Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Kjersti Toppe til olje- og energiministeren, er overført til samferdselsministeren som rette vedkommende.
Spørsmålet vil bli tatt opp av representanten Gerd Eli Berge
Gerd Eli Berge (Sp) [14:06:51]: «På ny er delar av Bergensbana vaska vekk. Togtraseen som går langs Vosso, blei ramma av storflaum, og bana er per 30. oktober stengd på ubestemt tid. Ifølgje avisa Hordaland er det fleire plassar så utvaska under skjenene at ein må fylle i med nye massar. Det er ikkje fyrste gong at Bergensbana er stengd på grunn av ras eller andre naturhendingar.
Korleis vurderer statsråden sikkerheita til passasjerar på Bergensbana, og vil regjeringa løyve ekstraordinære midlar til vedlikehald og rassikring på Bergensbana etter storflaumen?»
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [14:07:39]: Først: Takk for spørsmålet.
Både sikkerhet og framkommelighet er viktig for regjeringen når vi snakker om infrastruktur generelt og – i dette tilfellet – jernbane spesielt. Jernbaneverket arbeider langsiktig, systematisk og målrettet med å opprettholde og forbedre sikkerheten på hele det norske jernbanenettet. Identifisering av risikoforhold for flom og ras er en viktig del av dette, og ved flomvarsel gjør alltid Jernbaneverket en vurdering av om baner må stenges. En har et samarbeid med Meteorologisk institutt med flere målestasjoner for å overvåke nedbør, og data fra disse målestasjonene brukes innenfor ulike beredskapsnivå. Det er ulike reaksjoner ved ulike beredskapsnivå, og når en får rødt, som er det sterkeste, så innebærer det at en stenger banen for å unngå at tog skal kjøre inn i ras. Det gjør at en har et trinnvis sikkerhetsnivå, men også et høyt sikkerhetsnivå når det trengs, på Bergensbanen og andre strekninger, og det er nettopp for å ivareta sikkerheten til passasjerene. Dette systemet fungerer bra, og det gjør at jeg har god tillit generelt til sikkerhetsnivået.
I forbindelse med den konkrete storflommen ble Bergensbanen stengt før flommen nådde et kritisk nivå. Klokken 04.00 mandag morgen den 3. november ble Bergensbanen igjen åpnet for trafikk mellom Voss og Dale, etter at totalt 25 større maskiner og over 50 mann hadde jobbet siden søndagen med å få banen klar til mandag morgen. Kostnaden for dette arbeidet er beregnet til rundt 6 mill. kr.
Det å flomsikre denne strekningen mot ny storflom vil kreve mer omfattende tiltak i form av bedre skjerming av elveskråninger og flomvernstiltak, som Jernbaneverket foreløpig har kostnadsberegnet til rundt 50 mill. kr. Jernbaneverket regner med at dette arbeidet vil utføres i 2015, og at utbetalinger vil påløpe i 2015 og 2016. Regjeringen har iverksatt en prosess for hvordan kostnader for flomskader på Vestlandet skal følges opp, så dette blir det altså arbeidet med, og det er naturlig at ekstrakostnadene for jernbanen blir behandlet i denne sammenheng.
La meg samtidig si at noe av grunnen til at jernbane ofte blir ekstra hardt rammet ved flom, er at vedlikeholdet har vært for dårlig over lang tid. Hadde en hatt bedre kontroll på stikkrenner o.l. – som gjør at vannet kommer litt bedre unna – hadde en gjerne sluppet noen av de skadene som oppstår. Har en storflom, er det riktignok litt overveldende, selv for gode stikkrenner.
I de siste årene har vedlikeholdsetterslepet på jernbane økt med nesten 1 mrd. kr i året. Det viser at Jernbaneverket ikke har hatt de midlene de trenger til å gjøre fortløpende vedlikehold og fornyelse på jernbanen. I budsjettet for 2015 har regjeringen foreslått en betydelig satsing på dette, som gjør at en sammen med effektiviseringstiltak også vil kunne stoppe vekst i vedlikeholdsetterslepet. Men det er fortsatt en jobb å begynne å hente igjen forsømt vedlikehold fra tidligere år, og det må vi også få til i årene som kommer.
Gerd Eli Berge (Sp) [14:10:42]: Ja, me ser at klimaendringane er med på å gjera at slike hendingar oftare skjer, og at hendingane blir meir omfattande og dramatiske enn tidlegare. Det er difor viktig å førebu seg og i størst mogleg grad hindra at slikt skjer igjen. Kan statsråden kanskje utdjupa litt meir kva regjeringa vil gjera for å minka risikoen for at det skjer, og minka konsekvensane av slike hendingar?
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [14:11:23]: Nettopp fordi klimaendringer vil skje, og uavhengig av i hvor stor grad de er menneskeskapte eller naturlige, vet vi at vi er i en periode der en har litt villere vær enn det en er vant med, en har mer nedbør, og det skaper utfordringer for mange, ikke bare i hus og hjem, men også for infrastrukturen vår. Da er det viktig at en sørger for at en har infrastruktur som klarer å ta unna nedbør best mulig. Det å sørge for at en har gode bruer som er vedlikeholdt, og at de har tilstrekkelig høyde over elven, er ett grep. Det krever gjerne store investeringer, men det å vedlikeholde dem kan en gjøre relativt kjapt, og ikke nødvendigvis til den samme store kostnaden. Det å sørge for at stikkrenner og andre ting er åpne, fri for vegetasjon, fri for gammelt avfall, sånn at vannet strømmer raskere gjennom, er også viktig. Det en ser, er at når stikkrennene – hvor kjedelig det enn høres ut – blir tette, så begynner vannet å finne andre steder og begynner å grave vekk massene under der en forventer at det skal være masser, og gjør at sporene blir mer ustabile.
Gerd Eli Berge (Sp) [14:12:17]: Eg takkar for svaret.
Vedlikehaldsetterslepet på jernbane er stort, som statsråden sjølv har sagt. Eit anslag på vedlikehaldsetterslepet i inneverande år syner eit etterslep på ca. 18 mrd. kr. Det er difor viktig at planlagt vedlikehald blir gjennomført, og at det blir ei styrking av dette arbeidet. Vil reparasjonen av denne strekninga, altså langs Vosso og det sporet som er der, gå ut over andre prosjekt på Bergensbana?
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [14:12:51]: Som jeg nevnte i innledningssvaret, har vi en prosess gående nå på hvordan vi skal erstatte de skadene som har skjedd på grunn av flom. Statsministeren har satt det i gang, departementene følger opp på sine områder for å spille inn behov, og da må vi komme tilbake til bevilgninger. Men det er ingen tvil om at satsingen generelt på vedlikehold og fornying av jernbanen vil bli kraftig styrket i året som kommer, hvis regjeringens budsjett blir vedtatt.
I 2009 var det satt av knapt én milliard, eller mer nøyaktig rundt 900 mill. kr, til fornying av jernbanen. For 2015 er forslaget 1,9 mrd. kr, altså fra 0,9 til 1,9 mrd. kr. Det vitner om en satsing som gjør at det vil bli veldig mye mer vedlikehold og veldig mye mer fornying enn det som har vært trenden i det siste. Vi vet også at dette vil komme som et ekstra tiltak. Min ambisjon er at vi skal erstatte det separat, men her må vi også se det i sammenheng med hvilke andre prosjekt som uansett var planlagt på akkurat den strekningen.
Presidenten: Spørsmål 15 er fra representanten Torgeir Knag Fylkesnes til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Presidenten kan ikke se at Knag Fylkesnes er til stede i salen, og vi går til spørsmål 16.