Freddy de Ruiter (A) [12:45:55]: «Helse- og omsorgstjenesteloven åpner for bruk av tvang og makt overfor mennesker med utviklingshemning. Bestemmelsen kom inn i lovverket i 1999 og hadde bl.a. som siktemål å unngå bruk av tvang om makt. Ifølge tall fra Helsetilsynet var det 178 personer som hadde vedtak om bruk av tvang og makt i 2000. I tilsynsmeldinga for 2014 rapporteres det om 1 289 personer som har vedtak om bruk av tvang og makt.
Kjenner statsråden til årsakene bak denne dramatiske økninga av mennesker som utsettes for maktbruk?»
Statsråd Bent Høie [12:46:35]: Ved utgangen av 2014 var det vedtak med virksomme tvangstiltak overfor 1 239 personer med psykisk utviklingshemning, mot 1 102 ved utgangen av 2013 – dette ifølge Statens helsetilsyn.
De vanligste tvangstiltakene er å avgrense tilgang til mat, drikke, nytelsesmidler og eiendeler. Andre vanlige tiltak er holding, utgangsalarm, tvangspleie som for eksempel tannpuss og vask, skjerming og fotfølging.
Det er riktig at det er en dramatisk økning i registrert tvangsbruk fra 2000 og fram til i dag. Vi har imidlertid ingen holdepunkter for å anta at det har vært noen dramatisk økning i personalets bruk av tvang overfor mennesker med psykisk utviklingshemning. Økningen som representanten viser til, har først og fremst kommet som følge av en overgang fra uregistrert til registrert tvangsbruk.
Som tvang regnes ikke bare tiltak som objektivt er å regne som tvang, f.eks. innlåsing, men også tiltak som personen selv ikke ønsker, som f.eks. tannpuss og vask. Før tvangsbestemmelsene kom i 1999, ble svært mange av disse tiltakene utført som en del av omsorgen, uten at en var bevisst at dette faktisk var tvangsbruk. Lovgivningen har – sammen med stor innsats fra fylkesmennene – bevisstgjort tjenesten om hva som er tvangsbruk. Dermed har vi fått de reelle tallene fram i lyset. Revisjonen av rundskrivet fra 2004 om rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning har også bidratt til dette.
Jeg er opptatt av at tjenesten ikke skal utøve mer tvang enn nødvendig. God kompetanse i tjenesten vil bidra til å forebygge og redusere bruk av tvang. Regjeringen har derfor styrket Kompetanseløftet, som skal bidra til kompetanseheving i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.
Et eget opplæringstiltak, «Mitt livs ABC», skal styrke kompetansen i helse- og omsorgstjenestene til personer med utviklingshemning. Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming skal bidra til å utvikle denne opplæringen. Det er også opprettet en kommunal tilskuddsordning for å styrke fagutvikling og kompetanse i de kommunale helse- og omsorgstjenestene når det gjelder personer med utviklingshemning.
Sammen skal disse tiltakene bidra til at brukeren får individuelt tilpassede tjenester, der tvang bare skal brukes når det er nødvendig.
Freddy de Ruiter (A) [12:49:17]: Denne redegjørelsen fra statsråden var egentlig litt todelt og vanskelig å forholde seg til. I den første delen argumenterer en for at alt er greit, mens i neste del argumenterer en for å utvikle bedre rutiner – og det er jeg selvfølgelig glad for.
Brukerorganisasjoner, pårørende og andre har vært i kontakt med meg og vært veldig tydelige på at dette ikke er evaluert skikkelig. En vet for lite om tvangsbruken overfor utviklingshemmede, og en er urolig for den økninga som har skjedd fra 2000. Det er et sterkt ønske om at en foretar en kunnskapsbasert gjennomgang, gjerne av et utvalg, som ser på dette og går grundig og kritisk gjennom tvangsbruken.
Vil statsråden ta et slikt initiativ?
Statsråd Bent Høie [12:50:15]: For det første kjenner jeg meg ikke igjen i en beskrivelse av at min første del av svaret handlet om at alt var greit. Det handlet om det som var representantens spørsmål, nemlig hva som er den sannsynlige årsaken til den utviklingen vi ser. Den sannsynlige årsaken er etableringen av registrering av tvang, og dermed en utvikling som vi kjenner fra mange andre deler av helsetjenesten. Når en registreringsordning etableres, tar det tid å utvikle det at faktisk tiltak registreres. Det er den mest sannsynlige årsaken til den utviklingen som representanten tar opp.
Når man etablerer den type regler og registrering, er det nettopp for å få en bevisstgjøring om tvangsbruk for å redusere bruken av unødvendig tvang. Det er hele hensikten. Et vesentlig virkemiddel for å gjøre det, er å øke ikke minst kompetansen og oppmerksomheten rundt dette i virksomheten.
Freddy de Ruiter (A) [12:51:18]: Det foreligger en del materiale på dette, bl.a. en NAKU-rapport fra Berge og Ellingsen fra 2014, som tar for seg selvbestemmelse og bruk av tvang og makt og alternativer til tvang og makt. Det er vel ikke uten grunn heller at brukerorganisasjoner og pårørende er bekymret når det blir en seks–syv-dobling av bruk av tvang og makt, og at en ønsker et større grunnlag og en mer kunnskapsbasert gjennomgang av hvorfor dette skjer, og hvordan en kan unngå å bruke tvang og makt.
Jeg har lyst til å stille spørsmålet om igjen: Vil statsråden ta initiativ til en kritisk gjennomgang av bruk av tvang og makt overfor barn, ungdom og voksne med utviklingshemning, og hvordan vil en jobbe konkret videre med å skaffe alternativer til tvang og makt?
Statsråd Bent Høie [12:52:15]: Det siste svarte jeg på i mitt første spørsmål. Det andre spørsmålet mener jeg også regjeringen har svart for, for jeg var i Stortinget selv med på initiativet for å få satt ned et offentlig utvalg for å se på livs- og bosituasjonen til personer med utviklingshemning etter PU-reformen. Det fulgte forrige regjering opp ved å fremme en stortingsmelding som ikke var basert på en offentlig utredning. Denne regjeringen, Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen, har fulgt opp intensjonen i stortingsvedtaket og har nå nedsatt et offentlig utvalg som ser på hele situasjonen – livssituasjonen, tilbudet og bosituasjonen – rundt mennesker med utviklingshemning etter PU-reformen.