Anniken Huitfeldt (A) [13:24:52]: «Det har vært enighet i Norge om at deltakelse i internasjonale operasjoner må ha et avklart folkerettslig mandat. I Dagsnytt 18 den 7. oktober 2014 sa Fremskrittspartiets nestleder Per Sandberg følgende i en debatt om bistand til kurderne i kampene mot IS og den folkerettslige sett uklare situasjonen om aksjoner i Syria: «Der er jo Norge snart aleine da, i forhold til det folkerettslige. Jeg er mer opptatt av å bruke folkets rett her, jeg».
Hva er utenriksministerens syn på denne holdningen til folkeretten?»
Utenriksminister Børge Brende [13:25:28]: Folkeretten er en hjørnestein i det internasjonale samarbeidet. Folkeretten bidrar til å skape klarhet og forutsigbarhet for statenes opptreden på den internasjonale arena.
Regjeringen legger derfor stor vekt på utviklingen av og respekt for folkeretten. Som et lite land med en åpen økonomi er Norge tjent med klare internasjonale spilleregler. Grunnleggende norske interesser er forankret i folkeretten. To gode eksempler er havretten og menneskerettighetene.
Havretten gir oss bl.a. råderetten over ressurser i havet og på kontinentalsokkelen. Dette er grunnlaget for bl.a. det norske velferdssamfunnet.
Internasjonale menneskerettighetskonvensjoner knesetter viktige demokratiske verdier og setter grenser for statens handlinger overfor innbyggerne. Vi gjør aktivt bruk av denne folkeretten i vårt utenrikspolitiske arbeid.
Når det gjelder kampen mot ISIL, skal norske bidrag skje innen rammen av folkeretten. Våre militære bidrag er begrenset til Irak og vil skje i samråd med irakiske myndigheter. Vårt bidrag kommer som svar på en irakisk anmodning om bistand.
Folkeretten har begrenset verdi hvis den ikke respekteres. Det er derfor viktig at det finnes mekanismer for å bidra til at folkeretten blir overholdt og gjennomført i praksis. På dette området spiller internasjonale organisasjoner, og særlig FN, en viktig rolle. En serie av virkemidler, f.eks. opprettelse av undersøkelsesmekanismer, klageordninger eller multilaterale møter og opplæring i folkerett, bidrar til styrket respekt for folkeretten. Vi understreker også betydningen av Den internasjonale domstolen i Haag. Det er regjeringens syn at denne domstolen har et uutnyttet potensial, og at flere land bør la seg binde av domstolens myndighet.
FN-pakten og andre folkerettslige regler har grunnleggende prinsipper som skal respekteres i kriser og i væpnet konflikt. De siste måneders hendelser ulike steder i verden har dessverre gjort det nødvendig å minne om dette. Regjeringen har gjentatte ganger fremhevet betydningen av at folkeretten blir respektert i samkvemmet mellom stater.
Anniken Huitfeldt (A) [13:27:40]: Dette var et meget godt forsvar for folkeretten.
Når Fremskrittspartiets nestleder uttaler seg – uten at Fremskrittspartiets leder har gjort det – representerer han vel da Fremskrittspartiets syn på folkeretten. Skal jeg forstå det slik at utenriksministeren er uenig i Fremskrittspartiets syn på folkeretten?
Utenriksminister Børge Brende [13:28:06]: Jeg kan redegjøre for regjeringens syn. Det er bygd på de dokumenter som regjeringen er tuftet på, og som det er bred enighet om i Stortinget, nemlig folkeretten, FN-pakten, internasjonale menneskerettigheter og det som har vært grunnlaget for fremveksten av både det Europa vi ser i dag, og mange demokratier rundt omkring i verden.
Jeg opplever at det også i Fremskrittspartiet er bred støtte for og enighet om disse prinsippene. Og jeg vet at representanten Sandberg er opptatt av menneskerettigheter, demokrati og FN-pakten, og i den runden som det refereres til, så var det slik at de ordene som falt, var knyttet til den diskusjonen som pågikk, om det folkerettslige mandatet i Syria.
Anniken Huitfeldt (A) [13:29:14]: Jeg forstår det altså nå slik at Per Sandberg i denne saka ikke uttalte seg på vegne av Fremskrittspartiet. Det går i hvert fall fram av utenriksministerens svar, fordi utenriksministeren sier at han har støtte i Fremskrittspartiet for sin definisjon av hvordan folkeretten skal forvaltes av Norge. Skal jeg da forstå det slik at dette er ikke noe som Fremskrittspartiet eller regjeringa står inne for, og at utenriksministeren således er uenig i at Norge snart er alene i forhold til det folkerettslige og vårt syn her?
Utenriksminister Børge Brende [13:29:50]: Jeg synes faktisk dette ble en litt forunderlig diskusjon. Vi har i dag blitt enige om, og Norge står samlet om, å støtte opp i kampen mot ISIL bredt, og det er bred enighet om dette. Å forsøke nå å skape en debatt om uttalelser som jeg vil tro Per Sandberg mener er tatt ut av sin sammenheng, synes jeg ikke er konstruktivt. Jeg kan uttale meg på vegne av regjeringen og det regjeringsdokument som ligger til grunn, hvor folkeretten er svært sentral. Dette er det bred enighet om i regjeringen, og jeg oppfatter også at det er bred enighet om det i Stortinget. Disse uttalelsene falt nok i en sammenheng hvor det var diskusjon, hvor USA og FNs generalsekretær var inne og hadde kommentarer rundt det folkerettslige grunnlaget i Syria.