Stortinget - Møte tirsdag den 21. februar 2017

Dato: 21.02.2017
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 190 L (2016-2017), jf. Prop. 139 L (2015-2016))

Innhold

Sak nr. 1 [10:08:03]

Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Lov om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner (yrkeskvalifikasjonsloven) (Innst. 190 L (2016-2017), jf. Prop. 139 L (2015-2016))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Kent Gudmundsen (H) [] (ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke alle i komiteen for et veldig godt samarbeid i denne saken og ikke minst vise til den brede oppslutningen som innstillingen fra komiteen har fått. Dette er en sak som på grunn av den brede oppslutningen egentlig har vært veldig god og enkel å lose igjennom i komiteen. Derfor skal jeg prøve å være ganske kort i dette innlegget.

Lovforslaget vil først og fremst ivareta at det skal være enklere å komme i arbeid i Norge med den fagkompetansen som man har fra sitt hjemland. Dette gjelder naturligvis også nordmenn som tar utdanning i andre europeiske land. Det felles regelverket som loven legger opp til, gir dermed forutsigbarhet og ikke minst en effektiv godkjenningsprosess. Samtidig ivaretar yrkessertifisering og krav til godkjenning at kompetanse ikke er det samme som en rett til å utøve yrket med slike særskilte krav, godkjenninger og sertifiseringsbehov. Dermed vil jeg påstå at man ivaretar alle de hensyn som er nødvendig for at vi på den ene siden skal ha et veldig godt og mobilt arbeidsmarked, hvor kvalitet og effektive og forutsigbare godkjenninger ivaretas, samtidig som vi får et europeisk profesjonskort og ivaretar enkelte lands behov for særskilte sertifiseringer og særskilt godkjenning.

Yrkeskvalifikasjonsdirektivet er viktig for den frie bevegelsen av personer. Hensikten med direktivet er å sikre adgang for personer med yrkeskvalifikasjoner fra en EØS-stat til å utøve et regulert yrke i Norge som personen er kvalifisert for å utøve i sin hjemstat. Tilsvarende gir direktivet nordmenn rett til å jobbe i andre europeiske land.

Jeg ser fram til videre innlemming av loven i Norge og hvordan vi dermed er med på å sikre nødvendig mobilitet i et europeisk arbeidsmarked.

Tone Merete Sønsterud (A) []: Arbeiderpartiet støtter det framlagte lovforslaget som sikrer implementering av yrkeskvalifikasjonsdirektivet i norsk rett. Saksordføreren har gitt en god gjennomgang av saken, men la meg knytte noen flere kommentarer til den fra vår side.

Vi mener det er viktig at yrkesutøvere med yrkeskvalifikasjoner fra EU eller et EØS-land raskt kan komme i arbeid i et annet EØS- eller EU-land. Men Norge må selvfølgelig bruke muligheten direktivet gir til utligningstiltak i de tilfeller en utdanning er kortere eller mangelfull i forhold til norsk utdanning, at man har god kvalitetssikring og verifisering av utenlandske kompetansebevis på linje med norsk fagopplæring.

Vi har merket oss at organisasjoner som LO, NHO og Unio og Arbeidstilsynet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap støtter lovforslaget, og bekymringen noen har med hensyn til f.eks. sosial dumping, sikkerhet og svekkede fagutdanninger i Norge, mener vi er overdrevet. Det er ikke slik at alle utdanninger i Norge er de beste i verden. Det finnes mange gode utdanninger i mange andre land.

Vi lever i en tid hvor folk reiser, flytter og immigrerer. Nordmenn, som mange andre, bor, jobber og studerer i et annet land, og vi oppfordrer til nettopp det å reise ut i studietida fordi vi ønsker økt kulturutveksling og internasjonalt samarbeid. Derfor tar mange studenter deler av studiene sine i utlandet. Vi bør også lytte til ANSA når de mener at det er avgjørende at direktivet gjennomføres på en effektiv og hensiktsmessig måte for å sikre Norge kvalifisert arbeidskraft i åra som kommer, og de sier at denne loven vil gjøre det mulig for norsk ungdom å studere i Europa vel vitende om at de kan komme hjem for å jobbe etterpå.

For Arbeiderpartiet er det viktig å ivareta den enkeltes mulighet til å bidra i samfunnet. Vi har en grunnleggende tro på at alle mennesker ønsker å bidra til det fellesskapet de tilhører, de ønsker å jobbe, tjene penger, leve selvstendige liv, forsørge seg selv, bruke sine evner, oppleve mestring og lykkes med det de kan.

Noen kommer til landet vårt for å søke arbeid fordi vi har ledige jobber i noen bransjer. Mange av disse er godt utdannet, og de ønsker å bruke den kunnskapen og den kompetansen de har. Det er svært gunstig for samfunnet å få disse i arbeid så raskt som mulig, og derfor må vi bygge ned de hindringene vi kan. Den lovendringen vi i dag forhåpentligvis vedtar, er et nytt skritt for å oppnå akkurat det.

Bente Thorsen (FrP) []: Først og fremst vil jeg si takk til saksordføreren for ryddig og grei gjennomgang av saken.

Det er en viktig lovsak som her blir tatt opp. Lovens formål er å gjøre det enklere for yrkesutøvere som er statsborger av en EØS-stat eller Sveits, å utøve det yrket som de i hjemstaten er kvalifisert for. Dette skal skje på lik linje med yrkesutøvere som har ervervet sine kvalifikasjoner i Norge. Retten gjelder bare det aktuelle yrket. En EØS-borger vil få rett til å kunne utøve yrket, mens en tredjelandsborger bare vil ha rett til å få sin søknad vurdert.

Det er viktig å merke seg at lovforslaget ikke gjelder for yrker som omfattes av helsepersonelloven og dyrehelsepersonelloven. For godkjenning av disse yrkene gjelder egne lover og forskrifter som allerede gjennomfører yrkeskvalifikasjonsdirektivet.

Fremskrittspartiet mener at det ofte er mange gode grunner til å være kritiske til direktivregimet i Brussel. I denne saken er vi imidlertid klart på linje med flertallet i komiteen. Dette er en forenklingslov, med positive følger for næringsliv og verdiskaping.

Det er på det rene at flere bransjer i Norge mangler kompetansepersonell, og da bør det også, der hvor det er behov for det, gjøres enklere å godkjenne utenlandsk kompetanse. Fremskrittspartiet vil imidlertid understreke viktigheten av god kvalitetssikring og verifisering av utenlandsk kompetansebevis. Vi skal være trygge på at kompetansen er solid.

Jeg merker meg for øvrig at Senterpartiet mener en harmonisering av lovverket er å angripe lovregulerte yrker innen f.eks. verft, havner, transport, elektro og heis. Meg bekjent fungerer både heiser, biler og båter over det meste av Europa. Nivået på både yrkesutdanninger og universitetsutdanninger i land som eksempelvis Tyskland, Danmark og Sveits skal vi ikke undervurdere. Dessuten har vi i Fremskrittspartiet såpass tillit til norske bedrifter at vi er ganske sikre på at de vil ansette kompetent arbeidskraft uansett om den er norsk eller utenlandsk.

Fremskrittspartiet vil også minne om at internasjonalisering utgjør en stor merverdi for norsk høyere utdanning. Norske studenter som reiser ut på utveksling, tar med seg nye impulser når de kommer tilbake til Norge. Utenlandske studenter som reiser til Norge på utveksling, stimulerer også norske utdanningsmiljøer. I tillegg til dette er internasjonalisering viktig for å rekruttere flere utenlandske forskere og undervisningspersonell til norske institusjoner. Vi mener de samme mekanismene kan gjøre seg gjeldende på andre områder også. Godt kvalifisert arbeidskraft kan tilføre ny kompetanse, og rask godkjenning av dette sørger for effektiv ressursbruk og gjør det enklere for det verdiskapende næringslivet.

Fremskrittspartiet mener at Norge bør bestrebe seg på å bli mer attraktivt for høyt kompetent arbeidskraft fra utlandet. Dette kan gjøres gjennom både bedre rammebetingelser for næringslivet og et mer konkurransedyktig skattesystem, men et enkelt og fleksibelt lovverk er også en viktig faktor.

Fremskrittspartiet er glad for og vil gjerne understreke at loven fastslår at yrkesutøveren skal ha de språkkunnskapene i norsk som er nødvendig for å utøve det lovregulerte yrket.

Velfungerende arbeidsmarkeder spiller en avgjørende rolle for all lokal og regional samfunnsutvikling. Vi vet at det flere steder er et misforhold mellom tilbud og etterspørsel på kompetansearbeidsplasser. Flere steder sliter private og offentlige virksomheter med rekrutteringen. Denne loven vil kunne lette på denne situasjonen og bidra til økt virksomhet og verdiskaping.

Fremskrittspartiet vil også peke på den betydningen et dynamisk arbeidsmarked har for verdiskapingen. Nye jobber skapes både ved at det etableres nye bedrifter, og ved at etablerte bedrifter ekspanderer. Mange av de nye jobbene er av en annen karakter enn jobbene som forsvinner. Bedriftene må derfor få tilgang til arbeidskraft med riktig kompetanse raskest mulig. Fremskrittspartiet mener at forenklingene i den nye loven vil bidra til dette.

Ivar Odnes (Sp) []: I interpellasjonsdebatten førre veka om godkjenning av utanlandsk utdanning vart det peikt på at internasjonalisering av utdanning og forsking og utveksling av kompetanse i arbeidslivet har mange positive sider, både for den enkelte arbeidstakar og for institusjonar og bedrifter som får tilgang til kompetanse som ikkje er tilgjengeleg i den innanlandske arbeidsmarknaden.

Når det er sagt, overraskar det meg at både regjeringspartia og fleirtalet i opposisjonen ikkje synest å ha nokre reservasjonar til dette lovforslaget. Når ein les proposisjonen, kan ein få inntrykk av at dette berre er snakk om hensiktsmessig lovforankring av eit direktiv som ikkje vil ha nokon avgrensande verknad på våre eigne regelverk og vår eiga lovgjeving, men slik er det sjølvsagt ikkje.

Sidan lovforslaget gjennomfører Noregs forpliktingar i samsvar med yrkeskvalifikasjonsdirektivet, betyr dette at lovteksten må tolkast innanfor den ramma. Det generelle utgangspunktet når det gjeld EU-direktiv, er at dersom direktivet og lova vert vedtekne, er det overvåkingsorganet ESA, EU-kommisjonen og domstolane i EFTA og EU som avgjer korleis yrkeskvalifikasjonsdirektivet, slik det er gjennomført i lova, skal tolkast, anvendast og handhevast i Noreg. Dette grunnleggjande faktum gjeld òg for alle EU-relaterte norske lover og forskrifter, medrekna òg korleis denne lova skal tolkast.

Det er fleire forhold som gjer at Senterpartiet er imot å vedta ei generell lov, slik ho er utforma i denne proposisjonen. Ei føresegn som gjer oss særleg urolege, er det faktum at endringsdirektivet medfører ei utviding i forhold til 2005-direktivet når det gjeld midlertidig utøving av eit yrke i eit anna land. Som det er referert i proposisjonen:

«I formålsbestemmelsen er det lagt til at direktivet fastsetter regler for delvis adgang til et yrke og anerkjennelse av praktikantopphold i andre stater. Dette er en utvidelse av formålsbestemmelsen ved at det tidlegere var et krav om at yrkesutøveren skulle være fullt ut kvalifisert for å omfattes av direktivet.»

Denne utvidinga betyr for det første at direktivet – og derved òg lova – må tolkast slik at det ikkje faktisk verkar mobilitetshindrande. Eller sagt med andre ord: Norske ordningar i lov og forskrifter må praktiserast slik at det ikkje er til hinder for fri flyt av arbeidskraft. Kvalifikasjonskrava kan altså ikkje tolkast slik at dei verkar hindrande for den frie flyten.

For det andre: Sidan direktivet har verknad for yrkesutøvarar, kan følgjeleg yrkesutøvarar forfølgja det som ein oppfattar som brot på sine rettar, og i siste instans bringa dette direkte inn for ESA og EFTA-domstolen. På side 19 i proposisjonen står det at Noregs forpliktingar etter direktivet vil

«være gjenstand for håndheving av ESA. Det er derfor ikke nødvendig med egne regler i lovforslaget om håndheving og sanksjoner knyttet til disse rettighetene.»

Senterpartiet er som nemnt kritisk til fleire delar av lovforslaget, f.eks. § 8, som slår fast at ein yrkesutøvar som har kompetansebevis eller kvalifikasjonsbevis frå ein annan EØS-stat, har rett til å utøva eit lovregulert yrke i Noreg på lik linje med personar som har erverva sine yrkeskvalifikasjonar i Noreg. Men kva om krava for å oppnå kvalifikasjonsbevis i Noreg er høgare, slik at dei to utdanningane ikkje er likeverdige? Då vil det i praksis bety ei devaluering av dei norske kvalifikasjonskrava, og at yrkesutøvarar med lågare kompetanse vil få innpass på den norske arbeidsmarknaden.

Vi meiner det burde vera krav til «bestått» i alle delar av lova der ein krev prøver. Eg viser elles til Senterpartiets merknader i innstillinga.

Sjølv om det er svært mange positive sider ved utveksling av arbeidskraft mellom land, skal ein heller ikkje underslå at det òg byr på utfordringar. Difor er det viktig for Senterpartiet at vi er ryddige i debatten når vi diskuterer desse spørsmåla.

Eit grunnleggjande moment er nødvendigheita av at godkjenning av utanlandsk kompetanse og utdanning skjer på ein trygg måte, der omsynet til norske standardar er sikra og verken går ut over arbeidsforhold eller fører til sosial dumping. Dessverre ser vi negative eksempel på at dette skjer i fleire bransjar, og at utfordringa er veksande.

Direktivet er allereie delvis gjennomført i norsk rett gjennom enkelte særlover og forskrifter, slik det er referert til i proposisjonen. Såleis har Noreg inkorporert delar av direktivet som er rekna for å vera i Noregs interesse. Dette viser at vi fritt kan gjennomføra dei delane av yrkeskvalifikasjonsdirektivet som vi finn at er i Noregs interesse, utan å vedta ei generell lov om prosedyrar og saksbehandlingsreglar der vi risikerer å undergrava norske kvalifikasjonskrav.

Senterpartiet støttar difor ikkje dette.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Mobilitet, forenkling og aktiv europapolitikk er viktige temaer for denne regjeringen, og jeg er glad for at det er bred tilslutning til forslagene i denne loven.

For ordens skyld vil jeg innledningsvis nevne at det aktuelle endringsdirektivet om yrkeskvalifikasjoner ennå ikke er tatt inn i EØS-avtalen. Det er varslet at de vil behandle det i EØS-komiteen, mellom EU og de andre EØS-landene, når alle landene er klare for det. Innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen forutsetter Stortingets samtykke, og en egen samtykkeproposisjon vil bli oversendt Stortinget i løpet av våren.

Kort oppsummert beskriver dette lovforslaget hvordan vi her i Norge skal gjennomføre endringene i EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv. Samtidig innebærer dette en forenkling og brukerorientering av ordningen for godkjenning av utenlandske yrkeskvalifikasjoner. Det er viktig for meg å understreke at dette ikke handler om hvilke yrker vi skal regulere i Norge, og heller ikke om hvilke faglige kriterier som skal kreves for å få godkjenning til å arbeide i et regulert yrke her i Norge. Det EU har innført med dette direktivet, og som vi nå vil gjennomføre her i Norge med denne loven, er felles saksbehandlingsrutiner på tvers av land og uavhengig av yrket du søker å få godkjent.

EØS-avtalen er bunnplanken i Norges samarbeid med EU. Den sikrer fri bevegelse for personer, varer, tjenester og kapital. Yrkeskvalifikasjonsdirektivet er viktig for den frie bevegelsen av personer. Hensikten med direktivet er å sikre adgangen for personer med yrkeskvalifikasjoner fra en EØS-stat, slik at denne personen kan utøve et regulert yrke i Norge som personen er kvalifisert til å utøve i sin hjemstat. Tilsvarende gir direktivet nordmenn rett til å jobbe i andre europeiske land.

Yrkeskvalifikasjonsdirektivet er allerede fra 2008 en del av EØS-avtalen, men endringene fra 2013 er som nevnt ikke tatt inn ennå. I dag er direktivet gjennomført i 28 forskjellige forskrifter hos de enkelte fagdepartement som regulerer yrker som omfattes av direktivet. Det er stor variasjon i hvordan direktivet er gjennomført i de ulike forskriftene, og hensikten med lovforslaget er å sikre en ensartet saksbehandling, som også gjør det enklere for brukeren å orientere seg.

Videre vil lovforslaget være en betydelig forenkling, ved at en ny lov erstatter en rekke eksisterende forskrifter. Vi er opptatt av forenkling og effektivisering.

Med lovforslaget innføres det ordninger som skal sikre en raskere og enklere godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra andre EU- og EØS-stater. Dette gjelder bl.a. tydelige krav til saksbehandlingsrutiner og frister samt innføring av et europeisk profesjonskort, for å gjøre det ekstra enkelt for enkelte yrker. For enkelte helse- og utdanningsyrker innføres det krav om varsling til andre europeiske land når yrkesutøvere har fått begrenset sin rett til å utøve yrket i hjemlandet. Dette sikrer også at vi i Norge blir varslet om saker der personer er fradømt retten til å jobbe i yrker der de f.eks. har kontakt med barn. Lovforslaget åpner også for å gi en yrkesutøver delvis adgang til et yrke i helt særskilte sammenhenger, og har krav om at søker skal få opplyst hva som mangler for å få godkjenning med full adgang til yrket. Det er viktig for meg å understreke at dette gjelder den kompetansen den enkelte har med seg og kan dokumentere for å få godkjenning. Vi foreslår ingen endringer i reguleringen av hvordan et yrke skal utføres, med andre ord vil loven ikke påvirke muligheten for å sette krav knyttet til f.eks. helse, miljø og sikkerhet på en arbeidsplass.

Denne regjeringen er opptatt av at yrkesutøvere fra andre land raskt kan komme i arbeid for å bidra til det norske samfunnet. Verken vi som samfunn eller yrkesutøveren selv er tjent med at godkjenningsprosessen tar for lang tid, og derfor er det viktig med klare regler for hvordan saksbehandlingen skal bli mer effektiv og forutsigbar.

Det vil bli betydelig enklere for brukeren, men igjen vil jeg understreke at lovforslaget ikke påvirker hvilke faglige krav som stilles til enkelte yrker. Det vil fortsatt være opp til den enkelte fagmyndighet å sette, som f.eks. når Arbeidstilsynet setter krav til hva en truckfører eller dykkerinstruktør skal kunne for å arbeide i Norge. Et eksempel på en forenkling er at jeg har gitt nettportalen altinn.no i oppdrag å utvikle en elektronisk søknadsportal slik at yrkesutøvere kan sende sin søknad elektronisk, og at dette skjer på en felles plattform uavhengig av hvilket yrke de søker for.

I første omgang gjelder loven kun for søkere med yrkeserfaring fra andre EU- og EØS-land, men mer effektive rutiner vil komme alle saksbehandlere til gode. Det er mange som har kommet til Norge fra andre deler av verden også med en kompetanse som samfunnet vil nyte godt av at de får godkjent, og regjeringen arbeider videre med løsninger for å bidra til at alle søkere får effektiv og forutsigbar behandling, og for å bidra til en brukerorientering av godkjenningssystemet.

Jeg vil avslutte med å si at jeg er glad for å kunne legge frem et forslag som gjør det enklere for den enkelte å få saken sin og søknaden sin behandlet hvis de ønsker å jobbe i Norge. Langtekkelige søknadsprosesser er det ingen som er tjent med.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

Forrige kapittel
Neste kapittel