Jan Bøhler (A) [11:46:05]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren:
«Vi er nå inne i en tidsperiode (2010-2020) hvor asbestarbeidere med eksponering før 1980, mens bruk av asbest ennå var utbredt, har økt fare for å bli rammet av lungekreft, anslagsvis 200-400 tilfeller årlig. Tidlig oppdagelse er helt avgjørende for muligheten til å behandle lungekreft. Organisert CT-screening av tidligere asbesteksponerte arbeidere er etablert i flere land.
Hvilke tiltak vil statsråden sette inn for at vi skal kunne ha mulighet til å oppdage og behandle lungekreft tidligst mulig i denne risikogruppa?»
Statsråd Bent Høie [11:46:48]: Lungekreft er en alvorlig og vanlig kreftsykdom som rammer ca. 3 000 kvinner og menn i Norge hvert år. Ifølge Kreftregisteret antas kreftframkallende stoffer i yrkeslivet å medvirke til rundt 20 pst. av lungekrefttilfellene hos menn og mindre enn 1 pst. hos kvinner. De fleste yrkesbetingede tilfellene antas å være knyttet til kombinasjonen av innånding av asbeststøv i forbindelse med arbeid og tobakksrøyking.
Nasjonalt har anslagene for antall lungekrefttilfeller der asbesteksponering spiller inn, variert mellom 85 og 350 tilfeller i året, og de fleste er altså blant menn. Tallene er usikre og avhenger av graden av asbesteksponering og av historiske og nåværende røykevaner.
Import og bruk av asbest er forbudt i Norge, men det diagnostiseres fortsatt asbestrelatert sykdom blant pasienter som tidligere har vært eksponert for asbeststøv. Det er også fare for at ny asbesteksponering kan skje i forbindelse med fjerning av gammel asbest og bygningsarbeider i gamle hus. Yrkesgrupper som f.eks. bygningsarbeidere, rørleggere, snekkere, murere og vaktmestere er spesielt utsatt.
Den aktuelle gruppen arbeidstakere er allerede ivaretatt i nåværende lovverk. Arbeidsmiljøregelverket krever at arbeidstakere som kan bli eller har vært eksponert for støv med asbestfibre, gjennomgår en helseundersøkelse av lunger og luftveier. Arbeidsgiver skal etter dagens regelverk føre register over arbeidstakere som har vært eller kan bli eksponert for støv eller asbestfiber. Det finnes imidlertid ingen dekkende historisk oversikt over asbesteksponerte arbeidstakere i Norge.
Det pågår nå et arbeid i regi av Statens arbeidsmiljøinstitutt hvor de i samarbeid med Arbeidstilsynet, LO og NHO/Norsk Industri søker å oppnå enighet om framtidig bruk av CT-screening ved arbeid som innebærer eksponering, bl.a. for asbest. Det forventes en sluttrapport innen utgangen av 2016, som bl.a. vil belyse fordeler og ulemper ved billeddiagnostiske undersøkelser av symptomfrie asbesteksponerte arbeidstakere.
Ifølge Statens arbeidsmiljøinstitutt har vi ikke tunge vitenskapelige holdepunkter for å øke bruken av CT-screening av tidligere asbesteksponerte. Vi er derfor avhengig av å avvente mer kunnskap om lungekreftscreening før det kan tas nærmere stilling til økt bruk av CT-screening i denne risikogruppen.
Jan Bøhler (A) [11:49:30]: Jeg takker for svaret.
Det er jo en veldig hjerteskjærende sak, dette. De tusenvis av bygningsarbeidere, industriarbeidere og flere andre som ble utsatt for dette fra 1940-årene til forbudet kom i 1980, visste ikke hvor farlig – og livsfarlig – det var. Det som har vært situasjonen i ettertid, er at asbestforskriften som kom, i hvert fall i oppdatert form, på 1990-tallet, om at de har rett til undersøkelser, i liten grad har blitt fulgt opp med at den retten er blitt gjennomført i praksis, og særlig at den er blitt fulgt opp med avtaler etter pensjonering, da de også har rett til undersøkelser.
Det er alvorlig at de som har røykt og samtidig har vært eksponert for asbest, kan ha opptil 90 ganger høyere risiko. Her er det snakk om både hensyn til at dette er en definert høyrisikogruppe, pluss at de har en egen rett i henhold til asbestforskrift og arbeidsmiljølov. Så jeg mener at regjeringen burde ha en plan for hvordan man kunne få den retten til å gjelde.
Statsråd Bent Høie [11:50:38]: Det er helt riktig som representanten her sier, at eksponerte arbeidstakere som bytter til en arbeidsgiver uten bedriftshelsetjeneste, eksponerte arbeidstakere som går av med pensjon, eller arbeidstakere som ble eksponert i virksomheter som ikke lenger eksisterer, utgjør en utfordring. Her kan vi ikke forvente at legen uten arbeidsmedisinsk kompetanse vil kunne følge opp eventuelt eksponeringsrelatert kreft i henhold til forskriften som er.
Asbesteksponering krever imidlertid at arbeidsgiver fører et register over eksponerte arbeidstakere, i henhold til forskriften om utførelsen av arbeid. Dette registeret skal inneholde opplysninger om navn, fødselsdato osv. samt den eksponering arbeidstakere utsettes for. Dette skal oppbevares i minst 60 år etter at eksponeringen er avsluttet, og dette gir også en eventuell mulighet for oppfølging.
Jan Bøhler (A) [11:51:44]: Jeg takker for tilleggssvaret også.
Det er veldig viktig at de, en kan si nesten alle, som ble eksponert for dette fra 1940-årene fram til forbudet i 1980, er ute av arbeidslivet i dag. Det er jo i perioden nå, altså 20 til 40 år etterpå, at sykdommen kan inntre. Derfor er det en periode nå fram til 2020 hvor det, i hvert fall ifølge fagfolk jeg har snakket med, er et økende antall tilfeller, det er mange tilfeller, det kan ligge på opp mot 350 per år, som statsråden også nevnte, på det verste.
Så jeg vil spørre statsråden: Det er åpenbart at kravet i den gamle asbestforskriften var røntgenundersøkelser, og det var en skjermbildebuss på 1980-tallet. CT er jo dagens røntgen, altså en avansert form for røntgen, så jeg synes egentlig det burde være en selvfølge i henhold til rettigheten at man slik EUs forskrift ble oppdatert i 2009, også oppdaterer den norske forskriften, slik at det er dagens avanserte røntgenmetode, CT, de skal ha krav på.
Statsråd Bent Høie [11:52:53]: I kommentardelen til forskriften om utførelse av arbeid står det i § 14-3 andre ledd:
«Det følger av arbeidsmiljøloven § 4-1 første ledd at standarden for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø til enhver tid skal utvikles og forbedres i samsvar med utviklingen i samfunnet. Dette innebærer at dersom det kommer nye undersøkelsesmetoder som er bedre enn dagens, må det vurderes om disse skal tas i bruk. Vurderingen må hvile på hva helsemyndighetene og det arbeidsmedisinske fagmiljøet mener vil være riktig praksis.»
Så representanten har helt rett i at i den grad helsemyndighetene og arbeidsmedisinsk fagmiljø opplever at CT-undersøkelser vil være en riktigere praksis, er det det som menes i forskriften når det gjelder røntgenundersøkelser av lungene. Det har også kommentardelen understreket.
Nå er det sånn at det også er avhengig av at det er enighet i fagmiljøene om konklusjonen. Det ble avholdt et møte med Statens arbeidsmiljøinstitutt den 15. april i år, der nettopp dette var et tema, og der også ulike andre fagmiljøer var representert.