helst som bidrar til å styrke innovasjonsevnen, forskningsinnsatsen eller våre universiteter og høgskoler.
I det reviderte budsjettet, som er lagt fram, er det to ting som kanskje skiller seg spesielt ut. Det er at folk nå skal kunne kjøpe mer billig alkohol på taxfree-butikken, og at båtmotorer blir billigere. Mine spørsmål er derfor:
Når vil de høye ambisjonene som Høyre har for Norge som kunnskapsnasjon, materialisere seg i konkret politikk? Når vil overskriftene etter framlagt budsjett være «kjempesatsing på forskning og utdanning»? Hvor er gjennomføringskraften som en ble lovet i valgkampen?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:55:15]: Punkt nr. 1: Jeg synes det var godt skrevet av Kristin Vinje.
Punkt nr. 2: Jeg var ikke til stede da Stortinget forhandlet om budsjettet, men jeg tviler vel på at det at det skulle komme flere stipendiater, var det som satt lengst inne hos regjeringspartiene. I så fall får noen lekke fra de forhandlingene.
Punkt nr. 3: Det var et budsjettforlik som gjorde et godt budsjett enda bedre på forsknings- og utdanningsfeltet, bl.a. ved at det kom inn flere stipendiater, som representanten sier.
Jeg er helt enig i at det trengs en styrking av forskningsinnsatsen. Det trengs penger, men det trengs også endringer i måten vi organiserer dette på – ikke at det trengs endringer i Forskningsrådet, men for å si det veldig enkelt: Dette stortinget har helt enstemmig og nærmest med jubel sagt at vi skal bruke store penger på å delta i det europeiske rammeprogrammet Horisont 2020. Der får vi rett og slett ikke nok igjen. Ved siden av den styrkingen av forskningsinnsatsen vi trenger her hjemme, er vi nødt til rett og slett å hente hjem de pengene vi har betalt inn i en felleskasse i Europa, og da trenger vi norske forskere og institusjoner som er pågående, og som jobber for å få søknader. Vi trenger også en regjering og et stortingsflertall som presser på.
Helt til slutt: Jeg har ikke båt, så jeg skal ikke uttale meg om dette med båtmotorer. Jeg handler av og til på taxfree og synes det høres ut som en bra ordning. Men jeg synes det er et generelt prinsipp at et revidert budsjett ikke er et helt nytt statsbudsjett. Fra Kunnskapsdepartementet lå det inne en økning på 50 mill. kr til 500 ekstra videreutdanningsplasser for lærere, og det var fordi søkningen var enda høyere enn vi kunne forvente. Vi hadde styrket denne posten, og så styrket vi den enda litt. Jeg synes i utgangspunktet at det er primært den typen ting revidert skal brukes til.
Iselin Nybø (V) [10:57:08]: Jeg takker for svaret.
Jeg mener også at det er vel og bra med satsing på videre- og etterutdanning av lærere. Det er et veldig godt og viktig grep, men selv om statsråden er glad i billige vinflasker på taxfree-butikken, er jeg helt sikker på at han er enig i at det er uendelig mye viktigere å satse på forskning og innovasjon. Jeg tolker svaret hans dithen at i alle fall han ikke vil motsette seg det hvis Venstre prøver å presse inn noe mer på forskningsfeltet i revidert.
Når det gjelder Forskningsrådets frie programstøtte, har den hatt en vekst på 20 pst. i antallet søknader i fjor. Jeg har sett tall på at mer enn 90 pst. av disse ikke får finansiering, og dette inkluderer en rekke prosjekter som har fått fremragende vurderinger. Det betyr at mye forskning av høy kvalitet ikke blir realisert.
Burde ikke statsråden ta tak i dette og vise denne gjennomføringskraften, slik at enda flere får produsert enda mer fremragende forskning ved våre institusjoner?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:58:10]: Svaret på det er ja, og det har jeg tenkt å gjøre. Det er helt riktig at innenfor FRIPRO-programmet til Norges forskningsråd er det veldig mange prosjekter som får de høyeste karakterene – hvis man kan kalle det det – men som ikke får ja. Alle skal ikke få ja. Dette skal være et program med streng kvalitetssiling, og det er mange som søker. Men det er en veldig god grunn til å styrke FRIPRO-programmet. Her er jeg helt enig med representanten.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Ketil Kjenseth.
Ketil Kjenseth (V) [10:58:55]: Jeg vil innledningsvis bare tipse statsråden om at Høgskolen i Gjøvik er flinkest i klassen til å få ut forskningsmidler.
En grunnleggende forutsetning for økt verdiskaping er innovasjon og forskning og ikke minst at det blir kommersialisering og butikk av mer forskningsinnsats.
Vi bruker om lag 8 mrd. kr årlig i Norge på forskning innenfor helsefeltet. Svært lite av forskningen som er knyttet til helse, blir til verdiskapende bedrifter. Det skyldes bl.a. at helseinnovasjon, utvikling og kommersialisering av legemidler og medisinsk teknologi er underfinansiert, og at det er spesielle utfordringer med svært lange utviklings- og testfaser. Det er stor usikkerhet og et lite hjemmemarked. Samtidig er dette et område med et stort globalt potensial.
Venstre har et representantforslag om en helsemyggordning liggende til behandling i Stortinget. Det er, i korte trekk, en skatteincentivordning som skal bidra til nettopp å få mer av helseforskningen over i verdiskapende virksomhet.
Er dette noe statsråden støtter, eller har statsråden andre, nye ideer og bedre løsninger, som gjør at mer av den forskningen vi gjør innenfor helseområdet, blir til verdiskapende virksomhet?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:00:02]: Stortinget skal få behandle sine dokumentforslag på vanlig måte, og det kommer selvfølgelig også en uttalelse fra departementet, men det er to ting som er viktig, som representanten setter fingeren på. Det ene er at koordineringen mellom departementenes forskningsinnsats generelt er for svak og for dårlig, og selv om mange departementer har gode intensjoner, betyr det at summen av forskningsinnsatsen vår for ofte blir øremerket i stedet for at den er til friere anvendelse – for å si det sånn. Det andre er at jeg tror at nøkkelen her ligger i samarbeidet mellom helseforetakene og universitets- og høyskolemiljøene, og vi har behov for å se på hvordan forskningsarbeidet dem imellom fungerer, hvordan viktige helsemidler brukes, og hvordan de fordeles mellom helseforetakene og universitetene.
Presidenten: Marit Arnstad – til oppfølgingsspørsmål.
Marit Arnstad (Sp) [11:01:11]: Denne regjeringen har gått svært høyt ut når det gjelder kunnskap, forskning og innovasjon. Det var liksom noe av sjølve fundamentet for hele regjeringen at de skulle satse på det. Og når en går så høyt ut, skaper en sjølsagt også store forventninger hos universitetene, høyskolesektoren, instituttsektoren, næringslivet og hos Forskningsrådet og dem som driver på med ulike forskningsprogram. Da har en vel egentlig ikke råd til å hoppe over budsjett, enten det heter vanlig budsjett eller revidert budsjett. For det kan ikke bli slik at hver gang regjeringen ikke velger å prioritere noe, sier de at det bare er et revidert budsjett, mens de samtidig går ut og markedsfører de tingene de velger å bevilge noe til i revidert nasjonalbudsjett, som store satsinger. En har ikke råd til å hoppe over. Derfor er det slik at når mer enn 90 pst. av alle søknadene til FRIPRO-programmet ikke får støtte – det er tall fra Forskerforbundet – er det en for stor andel som ikke får støtte.
Når statsråden nå sier at han er positiv til at flere skal få støtte, hvorfor kan en ikke bevilge penger til det i revidert nasjonalbudsjett?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:02:23]: Jeg har svart på dette med revidert allerede, men i det budsjettet vi overtok, det budsjettet vi faktisk har lagt frem i tilleggsproposisjonen – ta høyde for at jeg ikke husker dette tallet akkurat presist på krona – er det rundt 300 mill. kr ekstra til forsknings- og innovasjonsinnsats og til en mengde viktige programmer som vi prioriterte opp, men som ikke var prioritert i det budsjettet vi overtok. Det betyr at det var et taktskifte med budsjettet for 2014.
Jeg vet at forventningene er høye i sektoren. Det er det også grunn til, men jeg vil også minne om at noe av det aller viktigste vi kan gjøre, ved siden av den forskningsinnsatsen vi har her hjemme, også er å gire inn mer av både statens og institusjonenes innsats når det gjelder å hente hjem penger fra det programmet som koster milliarder av kroner, som et enstemmig storting har vedtatt at vi skal være med på. Ved siden av en styrking av forskningsinnsatsen her hjemme, må vi også hente hjem penger fra den felles potten vi har betalt inn til.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:03:40]: Stadig meir forsking framhever betydninga av gode oppvekstvilkår for dei minste barna. Ein studie viste at gode barnehagetilbod til dei mest risikoutsette barna har ført til redusert drop-out i skulen og mindre kriminalitet i tenåra, meir enn for dei som har barnehagetilbod av lågare kvalitet. Ein god barndom varar heile livet – rett og slett. Gode barnehagar bidrar til det.
Etter at Røe Isaksen overtok som barnehageminister, har regjeringa valt å auke kontantstøtta, auke maksprisen og redusere talet på barnehageplassar. KS meiner dette har påført kommunane 825 mill. kr i ekstrautgifter til barnehagar og meiner dette vil kunne få konsekvensar for kvaliteten i barnehagane. Samtidig som overføringane til kommunane er reduserte, har regjeringa funne pengar til bl.a. skattekutt og avgiftsreduksjonar, f.eks. på påhengsmotor. Det er tydeleg at regjeringa ikkje prioriterer barnehagane.
På eit spørsmål frå Jens Stoltenberg i spørjetimen i desember om regjeringa si svekking av barnehagane i budsjetta, svara statsminister Erna Solberg følgjande:
«Jeg er fornøyd med at denne regjeringen har gjort tydelige og klare prioriteringer, bl.a. med hensyn til barn.»
Vidare:
«Denne regjeringen prioriterer å satse på mer kunnskap i skolen (…). Derfor har vi gjort noen tydelige prioriteringer når det gjelder kunnskapssatsing i dette budsjettet, og det betyr at det er andre områder vi ikke prioriterer så mye til.»
Er det også kunnskapsministerens syn at skular er viktigare enn barnehagar?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:05:25]: Igjen synes jeg representanten er litt fri i sin tolkning av statsministerens uttalelser. Jeg mener at både skole og barnehage er viktig. Det er viktig å si at det budsjettforliket som var, og fremlegget til regjeringen som kom, har mer penger til kunnskapssektoren enn det det rød-grønne budsjettforslaget hadde. Hvis man bare er opptatt av pengene, er det altså mer til sektoren med denne regjeringen enn det var med forrige regjering.
Det er også helt riktig at hvis man f.eks. ser på undersøkelsene etter forsøket med gratis kjernetid i barnehagene i Oslo, viser det seg at særlig for minoritetsbarn har det å være i barnehage en effekt i seg selv. Barnehage i seg selv kan være viktig for noen barn, men mye tyder på – i internasjonale undersøkelser i hvert fall – at verdien av en god barnehage er stor for absolutt alle barn.
Derfor er den største utfordringen for barnehagesektoren i Norge at det er veldig store kvalitetsforskjeller mellom barnehagene i de forskjellige kommunene, og det er regjeringen i gang med å gjøre noe med.
Igjen, hvis man er opptatt av penger, bruker vi i dette budsjettet mer enn vi noen gang har gjort på kvalitet og innhold i barnehagen. Det var også et område som vi styrket, sammenlignet med det budsjettforslaget vi fikk fra de rød-grønne.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:06:49]: Statsråden seier at ein er i gang med å gjere noko med det, men det ein allereie har gjort, er jo ganske svære kutt i alt som har med barnehagar å gjere. Barnehagane var faktisk den aller største budsjettaparen – ved sidan av studentane – i fjorårets budsjett. Ein kan gjerne leggje seg bak at kunnskapssektoren har fått ein vekst, for det er tal som ein kan imøtegå. Men det er ikkje tvil om at det har skjedd ei massiv flytting av pengar frå barnehagesektoren til skule og andre stadar. Så får vi sjå kva fasiten er etter nokre år når vi får sett heilårseffekten av dette.
Spørsmålet er jo det same. Regjeringa kuttar massivt i løyvingane til barnehagane, og vi har utsegner frå statsministeren som tyder på at skule er viktigare. Då ønskjer eg igjen å utfordre ministeren på dette: Er det sånn at barnehagane fortsatt vil vere budsjettaparar i åra som kjem?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:07:48]: Den store tingen som slår ut på barnehagetallene, er først og fremst at vi avlyste den rød-grønne planen om to opptak. Jeg synes det er interessant at når man ser på høringsuttalelsene som kom i kjølvannet av det, så ser man for det første at det er veldig sprikende syn på selve organiseringen av det, altså hvorvidt to opptak og det å lage en sentral, byråkratisk ordning på det er en god idé. Men det er også interessant å se på hva f.eks. Utdanningsforbundet sier, som organiserer mange av dem som er helt avgjørende i barnehagen, nemlig de ansatte: barnehagelærerne. De er veldig bekymret fordi de ser at denne satsingen kan gå på bekostning av nettopp det representanten etterlyser: satsingen på kvalitet og innhold.
Kvalitet og innhold i barnehagen er denne regjeringens aller viktigste og første prioritering, og derfor er det også et av feltene vi styrket i budsjettet. Der skal jeg gladelig innrømme at det lå inne en god styrking fra de rød-grønne også. Vi tok den, beholdt den og puttet på enda litt mer på toppen, fordi kvalitet og innhold er det aller viktigste. Det blir for meg kunstig å sette skole og barnehage opp mot hverandre sånn som representanten gjør.
Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål.
Karin Andersen (SV) [11:09:09]: Jeg hører at kunnskapsministeren forsøker å forsikre oss om at han er opptatt av kvalitet i barnehagen, men hvis en skal lese ut fra revidert nasjonalbudsjett, er det ingen tvil om at regjeringen er mer opptatt av små båtmotorer enn av små mennesker. Det er slik at det regnestykket som statsråden nå satte opp – nemlig de ti millioner kronene som var en økning for barnehagesektoren, og som SV var enig i – jo nulles ut svært mange ganger av de 850 mill. kr som kommunesektoren nå melder at de mangler for å kunne skaffe barnehageplasser og ikke minst opprettholde den kvaliteten som Røe Isaksen sier at han er opptatt av.
Da handler det både om bemanning i barnehagene og om å kunne følge opp de ansatte i barnehagene med nødvendig kompetanseheving, for det trengs også. Hvorfor er de små båtmotorene verdt 100 mill. kr? Kunne ikke de pengene vært bedre brukt i barnehagen?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:10:19]: Jeg skal ikke gå inn på diskusjonen om båtmotorene. Jeg vil også gjerne si at når man har en avgift som er dyr å kreve inn, og som rammer helt vilkårlig, og som kanskje i tillegg har en dårlig miljøeffekt, kan det være fornuftig å gjøre noe med den avgiften, som regjeringen har gjort. At SV ikke ønsker det, er en annen sak.
Jeg mener de kvalitetsmidlene vi har på barnehagesiden retter seg inn mot den største utfordringen i barnehagesektoren – representanten var inne på det – det er de ansatte. Helt konkret lever fortsatt veldig mange barnehager under dispensasjon. Med andre ord: Vi som politikere har satt et krav om hvor mange barnehagelærere man skal ha. Men så får kommunene og den enkelte barnehagen dispensasjon, rett og slett fordi det ikke er barnehagelærere nok. Vi mangler 4 400 barnehagelærere. Disse 170 mill. kr som ligger i budsjettet, er nettopp der for at flere med fagbrev skal kunne ta barnehagelærerutdanning, at styrere skal ta etter- og videreutdanning og at vi skal kunne få flere kvalifiserte mennesker inn i barnehagen.
Presidenten: Sonja Mandt – til oppfølgingsspørsmål.
Sonja Mandt (A) [11:11:31]: Full barnehagedekning har vært et mål. Nå ser vi at det kan være et mål som ikke kan nås i framtiden. Høyre-styrte Tønsberg fikk 5,2 mill. kr mindre i overføringer til barnehager. Det er varslet stopp i bygging av nye plasser. Det kunne vi lese i Tønsberg Blad i desember. 40 nye plasser realiseres ikke, og Høyre lokalt beklager. Foreldre som nå skal ut og jobbe, fortviler. Hva vil statsråden svare foreldre i Tønsberg og andre kommuner som nå ikke får plass fordi regjeringen har kuttet i overføringene? For, som statsråden sier, det skal brukes en del måneder nå på å regne på nytt hva som er beregningsgrunnlaget – sju måneder etter at regjeringen overtok. Er det det regjeringen kaller gjennomføringskraft, som vi har hørt så mye om?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:12:15]: Jeg vil for det første si at retten til barnehageplass gjelder. Det er det viktig å gjenta, for jeg hører at man forsøker å så tvil om det. Den samme retten som gjaldt under den rød-grønne regjeringen, gjelder også nå – det er det viktig å slå fast. For det andre er ikke dette et kutt i barnehagene. Det er kommunen selv som prioriterer sine midler. Hvorfor har vi fått et slikt system, at kommunen selv prioriterer innenfor den rammen de får av staten? Jo, det er fordi de rød-grønne i 2011 gikk over til rammefinansiering av barnehagene. Det betyr nettopp at kommunene ikke får direkte øremerket betalt for barnehager lenger, de får det i rammen sin. Hvis man var opptatt av en type millimeterrettferdighet, burde man ikke gjort den omleggingen i 2011, da man gikk over til en rammefinansiering. Men som sagt: Jeg mener at det kan se ut til at beregningen ikke slår til – at etterspørselseffekten er større enn vi trodde. Så det er nødvendig å gå gjennom dette, men da må vi se de siste årene i sammenheng.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål – fra Helga Pedersen.
Helga Pedersen (A) [11:13:34]: Mitt spørsmål går til kommunalministeren.
Stortingsvalget i fjor var et valg mellom skattekutt og velferd. Det er fordi politikere som bevilger mange milliarder i skattekutt, samtidig sier fra seg muligheten til å bruke de samme pengene på barnehage, skole og eldreomsorg. Høyre har i lang tid prøvd å skape inntrykk av at den sammenhengen ikke finnes. De har til og med hevdet at skattekutt vil styrke grunnlaget for velferden. Nå ser vi at det likevel ikke stemte. Når etterspørselen etter barnehageplasser øker, får kommunene ikke betalt for det. Regningen er, som vi har hørt her, på mellom 800 mill. kr og 900 mill. kr. Den blir sendt til kommunene, uten penger til å betale den med. Bare for Bergen kommune betyr det minst 45 mill. kr i tapte inntekter. I tillegg er det for første gang på mange år svikt i kommunenes skatteinntekter. Igjen: For Bergens del betyr det en svikt på 100 mill. kr i år, ifølge Bergens Tidende.
I forrige uke la regjeringen fram sin første kommuneproposisjon. Det at kommunene får en vekst på mellom 4,2 mrd. kr og 4,5 mrd. kr i frie inntekter, virker i utgangspunktet ikke avskrekkende. Men når vi vet at kommunene skal bruke denne summen til å dekke regninger for barnehager, befolkningsvekst, flere eldre, pensjon, nye oppgaver fra regjeringen og kostnadsvekst i barnevern og spesialundervisning, som til sammen koster mellom 4,8 mrd. kr og 5,5 mrd. kr, er det grunn til å slå alarm, for det regnestykket går i minus med inntil 1 mrd. kr. Det betyr at kommunene må kutte i skole- og eldreomsorg, og de kuttene kan komme allerede i år.
Hva vil kommunalministeren si til de velgerne som trodde på Høyres forsikringer om at man både kunne gi mange milliarder i skattekutt og samtidig styrke velferden i kommunene?
Statsråd Jan Tore Sanner (H) [11:15:39]: Velgerne ser at vi gjør det vi sa vi skulle gjøre, nemlig legge til rette for å skape vekst og trygge arbeidsplasser. Derfor senker vi skattene, investerer i infrastruktur, kunnskap og forskning. Velgerne ser at vi prioriterer viktige velferdstjenester for innbyggerne. Det gjør vi også i det opplegget vi har lagt frem.
Det er interessant at Arbeiderpartiet bare et halvt år etter at man har gått ut av regjeringskontorene, mener at ethvert innspill fra kommunesektoren er riktig, mens alt regjeringen sier, er feil. Det er faktisk slik at vi legger frem tall som viser at innenfor de frie inntektene dekker vi opp kostnader knyttet til demografi og til pensjon. I tillegg er det en fri vekst for kommunene på 1,3 mrd. kr. For inneværende år var den på 950 mill. kr. Så veksten i de frie inntektene, hva kommunene har til disposisjon, blir større til neste år enn det den har vært for inneværende år. Det innebærer at vi har et robust opplegg, som gjør at kommunene har rom til å dekke pensjon, demografi og å styrke velferdstjenestene.
Men jeg vet også veldig godt at for kommunene vil det fortsatt bli oppfattet som stramt, på samme måte som det ble da Liv Signe Navarsete var kommunalminister og i de foregående år. Kommunepolitikerne må fortsatt prioritere. Kommunepolitikerne må fortsatt effektivisere for å skape større rom i sine budsjetter. Men det opplegget vi har lagt frem, innebærer at kommunene kan dekke opp kostnadene, samtidig som det er rom for å satse på viktige områder.
Helga Pedersen (A) [11:17:30]: Jeg registrerer at jeg og kommunalministeren har veldig ulike virkelighetsbeskrivelser. Det er en veldig viktig forskjell på den proposisjonen som ble lagt fram av Høyre og Fremskrittspartiet i år, og den som ble lagt fram i fjor. I fjor lå det 1 mrd. kr mer i kommuneopplegget. I år ligger det rundt 1 mrd. kr mindre. I tillegg ligger det en stor ubetalt barnehageregning, og vi har sviktende skatteinntekter i kommunene for første gang på mange år.
For mange gir årets kommuneøkonomiproposisjon assosiasjoner til Erna Solberg som kommunalminister. I år svikter skatteinntektene med et sted mellom 1,2 mrd. kr og kanskje så mye som 2 mrd. kr. Selv om det i kommunene også er kostnader som går ned, gir dette stor grunn til bekymring, som det bl.a. gjør i Bergen, som mister 100 mill. kr i inntekter bare i år. Regjeringen har ikke signalisert noen vilje til å kompensere for dette.
Mitt spørsmål er: Vil det være noen forskjell på Erna Solberg som kommunalminister og Jan Tore Sanner som kommunalminister?
Statsråd Jan Tore Sanner [11:18:36]: Svaret på det spørsmålet er ja – fordi vi lever i en annen tid. Det er nå tolv år siden Erna Solberg ble kommunalminister. Jeg er opptatt av å se fremover og ikke bakover.
Men det er noe som kommer til å ligge fast. Det er at vi skal sikre forutsigbarhet og gode rammebetingelser for kommunene. Jeg kommer i likhet med Solberg til å være opptatt av en ærlig og tydelig kommunikasjon når det gjelder kommuneøkonomi. Jeg kommer ikke til å reise rundt og si at dette er gull og grønne skoger, for jeg vet at også mitt opplegg, i likhet med den rød-grønne regjeringens opplegg i fjor, kommer til å innebære at kommunepolitikerne må prioritere. Ja, kommunepolitikerne må prioritere også neste år – på samme måte som de måtte det da de rød-grønne satt i regjeringskontorene.
Det er også et poeng å gå litt dypere inn i tallene. Da vil man se at det er riktig at skatteinntektene har falt noe i år, men så er også befolkningsveksten blitt noe lavere enn det man trodde, slik at inntektene for kommunene i 2014 er om lag på samme nivå som det som var foreslått i budsjettet for innværende år.
Presidenten: Det blir gitt anledning til tilleggsspørsmål – først representanten Stein Erik Lauvås.
Stein Erik Lauvås (A) [11:19:59]: Det er flere som søker barnehage enn regjeringen hadde regnet med, og det kompenserer ikke regjeringen kommunene for. Det betyr igjen ifølge tall fra KS at Oslo kommune får en regning på 115 mill. kr, Bergen kommune får en på 44 mill. kr og Halden kommune får en på nesten 5 mill. kr – som de ikke har regnet med, men som de altså nå må dekke opp. Selv om statsråden later til å tro, eller gir uttrykk for, at kommunene her kan gi i pose og sekk, ser nok kommune- og bystyrerepresentanter at så ikke er mulig med regjeringens kommuneopplegg. Så hvilket råd vil ministeren gi til ordføreren i f.eks. Halden? Skal han nekte barn som har en lovfestet rett til barnehage, den plassen, eller skal det kuttes i skole- og omsorgstjenester for å få budsjettet i balanse?
Statsråd Jan Tore Sanner [11:20:46]: Jeg har tillit til at ordføreren i Halden og lokaldemokratiet i Halden – på samme måte som jeg har tillit til at lokaldemokratiet i hele Norge – klarer å finne gode løsninger innenfor det budsjettet man har.
Jeg registrerer at Arbeiderpartiet i denne spørretimen – jeg holdt på å si som i nesten alle andre spørretimer – er opptatt av barnehagetallene. De spørsmålene er besvart godt av kunnskapsministeren. La meg også vise til at det ikke er noe nytt at det er diskusjon mellom kommunesektoren og regjeringen når det gjelder dekning av kostnader. Det var det under den rød-grønne regjeringen når det gjaldt Samhandlingsreformen. Vi kan godt gå inn i den diskusjonen på nytt. Det er mange kommuner som mener at man var underkompensert den gang. Da satt Arbeiderpartiet musestille. Vi er opptatt av å finne bedre beregningsmåter, slik at vi kan treffe bedre neste gang. Inntil vi får det på plass, legger vi til rette for et godt kommuneopplegg.
Presidenten: Kjersti Toppe – til neste oppfølgingsspørsmål.
Kjersti Toppe (Sp) [11:21:56]: Ifølge Pasient- og brukarombodets årsmelding er det nå store utfordringar knytte til prioriteringar i den kommunale helsetenesta. Det er varsla om høg terskel for å få langtidssjukeheimsplass i mange kommunar, og at utskrivingsklare pasientar vert prioriterte framfor heimebuande med behov for avlasting og rehabilitering. Dette er svært alvorleg for innbyggjarane i dei kommunane som vert ramma.
Kommunal- og moderniseringsministeren har eit stort ansvar. Han står ansvarleg for kommuneøkonomien som legg rammene for eldreomsorga. Kan statsråden garantera at kommuneøkonomiopplegget frå regjeringa vil sikra kvaliteten i eldreomsorga og løysa utfordringane som Pasient- og brukarombodet løftar opp og åtvarar mot i si årsmelding?
Statsråd Jan Tore Sanner [11:22:53]: Det som er avdekket gjennom denne, skal man ta på alvor. Det skal man ta på alvor – både de som er lokalpolitikere, og vi som er nasjonale politikere. Selvsagt har vi et ansvar. Jeg er helt enig med Toppe i at det å sikre en forutsigbar og god kommuneøkonomi er viktig nettopp for at kommunene skal kunne prioritere barn, skole, eldreomsorg og de andre viktige kjerneoppgavene. Jeg mener at det opplegget vi har lagt på plass, innebærer at kommunene kan få dekket kostnadene forbundet med både pensjon og endringer i folketall. Det innebærer at man også kan prioritere viktige satsingsområder. Men dette er i bunn og grunn et kommunalt ansvar, og jeg mener at vi skal ha tillit til at våre lokalpolitikere foretar kloke og riktige valg, slik at man sikrer spesielt de mest sårbare blant oss.
Presidenten: Karin Andersen – til siste oppfølgingsspørsmål.
Karin Andersen (SV) [11:23:58]: Jeg hører at kommunalministeren sier at han har tillit til kommunalpolitikerne, og jeg skjønner at han satser på at de skal klare disse vanskelige flokene som regjeringen tydeligvis ikke klarer å prioritere. Men da er det litt rart at man ikke har tillit til de samme lokalpolitikerne når de sier helt entydig til både regjering og storting at dette er for lite penger, når de helt entydig påviser en konkret feil i regnestykkene når det gjelder barnehagene – som burde vært rettet opp i revidert budsjett, men der regjeringen heller bruker sine knappe midler til å prioritere disse små båtmotorene framfor de små menneskene. Spørsmålet er da: Hva er grunnen til at kommunalministeren ikke har villet rette opp dette regnestykket som kommunepolitikerne – som man har svært stor tillit til kan regne og skal klare alle brasene – har påvist er feil? Det går an å rette opp feil, slik at man slipper kutt, f.eks. i omsorgssektoren, fordi barn har krav på barnehageplass og må få det.
Statsråd Jan Tore Sanner [11:25:07]: Spørsmålet om barnehager er besvart av kunnskapsministeren.
Punkt to: Det er ikke nytt at kommunepolitikere mener at det er for lite penger. Det var også omkvedet hvert eneste år da SV satt i regjering. Vi sørger for at kommunene har om lag den samme veksten i frie inntekter som de hadde da SV satt i regjering, slik at hvis SV nå mener at det er så veldig trangt – vel, så har man kanskje ikke så veldig mye å skryte av når det gjelder egen innsats i de åtte årene.
Så helt til slutt: Jeg registrerer at representanten trekker en sammenligning med at man har fjernet denne avgiften på båtmotorer. Representanten kunne kanskje også påpekt at denne regjeringen har økt innsatsen for at de aller svakeste skal få et sted å bo ved at vi satser mer på kommunale utleieleiligheter. Vi har økt mulighetene for kommunene til å kjøpe utleieleiligheter, fra 1 000 til 1 500 leiligheter. Det vil innebære at flere flyktninger kan få et sted å bo, flere familier med dårlig råd kan få et sted å bo, og flere av dem som sliter med rus og psykiske helseutfordringer, kan få et sted å bo. Det prioriterer vi.
Presidenten: Da er vi ferdige med den muntlige spørretimen, og vi går over til den ordinære spørretimen.