Jan Bøhler (A) [11:53:24]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren:
«Det har i den senere tid vært mye oppmerksomhet rundt helseskader fra lokal luftforurensning for beboere i Oslo og andre storbyområder, hvor grenseverdiene for særlig nitrogendioksid, NO2, og fint svevestøv, PM, brytes jevnlig. I denne forbindelse er det også viktig å se på helseeffektene for bilister som sitter lenge i bilkø hver dag. Det foreligger få undersøkelser og lite forskning på dette både nasjonalt og internasjonalt.
Vil statsråden vurdere å sette i gang studier på helseeffekter i forbindelse med køkjøring for bilister?»
Statsråd Bent Høie [11:54:05]: At det er en klar sammenheng mellom luftforurensing og helse, er slått fast i utallige studier. Vi vet også at luftforurensing forverrer eksisterende lungesykdom. Vi har også kunnskap om at langtidseksponering for svevestøv kan gi økt forekomst av kols.
At astma kan forverre seg når man utsettes for luftforurensing, er også bekreftet. Men det er ikke entydig dokumentert at det å være eksponert for luftforurensing over lang tid fører til økt forekomst av astma.
Vi har også fått bedre kunnskap som viser sammenheng mellom luftforurensing og økt dødelighet.
Det er riktig, som representanten Bøhler er inne på, at det er få studier på helseeffekt av luftforurensing for bilister i bilkø spesielt. Men det finnes mange studier som handler om tiden bilistene bruker i kø, hvilken eksponering de utsettes for, og hvordan kjøremønsteret påvirker luftforurensingen.
Tiden vi tilbringer i bil, står for en betydelig andel av hvor mye luftforurensing vi er utsatt for totalt. Dette eksponeringsnivået øker ved kødannelse og når køen beveger seg med ujevn hastighet, sammenlignet med fri trafikkflyt. Jo mer kø det er, jo lengre tid bruker man i bilen. Det er grunn til å tro at køkjøring kan øke risikoen for helseeffekter fra fint svevestøv og nitrogenoksider. Negative helseeffekter kan forsterkes ytterligere av at stillesitting generelt er negativt for helsen.
Til sammenligning antar man at netto helsegevinst ved sykling uansett er positiv, fordi helseeffekten av fysisk aktivitet overgår den skadelige effekten av luftforurensing. En slik fordel har ikke bilistene.
Både internasjonalt og i Norge har vi gode forskningsmiljøer innen luftforurensing og helse. Helseeffekter i forbindelse med køkjøring for bilister inngår som en del av denne forskningen. Når det gjelder å sette i gang norske studier på helseeffekter i forbindelse med køkjøring, vil aktuelle miljøer kunne søke om forskningsmidler på vanlig måte. Dette er den beste garantien for god forskning.
Jan Bøhler (A) [11:56:16]: Jeg takker statsråden for svaret.
Dette er et veldig viktig folkehelsespørsmål. Det er en stor andel av befolkningen som kjører bil eller er passasjerer, og som sitter ganske mye i bilkø, særlig når man bor i større byområder. Jeg spurte Stortingets utredningsseksjon om de kunne gi meg en oversikt over hva som finnes av studier, og de viste da til siste gjennomgangen av dette i Norge. Den ble gjort av Ronny Klæboe ved Transportøkonomisk institutt i 1996, der han pekte på fare for opphopninger i tuneller under spesielt ugunstige topografiske forhold, særlig inn mot byene. Det ble også trukket fram av utredningsseksjonen at belgiske forskere hadde fått 62 personer til å kjøre bil med apparater for å måle nivået inne i bilene. Det viste seg at verdiene var opp til fem ganger høyere enn det som er registrert i boområder som er utsatt for forurensning. Så jeg vil spørre statsråden om han kunne tenke seg å ta et litt mer aktivt initiativ enn det han antydet. I 1996 var siste gjennomgangen.
Statsråd Bent Høie [11:57:36]: Som jeg sa i mitt svar, har vi ganske mange studier, og når en setter dem sammen, gir de svar på det spørsmålet som Bøhler er opptatt av. Vi har fremtredende forskningsmiljøer for dette i Norge, og hvis det er noen forskningsmiljøer i Norge som ønsker å ha spesielle studier knyttet til dette, er den beste måten å gjøre det på å søke å få godkjent sine studier med de midlene som er avsatt til dette. Det er det som sikrer best kvalitet på studiene.
Dette er en effekt som er vi er klar over, og derfor er det viktig at vi konsentrerer oss om tiltak for å redusere svevestøv, for vi vet om helseskadene av det. Vi gjennomfører tiltak på flere områder, både direkte med tiltak mot svevestøv og tiltak for å få mindre køer, gjennom denne satsingen som denne regjeringen har på samferdsel, og den satsingen denne regjeringen har for å legge til rette for bruk av sykkel og kollektivtransport. Så er det sunt å sykle, så hvis en føler seg trist og ensom i køen, kan en hive seg på sykkelen.
Jan Bøhler (A) [11:58:44]: Jeg takker for tilleggssvaret også.
Det som framgår av en rapport som utredningsseksjonen her viser til fra WHO, altså Verdens helseorganisasjon, er at også kortvarig eksponering for konstruert forurensing, særlig for svevestøv med karbon og også for NO2, som vi nevnte, kan føre til helseskader, særlig for personer som er rammet av luftveissykdommer, og som har hjerte- og karsykdommer. Og som jeg nevnte i en interpellasjon før jul, har Statens vegvesen gjort en studie som viser at hyppigheten av dødsfall for mennesker med disse sykdommene øker betydelig etter dager med høyt forurensingsnivå.
Jeg vil spørre statsråden om han ikke oppfatter det som viktig å få ut mer aktiv informasjon til bilister om skadene som kan komme ved å sitte i bilkø, slik at de kan gjøre mer kvalifiserte valg med hensyn til å velge kollektivtrafikk og andre framkomstmidler.
Statsråd Bent Høie [11:59:51]: Jeg tror at vi er veldig enige om helseskadene av dette og betydningen av å få gjort noe med det. Jeg tror at de viktigste virkemidlene for det faktisk er å gjennomføre tiltak for å redusere omfanget av svevestøv og for å styrke de alternative tilbudene, både å redusere bilkø og også å styrke tilbudet innenfor kollektivtrafikk og legge til rette for sykkelaktivitet.
Så kan det godt tenkes at vi også må se på tiltak for å få ut informasjon om dette. Dette er et ansvarsområde som også ligger under Klima- og miljødepartementet og Samferdselsdepartementet, men Helsedepartementet er veldig klare på vår bekymring for helseskadene av svevestøv. Det er et engasjement som vi har i Norge sammen med de andre departementene, men som vi også har løftet opp internasjonalt, gjennom Verdens helseorganisasjon, der ikke minst Norge har vært en pådriver for også å få forpliktende vedtak på dette området internasjonalt.