Presidenten: Etter ønske fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 10 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på partigruppene:

Arbeiderpartiet 20 minutter, Høyre 15 minutter, Fremskrittspartiet 10 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Venstre 5 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter og Miljøpartiet De Grønne 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, innenfor den fordelte taletiden.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Representanten Jenny Følling får ordet, for sakens ordfører.

Jenny Følling (Sp) [10:01:39]: Prop. 84 S for 2013–2014 omhandlar investeringar i Forsvaret. Formålet med denne proposisjonen er å be om Stortingets godkjenning av oppstart av to nye investeringsprosjekt, godkjenning av endringar av eit tidlegare godkjent prosjekt og å orientere Stortinget om følgjande saker:

• Landbasert, indirekte artilleri. Prosjektet omfattar anskaffing av 24 sjølvdrivne artilleriskyts med system for handtering av ammunisjon, logistikk og ammunisjon.

• Fleirnasjonalt samarbeid om tank- og transportfly. Noreg deltek i eit internasjonalt europeisk prosjekt for anskaffing og drift av tank- og transportfly. Regjeringa planlegg å kome tilbake til Stortinget med saka i ein proposisjon i løpet av 2015.

• Einskapshelikopter for Forsvaret. Regjeringa informerer om status på innkjøp av 14 NH90-helikopter til Kystvakta og fregattane. Årsaker til at leveransane er svært forsinka, blir omtala.

• Klede og verneutstyr – teknisk justering av kostnadsramma. Opphavleg kostnadsramme må oppjusterast frå 700 mill. kr til 715 mill. kr pluss gjennomføringskostnader på 16 mill. kr, totalt ein auke på 31 mill. kr.

Komiteen føreset at rammene for dei ulike prosjekta blir haldne, og at Stortinget er orientert om kostnadsbildet.

Komiteen viser til at Stortinget ved behandlinga av Innst. 388 S for 2011–2012, jf. Prop. 73 S for 2011–2012 vedtok at hovudbasen for Forsvarets nye kampfly skal lokaliserast og etablerast ved Ørland hovudflystasjon. Komiteen merkar seg at prosjektet omfattar etablering av eit nytt skvadronsbygg på Ørlandet. Det er det første byggjeprosjektet i etableringa av den nye hovudbasen for F-35 og må stå ferdig allereie hausten 2016 for mottak av dei første fire simulatorane for F-35 som blir leverte gjennom kampflyprosjektet.

Komiteen viser til at eit nytt skvadronsbygg er viktig for å realisere etableringa av den nye kampflybasen på Ørlandet, og støttar etableringa innanfor ei kostnadsramme på 619 mill. kr. Ein føreset at nye byggjeprosjekt for kampflybasen på Ørlandet blir lagde fram for Stortinget for godkjenning i tråd med etablert praksis.

Komiteen har merka seg bekymringa til dei som misser eigedomane sine på grunn av etableringa av kampflybasen. Komiteen vil understreke at det er svært viktig at Forsvaret har ein god og ryddig prosess med dei det angår direkte.

Komiteen viser til at prosjekt for nye stasjonar i grensevakta i Sør-Varanger blei godkjende av Stortinget gjennom Innst. 441 S for 2010–2011, jf. Prop. 110 S for 2010–2011, og støttar etableringa av desse prosjekta innanfor ei kostnadsramme på 351 mill. kr. Komiteen merkar seg vidare at etableringa av grensevakta sin stasjon i sør på det nærmaste er ferdig. For stasjonen i nord har detaljprosjekteringa vist behov for justeringar frå det godkjende prosjekt. Det kjem bl.a. av auka behov for integrering av informasjons- og kommunikasjonsteknologi, krav til tryggleik, nye krav til kennelen ved stasjonen og infrastruktur. Auken i kostnadsramma på 57 mill. kr kjem i hovudsak av forhold knytte til teknisk infrastruktur og prisstiging.

Stortinget blei i Prop. 1 S informert om eit nyoppretta prosjekt som skal sørgje for at Fridtjof Nansen-klassen har eit luftvernmissil som møter operative behov. Prosjektet har ei kostnadsramme på 1 849 mill. kr. Gjennomføringskostnadene for prosjektet er estimerte til 30 mill. kr. Komiteen er einig i at desse investeringane er nødvendige.

Komiteen er kjend med at det eksisterande sjølvforsvarsmissilet blei utvikla på 1990-talet. Missilet var designa for å ha ei levetid på 15 år. Framtidige og nye truslar gjer at det er behov for oppdateringar og vidareutvikling av luftvernmissilsystemet. Løysinga som er vald, inneber oppgradering av dei eksisterande missila i eit samarbeid med andre nasjonar … (presidenten klubber).

Presidenten: Tiden er ute.

Kåre Simensen (A) [10:07:03]: I dag behandler vi en svært viktig sak om årlige investeringer i Forsvaret. Det er en sak som er viktig fordi vi i Norge har en svært høy materiell investeringsgrad, og fordi det er noe som gjør at Norge trer fram i NATO-sammenheng, at vi evner å fornye vårt materiell og øke våre budsjetter i en tid der mange av våre allierte sliter med både budsjetter og utfordringer knyttet til graden av nyinvestering i materiell og struktur.

Krisen i Ukraina minner oss som NATO-medlem om viktigheten av at alle medlemmer i alliansen, særlig i Europa, må ta større ansvar for egen sikkerhet. Vi må dessverre konstatere at forholdet mellom øst og vest er blitt noe kjøligere enn det var for bare noen måneder siden.

Men det er ikke like kjølig overalt. I nord er det fremdeles et godt samarbeid med Russland, og det fungerer godt på den 196 km lange grenselinjen mellom de to landene. Selv om Norge har valgt å utsette planlagte militærøvelser i påvente av en mer avklart situasjon i Ukraina, fungerer det daglige samarbeidet mellom våre to nasjoner godt. Spesielt ser vi det innenfor redning og søk og ressursforvaltningen i havet. Det samme kan vi si om det mellomfolkelige samarbeidet i Barentsregionen. I dag påvirkes det lite av det som skjer i kjølvannet av Ukraina. Det er det mange som er glade for.

I tilknytningen til saken vi nå diskuterer, er det viktig å si at overvåkningen av vår Schengen-grense mot Russland skjer i et gjensidig og godt samarbeid med våre naboer i øst. Så er vi kjent med at også Russland ruster opp sin del av grenseovervåkningen, med bl.a. å bygge et helt nytt, delvis dobbelt, piggtrådgjerde mot Norge i tillegg til en skjerpet digital overvåkning på sin side.

Når regjeringen nå ønsker å øke kostnadsrammen til den nye grensevakten i Sør-Varanger til 351 mill. kr, ønskes det velkommen. Det har ikke direkte noe med denne saken å gjøre, men et lite hjertesukk: Det hadde vært fint om det også ble bevilget penger til en ny grensestasjon. Eksisterende grensestasjon på Storskog har som kjent sprengt kapasitet, og en utvidelse tror jeg også vil tjene denne saken. Men det får vi komme tilbake til.

Regjeringen foreslår også vel 600 mill. kr til et nytt skvadronbygg for F-35 på Ørlandet. Gjennomføringskraft har vært dagens regjerings slogan. Derfor er det store forventninger om en rask utbygging av den nye kampflybasen på Ørlandet. Men dagens vedtak må kunne defineres under begrepet «en viktig milepæl» for Luftforsvaret. Det er bra.

Om man skal driste seg til å gi et råd fra opposisjonen i det som videre skal skje på Ørlandet, er det viktig for våre myndigheter å etablere et godt og nært samarbeid med kommune, regionale myndigheter og andre berørte parter for å få en så smertefri utbygging som mulig.

Til slutt: Også oppgraderingen av luftvernsystem til fregattene i Fridtjof Nansen-klassen er viktig å nevne i denne saken. Denne investeringen på nesten 2 mrd. kr bidrar til at Norge fortsatt har en av Europas mest moderne maritime styrker.

Alt i alt er dette en sak der det er vanskelig for opposisjonen å komme med kritikk overfor regjeringen. Det er bra å registrere at regjeringen Solberg viderefører satsingen på Forsvaret som regjeringen Stoltenberg la et godt grunnlag for. Gode og fornuftige investeringer i Forsvaret er det stor enighet om. Det viser også en enstemmig innstilling fra komiteen.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [10:10:57]: Prop. 84 S Investeringar i Forsvaret viser at det er krevende å drive budsjettering i Forsvaret. Kostnader til ulike former for materiell øker hele tiden. Det skyldes ikke nødvendigvis at store internasjonale bedrifter skor seg på nasjonale forsvarsbudsjetter, men at teknologien som utvikles, er svært avansert. Det kan man like eller mislike – det er forsikringspremien vi betaler for å kunne forsvare oss mot potensielle fiender.

Det betyr ikke at materiellinvesteringer bør være netto utgifter betalt av skattebetalerne. Anskaffelse og utvikling av forsvarsteknologi gir nasjonal industri betydelige muligheter dersom vi spiller kortene våre riktig. Av det følger det at billigst ikke alltid er best. Utvikling av forsvarsteknologi har betydelige spin-off-effekter for annen norsk teknologi. Jeg minner om at Forsvars- og sikkerhetsindustriens Forening – FSi – har mer enn 100 medlemsbedrifter. Forsvarsindustrien er med andre ord en stor og viktig arbeidsgiver, ikke minst i distriktene.

Det er uansett et paradoks at jo mer avansert forsvarsmateriellet og utstyret er, jo mindre sannsynlig er det at det vil bli benyttet. Det er nettopp det som er poenget: avskrekking. Det aller meste av NATO-landenes avanserte våpen har endt på skraphaugen før det noen gang har blitt benyttet i væpnet konflikt. Enkelte hevder derfor at investeringer i utvikling av forsvarsteknologi har vært bortkastede penger. Overhodet ikke – hele poenget med avanserte våpensystemer er at de ikke skal bli brukt. Det er selve eksistensen av våpnene som gjør dem effektive, så også med investeringer som Stortinget slutter seg til gjennom denne proposisjonen. Luftvernmissiler til nær 1 849 mill. kr til fregattene, økte kostnader til informasjons- og kommunikasjonsteknologi til grensevakten på 57 mill. kr, til 294 mill. kr, og skvadronsbygg til planlagte kampfly til 619 mill. kr er prisen vi må betale for å ha et operativt, effektivt forsvar.

Med dette som bakteppe er det helt avgjørende at alle større materiellanskaffelser i Forsvaret kommer norsk forsvarsindustri og relatert industri til gode. Ja visst har EU- og EØS-land ikke anledning til å subsidiere nasjonal industri, men forsvarsindustrien er unntatt disse prinsippene, nettopp fordi det angår nasjonal sikkerhet. Norge må derfor ikke opptre som mer katolsk enn paven i slike spørsmål, men bruke det handlingsrommet som finnes, for å skape høyteknologiske arbeidsplasser med stort potensial innenfor en rekke områder.

Teknologi kan ikke vedtas, og kommer heller ikke av seg selv. Fremskrittspartiet vil derfor oppfordre regjeringen til å videreføre og styrke den nasjonale forsvarsindustrien. Flernasjonalt samarbeid om tank- og transportfly og artilleriskyts bør være et godt virkemiddel for å få til akkurat dette.

Når dette er sagt, må vi samtidig innse at væpnede konflikter ikke er avleggs, heller ikke i Europa. Høyteknologisk forsvar og avanserte våpensystemer må derfor følges av dyktige teknologioperatører. Dette kommer i tillegg til de mange offiserer og menige soldater som hver dag gjør en strålende jobb i sitt forsvar av Norge.

Regina Alexandrova (H) [10:14:24]: Norge har et forsvar i utvikling når det gjelder oppgradering av moderne krigsmateriell. Det gjelder fra enkeltpersonsbekledning til vår største våpenplattform, investeringene i F-35 kampfly. Det er viktig at vi ivaretar og videreutvikler en moderne forsvarsstruktur for vår tid. Vi trenger et effektivt innsatsforsvar med høy operativ evne i tråd med langtidsplanen.

Jeg er veldig fornøyd med regjeringens framlegging av nytt investeringsprosjekt med skvadronsbygget til hovedbasen for F-35 på Ørlandet. Det er viktig at prosjektet kom nå, slik at vi kan sikre at bygget står klart til 2016, når fire av våre åtte flysimulatorer er klare for bruk. Et effektivt flerbruksanlegg er viktig når vi nå bygger opp vår hovedbase for kampfly, slik at vi kan minimere driftskostnadene mest mulig. Hovedbasen for F-35 vil derfor bli et kompakt, moderne flerbruksanlegg, der det vil være kort avstand mellom de operative avdelingene, treningskapasitetene og vedlikeholdsfasilitetene. Dette vil gi effektiv flytimeproduksjon og sikre god operativ kapasitet for kampflyvåpnene.

De nye kampflyene krever store mengder drivstoff. Ved forsvar av vårt langstrakte land vil vi være avhengige av mulighet for tanking andre steder enn på Ørlandet og QRA-basen på Evenes, enten ved landbasert tanking eller ved luft-til-luft-tanking. Det vil ikke være økonomisk gunstig for Norge å drifte egne fly med luft-til-luft-tankingskapasitet. Det er derfor en nødvendighet at vi har et flernasjonalt samarbeid om denne kritiske kapasiteten, både når det gjelder investeringer, og når det gjelder drift. Det er positivt at Norge jobber sammen med andre nasjoner for å få dette på plass. USA vil i framtiden trekke ut store deler av sin luft-til-luft-kapasitet fra Europa og omprioritere disse ressursene til andre deler av verden. For at vi da skal ha mulighet for å utnytte vår kampkraft med F-35, må vi selv ivareta denne kapasiteten i et samarbeid med andre europeiske land.

Det ses på investeringer i multirolle tank- og transportfly. Dette er fly som kan brukes som enten tankfly eller transportfly eller en kombinasjon av disse. Multirolle-fly vil gi fleksible bruksmuligheter. Dersom man i tillegg ser på muligheten for et offentlig–privat samarbeidsprosjekt, OPS, ved sivil bruk av flyene vi ikke har behov for til daglig bruk, men trenger som beredskapskapasitet, vil vi kunne redusere driftskostnadene, men opprettholde en god beredskapsevne. Dette er spennende framtidsmuligheter, som kan gi stor fleksibilitet og høy operativ evne.

Det andre nye investeringsprosjektet som regjeringen legger fram, er også av stor betydning for vår kampevne. Dette materiellprosjektet er en oppgradering og en videreutvikling av luftvernmissilsystemet som er integrert i fregattene i Fridtjof Nansen-klassen. Det nye luftvernmissilsystemet er et framtidsrettet våpensystem som vil ha kapasitet til å gi fregattene godt selvforsvar, samtidig som det vil kunne samvirke med allierte marinestyrker for å oppnå større operativ evne.

Det er betryggende å registrere at Forsvarsdepartementet jobber med å finne et alternativt våpensystem for artilleriet etter at prosjektet med Sverige om anskaffelser av det landbaserte, indirekte ildstøttesystemet Archer ble avsluttet, slik at det eksisterende artillerisystem M109 kan bli erstattet før avsluttet levetid i 2020. Dette vil ha betydning for den totale kampkraften til artilleribataljonen og Brigade Nord.

Det er viktig at vi prioriterer den nasjonale forsvarsevnen, og at vi har vilje og evne i framtiden til å investere i en videreutvikling av Forsvaret med en operativ evne og utholdenhet vi har behov for for et forsvar av Norge og et samarbeid med våre allierte.

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide [10:19:21]: Regjeringa prioriterer en videreutvikling og modernisering av Forsvaret langs de linjer som er lagt til grunn i flere påfølgende langtidsplaner for Forsvaret, som også har hatt bred tilslutning i Stortinget. De forslagene som legges fram i denne proposisjonen, er et tydelig tegn på at regjeringa følger opp de investeringene vi har lagt til grunn.

Proposisjonen inneholder forslag om godkjenning av investeringer i høyteknologisk materiell samt eiendommer, bygg og anlegg for om lag 2,5 mrd. kr. Dette er svært viktige investeringer for å videreføre den omfattende moderniseringa av Forsvaret.

Proposisjonen inneholder også informasjon om fire viktige materiellinvesteringsprosjekter.

Så til de aktuelle investeringene. Stortinget vedtok våren 2012 lokalisering og etablering av hovedbase for Forsvarets nye kampfly på Ørlandet. Etableringa av den nye kampflybasen for F-35 er et viktig forsvars- og sikkerhetspolitisk tiltak. Kampflybasen må stå klar til mottak av de første F-35 høsten 2017 for å sikre en koordinert innfasing av F-35 mot utfasing av F-16 som nasjonal kampflykapasitet.

Regjeringa er opptatt av å bidra til god framdrift i utbygginga av den nye kampflybasen på Ørland, samtidig som det legges til rette for en framtidsrettet utvikling for lokalsamfunnene på Fosen. De som blir direkte berørt av utbygginga, vil bli godt ivaretatt gjennom en åpen og inkluderende prosess. Samtidig må regjeringa sikre at Stortingets vedtak gjennomføres innenfor de gitte tidsfristene.

Som del av reguleringsplanarbeidet har det våren 2014 vært gjennomført en rekke møter om behovet for avbøtende tiltak mellom lokale, regionale og statlige myndigheter, både på politisk og administrativt nivå. Det var bl.a. et møte mellom vertskommunene, fylkesmyndighetene og statssekretærene fra flere departementer i mars i år. Jeg har også vært i møte med både lokale myndigheter og støygrupper. Parallelt er Forsvarsbygg og Ørland kommune i gang med forhandlinger om avbøtende tiltak knyttet til reguleringsplanarbeidet.

Statssekretæren i Forsvarsdepartementet besøkte Ørland 6. juni og understreket der i møter med kommunen viktigheten av å videreføre dialogen rundt reguleringsplanarbeidet og signaliserte samtidig Forsvarsdepartementets vilje til å finne løsninger knyttet til Hårberg skole. Statssekretæren møtte også representanter for dem som berøres av støyutfordringene som følger av etableringa.

Den nevnte prosessen har primært til hensikt å finne gode løsninger på områder der det er behov for å avbøte eller kompensere for eventuelle negative følger etablering av kampflybasen fører med seg. Utvikling av kampflybasen vil på den annen side også representere mange nye muligheter for lokalsamfunnet og regionen, f.eks. i form av økt tilflytting, økt etterspørsel etter varer og tjenester samt både midlertidige og permanente arbeidsplasser.

I denne proposisjonen legger regjeringa fram et investeringsprosjekt som ivaretar det nye kampflyvåpenets behov for lokaler til flysimulatorer, planlegging og evaluering av oppdrag samt administrasjon av kampflyvirksomheten ved basen. Skvadronsbygget planlegges ferdigstilt tidlig i 2016, jeg vil bare understreke det. Jeg noterte meg at det i innstillinga sto høsten 2016, men tidspunktet er altså tidlig i 2016 for å kunne motta og operere F-35 fra Ørland hovedflystasjon i 2017.

Stortinget vedtok våren 2011 prosjektet for etablering av to nye stasjoner til grensevakta i Sør-Varanger, én i sør, i Svanvik, og en i nord, ved Storskog. Prosjektet har en godkjent kostnadsramme på 294 mill. kr. Etablering av stasjonen i Svanvik er ferdig og planlegges åpnet 17. juni i år. Jeg kommer selv til å delta på åpninga og ser veldig fram til det.

I detaljprosjekteringa av stasjonen ved Storskog er det synliggjort behov for å utvide omfanget grunnet økte behov og nye krav. I tillegg ligger markedsprisen høyere enn det som lå til grunn under planlegginga av prosjektet. Regjeringa fremmer derfor forslag om å endre omfanget av prosjektet og øke den samlede kostnadsrammen med 57 mill. kr til 351 mill. kr for å realisere også stasjonen ved Storskog. Prosjektet vil kunne ferdigstilles sommeren 2016.

Fregatter i Fridtjof Nansen-klassen bidrar til å ivareta Forsvarets oppgaver i fred, krise og krig. Fregattene har et vidt spekter av sensorer og våpen, og de er anvendelige i bredden av maritime operasjoner, både nasjonalt og internasjonalt. Fartøyenes våpensystemer og egenbeskyttelse må være moderne og effektive for å kunne møte ulike trusler. For å bedre egenbeskyttelsen til fregattene anbefaler regjeringa i hovedsak tre tiltak:

• delta i utvikling av for deretter å anskaffe nye missiler av typen ESSM Block 2

• tilpasse fregattenes våpensystem til de nye missilene

• forlenge levetida til eksisterende missiler av typen ESSM Block 1

Utvikling og anskaffelse av nye missiler vil gjøres sammen med samarbeidspartnere i NATOs Sea Sparrow-prosjekt. Norge har vært med i samarbeidsprosjektet siden starten i 1968. Planen er å inngå en utviklingsavtale sommeren 2014. Det amerikanske firmaet Raytheon blir hovedleverandør i utviklingsfasen. Regjeringa legger opp til at Norge blir en viktig industrisamarbeidspartner i produksjonen av de nye missilene. Anskaffelsen og innfasingen av missilene er planlagt i perioden 2021–2025.

Forsvaret skulle opprinnelig anskaffe 24 nye artilleriskyts av typen Archer. Anskaffelsen var planlagt gjort i samarbeid med Sverige. Leverandøren har hatt store utfordringer med å utvikle skyts- og ammunisjonshåndteringssystemet, og det oppsto betydelige forsinkelser. Regjeringa konkluderte før jul med at artillerisystemet ikke vil kunne fylle Forsvarets behov innenfor den tida som er tilgjengelig, og besluttet i desember 2013 å trekke seg ut av kontrakten med leverandøren. Forhandlinger om dette pågår. Den forrige regjeringa varslet om disse problemene i Prop. 1 for 2013, og det var også lagt inn i Prop. 1 for 2014.

Artilleri er en viktig operativ kapasitet for Forsvaret, og Stortinget har tidligere vedtatt at kapasiteten skal være en del av strukturen. Forsvarsdepartementet arbeider derfor med å finne alternativer til Archer. Jeg forventer en avklaring på saken i løpet av 2014. Dersom det i prosessen med å finne alternativer til Archer blir foreslått kostnads- og omfangsendringer i anskaffelsesprosjektet, vil jeg komme tilbake til Stortinget med forslag til justeringer.

USA har varslet at de planlegger å redusere sin kapasitet på lufttankingsfly i Europa. En flernasjonal løsning virker etter regjeringas syn som den mest kosteffektive løsninga for å dekke Norges og andre europeiske nasjoners behov for lufttanking. Norge deltar nå i et samarbeid ledet av Nederland, initiert og støttet av European Defence Agency, med sikte på å etablere en flernasjonal flåte av multirolle tank- og transportfly, inkludert avklaring av anskaffelse, drift og vedlikehold. Norges eventuelle andel i et flernasjonalt program er foreløpig ikke konkretisert. Vi opplever nå at det synes å være relativt god framdrift i møtene og i prosjektet. Det var et møte i Brussel senest i går, og uka før hadde jeg et møte med generaldirektøren i EDA om samme tema.

Forsvarets nye helikopter vil styrke Kystvakta og Sjøforsvaret betydelig. NH90-helikoptrene vil erstatte Lynx-helikoptrene til Kystvakta og være en ny kapasitet for fregattene. Det anskaffes totalt fjorten helikoptre, åtte i kystvaktversjon og seks i fregattversjon. Leveransene er som kjent svært forsinket. Årsakene til forsinkelsene er leverandørens problemer med utvikling, sertifisering og levering av riktig kvalitet. Helikoptrene skulle vært levert i perioden 2005–2008. Stortinget har jevnlig blitt informert om forsinkelsene i leveransene.

Norge har per juni 2014 mottatt fire helikoptre og forventer ytterligere to innen utgangen av året. De seks første helikoptrene blir levert i en foreløpig versjon. Leveransen av de siste åtte og oppgradering av de seks første skal etter planen finne sted i perioden 2017–2020. Selv om forsinkelsen blir på totalt tolv år, er det gledelig å registrere at det nå er framgang. Eksempelvis ble NH90 godkjent for landing på KV Senja i mai, og videre integrasjonsflygning og testing på fartøy kan nå gjennomføres. Målet er at Kystvakta seiler med NH90-helikopter fra sommeren 2015.

Avslutningsvis vil jeg si at jeg er glad for at komiteen enstemmig slutter seg til oppstart av byggeprosjektet for nytt skvadronsbygg på Ørlandet, og at det er enighet i komiteen om å slutte seg til endring av omfang og kostnadsramme for prosjektet for nye stasjoner til grensevakta i Sør-Varanger. Videre er jeg glad for at komiteen slutter seg til planen om å anskaffe et nytt luftvernsystem til våre fregatter. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget med mer informasjon om utvikling i prosjektene det er orientert om i proposisjonen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Kåre Simensen (A) [10:28:50]: Jeg har lyst til å følge opp statsrådens innlegg og begrunnelse for et flernasjonalt samarbeid innenfor tank- og transportfly. Statsråden begrunner det som den mest kostnadseffektive løsningen. Mitt spørsmål vil da være: Vil det også være den mest strategiske og beredskapsriktige løsningen?

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide [10:29:19]: Det er noe vi sammen med andre land vurderer fortløpende. Det må kunne dekke behovene våre, og det må kunne være i beredskap når det trengs av oss og de andre partnerne som er med.

Det er samtidig noe av utfordringa noen ganger når man tenker flernasjonalt samarbeid. Det betyr at for oss har det i denne sammenhengen vært viktig å søke samarbeid med nære NATO-allierte, bl.a. fordi vi da har lettere for å kunne samarbeide i en beredskapssituasjon enn hvis vi f.eks. hadde søkt samarbeid utenfor alliansen.

Så skal det også sies at det selvfølgelig er noen utfordringer knyttet til det som har vært diskutert om offentlig–privat samarbeid i denne sammenhengen. En av utfordringene, i hvert fall hvis man er inne på diskusjonen om kostnadsspørsmål og eventuelt muligheten for gjøre det rimeligere, er det å flytte disse flyene mellom sivile og militære luftfartsregistre. Det er en stor utfordring. Derfor har vi altså valgt å gå videre med den modellen som vi her har skissert, under nederlandsk ledelse.

Kåre Simensen (A) [10:30:28]: Jeg har et spørsmål i forbindelse med det som jeg tok opp i mitt innlegg i forbindelse med grensevakten og grensestasjonen. Min vurdering er at de to investeringene hører tett sammen.

Mitt spørsmål er om regjeringen i det hele tatt vurderer en ny grensestasjon på Storskog, for ved dagens grensestasjon er det sprengt kapasitet, og vi har også registrert at politiet frykter at det vil være grensepasseringer som ligger utenfor deres kontroll. Jeg vet at det ikke hører til statsrådens departement, men statsråden er en del av regjeringen, og derfor spør jeg henne.

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide [10:31:14]: Jeg svarer gjerne på det.

Vi er godt kjent med de utfordringene som foreligger – de har egentlig vært der i ganske mange år. Mye av det skyldes at det, gledelig nok, er økt trafikk over grensestasjonen. Det er positivt at folk til folk-samarbeidet har hatt en god utvikling de senere årene.

Hvordan vi kommer til å legge det an, de konkrete prioriteringene, kan jeg selvsagt ikke si noe om nå. Det må vi komme tilbake til i de årlige budsjettene.

Trine Skei Grande (V) [10:31:59]: Jeg vil begynne med å berolige Simensen med at dette også er godt ivaretatt i revidert, gjennom forliket med Venstre og Kristelig Folkeparti. Men det var ikke det jeg skulle spørre om.

Jeg ønsker å spørre statsråden om OPS. Slik jeg leser meldinga, er den avvisende til bruken av OPS når det gjelder disse tankflyene – som er et av de stedene man kunne ha tenkt seg OPS innenfor Forsvaret – mens Høyres talsdame var veldig positiv til OPS fra Stortingets talerstol. Så det er to litt motstridende meldinger. Da vi spurte statsråden om bruken av OPS, oppfattet jeg statsråden som like avvisende som stortingsmeldinga, så nå er jeg litt forvirret.

Jeg mener at OPS også kunne brukes her, og at det må være mulig å lage ordninger som gjør at man kan bruke OPS i fredstid og konvertere dette til andre avtaler hvis vi skal i skarpe oppdrag.

Mitt spørsmål er: Hva mener egentlig Høyre – det talspersonen sa, eller det statsråden skrev?

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide [10:33:05]: Det er viktig å skille to ting her. Regjeringa, statsråden og talspersonene er veldig positivt innstilt til bruk av OPS, og det ønsker vi å gjøre på så mange samfunnssektorer som mulig. Men akkurat når det gjelder multirolle tank- og transportfly, har vi den utfordringa – som ikke bare er norsk, men den gjelder for alle nasjonene som deltar – at det å flytte flyene fram og tilbake mellom sivile og militære luftfartsregistre, er så å si umulig. Det ville føre til store utfordringer ved bruken av flyene, særlig i de skarpe situasjonene, når vi har behov for å bruke dem på beredskap, og derfor har man valgt ikke å gå videre med den løsninga. Det har jeg utfyllende redegjort for i et svar til Venstres stortingsgruppe i forbindelse med investeringsproposisjonen.

Jeg skulle gjerne sett at det var mulig å få til også her, men den hindringa gjør at vi ville stå i en, potensielt sett, vanskelig situasjon når vi skulle bruke flyene i en skarp situasjon og hente dem ut fra et sivilt luftfartsregister.

Presidenten: For seere der ute som ikke er kjent med OPS, kan man si at det er offentlig–privat samarbeid.

Trine Skei Grande (V) [10:34:08]: Takk for det, president. Da sparte jeg i hvert fall to sekunder.

Jeg er kjent med det svaret som statsråden ga. Men jeg har også blitt gjort kjent med at Luftfartstilsynet i Bodø mener at dette ikke er noe problematisk å organisere.

Derfor vil jeg be statsråden om å utdype litt mer: Er det byråkratiet som stenger for fornuftig OPS-bruk her? Da er det vel statsrådens jobb å gjøre noe med byråkratiet?

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide [10:34:38]: Jeg vil minne om at dette er et flernasjonalt samarbeid. Som jeg innledet med, er det ikke bare Norge som opplever denne hindringa, det gjør alle land som deltar i dette flernasjonale samarbeidet. Slik at uansett hvor mye jeg hadde gjort med et eventuelt norsk byråkrati, tror jeg det dessverre ikke hadde hjulpet spesielt mye på utfordringa.

Jeg er opptatt av at vi skal ha en multirolle tank- og transportflykapasitet som kan løse våre behov operativt, og da er vi nødt til å ha dem tilgjengelige når vi trenger dem. Jeg tror all erfaring med internasjonale operasjoner de siste årene har vist at det kan det være behov for på svært kort varsel, og da må vi i det samarbeidet både kunne ivareta våre nasjonale behov, og vi må, ikke minst, ha evnen til å kunne operere flyene i skarpe situasjoner når det trengs.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Elin Rodum Agdestein (H) [10:35:42]: Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa har gitt fornyet interesse og engasjement for forsvars- og sikkerhetspolitikk, og ikke minst større forståelse for hvor viktig vår egen forsvarsevne og vårt NATO-medlemskap er. I økende grad tar vi innover oss hvor stor betydning den kollektive forsvarsalliansen har for vår sikkerhet og for beskyttelsen av våre felles verdier, som frihet og demokrati.

Gårsdagens debatt om engasjementet i Afghanistan belyste også Norges rolle som en betydelig bidragsyter – i partnerskap med våre allierte i NATO – for å sikre våre interesser i en større sammenheng.

Jeg vil understreke behovet for å sikre tilstrekkelige ressurser til Forsvaret, for å opprettholde høy operativ evne og for å modernisere våre kapabiliteter. Jeg er glad for å kunne slå fast at regjeringen er i gang med det arbeidet og er opptatt av å gi Forsvaret tilstrekkelig prioritet framover, nettopp for å sikre dette overordnede hensynet.

Allerede i fjor, under behandlingen av tilleggsproposisjonen, ble budsjettet til Forsvaret økt. Heimevernet, Marinejegerkommandoen og Kystvakten fikk utvidede rammer. Det samme skjer nå under revidert nasjonalbudsjett, ved tilleggsbevilgningen til utenlandsoperasjoner. Man øker også bevilgningen til Hæren og Heimevernet, i tråd med langtidsplanen, men noe tidligere enn planlagt. Samtidig behandler vi denne saken i dag, der flere nye og utvidede prosjekter skal godkjennes.

Det største løftet, som uten tvil blir krevende å realisere, er oppfølgingen av langtidsplanen for Forsvaret – med investeringer i nye kampfly, i missiler og i ny kampflybase – på en slik måte at det ikke går på bekostning av andre drifts- og investeringsbehov som Forsvaret har. Det betyr at rammene må økes.

Når det gjelder det ene prosjektet, etablering av det nye skvadronsbygget for F-35 jagerfly på Ørland innenfor en kostnadsramme på 619 mill. kr, så innebærer det igangsetting av første byggetrinn for å realisere Stortingets vedtak om å etablere den nye kampflybasen på Ørland hovedflystasjon – et vedtak som vil gi Luftforsvaret de aller beste rammebetingelsene for å utvikle seg videre, med topp moderne basefasiliteter for å ta imot de nye JSF-flyene, med integrert planleggings- og simulatoravdeling, og ikke minst også nærliggende trenings- og øvingsarena. I tillegg skal Ørland fortsatt fungere som base for NATOs AWACS-fly.

Det er ambisiøst at bygget skal være ferdig allerede våren 2016. Forsvarsbygg er nå inne i en prosess med lokale myndigheter og grunneiere for å finne gode løsninger på areal- og støyutfordringene som dette store prosjektet utløser. Jeg har tillit til at det håndteres på en god måte.

Betydningen av at vi har et forsvar med troverdighet og tilfredsstillende avskrekkende operativ evne, kan ikke overvurderes. Det vedtaket vi skal gjøre i dag, er historisk. Det er startskuddet for det største utviklingsprosjektet i Forsvaret og i landsdelen Midt-Norge i vår tid.

Jenny Følling (Sp) [10:38:48]: I saka i dag godkjenner Stortinget investeringar som er svært viktige for eit godt og operativt forsvar.

Eg takkar for ein god debatt. Det er viktig at det er brei og stor semje om forsvarspolitikken og investeringane i Forsvaret.

På vegner av komiteen vil eg presisere ei setning som bør tilføyast i teksten i innstillinga knytt til eksisterande sjølvforsvarsmissil, Evolved SeaSparrow Missile, ESSM, som blei utvikla på 1990-talet. Den setninga lyder slik:

«I tillegg vil dagens beholdning av ESSM bli levetidsforlenget.»

På vegner av komiteen ber eg om at setninga blir tilføydd i innstillinga.

Elles viser eg til komiteen si innstilling.

Presidenten: Da har saksordføreren kommet med noen presiseringer.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 2 og 3 behandles under ett.

– Det anses vedtatt.