Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at utenriksminister Børge Brende og statsrådene Anders Anundsen og Jon Georg Dale vil møte til muntlig spørretime.

De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

Vi starter med første hovedspørsmål, fra representanten Jonas Gahr Støre.

Jonas Gahr Støre (A) [10:01:19]: Vi trenger ikke et lekket notat fra Utenriksdepartementet for å innse at situasjonen sør i Europa er ekstraordinært vanskelig og potensielt dramatisk for mennesker på flukt og politisk for hele samarbeidet i Europa.

I fjor kom over 1 million mennesker til Europa som flyktninger. Vintermånedene er vanligvis lavsesong, men tilstrømningen fortsetter, langt høyere enn på samme tid i fjor. Dramatikken i disse dager utspiller seg ikke langs våre grenser i nord. Utviklingen i fjor viste at vi kan bli overrasket, men det er ikke presset ved norske grenser som bør uroe oss nå. Nå strammes det inn i hvert land, fra nord mot sør der presset stiger – i Hellas, på Balkan – med drama for tusen hjemløse på flukt, og med dramatisk forverret klima mellom land, stikk i strid med hva et samarbeidende Europa står for.

Vi må ha beredskap på mange felt, også politisk, for nå står mye på spill: EU-samarbeidet, det europeiske grensesamarbeidet og en samarbeidskultur bygd opp over generasjoner. Vi kjenner neppe den fulle verdien av dette før vi mister det – helt eller delvis. Det er svært alvorlig også for Norge.

Dramatikken i Sør-Europa viser hvordan utenriks- og innenrikspolitikken henger tett sammen, som også utenriksministeren var inne på i sin redegjørelse i går. Den utenrikspolitiske håndteringen legger premisser for innenrikspolitikken.

Utenriksministeren sa i går at den kritiske fasen ikke nødvendigvis var i fjor, den kritiske fasen kan fremdeles ligge foran oss.

Norge deltar i viktige deler av det grensesamarbeidet som nå utfordres. Vi har en stemme, vi har en plass ved bordet. Hvilke konkrete tiltak og initiativ kan Norge bidra med for å stabilisere den situasjonen som nå har oppstått, både på grenseområdet, og ikke minst i det politiske samarbeidet i Europa, som Norge berøres av, og er en del av?

Utenriksminister Børge Brende [10:03:34]: Takk til representanten Gahr Støre for å ta opp et viktig spørsmål rundt migrasjon.

Migrasjon kommer nok ikke bare til å prege året i år, som det gjorde i fjor, men Europa i tiår fremover. Vi må samarbeide tett med EU når det gjelder tiltak for nå å kunne få kontroll på den tilstrømningen som skjer til Europa. I fjor kom det 1 million flyktninger og asylsøkere, og man kan forvente tilsvarende tall i år hvis man ikke greier å få registrert flyktninger og asylsøkere som kommer til Europa, og hvis man ikke får bedre kontroll på Schengens yttergrenser.

Den 7. mars skal det være et møte mellom EU og Tyrkia hvor det er vesentlig at de blir enige om en håndtering av flyktningstrømmen og asylsøkerstrømmen som går gjennom Tyrkia. Tyrkia har sagt at de er villige til å ta et ytterligere ansvar utover det de gjør i dag. Tyrkia har tatt imot 2,7 millioner flyktninger og asylsøkere. Ikke noe annet land i verden har tatt imot så mange. Men det er mulig for Tyrkia å etablere ytterligere flyktningleirer hvis vi er med på å finansiere dette.

I tillegg må Hellas nå forholde seg til at de er Schengens yttergrense. De må registrere flyktninger og asylsøkere som kommer. De må ta fingeravtrykk. De må dele den informasjonen med andre gjennom databasene.

I tillegg er det helt avgjørende at vi greier å stabilisere de landene hvor mange flyktninger og asylsøkere kommer fra, ikke minst nabolandene rundt Syria, hele Nord-Afrika og Sahel. Derfor var konferansen som Norge tok initiativet til, giverlandskonferansen for Syria og nabolandene, så avgjørende. Det kom inn 12 mrd. amerikanske dollar på én dag.

Jonas Gahr Støre (A) [10:05:39]: For å ta en oppfølging: Knapt noe annet sted i verden finner vi en region preget av så stor fred og fordragelighet som hos oss i Norden. «Riksgrensen følger bekken», står det et sted nede i Østfold, og det er et uttrykk for en flott kultur. Men nå utfordres samarbeidet om grenser også i Norden. Migrasjons- og flyktningkrisen er primært en europeisk krise, men den treffer også Norden med en skarpere tone mellom nordiske land enn vi har hørt på lenge, grensekontroller og innstramninger. De er ment å håndtere en tilstrømning sørfra, men de påvirker også sirkulasjonen i Norden og en vant kultur for samarbeid. Norges plassering ytterst på den skandinaviske halvøya innebærer at tiltak i Danmark og Sverige får direkte og definerende konsekvenser for oss.

Nettopp nå, når behovet for nordisk informasjonsutveksling, koordinering og samarbeid er sterkere enn noensinne for å løse problemer i Norden og for å snakke med en sterkere stemme i Europa, hva vil utenriksministeren gjøre for å styrke nordisk samarbeid i migrasjons- og flyktningpolitikk?

Utenriksminister Børge Brende [10:06:42]: Det er riktig som representanten Gahr Støre tar opp, at Norden faktisk er blitt viktigere i en situasjon der utenrikspolitikk er blitt innenrikspolitikk i mye større grad. Norden deler mange av de samme verdiene og mange av de samme synspunktene. Derfor var det en viktig del av den utenrikspolitiske redegjørelsen i går at vi ønsker å styrke det nordiske samarbeidet. Der redegjorde jeg også for at jeg vil ta et initiativ overfor mine nordiske kolleger om at vi nå må jobbe mer sammen om migrasjon, ulovlig innvandring og asylsøkere, og om menneskesmugling og terror – trusler som vi nå bør stå sammen om å møte. Det er også viktig for Norge å bidra til at det er et godt klima mellom de ulike nordiske landene. Det er ikke noen tvil om at denne krisen har ført til en ganske sterk debatt mellom de nordiske landene.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Svein Roald Hansen.

Svein Roald Hansen (A) [10:08:00]: Spørsmålet til utenriksministeren var: Hva kan Norge konkret bidra med? Utenriksministeren svarte ved å peke på hva Tyrkia burde gjøre, hva Hellas burde gjøre, og hva EU burde gjøre sammen med disse. Det er vel og bra, men hva kan Norge konkret bidra med? Vi er medlem av Schengen. Vi har et medansvar. Vi har ikke bare en interesse av at Schengen fungerer, vi har også et medansvar for at det fungerer, utover å ha kontroll på vår del av Schengen-grensen. Vi er med i Dublin-samarbeidet og har et medansvar for hvordan Dublin er, og i gårsdagens redegjørelse sa utenriksministeren at Norge er tjent med at Dublin endres slik at man får en fordeling av flyktninger gjennom Dublin-systemet. Det vet vi at man sliter med å få enighet om i EU.

Men igjen: Hva er Norges bidrag til at en slik fordeling kan komme på plass?

Utenriksminister Børge Brende [10:08:57]: I forrige uke gjorde Norge det klart at vi ønsker å omfordele EØS-midler, slik at vi nå støtter Hellas med mange millioner, slik at de kan være bedre forberedt til å møte denne flyktningstrømmen ved at de styrker sitt apparat, slik at de kan få registrert flyktninger og asylsøkere. Vi reallokerer over 20 mill. kr.

Norge har bidratt gjennom Frontex med skip. Utenriksdepartementet har gitt støtte til Redningsselskapet for aktiviteter som de nå bedriver i Egeerhavet. Norge er den største giveren i forhold til folketallet til Syria og nabolandene. Vi er også i reell størrelse en av dem som gir mest i humanitær støtte.

Når det gjelder ansvarsfordeling i spørsmålet om flyktninger og asylsøkere, gjorde jeg det i går klart at regjeringens syn er at vi må ha en mye mer rettferdig ansvarsfordeling i Europa. Det kom 1 million flyktninger og asylsøkere i fjor, og de kom til veldig få land. Dette må opp og stå i de kommende ukene, ellers er jeg redd for at dette systemet kan bryte sammen.

Presidenten: Knut Arild Hareide – til oppfølgingsspørsmål.

Knut Arild Hareide (KrF) [10:10:16]: Det er eit viktig spørsmål Arbeidarpartiet tar opp. Eg høyrde regjeringa, ved statsministeren, i går seie veldig tydeleg at Noreg skal bidra for å få til ei løysing i Europa – ikkje einsidig, men bodskapen frå Noreg er at me skal bidra, såframt dei andre landa i Europa òg bidreg. Det er eg veldig glad for, for eg tenkjer at det er veldig viktig at me er ein del av ei løysing for å få dette til.

Utanriksministeren seier at dette er migrasjonsutfordringar, og dette er eigentleg til dels den same debatten som òg pregar den amerikanske valkampen no, med eit litt anna bakteppe. Men i den amerikanske valkampen er det òg nokon som ikkje vil bidra til ei løysing. Og når me ser valresultatet frå i natt, er mitt spørsmål til utanriksministeren: Kva tenkjer han om at Donald Trump kan bli den neste presidenten i USA?

Utenriksminister Børge Brende [10:11:23]: Jeg trodde at de utfordringene vi står midt oppi nå i Europa, som det refereres til, er kompliserte nok i seg selv, men når vi nå også skal fakturere inn de amerikanske primærvalgene, løfter vi det til et enda høyere nivå når det gjelder kompleksitet. Som representanten Hareide vet inderlig godt, er det ikke klokt av en norsk utenriksminister å ha synspunkter på ulike kandidater og en demokratisk prosess som foregår i et annet land. Og dette er ikke et hvilket som helst land – det er vår nærmeste allierte. USA er en svært god venn av Norge.

Så er det klart at jeg – i likhet med representanten Hareide og sikkert de andre her i denne salen – følger den amerikanske valgkampen nøye, og vi er selvsagt klare til å samarbeide, meget godt også, med den neste administrasjonen i USA.

Presidenten: Da er vi ferdig med det! (Munterhet i salen)

Liv Signe Navarsete – til oppfølgingsspørsmål.

Liv Signe Navarsete (Sp) [10:12:47]: Arbeidarpartiets representant peikar på utfordringane han ser sør i Europa. Fleire representantar i EU-parlamentet kritiserer no EU-kommisjonens forslag for å møte utfordringane. EU-kommisjonen har føreslått å gi vesentleg meir makt til ei grensestyrke som i yttarste konsekvens kan verte gitt fullmakt til å ta kontroll over eit lands grense, mot landets vilje. Representanten Ska Keller i EU-parlamentet, som er frå partiet Die Grünen i Tyskland, slo på måndag fast at forslaget vil gi grensestyrken eit eineståande nivå av makt, utan naudsynte sikringstiltak eller offentleg tilsyn.

Senterpartiet har vore kritisk til dette forslaget, sidan suverenitetshevding over eiga grense er ein grunnleggjande rett for eit land. Det slo òg statsministeren fast i spørjetimen den 13. januar. Likevel har me ikkje sett at regjeringa har gjort det klart korleis ein vil stille seg til forslaget frå EU-kommisjonen.

Kan statsråden her gjere greie for korleis regjeringa vil stille seg til dette forslaget?

Utenriksminister Børge Brende [10:13:45]: Som jeg sa både i går og i dag, er det å beskytte sin yttergrense og Schengens yttergrense oppgaven til ethvert land som har en yttergrense. Det er utrolig avgjørende fremover at man både registrerer de som kommer og fører det inn i de ulike databasene som finnes. Det er ikke noen tvil om at f.eks. Hellas ikke har oppfylt denne forpliktelsen, og det er hundretusenvis av mennesker som har blitt transportert gjennom Hellas, i strid med det som er Schengens forutsetninger.

Dette har selvsagt vakt reaksjoner, og dette kan ikke fortsette. EU-kommisjonen har kommet med et mulig forslag, og det er at hvis man ikke forholder seg til dette, kan man gå inn og overta kontrollen på grensene. Det som har vært det norske synspunktet, er at vi mener primært at man bør suspenderes fra Schengen hvis man ikke forholder seg til dette. Det er vår primære posisjon, så får vi se hvordan det går. Så får man subsidiært diskutere de andre løsningene.

Presidenten: Ola Elvestuen – til oppfølgingsspørsmål.

Ola Elvestuen (V) [10:15:11]: Vi er i en alvorlig situasjon – først og fremst for dem som er flyktninger, som flykter fra krig og uroligheter – men det er også i Europa. Det er ikke noe problem å være enig med utenriksministeren i at man trenger felles europeiske løsninger. Vi trenger å ha bedre kontroll på yttergrensene, og vi må ha en byrdefordeling i fellesskap i Europa. Men samtidig er jo det som nå skjer, egentlig det motsatte. Det er summen av enkeltlands beslutninger som blir politikken, enten det er Hellas som ikke følger opp i tilstrekkelig grad, eller det som skjedde i forrige uke, da ti land, med Østerrike i spissen, satte sine egne begrensninger på hvor mange immigranter og flyktninger man ønsker å ta inn. Man har også en situasjon med innstramminger i enkeltland, hvor det i stor grad handler om å flytte dem som kommer over – og velge andre land.

Da blir mitt spørsmål til utenriksministeren: Hva er hans vurdering av hvordan vi kan komme over i det felleseuropeiske sporet, og hvordan kan Norge bidra til at så skjer?

Utenriksminister Børge Brende [10:16:17]: Det er mye som står på spill. Europa knaker i sammenføyningene rundt dette spørsmålet. Vi må ta det på alvor, så de nærmeste ukene blir helt avgjørende. Ansvarsfordeling mellom de europeiske landene når det gjelder flyktningene og asylsøkerne som kommer til Europa, er et vesentlig poeng. Vi vet at f.eks. Tyskland, Sverige og Norge har tatt et mye større ansvar enn mange andre europeiske land. Det kom 31 000 flyktninger og asylsøkere til Norge i fjor. Hvis vi sammenlikner det tallet med folketallet i Norge, er vi helt i toppen. Flere land må ta et ansvar. Det er 600 millioner mennesker i Europa. Det kom 1 million, og når noen land nesten ikke tar noen og stiller klare forutsetninger, greier vi ikke å håndtere dette. I tillegg må det selvsagt sendes signaler om at de som ønsker å komme til Europa av økonomiske og sosiale årsaker, kan vi ikke gi beskyttelse. Vi må prioritere å gi beskyttelse til dem som har krav på og behov for beskyttelse.

Presidenten: Audun Lysbakken – til oppfølgingsspørsmål.

Audun Lysbakken (SV) [10:17:38]: Alle er enige om at de som kommer til Europa av økonomiske og sosiale grunner, skal avvises. Utfordringen nå er at summen av de europeiske landenes politikk gjør det stadig mer umulig for de menneskene som har et reelt behov for beskyttelse, å be om beskyttelse. Det er virkeligheten i den nasjonale egoismens Europa som har overtatt for festtalene om samarbeid. Den utviklingen er Norge med på gjennom at denne regjeringen fører en politikk – sammen med stortingsflertallet – for ikke bare å stramme inn i tråd med andre land, men for å lede an i det nordiske kappløpet for innstramminger.

Utenriksministerens redegjørelse i går var blottet for nye initiativer som handler om det som Norge burde gjøre nå, nemlig å være en pådriver for det økte europeiske samarbeidet som vi trenger, og det økte nordiske samarbeidet som vi trenger, f.eks. for en fordeling av flyktninger.

Mitt spørsmål er: Når har regjeringen tenkt å ta Norge ut av rollen som et av de nasjonale, egoistiske landene i Europa og inn i rollen som pådriver for felles nordiske og europeiske løsninger?

Utenriksminister Børge Brende [10:18:47]: Først vil jeg si til representanten Lysbakken at hvis vi åpner opp for at folk kommer til Europa i et antall på hundretusenvis, basert på økonomisk og sosial bakgrunn, vil det gjøre det vanskeligere for oss å gi beskyttelse til dem som virkelig har krav på beskyttelse. Så det må adresseres, også fra vår side.

Vi fører en streng men rettferdig flyktning- og asylpolitikk. Jeg refererte til antallet mennesker som kom til Norge i fjor. Norge har tatt initiativ til en mer rettferdig ansvarsfordeling i Europa. Vi har stilt opp i Frontex, vi reallokerer EØS-midler, vi har tatt initiativ til den globale giverlandskonferansen til Syria og nabolandene, som har fått veldig stor internasjonal anerkjennelse. Statsministeren lovet 10 mrd. kr i humanitær støtte til Syria og nabolandene, slik at man kan få til en stabilisering. I går varslet jeg også en omlegging av utviklingspolitikken, hvor vi vil konsentrere oss mer om sårbare stater for å forhindre at de kollapser.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [10:20:16]: Mitt spørsmål går til justisministeren.

Daglig ser vi tragiske bilder av mennesker på flukt som prøver å komme seg over Middelhavet, mennesker som desperat søker en tilværelse uten bomber og terror for seg og sin familie. De flykter fra krig, diktaturer, fattigdom og håpløshet. Det er ulike grunner til at mennesker drar ut på den farefulle ferden over Middelhavet, men de har én ting til felles, og det er at de utnyttes av kyniske bakmenn – menneskesmuglere som utnytter menneskers desperate situasjon. Faktum er at ni av ti flyktninger betaler menneskesmuglere på veien mot Europa, ikke fordi de vil, men fordi de ikke ser at de har noe annet valg. Ifølge VG har Europol uttalt at bakmenn tjente 60 mrd. kr på flyktningsituasjonen i 2015.

Mennesker på flukt er i en ekstra sårbar situasjon og kan lett utnyttes av menneskesmuglere og menneskehandlere. Det er derfor helt avgjørende at det settes inn tiltak som kan stoppe bakmenn og forebygge menneskehandel. Regjeringen har i sin plattform sagt at de vil styrke arbeidet mot menneskehandel, og det er bra. Men det er ikke nok bare å si det i en plattform, man må også handle. Vi har, sammen med regjeringspartiene, fått til gode tiltak, bl.a. etterforskningsgrupper i alle politidistrikt. Ofre for menneskehandel skal nå sikres god helsefaglig, sosialfaglig og juridisk oppfølging, og vår tids slaveri skal bli en del av pensum i skolen. Noe har skjedd, men mye arbeid gjenstår.

Handlingsplanen mot menneskehandel gikk ut høsten 2014. Kristelig Folkeparti stilte derfor justisministeren høsten 2014 spørsmål om når en ny plan ville være på plass. Statsråden svarte at den var rett rundt hjørnet. Så stilte vi det samme spørsmålet ett år etter, og svaret var det samme: Den er rett rundt hjørnet. Med forbehold om at statsråden kanskje har en litt annen forståelse av uttrykket «rett rundt hjørnet», begynner Kristelig Folkeparti å bli ganske utålmodig, for skal vi klare å bekjempe vår tids største utfordringer, må regjeringen sikre nødvendige tiltak. Menneskehandel er grov utnyttelse av andre mennesker.

Ikke helt uventet blir mitt spørsmål til justisministeren: Når vil en ny handlingsplan mot menneskehandel foreligge?

Statsråd Anders Anundsen [10:22:26]: La meg først takke spørsmålsstilleren for et veldig godt spørsmål om et veldig viktig tema. Det er svært mange mennesker som utsettes både for menneskesmugling og, enda verre, for menneskehandel, som på mange måter ribber en fra råderetten over eget liv, hvor en blir hensatt i en tilstand som er helt forferdelig.

Derfor er det viktig, som også representanten peker på, at det er gjennomført en rekke tiltak i kampen mot menneskehandel, bl.a. jobber vi nå, gjennom nærpolitireformen, for å styrke politidistriktenes evne til å arbeide med disse sakene. Vi følger opp evalueringen som Norge ble utsatt for i 2013, på viktige punkter. Dette vil også ligge til grunn for den handlingsplanen som kommer om ikke lenge.

Jeg er enig med representanten i at dette hjørnet har vært litt for langt å runde, rett og slett. Det henger sammen med at vi i departementet har en rekke prioriterte oppgaver. Dette er en viktig sak for oss, og jeg skal ikke si at handlingsplanen ligger rett rundt hjørnet, men den er under fullt arbeid, og vi har til intensjon å legge den frem så fort som det overhodet er mulig.

Det som er viktig med handlingsplanen, er at vi da kan samordne de tiltakene og få en plan som viser hvordan en samlet sett kan legge til rette for både forebygging av menneskehandel og gjennomføring av etterforskning, påtale og oppfølging – og som ikke minst viser hvordan ofrene for menneskehandel skal håndteres.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [10:23:57]: Jeg vil takke for svaret og håper at det er fullt trykk på arbeidet med handlingsplanen, og at vi snart vil få den.

Det er ekstremt krevende å ta bakmenn og menneskehandlere. Da er muligheten for telefonavlytting avgjørende. Justiskomiteen behandlet høsten 2015 representantforslag fra Kristelig Folkeparti om tiltak for å bekjempe vår tids slaveri. Kristelig Folkeparti fikk da gjennomslag for å gi politiet tillatelse til å foreta kommunikasjonsavlytting ved mistanke om menneskehandel. Det er et veldig viktig tiltak, som vil bidra til å hjelpe politiet i deres arbeid med å etterforske menneskehandel.

Så mitt spørsmål er: Når vil statsråden forelegge en lovsak om dette for Stortinget?

Statsråd Anders Anundsen [10:24:44]: Som Stortinget er kjent med, jobber regjeringen med oppfølgingen av Metodekontrollutvalgets innstilling. Der vil det også bli omtalt spørsmål knyttet til på hvilke områder en bør benytte den formen for kommunikasjonskontroll. Vi er helt i sluttfasen med det arbeidet. Vi har tatt sikte på å legge frem en sak for Stortinget i løpet av svært kort tid, hvor nettopp oppfølgingen av Metodekontrollutvalgets innstilling del II vil bli fremlagt for Stortinget. Der vil dette være ett av temaene.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Hans Olav Syversen.

Hans Olav Syversen (KrF) [10:25:34]: Menneskesmugling og det første temaet, migrasjon, har også et internasjonalt perspektiv, så mitt oppfølgingsspørsmål går derfor til utenriksministeren.

I en senatshøring i forrige uke sa NATOs øverstkommanderende i Europa, Philip M. Breedlove, at Russland og Syria bruker flyktningkrisen som et våpen. NATO-generalen sa at Russland og Assad bruker migrasjon som et våpen for å overvelde Europas strukturer og skade europeiske løsningsmekanismer. Så mitt spørsmål er: Er det en beskrivelse og en analyse som den norske regjeringen deler?

Utenriksminister Børge Brende [10:26:35]: Kristelig Folkeparti forholder seg til det som skjer i USA og kongressen under spørretimen i dag. Men jeg så også de uttalelsene fra generalen, og det er ikke ord som jeg ville ha valgt.

Det som er et paradoks i Syria, er at gjennom Assads opptreden og gjennom at han har et hovedansvar for at over 300 000 mennesker er drept, at det er 7–8 millioner internt fordrevne i Syria, og at det er over 4 millioner mennesker som har forlatt Syria, så er det nok en tendens til at mange av dem som har stått opp mot Assad, er de som også både blir forfulgt, er internt fordrevne og opplever et stort migrasjonspress. Det er situasjonen i Syria.

Presidenten: Kari Henriksen – til oppfølgingsspørsmål.

Kari Henriksen (A) [10:27:51]: Mitt oppfølgingsspørsmål går til justisministeren.

Det er ganske oppsiktsvekkende at justisministeren svarer «ikke lenge» på spørsmål om når en handlingsplan mot menneskehandel kommer. Stoltenberg-regjeringens handlingsplan gikk ut i 2014, og i den situasjonen vi står i i dag, er en handlingsplan både et sikkerhetstiltak og et beredskapstiltak for å møte den situasjonen – den krevende situasjonen – vi kommer til å stå overfor, og vi faktisk har stått overfor i noen år nå som Fremskrittspartiet har hatt justisministeren. Det er både tiltak for å beskytte ofrene og tiltak for å ta bakmenn som er viktig. Vi står nå overfor en situasjon der vi får personer som ikke er registrert, som ikke er kartlagt, og i den situasjonen har altså justisministeren valgt ikke å arbeide med en så viktig handlingsplan. Kan justisministeren i det minste angi om handlingsplanen vil komme i denne sesjonen?

Statsråd Anders Anundsen [10:29:02]: Jeg har lyst til å si at en handlingsplan er viktig for å se helhet og koordinere, men samtidig tror jeg ikke representanten bør leve i den villfarelsen at handlingsplanen er det som er tiltaket som vil løse opp i eller bidra til å sette politi, påtalemyndighet og forebyggende virksomhet i stand til å håndtere situasjonen – det er faktisk det som gjennomføres. Det er gjennomført en rekke tiltak allerede, helt uavhengig av arbeidet med handlingsplanen, som har vært intensivt, som vi har jobbet med over tid, og som vi fortsatt jobber med. Blant annet er det iverksatt et tiltak, et pilotprosjekt, ved Oslo politidistrikt, for at det skal bli enklere og bedre å få fulgt opp personer som utsettes for menneskehandel. Vi har arbeidet for å sikre oppfølgingen, vi har gjennomført tiltak som har styrket politiets evne til å arbeide mot menneskehandel, og det er ingen tvil om at det er en prioritert oppgave i politiet å sikre arbeidet mot menneskehandel. Handlingsplanen er veldig viktig for å få det helhetlige perspektivet, men man må ikke gå i den fellen og tro at det er handlingsplanen som i seg selv løser dette problemet – det er de tiltakene vi gjennomfører, som også vil komme igjen i handlingsplanen.

Presidenten: Ola Elvestuen – til oppfølgingsspørsmål.

Ola Elvestuen (V) [10:30:19]: Jeg ser med spenning fram mot en handlingsplan, men mitt tilleggsspørsmål går til utenriksministeren.

Når det gjelder menneskesmuglere og organisert kriminalitet i forbindelse med det, har det ofte sitt utspring i land hvor det er krig, hvor det er konflikt, og der man har svake statsinstitusjoner, i områder hvor det er lett å peke på hvem man er imot og trenger å nedkjempe, enten det er IS eller andre, mens det er langt vanskeligere å finne støttespillere. Hvordan bygger man opp det framtidige, stabile samfunnet som også har en legitimitet, enten det er i Libya, i Irak, i Afghanistan, hvor vi har hatt langvarig tilstedeværelse, eller i Syria?

Mitt spørsmål til utenriksministeren blir: Har vi en tydelig strategi fra norsk side inn mot disse landene for hvordan vi stabiliserer, hvordan vi ser både militær og sivil innsats i sammenheng, enten det er i Afghanistan, i Libya eller andre steder, og også inn mot Syria, med så mange aktører? Hvordan ser utenriksministeren på hvilke aktører vi skal kunne støtte opp under og bygge opp i et framtidig Syria uten konflikt?

Utenriksminister Børge Brende [10:31:42]: Dette er nok et viktig spørsmål. Menneskesmuglere har tatt over mye ulovlig virksomhet i mange land, og det er større økonomisk utkomme knyttet til menneskesmugling nå enn hva det er til narkotikatrafikk i en del land hvor det ikke var tilfellet bare for få år tilbake.

Det å utforme en strategi for å stabilisere svake stater slik at de ikke ender opp som Syria, i krig og konflikt – det var tross alt et mellominntektsland for fem år siden – er helt vesentlig, og jeg dro opp noen av de prinsippene i redegjørelsen i går. Seks av tolv fokusland som Norge samarbeider med, er svake stater. I seg selv viser det en sterk prioritering. Men vi må jobbe med styresett, antikorrupsjonsarbeid, og ikke minst må vi jobbe med utdanning – det er en forutsetning – yrkesopplæring og investeringer i privat sektor, slik at det skapes arbeidsplasser. Jeg kunne laget listen enda lengre, men jeg ser at tiden er ute.

Presidenten: Karin Andersen – til oppfølgingsspørsmål.

Karin Andersen (SV) [10:32:56]: Utenriksministeren kan bli stående, for mitt tilleggsspørsmål går også til ham, og det går på hva det er som internasjonalt nå fôrer menneskehandlerbusinessen knyttet til flyktningsituasjonen. Det er slik at når mange land strammer inn, blir det bedre business for menneskehandlerne. Det har UNHCRs europadirektør også sagt til Norge knyttet til de innstrammingene som er foreslått her:

Med en så restriktiv linje vil norske myndigheter bare fôre trafficking-industrien. For hva gjør du hvis du blir stilt overfor disse utsiktene? Jo, du betaler heller menneskesmuglere for å få familien over.

Da er mitt spørsmål til utenriksministeren: Hva gjør Norge internasjonalt for at disse innstrammingene ikke skal ramme slik at man øker trafficking og menneskesmugling?

Utenriksminister Børge Brende [10:34:14]: Vi er en av de store bidragsyterne til FNs høykommissærs arbeid også innenfor dette området. I redegjørelsen i går varslet jeg også at vi skal trappe opp støtten til økt politisamarbeid og utveksling av etterretningsinformasjon for å kunne komme menneskesmuglere til livs. Men det er ikke noen tvil om at det vinduet som har åpnet seg i Europa ved at det i fjor kom 1 million flyktninger og asylsøkere hit, også har satt i gang en migrasjonsbølge vi ikke har opplevd i nyere tid. Mange av dem som kommer til Europa nå, kommer ikke fordi de trenger beskyttelse, det er også mange som kommer av økonomiske og sosiale årsaker. Jeg tror at i det øyeblikk man opplever at man ikke kommer inn i Europa på grunn av økonomiske og sosiale årsaker, vil det virke dempende på den flyktningstrømmen som vi i dag ser, og vi kan ikke fortsette år etter år med å ta imot 1 million.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Geir Pollestad (Sp) [10:35:31]: Mitt spørsmål går til statsråd Dale.

Det nærmer seg jordbruksoppgjør. Stortinget krever at matproduksjonen på norske ressurser skal økes i årene framover. Skal vi lykkes med å produsere mer mat i Norge, må vi ta vare på matjorda vår. Det er matjorda, den dyrkede marka, som er grunnlaget for matproduksjonen.

Et samlet storting har – mot regjeringens vilje – fastsatt et mål om at mindre matjord skal legges under betong og asfalt i årene framover. Jordvernstrategien slår fast at omdisponeringen skal ned til 4 000 dekar innen 2020, en reduksjon på 50 pst.

Hvert dekar matjord teller. Ett dekar matjord tilsvarer 1 000 brød i året, og jordvern er ingen bondesak. Bonden blir alltid mett.

En stor del av matjorda som bygges ned, er begrunnet i samferdselsprosjekt. Stortinget har i jordvernstrategien understreket at det må tas hensyn til matjorda tidlig i planleggingen av nye samferdselsprosjekt. Det har ikke regjeringen tatt noe som helst hensyn til når de har fått utarbeidet sin nasjonale transportplan. Og det er jo ikke så løyent, det, for regjeringen har heller ikke bedt om noe. Det kan virke som om regjeringen ikke bryr seg om Stortingets vedtak om et forsterket jordvern.

Så mitt spørsmål til landbruksministeren er om han, som ansvarlig for jordvernstrategien, vil sørge for at vi får vite hva forslaget til ny transportplan betyr for matjorda. Og hvordan vil han, som ansvarlig for jordvernstrategien og matjorda, sikre at den transportplanen som regjeringen til slutt legger fram for Stortinget, er i tråd med jordvernmålene?

Statsråd Jon Georg Dale [10:37:26]: På spørsmålet høyrest det ut som om regjeringa har levert ein ferdig NTP. Det er ikkje tilfellet. Ein har fått innspel frå fagetatane som gjev grunnlag for dei vurderingane som regjeringa skal gjere. Og då er jordvern eit av dei spørsmåla som er sentrale. Det har det vore tidlegare, og det vil det framleis vere. Når Stortinget har fastsett eit mål om ikkje å byggje ned meir enn 4 000 dekar per år, er det mi oppgåve å sørgje for å følgje opp det.

Men det er også sånn at hovudgrepet i NTP handlar om å byggje meir veg heilskapleg og samanhengande, og tilsvarande på jernbane og kysttransport. I dei forslaga som no kjem, er det rom for å gjere det, og detaljplanlegginga, der arealdisponering er mest avgjerande, skjer altså på KVU-plan-, på kommunedelplan- og på reguleringsplannivå, ikkje på NTP-nivå. Det gjer at dei prioriteringane vi gjer i dei daglege vala av trasé, er minst like viktige som den NTP-en ein lagar, der ein tenkjer heilskapleg og meir samanhengande.

Det viktigaste grepet som er gjort under denne regjeringa, er faktisk å sørgje for at vedlikehaldsetterslepet går ned – for første gong på fleire tiår. Det at vi vedlikeheld den infrastrukturen vi har, betre, gjer at vi har mindre behov for å byggje nytt, og det gjev mindre press på matjorda. Det er eit av dei viktigaste grepa som vi må sjå føre oss også dei komande åra. Berre på den måten kan ein bidra til å sikre at matjorda vert halden i hevd, mens vi samtidig byggjer ut heilt grunnleggjande nødvendig infrastruktur, som også er viktig for jordbrukssektoren.

Geir Pollestad (Sp) [10:38:59]: Skal en nå målene, er det viktig å ha kunnskap, og det er viktig å ha kunnskap tidlig. Der har regjeringen nå endret praksis når en ikke har bedt fagetatene redegjøre for hva dette betyr for jordvernet.

En annen statsråd som er ivrig etter å bygge ned matjord, er kommunalminister Jan Tore Sanner. Han reiser fra konferanse til konferanse og viser power point-plansjer som viser hvor lite en bryr seg om innsigelser som er fremmet. I realiteten er det innsigelser som ville ha reddet matjord.

Nå er det snart tre måneder siden Stortinget vedtok jordvernstrategien. Da vil jeg spørre statsråden: Hvilke konkrete grep f.eks. overfor fylkesmennene har statsråden og regjeringen gjort etter at Stortinget vedtok jordvernstrategien? Hvilke konkrete grep?

Statsråd Jon Georg Dale [10:39:54]: Eg er oppteken av at ein lokalt kjenner dei lokale forholda best. Det gjer at eg meiner det er grunnleggjande fornuftig at reguleringsansvaret ligg i kommunesektoren og ikkje er styrt frå eit kontor i Oslo.

Eg har følgt opp bl.a. dei vedtaka Stortinget har gjort, gjennom å sende brev til både kommunar og forvaltninga og vore tydeleg på at eg forventar at dei følgjer opp målsetjinga om ikkje å byggje ned meir enn 4 000 mål i året. Men så er det viktig å minne om at i 2014 bygde vi ned oppimot 6 000 mål per år, mens i den tida Senterpartiet sat i regjering, var snittet over 7 000. Så det går i det minste rette vegen.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Janne Sjelmo Nordås.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [10:40:51]: Jeg er veldig glad for at landbruksministeren tar ansvar for jordvernstrategien og sier såpass klart at den vil være viktig for arbeidet framover – sett fra hans ståsted. Det er nødvendig hvis vi skal produsere mer mat på norske ressurser, at man sikrer at det ikke bygges ned for mye landbruksareal.

Mitt spørsmål er kort og godt: Kan landbruksministeren garantere at jordvernstrategien følges opp i arbeidet med Nasjonal transportplan, som er et av de viktigste plandokumentene vi har, som Stortinget skal behandle, der ulike hensyn skal veies opp mot hverandre?

Statsråd Jon Georg Dale [10:41:37]: Arealdisponeringa vert ikkje fastsett i NTP, men i traséval og kommunedelplanprosessar, f.eks. Det å kople heile arealdisponeringsdiskusjonen til NTP meiner eg er eit sidespor. Det handlar faktisk om å gjere dei vurderingane når ein treffer dei enkelte trasévala, og det er mange måtar å gjere det på. Når ein f.eks. brukar noko dyrka mark når ein byggjer jernbanen, kan ein ved å redusere farten frå 200 til 160 km/t spare jordbruksareal utan å auke reisetida betydeleg – eit enkelt grep. Det andre er at infrastrukturbygging også legg grunnlaget for at folk bur nær dei knutepunkta ein faktisk byggjer. Det gjev rom for å spare dyrka jord i andre delar av areala – å samle busetnaden, rett og slett.

Det er mange grep ein må sjå føre seg her, ein kan ikkje berre tenkje på NTP. Sjølv om det er eit viktig plandokument, handlar det om at arealdisponeringa går føre seg i andre prosessar.

Presidenten: Ingrid Heggø – til oppfølgingsspørsmål.

Ingrid Heggø (A) [10:42:55]: Samferdsel er trass i alt det feltet der jordvern oftast kjem i konflikt med andre samfunnsomsyn, anten det er veg, sykkelveg, bane eller flyplass. Skal matjorda beskyttast stykkevis og delt, tapar jordvernet. Det trudde eg at ministeren og eg og stortingsfleirtalet kunne vera einige om.

Sjelmo Nordås hadde eit veldig godt spørsmål, som eg ikkje synest ho fekk svar på i det heile. Kan landbruksministeren lova at samferdselsministeren vert teken litt i øyra no og får klar beskjed om at jordvern skal inn i NTP?

Statsråd Jon Georg Dale [10:43:43]: Eg ser ikkje noko behov for å halde verken samferdselsministeren eller andre statsrådar i denne regjeringa i øyra, all den tid vi f.eks. har tal frå 2014 som viser at vi byggjer ned mindre areal enn vi gjorde i snitt dei åtte åra Arbeidarpartiet sat i regjering. Så første premiss før ein ber andre rydde opp, er å feie for eiga dør.

Eg meiner det framleis er grunnlag for å sikre jordvernet, men eg meiner samtidig at då må vi sjå på kva som faktisk nyttar, og det er i trasévala vi gjer slike vurderingar, det er i kommuneplanprosessar. Difor er eg oppteken av å følgje det opp overfor kommunane, slik at dei gjer ein god jobb med dette. Samordning av motsegner og moglegheiter for å ha gode lokale prosessar bidreg til å auke jordvernet, og det kjem eg til å sørgje for at vi følgjer opp.

Presidenten: Line Henriette Hjemdal – til oppfølgingsspørsmål.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [10:44:41]: At fagetatene i sine innspill til NTP ikke har detaljerte planer for jordvern ut fra Stortingets nye målsettinger, kan jeg skjønne, ut fra tidsperspektivet desember–mars. Men at det ikke er kommentert i det hele tatt, i et lite forord iallfall, synes jeg er litt oppsiktsvekkende.

Statsråden snakket om å feie for egen dør, og i mai varslet regjeringen Stortinget om at det skulle komme en gjennomgang av hvordan jordvern bl.a. i konseptutredningsprosessen, særlig innen samferdsel, skulle ivaretas. Mitt spørsmål til statsråden er: Når vil denne gjennomgangen foreligge?

Statsråd Jon Georg Dale [10:45:28]: Det spesifikke spørsmålet burde ha vore stilt til samferdselsministeren, som er ansvarleg for dei prosessane. Men eg opplever at det er god framdrift i det, og eg er iallfall heilt sikker på at vi kjem ikkje til å prøve å forseinke dei prosessane, for dei er avgjerande når vi faktisk tek desse trasévala. Eg meiner Kristeleg Folkeparti er på rett spor når dei adresserer den problemstillinga, for det er der mykje av arealdisponeringa faktisk skjer.

Eg har respekt for det vedtaket som er gjort, og eg trur at regjeringa frå si side vil problematisere forholdet mellom på den eine sida ei effektiv, samanhengande infrastrukturutbygging, som er avgjerande for alle dei fire samarbeidspartia, og på den andre sida moglegheiter for å betre jordvernet, for å nå dette målet som Stortinget no har sett, når ein melder tilbake på NTP. Men det er altså slik at regjeringa har fått denne rapporten no og skal gjere sine vurderingar, og vil kome tilbake til det når ho legg fram sitt forslag til ein samla NTP.

Presidenten: Pål Farstad – til oppfølgingsspørsmål.

Pål Farstad (V) [10:46:35]: Det er et betimelig spørsmål som blir tatt opp av Senterpartiet her i dag. Stortinget har gjennom vedtak, som det ble vist til tidligere, sendt en omfattende oppgave og liste til kommunalministeren og samferdselsministeren så vel som til landbruksministeren med en klar bestilling om at vern av matjord må tas på største alvor.

Spørsmålet mitt da, som jeg gjerne vil ha et konkret svar på fra landbruksministeren, er: Hva vil landbruksministeren gjøre for at jordvern blir sterkere implementert i samferdselssektoren, som har vært tema her – i NTP, i kommunal forvaltning og opp mot Fylkesmannen, som utfordrer den knappe ressursen som god matjord representerer? Hva vil statsråden konkret gjøre? Det vil jeg gjerne ha svar på.

Statsråd Jon Georg Dale [10:47:41]: Det eine har eg allereie vore innom. Den målsetjinga som Stortinget har fastsett, er følgd opp overfor kommunane og forvaltninga. Det vil eg fortsetje å gjere – følgje med på at det faktisk vert følgt opp. Det er eit av dei konkrete grepa.

Det andre er at det handlar om korleis vi faktisk bruker dei totale ressursane. Eg går ut frå at også Venstre er einig i at vi skal byggje ut jernbanesektoren i Noreg i åra framover. Det vil leggje press på matjorda, og difor er det bl.a. viktig at vi varetek den infrastrukturen vi har, best mogleg. Difor er den vedlikehaldssatsinga som Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre har fått til i fellesskap, eit viktig grep for ikkje å måtte byggje ut unødig, og spesielt ikkje på dyrka areal. Det arbeidet kjem til å halde fram.

Så er det mange prosessar som går kontinuerleg. Eg kjem til å vere oppteken av å vareta den oppgåva eg har med omsyn til å sørgje for jordvernet, også i prosessar elles som går jamleg.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Pål Farstad (V) [10:48:53]: Spørsmålet går til landbruksministeren.

Stortinget har hatt mål for økologisk landbruk siden 1999. I 2010 vedtok Stortinget at 15 pst. av landbruket skulle være økologisk innen 2020.

Den økologiske produksjonsformen er med på å gjøre norsk landbruk mer miljøvennlig og bærekraftig. I tillegg bidrar økologisk landbruk til at forbrukerne får et større mangfold av produkter. For den som skulle være i tvil: Venstre er ambisiøse når det gjelder økologisk landbruk.

For to uker siden overleverte Riksrevisjonen en illevarslende rapport til Stortinget som viser at til tross for målet om å øke den økologiske produksjonen går utviklingen ikke i riktig retning. I 2014 ble bare 4,7 pst. av jordbruksarealet brukt til produksjon av økologisk mat, og kun 2,9 pst. av husdyrholdet var økologisk. Sammenlignet med Sverige og Danmark ligger vi langt etter både i virkemiddelbruk og resultater.

I sin rapport peker Riksrevisjonen på en rekke årsaker: at det økologiske regelverket er for komplekst og uoversiktlig, at stimuleringstiltakene ikke er tilstrekkelig for å øke den økologiske produksjonen, at regjeringen ikke har lagt godt nok til rette for å øke det offentlige forbruket av økologisk mat, og at den generiske markedsføringen av økologisk mat ikke er omfattende nok til å nå ut til forbrukere, distributører, storhusholdninger og dagligvarehandelen.

Denne opplistingen viser at regjeringen egentlig har en rekke virkemidler å ta i bruk for å øke den økologiske produksjonen. Spørsmålet mitt er: Når har ministeren tenkt å ta disse mulighetene og virkemidlene i bruk?

Statsråd Jon Georg Dale [10:50:57]: Det er grunn til å ta Riksrevisjonen si melding på alvor. Det er veldig krevjande å nå målet om 15 pst. økologisk innan 2020, og eg kan ikkje stå her og hevde noko anna. Det vil vere krevjande å nå det, og dersom ein skal klare det, må ein gjere det med fleire grep.

Men så må vi hugse på at det som vi er privilegerte med i Noreg, er at det er veldig liten avstand mellom den økologiske produksjonen og den tradisjonelle jordbruksproduksjonen i motsetning til slik det er i veldig mange andre land. Representanten Farstad er veldig oppteken av produksjonen av det økologiske no, men det er altså slik at vi produserer 50 pst. meir økologisk mjølk enn det som vert selt som økologisk mjølk, fordi ho går over i det konvensjonelle før ho vert seld, og to tredjedelar av det økologiske kjøtet vi produserer, vert selt som konvensjonelt kjøt. Det er hovudutfordringa, for det hjelper ikkje å få opp den økologiske produksjonen dersom ein ikkje får omsett det i marknaden. Det handlar om den kommersielle etterspurnaden, som hittil ikkje er stor nok til at det legg grunnlag for ny produksjon.

Men eg er oppteken av at vi skal klare å bidra til både regelforenklingar og andre tiltak for å leggje til rette for meir økologisk, slik Stortinget har føresett. Eit av dei grepa eg har gjort, er bl.a. å opne for at vi kan ha større og betre grunnlag for økologisk kalkunproduksjon. Det handlar om noko så enkelt som enkle regelverksendringar som gjev grunnlag for at vi får meir sakteveksande rasar inn til Noreg, og legg grunnlag for økologisk produksjon i dei områda der det er etterspurnad. Eg trur det er lurt å starte der. Det hjelper ikkje å produsere meir dersom vi ikkje omset det.

Pål Farstad (V) [10:52:42]: Takk for svaret. Statsråden peker selv på at det her er en rekke virkemidler som kan brukes, og som statsråden har tilgjengelig for å bruke, hvis han ønsker det. Det jeg vil trekke fram som en oppfølging, er at statsråden, i sitt tilsvar til Riksrevisjonen, sier at det er bedre med en etterspørseldrevet utvikling enn en utvikling som er drevet av det offentlige. Da kommer jeg inn på hva det offentlige etterspør, som jeg gjerne vil ha et svar på: Er ministeren uenig i at det offentlige kan påvirke etterspørselen etter økologisk mat gjennom eget forbruk, egen etterspørsel, slik Riksrevisjonen skriver i sin rapport?

Statsråd Jon Georg Dale [10:53:43]: Svaret på det er nei, og difor er eg glad for at vi har eit regelverk i Noreg som legg til rette for at alle statlege institusjonar kan velje å kjøpe økologisk. Nokre er flinke til det. Riksrevisjonen peikar f.eks. på Forsvaret, som er bra. Vi har St. Olavs Hospital i Trondheim, som er bra. Mange fleire kan verte betre, og det meiner eg det er grunnlag for å påpeike. Det er handlingsrom for å velje meir økologisk når ein handlar inn frå staten si side. Den opninga ligg der, og den meiner eg det er rom for å bruke i endå større grad enn vi gjer i dag, men vi gjer også mykje rett. Så er det jo nokre gledelege tal, for i 2015 gjekk det økologiske jordbruksarealet opp med 7 pst. Det er vel ei god nyheit for representanten Farstad.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Else-May Botten.

Else-May Botten (A) [10:54:40]: Vi har gjennom to stortingsmeldinger bidratt til å sette et mål om 15 pst. økologisk landbruksproduksjon, men jeg tror både at regelverket har vært for avansert, og at forbrukerne ikke har vært tydelige nok på at de ønsker disse produktene i Norge – kontra Sverige og Danmark, som ble nevnt tidligere. Derfor tror jeg at markedsføringsbiten er viktig i dette. Statsråden burde rett og slett sette seg ned og finne ut når det er mulig å nå dette målet, og hvilke virkemidler man må ha for å gjøre det. Da ville det være smart om man kunne se på en helhetlig tiltakspakke for det, komme tilbake til Stortinget og legge fram hvordan man vil skissere å nå det målet innen 2020, for det er ganske ambisiøst.

Statsråd Jon Georg Dale [10:55:33]: Eg er glad for at Arbeidarpartiet bekreftar at det er ambisiøst. Når det er ambisiøst, betyr det også at det vil verte krevjande å nå det, og det har eg behov for å vere ærleg på. Eg vil følgje opp oppmodinga frå Arbeidarpartiet gjennom den jordbruksmeldinga eg skal leggje fram, og adressere desse problemstillingane, slik at Stortinget faktisk kan ta den diskusjonen, basert på premissar som viser tydeleg kva tid det er mogleg å nå målet – best mogleg – og også kva slags verkemiddel som kan vere hensiktsmessige for å nå det. Men det er ingen tvil om at jordbruksproduksjonen, som alle andre produksjonar, må vere basert på etterspørsel. Det gjer at grunnlaget for ein økologisk produksjon startar og sluttar med kva forbrukarane er villige til. Vi ser forbrukarar som er villige til å betale mykje pengar for lokal mat, vi ser nokre som vel økologisk, og vi ser andre som er opptekne av andre ting når dei vel. Det mangfaldet trur eg vi kjem til å sjå, og i det ligg også grunnlaget for økologisk produksjon.

Presidenten: Ola Elvestuen – til oppfølgingsspørsmål.

Ola Elvestuen (V) [10:56:48]: En viktig del av effekten av et godt landbruk over hele landet og de miljømålene vi skal oppnå, er å ivareta kulturlandskapet. Det gjelder både for å ivareta det biologiske mangfoldet og også den opplevelsen det er å ha et godt kulturlandskap. Likevel er vi i en situasjon, som landbruksministeren og andre også opplever når de reiser rundt i landet, hvor vi ser at vi har et kulturlandskap som i stor grad gror igjen. Det var et program på NRK for litt siden, om framtidsbonden, som også påpekte denne problemstillingen. Om en i dag ser på andelen fôr fra beite til norske melkekyr, er den nede i 9,7 pst., og vi bruker stadig mer kraftfôr, kraftfôr som er så billig at det ikke lenger lønner seg å bruke utmarka, selv om vi har store utmarksressurser. Vi tar vel i bruk omtrent en tredjedel av dette i dag.

Da blir mitt spørsmål til landbruksministeren: Hvordan vil han følge opp slik at vi i større grad tar i bruk de utmarksressursene vi har og får flere dyr på beite, sånn at vi kan ivareta kulturlandskapet bedre?

Statsråd Jon Georg Dale [10:58:01]: Dette er eit stort spørsmål som eg trur kunne hatt hundre svar. Men det er altså viktig at vi har ein balanse i dette. Vi produserer korn som vi brukar i kraftfôret på dei flataste areala våre, på Austlandet, i Trøndelag og dels på Jæren. Det gjev også grunnlag for at vi har grasproduksjon og kulturlandskapspleie basert på husdyr i dei andre delane av landet. Viss ein fjernar kornproduksjonen fordi ein skal ha dyra ut på beite, flyttar ein i praksis jordbruket til dei flataste areala, så her er ein nøydd til å tenkje fleire ting på ein gong. Men eg meiner det er godt beite både i norsk innmark og i norsk utmark. Det er fleire kyr på beite i dag enn det var for ti år sidan, så det er positive utviklingstrekk også. Men det er no eingong slik at eg trur at viss vi skal produsere mat i Noreg, er det to måtar å gjere det på: Den eine er å produsere berre grønsaker, og den andre er å produsere protein. Viss vi skal produsere protein, er det enklare å sende dei norske kyrne på beite enn å sende det norske folk på beite. Difor trur eg at norske husdyr kjem til å utnytte utmarka også i åra framover,

Presidenten: Line Henriette Hjemdal – til oppfølgingsspørsmål.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [10:59:14]: Riksrevisjonens gjennomgang av det økologiske landbruket viser med all tydelighet at vi har en stor jobb å gjøre for å nå målsettingen.

Vi kjenner statsråden som en statsråd som ønsker effektive tiltak. Riksrevisjonen påpeker i forvaltningsrevisjonen at kontrollgebyret, som i 2014 økte med hele 39 pst., bidro til å redusere produksjonen. Det sies også at det var en stor utmelding av selve ordningen. Statsråden sa til representanten Farstad at han er for regelforenklinger, og da er mitt spørsmål: Hva er statsrådens vurdering rundt kontrollgebyret? Er det noe man kan forenkle bort?

Statsråd Jon Georg Dale [11:00:07]: Forslag med budsjettkonsekvensar kjem vi tilbake til, og det ligg ikkje berre forenkling i det. Men eg kjem til å melde til Stortinget, når eg lagar jordbruksmeldinga, ulike tiltak som kan vere hensiktsmessige også i den økologiske produksjonen. Og eg trur det er lurt at eg får gjere det samla, slik at vi faktisk får vurdert kva slags grep som er mest og minst effektive. Vi har f.eks. lagt om tilskotsordninga innanfor økologisk produksjon, ikkje berre for å sørgje for at vi produserer gras og planter økologisk, men også for å sørgje for at den produksjonen som skjer gjennom den økologiske produksjonen av gras og planter, nemleg av husdyr, også er ein del av den økologiske produksjonen.

Det er ulike verkemiddel ein kan bruke for å sørgje for at vi stimulerer meir direkte til produksjon av økologisk mat. Det er også ein del av dei tinga eg vil belyse når eg legg fram jordbruksmeldinga.

Presidenten: Geir Pollestad – til oppfølgingsspørsmål.

Geir Pollestad (Sp) [11:01:08]: Jeg har et spørsmål til statsråd Dale som jeg tror jeg deler med ganske mange forbrukere. Mitt spørsmål er rett og slett: Mener matministeren at økologisk produsert mat er sunnere enn mat fra tradisjonell landbruksproduksjon?

Statsråd Jon Georg Dale [11:01:28]: Det er i alle fall slik at miljøavtrykket er mindre frå økologisk produksjon enn frå tradisjonell produksjon.

Eg meiner at i Noreg har vi ein kjempefordel, i den forstand at det tradisjonelle jordbruket ligg tett opp til økologisk produksjon. Norske lam som er fødde i april, som vert sleppte på beite – rett nok med litt kunstgjødsel tidleg på våren – og som går ute i utmarksbeite til dei vert sende til slakteriet på hausten, ligg mykje tettare opp til den økologiske produksjonen enn vi ser i veldig mange andre land. Dette trur eg er litt av utfordringa for den økologiske produksjonen i Noreg, nemleg at det ikkje er nokon betydeleg avstand mellom det tradisjonelle jordbruket på den eine sida og det økologiske jordbruket på den andre, på veldig mange område. Det gjer at det er vanskelegare å flytte forbrukarane i ein slik marknad enn der dei har større industrifokusering i jordbruket enn det vi har i Noreg.

Difor meiner eg at norsk mat i sum er trygg og sunn, og miljøavtrykket er nok mindre i økologisk jordbruk enn det er elles.

Presidenten: Karin Andersen – til oppfølgingsspørsmål.

Karin Andersen (SV) [11:02:37]: Dette er hovedpoenget med økologisk landbruk, nemlig at vi skal ta vare på matjorda vår i et tusenårsperspektiv, for de som kommer etter oss, skal også ha mat.

Omsetningen av økologiske produkter i Norge dobles, men det meste er import. Det kunne vært både norsk og nært, så det er behov for nye tiltak. Det håper vi kommer i forbindelse med landbruksoppgjøret. I mellomtida er statsråden veldig opptatt av at det må være et marked som etterspør – mens han svarer ganske vagt på spørsmål om staten sjøl, gjennom sine innkjøp, kan bidra til å øke innkjøpsvolumet, som kunne ført til at det blir et marked der det er mulig å få omsatt disse produktene.

Spørsmålet er om statsråden vil ta initiativ til at alle statlige kantiner og alle statlige tiltak sørger for å ha en viss andel av økologisk mat i sine bestillinger.

Statsråd Jon Georg Dale [11:03:43]: Det paradoksale når vi diskuterer økologisk jordbruk, er at alle partia på Stortinget meiner at vi skal auke matproduksjonen. Samtidig skal vi auke delen økologisk jordbruk. Det fører som kjent ikkje nødvendigvis til auka matproduksjon – det kan tvert imot gå andre vegen. Samtidig er ein del av partia på Stortinget imot at vi styrkjer dei bøndene som vil produsere meir. Det må vere ein samanheng i den totale politikken. Auka matproduksjon og målet om økologisk jordbruk går delvis i motsett retning.

Eg er for at staten også bruker sine innkjøpsmekanismar. Det meiner eg det er anledning til i dag. Eg ser ikkje – per dags dato – at det er grunnlag for å leggje sterkare føringar enn det som allereie ligg.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Audun Lysbakken (SV) [11:04:53]: Mitt spørsmål går til utenriksministeren.

På TV 2-nyhetene i går kveld kunne vi følge fortellingen om lille Mohammed på fem år som var kommet bort fra mammaen sin og familien sin da makedonske grensevakter brukte tåregass mot flyktninger på den gresk-makedonske grensen. Vi vet at det gikk bra med den lille femåringen, vi vet ikke hvordan det gikk med alle andre som var involvert i tumultene. Det vi vet, er at en stor andel av de flyktningene som nå kommer inn i Hellas og prøver å ta seg videre i Europa, er kvinner og barn – en langt større andel enn i fjor.

Når tåregass tas i bruk mot kvinner og barn, er det i en situasjon der Makedonia har stengt grensen fordi land lenger nord stenger sine grenser, og makedonske myndigheter er redd for å komme i en situasjon hvor veldig mange flyktninger blir stående stille i deres land. De som vokter disse grensene, opptrer sånn sett på vegne av Norge og andre land som ikke vil ta imot flyktninger.

Vi må da spørre oss hvor mange barn som skal sove i kulden, utsettes for vold og avvises før europeiske regjeringer begynner å gjøre det som burde være hovedprioriteten nå, nemlig å samarbeide om noe annet enn stengte grenser – en eller annen form for solidarisk fordeling av flyktninger i Europa.

Jeg ønsker derfor å spørre regjeringen om hva regjeringen synes om konsekvensene av det som også er Norges politikk, nemlig at barn på flukt utsettes for den typen behandling som vi så Mohammed ble utsatt for på TV 2 i går. Hva er regjeringens syn på den typen behandling av flyktninger, og hva vil regjeringen gjøre med det?

Utenriksminister Børge Brende [11:07:00]: Jeg reagerer når representanten Lysbakken sier at de som nå står på grensen til Makedonia på makedonsk side, vokter grensen på vegne av land som Norge som ikke vil ta imot flyktninger.

I fjor kom det 31 000 flyktninger og asylsøkere til Norge. Norge er et av de landene som har tatt imot flest i Europa i forhold til folketallet. Vi tar også imot kvoteflyktninger gjennom FNs høykommissær for flyktninger. Hvis vi ser det i forhold til folketallet og absolutte tall, er vi helt øverst. Jeg synes at vi må være såpass edruelig at vi tross alt forholder oss til det som er realiteten – Norge tar et stort ansvar. Vi har også store utfordringer nå med å integrere, ikke minst er det mange enslige mindreårige barn som kommer til Norge – vi har hørt det i nyhetene og ikke minst gjennom barneombudet – hvor vi nå strever for rett og slett å komme opp med et godt nok tilbud til disse barna.

Når det gjelder situasjonen i Europa, som jeg var inne på tidligere også, er det helt avgjørende at vi får kontroll med Schengens yttergrense. Det er helt avgjørende at vi setter inn en helt annen type innsats mot kyniske menneskesmuglere som har bragt folk inn til Europa og ikke problematiserer hvilke utfordringer de står midt oppe i. Hundrevis dør på ferden over Egeerhavet, det samme fra Libya til Italia, men det vi ikke har tall på, er hvor mange barn, hvor mange kvinner, hvor mange sårbare grupper det er som mister livet på vei over Sahara, gjennom vanskelige områder som Libya. Vi må gjøre mer for å styrke robustheten til mange av de landene som disse kommer fra. Vi må gjøre mer for å forhindre krig gjennom fredsarbeid.

Audun Lysbakken (SV) [11:09:15]: Utenriksministeren svarer jo ikke på mitt spørsmål. Jeg benekter ikke at det er utfordringer for Norge i dette, men regjeringen må forholde seg til konsekvensene av sin egen politikk. Og konsekvensene av kappløpet mot bunnen i flyktningerettigheter i Europa som Norge er med på, er jo det vi ser på den makedonske grensen. Det kan ikke den norske regjeringen la være å mene noe om. Det må vi kunne be om et ordentlig svar på hva utenriksministeren mener om, og hva slags melding han f.eks. vil gi til makedonske myndigheter.

Jeg har lyst til å stille et spørsmål om Hellas, for jeg reagerer på den kritiske tonen utenriksministeren hadde tidligere mot greske myndigheter. Det er en absolutt illusjon å tro at den greske kysten skal kunne stenges for flyktninger. Derfor er det meningsløst å støtte den typen krav. Den greske regjeringen har møtt en vanskelig situasjon med verdighet. Jeg møtte representanter for Syriza, regjeringspartiet, senest i helgen. De ber om hjelp. De ber om hjelp nå. Det er en svært dramatisk situasjon. Det er bra at Norge har bidratt med noe EØS-midler, men nå ber altså den greske regjeringen om betydelig større hjelp. Jeg ønsker derfor å få vite om regjeringen i Norge vil svare på det ved å øke hjelpen til Hellas ytterligere.

Utenriksminister Børge Brende [11:10:27]: Det er heldigvis ikke slik at fordi om representanten Lysbakken sier at jeg ikke svarer på hans spørsmål, er det realiteten. Jeg svarte på det spørsmålet som ble stilt om hvilke initiativer vi har tatt for å kunne stabilisere situasjonen både ved Schengens yttergrense og for å motvirke den migrasjonsbølgen vi nå opplever.

Men jeg merket meg at representanten Lysbakken ikke kommenterte dette med at han mente at disse vokter grensen på vegne av land som ikke gjør noe for å hjelpe andre. Med det initiativet vi har tatt i den internasjonale humanitære konferansen og med det antallet vi har mottatt i Norge, synes jeg det faller på sin egen urimelighet.

Så er jeg enig med representanten Lysbakken i at vi må gjøre mer for å bistå Hellas i tiden fremover. Det er en alvorlig krise når nå titusener av flyktninger og asylsøkere oppholder seg i Hellas. Det er et land som har store økonomiske problemer, og vi må se på om vi skal bruke humanitær støtte direkte inn også i Hellas. Det ser vi på.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Karin Andersen.

Karin Andersen (SV) [11:11:47]: Ja, det gjenstår at utenriksministeren svarer på om han mener det er akseptabelt at vi i Europa skal møte kvinner og barn med piggtråd og tåregass. Det er en konsekvens av den politikken som nå føres i land etter land, og der regjeringen og stortingsflertallet har motsatt seg SVs forslag om f.eks. å ta initiativ til å reforhandle Dublin-avtalen for en bedre ansvarsdeling. Her ser det ut til at lekkasjen fra UDs notat om at menneskerettighetene må vike for å sikre stabilitet, faktisk er regjeringens politikk.

Så til spørsmålet: Utenriksministeren sier at man også skal ta nordiske initiativ. NTB kunne melde i går at statsråd Listhaug er på et nordisk møte nettopp nå, men verken i redegjørelsen i går eller i svarene i dag får vi noe konkret ut om innholdet i dette nordiske møtet. Hvilke tiltak er det nå Norge forhandler med de nordiske land om når det gjelder å håndtere flyktningkrisen?

Utenriksminister Børge Brende [11:12:55]: Jeg reagerer faktisk litt på tonen i det spørsmålet som nå stilles. Å begynne å beskylde andre for at man ikke forholder seg til menneskerettighetene og de konvensjonene vi har sluttet oss til, er faktisk ganske alvorlige beskyldninger.

Jeg bygger mitt politiske arbeid på å forholde meg til de standarder som er satt. Og Norge er ledende på å bidra humanitært, og vi er ledende nå i å forsøke å få til en bedre ansvarsfordeling mellom de europeiske landene. En mer rettferdig ansvarsfordeling gjør at vi kan ta vare på flere flyktninger og asylsøkere, slik at man kan unngå den type polarisering vi nå opplever.

Jeg varslet akkurat i svaret til Lysbakken at vi nå også ser på mulighetene til å gi humanitære midler til Hellas. Jeg tror vi alle stort sett ønsker å bidra positivt og godt i denne situasjonen, men jeg mener faktisk at vi ikke i fortsettelsen greier å håndtere 1 million flyktninger og asylsøkere inn i Europa hvert år fremover. Og der ser vi det annerledes enn SV gjør, og derfor trapper vi opp innsatsen bl.a. i utsatte land.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Hadia Tajik (A) [11:14:21]: Spørsmålet mitt går til justisministeren.

Framstegspartiets talsperson Jan Arild Ellingsen sa i Politisk kvarter den 23. februar at han gav honnør til den sjølverklærte borgarvernsgruppa Odins soldater. Det grunngav han bl.a. med at norsk politi ikkje har nok ressursar til å gjera jobben sin.

Det er minst to ting som er oppsiktsvekkjande med dette. For det fyrste er det det med at det partiet som har det øvste ansvaret for å skapa tryggleik i gatene og å sørgja for at politiet har nok ressursar til å kunna gjera det, sjølv meiner at dei ikkje får det til. For det andre er det oppsiktsvekkjande at eit regjeringsparti gjev honnør til det som er ei borgarvernsaktig gruppe, som opphavleg vart stifta av ein sjølverklært nynazist i Finland, der den norske talspersonen har vore ein person med tilknyting til Norwegian Defence League, og der symbola som gruppa spelar på, heilt klart er høgreekstreme symbol.

Same dagen tok statsministeren tydeleg avstand frå utsegnene til Framstegsparti-representanten. Ho la òg til – og dette er det viktige – at dei har eit farleg verdisyn. Same dagen uttalte òg justisministeren seg. Hans kommentar var at det er politiet som skal tryggja gatene, og at han har vanskeleg for å sjå at Odins soldater har ei rolle i denne samanhengen. Han tok ikkje, sjølv om han hadde moglegheita til det, avstand frå det verdisynet som Odins soldater representerer. Så det tenkte eg at eg kunne gje han moglegheita til å gjera i dag.

Er det sånn at justisministeren til liks med statsministeren meiner at Odins soldater har eit farleg verdisyn?

Statsråd Anders Anundsen [11:16:06]: Jeg er enig med statsministeren i hennes uttalelser om dette spørsmålet.

Jeg har lyst til å kommentere noen andre av de forholdene som representanten også tar opp. Hvis hun hørte på det representanten Ellingsen faktisk sa i Politisk kvarter, sa han at en vil aldri komme i en situasjon hvor en kan bevilge seg bort fra kriminalitet. Det er ingen regjering som vil klare det.

Det betyr ikke det samme som at politiet ikke har ressurser til å håndtere den jobben de er satt til å gjøre, og siden regjeringsskiftet har vi styrket politiet med 1 054 nye stillinger, hvis en tar med budsjettet for 2016. Det betyr at de nå er betydelig bedre rustet til å håndtere også denne formen for oppgaver. Så jeg tror at akkurat den siden av uttalelsen mer var myntet på at vi aldri vil komme i en situasjon hvor man kan bevilge nok penger til et politi som sørger for at vi aldri vil oppleve kriminalitet.

Det er ikke noe forsvar for at en skal mobilisere borgervernsgrupper. Det er ikke tillatt i Norge. Det er politiet som har til oppgave å trygge våre gater i dag, og det er sånn det skal være i fremtiden.

Hadia Tajik (A) [11:17:17]: Eg er veldig glad for at justisministeren no, åtte dagar seinare, tek tydeleg avstand frå verdisynet til Odins soldater. Det er prisverdig at han gjer det, det er ei tydelegheit som ein kan trenga.

Så er òg språktolkinga av utsegna til Ellingsen interessant. Men eg er meir interessert i at me tek utgangspunkt i det som de facto var sitatet hans i den debatten, nemleg det at han seier at me har eit bybilde der norsk politi ikkje har nok ressursar til å gjera jobben sin. Då er eg ikkje ute etter ei språkleg fortolking av kva dette kan bety eller korleis det kan verta forstått, men det gjeld dette de facto-sitatet: at me har eit bybilde der norsk politi ikkje har nok ressursar til å gjera jobben sin – og konteksten då er at ein må oppmuntra andre til å ta på seg det ansvaret.

Mitt spørsmål er: Er justisministeren einig i den verkelegheitsbeskrivinga som dette sitatet gjev, altså at norsk politi ikkje har ressursar til å halda gatene våre trygge?

Statsråd Anders Anundsen [11:18:18]: Jeg er ikke enig i at norsk politi ikke har ressurser nok til å håndtere tryggheten i våre gater. Men jeg synes, i rettferdighetens navn overfor representanten Ellingsen, at man ikke bare må ta med seg det ene sitatet, man må også ta med seg det han sa for å presisere det sitatet i debatten etterpå. Det var nettopp, som jeg sa i mitt forrige svar, konteksten om at man ikke kan bevilge seg bort fra kriminalitet gjennom å gi penger til politiet. Da ville vi leve i et samfunn som verken representanten Tajik eller jeg vil synes var akseptabelt.

Men det er helt åpenbart at den styrkingen som vi har gjort av norsk politi, har gjort politiet i enda bedre stand til å håndtere også tryggheten i våre gater, og det er ikke noen grunn til å gå rundt og være utrygg i norske gater i dag. Vi lever i et trygt land og har et politi som er svært effektivt. Vi har også gjennomført en rekke tiltak for å bedre responstiden til politiet. For første gang i historien har vi f.eks. fastsatt responstidskrav til politiet, noe denne regjeringen har vært opptatt av, men som den forrige regjeringen mente var utenkelig.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Kari Henriksen.

Kari Henriksen (A) [11:19:28]: Det er bra at justisministeren er tydelig i verdispørsmålet om at Odins soldater har noen grunnleggende verdier som ikke er ønskelige i det norske samfunnet, det er bra at justisministeren er tydelig på at det er han enig i.

Mitt spørsmål er: Når justisministeren har uttalt seg så tydelig som han har gjort om det verdisynet, lurer jeg på: Hva vil justisministeren gjøre for å følge opp det verdisynet i praktisk handling i Norge? Vi snakker om rekruttering, vi snakker om overvåking, og vi snakker ikke minst om å få disse gruppene og det verdisynet til å bli mindre, og at de i større grad ikke kan utføre den typen «borgervern» som de tydeligvis ønsker. Hvilke konkrete tiltak vil justisministeren sette i verk for å følge opp sitt eget verdisyn, nemlig at dette ikke er ønskelig?

Statsråd Anders Anundsen [11:20:33]: Vi har det jo ikke slik i Norge, som er et åpent demokratisk samfunn, at vi skal forfølge eller overvåke mennesker basert på verdisyn. Det gjør vi basert på om de begår straffbare handlinger. Om Odins soldater skulle begå straffbare handlinger, er det politi og påtalemyndighet som følger opp det, ikke statsråden.

Helt generelt, hvis representanten Henriksen tenker på mer radikaliserte holdninger, det vi kaller ekstremisme, har jo regjeringen en egen handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme, der det er en rekke tiltak – 30 i tallet, egentlig er det flere nå, for vi har supplert med flere tiltak etter å ha gjennomført deler av planen – som skal bidra til å trekke personer ut av miljøer som kan gjøre dem radikalisert og utgjøre en trussel for Norge på lengre sikt. Det er ikke en handlingsplan som bare er rettet inn mot noen få former for ekstremisme, det er en handlingsplan som er rettet mot ekstremisme generelt.

Presidenten: Jenny Klinge – til oppfølgingsspørsmål.

Jenny Klinge (Sp) [11:21:41]: Som representanten Hadia Tajik nemnde, er det eit stort sprik i haldningane til Odins soldater mellom representanten Ellingsen frå Framstegspartiet og statsminister Solberg frå Høgre. Statsministeren slår jo fast at Odins soldater ikkje har nokon plass i arbeidet for å tryggje gatene, så her er det sprik mellom to regjeringsparti. Men også innanfor politiet er det eit stort sprik i oppfatninga av og tilnærminga til denne grupperinga. Etter at meiningsforskjellane i politiet kom fram, lurer eg på om det er gitt retningslinjer eller instruksar frå justisministeren eller politidirektøren om korleis politidistrikta skal stille seg til Odins soldater. Viss ikkje, kjem det til å skje?

Statsråd Anders Anundsen [11:22:29]: Til det første: Det er i hvert fall ikke noe sprik i regjeringen når det gjelder dette spørsmålet. Vi har sett, som representanten riktig sier, at det har vært ulikt håndtert fra politiets side. Vi vil nok fortsatt kunne se at en håndterer de ulike situasjonene ulikt i de ulike politidistriktene, men politidirektøren har gitt politidistriktene beskjed om hvordan de overordnet skal forholde seg til grupper som Odins soldater. Det er i samsvar med det som er lovverket – det er ikke tillatt med borgerverngrupper i Norge. Dersom det er grupper av mennesker som har det som hensikt og opptrer på en måte som om de skulle ha en form for myndighet, vil politiet selvfølgelig slå ned på det.

Presidenten: Geir Jørgen Bekkevold – til oppfølgingsspørsmål.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [11:23:24]: Jeg er også veldig glad for at Anders Anundsen sier seg helt enig med landets statsminister hva gjelder Odins soldaters verdisyn, og at han også tar avstand fra det. Noe av det som Odins soldater prøver å skape et inntrykk av, er at det er langt mer utrygt å ferdes i norske bygater i dag enn det har vært tidligere. Uten å bruke Odins soldater som sannhetsvitner kunne det vært interessant å høre justisministeren si litt om hvordan han opplever gatebildet og tryggheten, eventuelt utryggheten. Hva vil eventuelt justisministeren gjøre for å gjøre bygatene våre tryggere?

Statsråd Anders Anundsen [11:24:12]: Det er et spørsmål jeg er veldig glad for å få, for jeg er ikke enig i at det er utrygt i norske gater. Jeg mener at vi lever i et trygt land, vi ser at det har vært en utvikling også av kriminalitetsbildet som viser det samme – at f.eks. i Oslo, som har vært et av de politidistriktene som har vært mest plaget av både ran, gatevold osv., er tryggheten de siste årene blitt ekstremt mye bedre. Det vil aldri være slik at en ikke kan risikere å bli utsatt for noe, det skjer i absolutt alle deler av samfunnet. Men i Norge og i våre byer ferdes en i all hovedsak veldig, veldig trygt.

Vi må alltid fokusere på hvordan vi kan gjøre ting bedre. Det er det siste som har ført til at en nå har fått så mye bedre resultater i Oslo. Politiet i Oslo er til stede der de skal være, de er til stede der det normalt skjer flest hendelser. Vi så en veldig god håndtering og oppfølging – for så vidt i dialog med flere – i den ransbølgen vi hadde for et par år siden. Det viser at politiet hele tiden er på for å løse utfordringen og sikre at du og jeg skal ferdes trygt i våre gater.

Presidenten: Ola Elvestuen – til oppfølgingsspørsmål.

Ola Elvestuen (V) [11:25:29]: Jeg er også glad for denne tydelige avvisningen av borgervernsgrupper. Det skal vi definitivt ikke ha. Men det siste som justisministeren gikk inn på, er interessant, nemlig situasjonen i Oslo og det samarbeidet som politiet har med lokale myndigheter. Politiet er styrket, og de trenger å ha en tilstedeværelse, men det er vanskelig å ha tilstedeværelse mange steder. Jeg har i Oslo selv vært med på å ta initiativ til og også fått vedtatt et system med Oslo-vakter, nemlig trafikkbetjenter som er med og supplerer den tilstedeværelsen som politiet ikke har. Og man har natteravner og andre som også bidrar til å ha en tilstedeværelse i det offentlige rom, som er den viktigste demokratiske arenaen vi har.

Da blir mitt spørsmål til justisministeren: Hvordan ser justisministeren på den type lokale initiativ, som kan være med og gi en trygghet i det offentlige rom og ha en tilstedeværelse, i godt samarbeid med politiet?

Statsråd Anders Anundsen [11:26:30]: Det mener jeg er veldig bra, og det som har skjedd i Oslo, er egentlig et eksempel til etterfølgelse, hvor en fra lokalt nivå sammen med politiet samarbeider om hvor det er viktig å være og på hvilke tidspunkter det er viktig å være der. Samarbeidet med Natteravnene er upåklagelig. Det er et samarbeid med vekterselskapene som bidrar til det samme. Derfor er også fokuset nå når vi skal gjennomføre nærpolitireformen, at en skal klare å etablere de gode og sunne lokale samarbeidsarenaene mellom politiet på den ene siden og lokale myndigheter på den andre siden sånn at en får utnyttet ressursene best mulig samlet sett. Men det er også viktig i denne diskusjonen å holde skillet mellom det som er utøvelse av politimyndighet, og det som er tilstedeværelse på områder om gjør at politiet raskt kan få varsel hvis noe er i ferd med å utvikle seg. Det er et samarbeid jeg er veldig positiv til, og som jeg er opptatt av at vi skal videreutvikle.

Presidenten: Dermed er den muntlige spørretimen omme, og vi går videre til den ordinære spørretimen.