Jette F. Christensen (A) [12:38:53] (ordfører for saken): Vi bor i et land der vi kan være trygge på at en i alle institusjoner – politi, politikere og de hemmelige tjenestene – går på jobb hver dag for vårt felles beste og for å trygge vår hverdag. Det er en trygghet som ikke skal tas for gitt, og som ikke alle land deler. At vi har den i Norge, er mye takket være at vi har en E-tjeneste som lar seg kontrollere, og som bidrar til å skape ro omkring sine oppdrag. Å ha en hemmelig tjeneste er en politisk villet handling, og det er en nødvendig situasjon, fordi truslene mot oss ikke foregår i åpenhet. Vi må ha noen der hvor truslene er, for å avverge dem. For at det skal være mulig samtidig som personvernet blir sikret, må tjenestene ha de virkemidlene de trenger for å gjøre den jobben som vi forventer at de skal gjøre. Og de virkemidlene må speile tiden vi lever i.

Det er veldig lenge siden 1998. Da lå Backstreet Boys, ‘N Sync, LeAnn Rimes og Will Smith fortsatt på hitlistene. Aerosmith sang «I Don’t Want to Miss a Thing», og det er noe vi alle sammen kan kjenne litt på, midt i vinterferien, her vi står. Samtidig så verden helt annerledes ut. De virkemidlene som skulle til for å overvåke noen, enten lovlig eller ulovlig, var helt annerledes enn i dag, og man trenger å oppjustere virkemidlene nå.

Siden 1998 har man f.eks. grunnlovfestet retten til privatliv i Norge. Den teknologiske utviklingen har gått vanvittig raskt, en teknologisk utvikling som de vi skal verne oss mot, særlig henger med på. Da er vi også nødt til å utruste våre tjenester med de virkemidlene de trenger for å gjøre den jobben vi forventer at de skal gjøre.

Komiteen har mottatt en ugradert særskilt melding fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste om E-tjenestens rettsgrunnlag for tjenestens overvåkingsvirksomhet. Det er en sentral oppgave for EOS-utvalget å kontrollere at forbudet i e-loven § 4 første ledd overholdes. Denne bestemmelsen, bare for å minne om det, fastslår at E-tjenesten ikke skal «overvåke eller på annen fordekt måte innhente informasjon om norske fysiske eller juridiske personer» på norsk territorium. Det betydde noe annet i 1998 enn det det gjør i dag. Siden e-loven og EOS-kontrolloven ble vedtatt, har det vært en stor endring ikke bare i den teknologiske utviklingen, men også i trusselbildet og i de teknologiske kommunikasjonsmulighetene. I tillegg har utvalget sett to konkrete forhold som har ført til avgivelse av den særskilte meldingen: E-tjenestens tilgang til å innhente informasjon fra tele- og datatrafikk inn og ut av Norge og E-tjenestens søk i lagrede metadata knyttet til norske rettssubjekter i Norge for å finne selektorer.

Hva er «inn og ut av Norge» i dag? Det er noe helt annet enn i 1998. I e-loven § 3 fastsettes det hvilke oppgaver som tilligger E-tjenesten. I denne bestemmelsen framgår det at tjenesten skal

«innhente, bearbeide og analysere informasjon som angår norske interesser sett i forhold til fremmede stater, organisasjoner og individer, og på denne bakgrunn utarbeide trusselanalyser og etterretningsvurderinger, i den utstrekning det kan bidra til å sikre viktige nasjonale interesser».

Den listen er jo ikke uttømmende når det kommer til hvilke oppgaver vi forventer at de skal løse. Da er man nødt til å utruste tjenestene med virkemidler de trenger for å gjøre oppgavene, samt utruste EOS-utvalget med de virkemidlene de trenger for å undersøke om det blir gjort på en ordentlig måte.

Denne særskilte meldingen dreier seg om noen spesifikke lovhjemler. Det har komiteen redegjort for i sine merknader. Vi er av den oppfatning at det ikke nødvendigvis er sikkert at det bare er disse hjemlene som muligens trenger en oppgradering. Det er nemlig sånn at komiteen mener det er av avgjørende betydning for tilliten til E-tjenesten og faktisk og opplevd trygghet for landet og for borgerne at virkemidler som er forholdsmessige og nødvendige for å utføre tjenestens oppdrag, beskrives gjennom et lovverk som stemmer overens med de utfordringene vi står overfor.

Jeg vil vise til E-tjenestens uttalelse i forbindelse med den særskilte meldingen. Der skriver E-tjenesten at «påstander i det offentlige rom om et mangelfullt rettsgrunnlag i seg selv representerer en utfordring». Det tror ikke jeg at E-tjenesten skriver fordi de synes det er problematisk å bli skrevet om i avisen. Det som er problematisk med dette, er hvis det blir sådd en usikkerhet som ikke nødvendigvis er riktig om hvorvidt E-tjenesten med vilje går utover sitt mandat. Jeg leser E-tjenesten sånn at de prøver så godt de kan å utfylle det oppdraget vi har gitt dem, ut fra et lovverk som har gått ut på dato. Det må vi som storting ta konsekvensene av.

De problemstillingene som kom opp i den særskilte meldingen, ligger i skjæringspunktet mellom hensynet til personopplysningsvern og rikets og innbyggernes sikkerhet. Særlig at dette stortinget grunnlovfestet rett til personvern, er en klar indikasjon på at dette stortinget mener at hensynet til rikets sikkerhet og bevaringen av personvern er like viktige hensyn, som vi er nødt til å ta på alvor og måle et lovverk etter.

Jeg vil som saksordfører si at jeg setter pris på at EOS-utvalget mener at denne problemstillingen er av så stor prinsipiell viktighet at den forelegges Stortinget. Men komiteen mener at det ikke nødvendigvis er nok bare å se på enkeltparagrafer. Komiteen er av den oppfatning at i stedet for å justere enkeltbestemmelser i e-loven vil det være mer formålstjenlig nå, med bakgrunn i de perspektivene som trekkes opp både fra EOS-utvalget og fra E-tjenesten selv, at det legges fram et forslag til en revidert e-lov for Stortinget, med vurderinger av hvordan EOS-utvalget skal kunne kontrollere at e-loven blir fulgt. På den bakgrunn er det en samlet komité som fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til en revidert lov om Etterretningstjenesten.»

Gjermund Hagesæter (FrP) [12:46:48]: No har saksordføraren gjort greie for saka på ein god måte, så eg føler ikkje behov for å halde noko langt innlegg. Eg har likevel lyst til å understreke eit par ting. Det første er det at det vil alltid vere ei utfordring og også eit kontinuerleg arbeid å balansere enkeltpersonars rett til privatliv mot samfunnets og individas behov for beskyttelse mot ulike former for angrep. Derfor er det sjølvsagt alltid viktig at vi har gjennomarbeidde og klare lovheimlar på dette området.

Verda er i rask bevegelse. Vi har eit trusselbilete som er i kontinuerleg bevegelse, og aldri tidlegare har teknologien utvikla seg så raskt som han gjer no, og det gjeld spesielt på kommunikasjonsområdet. Det gjer at lovverket fort kan bli utdatert, det kan verke gammaldags og også bli forelda på enkelte område i høve til den teknologiske utviklinga. Det kan medføre at vi i dag har kommunikasjonsmåtar som vi ikkje tenkte på då lovverket sist blei behandla, og det kan også vere at det er heimlar i lovverket som gir annleis og større inngrep enn det ein føresåg då lovverket blei vedteke.

Trusselbiletet har også utvikla seg slik at Forsvaret og politiet i dag har langt større samanfallande utfordringar på mange område enn det ein hadde tidlegare. Det gjeld både på cyberområdet og på terrorområdet. Det har ein også gjort tiltak i høve til, og etableringa av Felles kontraterrorsenter i 2014 er eit eksempel på det. Derfor er det ein samrøystes komité som ber om at regjeringa legg fram eit forslag til ein revidert lov om Etterretningstenesta, og vi har tru på at ein gjennomarbeidd og god gjennomgang der vil sikre at vi framleis har eit tenleg, gjennomtenkt og balansert lovverk, som framleis sikrar den nødvendige legitimitet i befolkninga.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [12:49:39]: I mitt innlegg til forrige sak, årsmeldingen, startet jeg med å understreke hvor viktig det er at vårt samfunn er basert på tillit mellom myndigheter og borgere. De virkemidlene vi benytter for å sikre trygghet og sikkerhet, må ikke være sånn at de bidrar til å svekke denne tilliten. Samtidig pekte jeg på avveiningene mellom enkeltindividets rett til personvern og behovet for effektiv bekjempelse av kriminalitet.

Jeg merket meg at det er nettopp dette EOS-utvalget er opptatt av, og som adresseres i forordet til den særskilte meldingen. En av utvalgets oppgaver er nettopp å gjøre Stortinget oppmerksom på mulige behov for endringer, der dilemmaer eller nye problemstillinger oppstår.

Derfor har vi fått overlevert denne særskilte meldingen, som i dette konkrete tilfellet tar for seg et mulig behov for endringer i Etterretningstjenestens regelverk. Utvalget mener at den faktiske, teknologiske og rettslige utviklingen tilsier at tiden nå er inne for å melde fra til Stortinget om et mulig behov for lovendring. Det er altså ikke en kritikk av tjenesten vi her har med å gjøre, men Stortinget gjøres oppmerksom på problemstillingen.

EOS-utvalget skal kontrollere at E-tjenesten ikke overvåker eller på annen fordekt måte innhenter informasjon om norske fysiske eller juridiske personer på norsk territorium. Dette kan ved første øyekast virke tilforlatelig, men som utvalget helt presist gjør rede for, er dette svært komplisert. Den teknologiske utviklingen reiser noen viktige problemstillinger som ikke uten videre finner sitt svar i e-loven. Både trusselbildet og teknologien er endret siden loven ble vedtatt.

Utvalget peker dessuten på to sentrale forhold: Det dreier seg om E-tjenestens tilgang til å innhente informasjon fra tele- og datatrafikk inn og ut av Norge, og det dreier seg om søk i lagrede metadata knyttet til norske rettssubjekter i Norge.

Kristelig Folkeparti mener det er klokt av komiteen å be regjeringen komme tilbake med et forslag til revidert lov om Etterretningstjenesten. Dette tror vi er den riktige måten å gjøre det på, hvor en tar med de perspektivene som trekkes opp, både av utvalget og av E-tjenesten. Derfor slutter vi oss til denne framgangsmåten og viser ellers til saksordførerens gode gjennomgang.

Martin Kolberg (A) [12:52:24] (komiteens leder): Også jeg viser selvsagt til saksordførerens gode og grundige gjennomgang og de enstemmige merknadene i denne for Stortinget viktige saken. Det er grunn til å understreke at justiskomiteen og også utenriks- og forsvarskomiteen enstemmig har sluttet seg til kontrollkomiteens innstilling om videre handlingsmåte og de merknadene som komiteen har lagt fram. Det er ingen tilleggsmerknader fra de to respektive komiteer.

Det betyr at vi i denne viktige saken har en stor enstemmighet i Det norske storting om hvordan disse sakene skal håndteres, og om hvordan de er å forstå. Jeg benytter anledningen til å uttrykke en politisk glede over det, for her snakker vi om store politiske utfordringer for samfunnet vårt – på mange vis.

Det er tydelig – og det er allerede omtalt av mine gode kolleger – at utgangspunktet her er, vil jeg si, en særdeles god Særskilt melding fra EOS-utvalget. Det er en melding som tar opp viktige, følsomme spørsmål, og som på en riktig måte reiser en problemstilling overfor Stortinget, den folkevalgte forsamling, om hvordan lovforståelsen er – dog ikke slik at man mener at E-tjenesten til nå har gått utover de bestemmelsene som ligger der.

Dette tar opp et perspektiv som jeg for min del har lyst til å legge vekt på i denne debatten. Det er at vi i tiden framover kommer til å stå overfor de problemstillingene som tas opp i denne særskilte meldingen: Hvor går grensen for E-tjenestens rett til å overvåke norske borgere i Norge? Det er et fundamentalt spørsmål, som selvfølgelig tar opp forholdet mellom PST og E-tjenesten, og E-tjenestens rolle i sin alminnelighet. Det blir et spørsmål som må håndteres praktisk og faktisk. Mitt anliggende – og som ligger i komiteens behandling – er nettopp at det ikke kan skje uten en god lovforståelse og en forankring i loven. Det er det det handler om.

Som saksordføreren og andre har sagt, har vi gått til det skritt – og får tilslutning til – at man ikke bare skal håndtere dette spørsmålet, man skal også behandle en ny e-lov, som tar opp alle de perspektivene som reises. Jeg tror at regjeringen forstår signalene fra Stortinget som veldig tunge når tre komiteer i Stortinget har sagt det de nå har sagt om hva som er det nødvendige innholdet i en slik lov. Det er ikke nødvendig i dag på noe sett og vis å forskuttere hva man eventuelt skal mene om hvorvidt vi skal ha et såkalt digitalt grenseforsvar, hvordan det skal være å forstå, hvordan dette skal håndteres av tjenestene. Det er en diskusjon som ligger foran oss, men som kommer. Men det jeg mener ligger i hele forståelsen, er at ingenting kan skje uten en skikkelig lovforankring, og at domstolskontrollen er effektiv og reell. Hvis vi ikke klarer å imøtekomme det behovet, vil vi utfordre både norsk demokrati og norsk kultur, men vi vil også komme til å utfordre Grunnlovens bestemmelser på dette feltet. Derfor er dette så viktig.

Dessuten én ting til: Jeg tror at EOS-utvalgets folk – som er godt representert i salen i dag – hører at det er stor tillit til EOS-utvalgets arbeid på alle vis, og at det er nødvendig for framtidig håndtering av disse særskilt følsomme områdene at vi sørger for at lovgrunnlaget er så klart at EOS-utvalget har et lovmessig grunnlag å gjennomføre kontrollen på. Det er av stor betydning. Hvis det er tvil om lovens forståelse, er det selvsagt også tvil om hvordan EOS-utvalget skal kunne greie å kontrollere dette på en effektiv måte. Disse tingene henger veldig tydelig sammen.

Denne særskilte meldingen har altså endt med at vi foreslår det som jo er veldig omfattende, nemlig om å be om en full gjennomgang av e-loven fordi vi så sammenhengen i disse sakene. Det er det selvfølgelig også nødvendig å gjøre, for den ene delen av saken henger sammen med den andre.

Aller siste setning er at jeg regner med at regjeringen forstår at man også skal håndtere helt konkret den problemstillingen som ligger i den særskilte meldingen: Hvordan skal E-tjenesten kunne kontrollere norske borgere i Norge? Det er en følsom sak.

Michael Tetzschner (H) [12:58:00]: Denne saken er ganske interessant fordi den ikke faller helt inn i det vanlige mønsteret, nemlig at EOS-utvalget ut fra etablert forståelse av regelverket går igjennom og ser på den faktiske etterlevelsen i EOS-tjenestene. Det er nemlig påfallende hvor sterkt det understrekes at EOS-utvalget ikke har funnet noe å rette kritikk mot til nettopp disse felttjenestene, som man kan kalle det. Det EOS-utvalget tvert imot har gjort, og som er en stor tjeneste for Stortinget, er at de har gjort oppmerksom på at selve lovgrunnlaget på noen måter roper på – trenger – en forsterkning. Det er veldig viktig informasjon for lovgiveren å få det på bordet. Uten at det rettes kritikk mot dem som er ute i felten, er lovgiveren gjort oppmerksom på at det kan være den teknologiske utviklingen som gjør at man har beveget seg noe fra utgangspunktet. Det er gjerne slik med veldig mye lovgivning at forholdene endrer seg uten at reglene følger etter. Jeg synes derfor dette perspektivet er viktig å få frem, nemlig at ni av ti rettslige beslutninger ifølge lov ikke treffes av domstolene, men i forvaltningen. I denne sammenheng er etatene en del av norsk forvaltning, som til slutt henter sitt hjemmelsgrunnlag fra regjeringen, som utgjør toppen i forvaltningspyramiden.

En av grunnene til at jeg mener at det er veldig, veldig viktig, det arbeidet som EOS-utvalget har gjort, er at i motsetning til veldig mange andre av de rettsanvendelsesbeslutningene som forvaltningen foretar, så vil de som ikke får sine rettigheter respektert fullt ut, være klar over det. En grunneier som ønsker å reise et tilbygg, og som urettmessig får avslag, vil altså kunne gå videre med det, nettopp fordi han er klar over at han ikke har fått sin rett og har muligheten til å prøve beslutningen.

Det ligger jo i sakens natur at overvåking skjer uten at de som har fått sitt personvern krenket, er klar over det. Derfor er det så viktig at EOS-utvalget har gjort oss oppmerksom på de mulige målkonfliktene av juridisk art som kan ligge innebygget. Det er selvfølgelig helt avgjørende for at Stortinget kan være oppdatert i sin lovgivning, at vi tar slike meldinger og gjør den operative beslutningen som ligger i at vi har bedt om å få en litt større gjennomgang og en revidert e-lov som gjør at Stortingets regelverk på dette området er så oppdatert som det er mulig å forvente i en tid med rivende teknologisk utvikling.

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide [13:02:00]: Lov om Etterretningstjenesten ble vedtatt i 1998, og et tilbakeblikk på de 19 årene som er gått, viser at den samfunnsmessige, rettslige og teknologiske utviklingen siden slutten av 1990-tallet har vært stor – jeg vil si nesten enorm. Digitaliseringen av samfunnet er én faktor, endringen i trusselbildet er en annen. Dessuten har menneskerettighetenes stilling i norsk rett stadig blitt styrket etter vedtakelsen av menneskerettighetsloven i 1999 og også etter grunnlovfestingen av visse sentrale menneskerettigheter i 2014.

Ser man alle disse faktorene under ett, tilsier det at tiden er moden for å gjennomgå rettsgrunnlaget for Etterretningstjenesten. Jeg deler derfor kontroll- og konstitusjonskomiteens syn på at etterretningstjenesteloven bør oppdateres helhetlig. Dette er et arbeid Forsvarsdepartementet igangsatte allerede i fjor sommer, og vi er også helt enig med komiteen i at det å gjøre oppdateringer av enkeltbestemmelser i loven neppe tjener formålet. Det har skjedd såpass store endringer at vi må se på det helhetlig.

En gjennomgang av rettsgrunnlaget for E-tjenesten bør, som EOS-utvalget peker på, sikre at E-tjenesten har tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag for de oppgaver den er satt til å utføre i ivaretakelsen av rikets sikkerhet. Videre må man sikre seg at rettsgrunnlaget er ajourført sett i forhold til rettsutviklingen, særlig på menneskerettighets- og personvernområdet. Det er riktig, som saksordføreren sier, at ingen er tjent med, og minst av alle Etterretningstjenesten, at det skapes en tvil – selv om det ikke er en tvil – og da er det å gjøre denne gjennomgangen av rettsgrunnlaget viktig. Det er også viktig å minne om, som representanten Tetzschner også gjorde, at utvalget ikke finner grunn til å rette kritikk mot tjenesten.

Etterretningstjenestens oppgave er systematisk å innhente og bearbeide informasjon som angår utenlandske forhold ved bruk av både åpne og fordekte metoder i en statlig legal ramme. Produktene fra Etterretningstjenesten skal redusere usikkerhet og skape forståelse og gir et veldig viktig grunnlag for norske beslutningstakere. Dette er et samfunnsoppdrag som ikke blir mindre viktig i tiden vi nå går inn i, og jeg vil derfor framheve at en gjennomgang av rettsgrunnlaget ikke har som formål å begrense E-tjenestens oppgaver eller samfunnsoppdrag, men snarere å forsikre at dette har sikker lovmessig forankring. Den lovmessige forankringen må sikre både at E-tjenesten kan løse sine oppgaver effektivt, og at viktige sikkerhetshensyn blir ivaretatt. Regjeringa vil derfor komme tilbake til Stortinget med en oppdatert lov om Etterretningstjenesten som ivaretar alle disse hensynene.

Som jeg har vært inne på, har teknologien og trusselbildet utviklet seg voldsomt de senere årene. Angrep, spionasje, trusler i det digitale rom er sterkt økende. Terrorisme og voldelig ekstremisme forblir en alvorlig trussel mot vår sikkerhet. Dette er forhold som både Etterretningstjenesten og PST har pekt på i sine åpne vurderinger for både 2016 og 2017. Kommunikasjonsstrukturen i samfunnet har endret seg, og trafikken har flyttet seg fra luften – altså radio og satellitt – til høyhastighets fiberkabler. Etterretningstjenesten har i dag ikke systemer for å kontrollere den digitale landegrensen og har ingen egen aksess til informasjon som flyter i kabelnettet. Norges evne til å fange opp kommunikasjon mellom aktører som kan utgjøre en fare for rikets sikkerhet, slik som mellom internasjonale terrorister, og vår evne til å beskytte oss mot ytre trusler i det digitale rom, er derfor ikke tilfredsstillende, og det er alvorlig.

Både Ekspertgruppen for forsvaret av Norge og det digitale sårbarhetsutvalget peker på denne problemstillingen. Regjeringa besluttet derfor å gi det digitale sårbarhetsutvalget, eller Lysne I-utvalget et tilleggsoppdrag, som da ble til Lysne II-utvalget. Lysne II-utvalget avga 26. august i fjor en rapport som utreder sentrale spørsmål knyttet til innføring av et eventuelt digitalt grenseforsvar. Utvalget anbefaler enstemmig at et digitalt grenseforsvar bør etableres. Forutsetningen er at det etableres et strengt kontrollregime bestående av både teknologiske og menneskelige kontrollmekanismer. Det er viktig for meg å understreke at et digitalt grenseforsvar ikke vil gi Etterretningstjenesten fritt innsyn i all kommunikasjon som transporteres i kabelnettet. E-tjenesten vil få tilgang til kun en meget liten del av denne. Utvalgets rapport omtaler en rekke mekanismer som skal bidra til å sikre nettopp dette. For det første må det utarbeides tekniske filtre som så langt det lar seg gjøre vil sile ut informasjon som E-tjenesten ikke skal befatte seg med, som f.eks. norsk-til-norsk-kommunikasjon. For det andre er det et viktig poeng, et poeng som kanskje syns å falle litt bort i samfunnsdebatten om digitalt grenseforsvar, at Lysne-utvalget foreslår at E-tjenesten må gå til domstolene og få forhåndsgodkjent objekter og handlingsmønstre som den ønsker å gjøre søk på. Det betyr altså at E-tjenesten først vil kunne gjøre spesifikke søk i kommunikasjonslagre etter at det er vurdert og akseptert av en domstol. For det tredje anbefaler utvalget en uavhengig tilsynskontroll i tilnærmet sanntid, og ikke minst en etterhåndskontroll utført av EOS-utvalget. Til sammen vitner altså denne firedelingen av kontrollen om et meget strengt kontrollregime – både tekniske filtre, forhåndskontroll, kontroll i tilnærmet sanntid og etterhåndskontroll.

Av og til når man hører den offentlige debatten, er det mulig å få inntrykk av at det kan være lett å blande sammen hva som er E-tjenestens oppgave og hva som er kriminalitetsbekjempelse. Det er to ulike ting. E-tjenestens oppdrag er rettet mot utlandet. Informasjon og analyser fra E-tjenesten skal bidra til å ivareta Norges sikkerhet og norske interesser. Arbeidet er trusseldrevet og ikke rettet mot enkeltpersoner. E-tjenesten har f.eks. ikke som oppgave å samle bevis mot mistenkte personer med formål om å reise tiltale. Det er en oppgave for politiet. Det er heller ikke riktig, som jeg var inne på, at Etterretningstjenesten får tilgang til all digital kommunikasjon som krysser landets grenser. Lysne II-utvalget foreslår at E-tjenesten skal få tilgang til å gjøre målrettede søk i et informasjonslager etter at en domstol har godkjent det.

Jeg vil også understreke at E-tjenesten ikke vil kunne søke etter data om norske personer i Norge. Det ligger utenfor E-tjenestens lovpålagte oppdrag. Et digitalt grenseforsvar innebærer derfor ikke at E-tjenesten skal kunne overvåke vanlige menneskers e-post, telefontrafikk eller Internett-surfing i Norge.

Det er ikke tvil om at spørsmålet om innføringen av et digitalt grenseforsvar reiser mange vanskelige, prinsipielle spørsmål. Fra det offentlige ordskiftet kan vi se at det er ulike oppfatninger av hvordan et digitalt grenseforsvar forholder seg til våre folkerettslige forpliktelser, og da særlig på personvern- og menneskerettighetsområdet.

Lysne II-utvalgets rapport ble sendt på høring i fjor høst, med høringsfrist 20. januar i år, og det har kommet mange og gode høringsinnspill. Jeg kan forsikre om at vi også følger den internasjonale rettsutviklingen nøye. I dag vurderer vi det imidlertid slik at det ikke foreligger holdepunkter som tilsidesetter Lysne-utvalgets konklusjoner om at et digitalt grenseforsvar kan innføres.

Regjeringa mener at et spørsmål knyttet til innføringen av et digitalt grenseforsvar i Norge må utredes og konkretiseres nærmere. Vi må forvente at truslene i – kombinert med vår avhengighet av – det digitale rom snarere vil øke enn minke i årene framover. Vi som nasjon må evne å tilpasse vårt forsvar til de truslene vi står overfor. Regjeringa tar derfor sikte på å utarbeide og utrede og konkretisere et forslag til hvordan en form for digitalt grenseforsvar som både øker vår beskyttelsesevne mot trusler mot rikets sikkerhet og ivaretar helt sentrale menneskerettighets- og personvernforpliktelser, kan etableres og lovreguleres.

Lysne II-utvalgets rapport med tilhørende høringsinnspill gir et veldig godt grunnlag for videre analyser, men det er fortsatt en rekke spørsmål som må konkretiseres og vurderes før et endelig lovforslag kan presenteres. Det tar regjeringa sikte på å gjøre i løpet av 2018.

Statsråd Per-Willy Amundsen [13:10:54]: EOS-utvalget bruker sjelden den muligheten loven gir til å avgi særskilt melding til Stortinget, da om forhold av betydning. Meldingens anbefaling om en gjennomgang av rettsgrunnlaget for Etterretningstjenestens overvåkingsvirksomhet framstår som både grundig forberedt og godt begrunnet. Forsvarsministeren har allerede redegjort for regjeringens beslutning om å gjennomgå lov om Etterretningstjenesten, og jeg støtter beslutningen fullt ut. Jeg viser for øvrig til forsvarsministerens redegjørelse.

Loven må balansere hensynet til nødvendig informasjonsinnhenting for å beskytte grunnleggende nasjonale interesser på den ene siden og hensynet til personvern og rettssikkerhet på den andre siden. Den må også ivareta Etterretningstjenestens mulighet til å løse sine oppgaver effektivt og formålstjenlig. Lovarbeidet må ivareta hensynet til at enhver utvidelse av tjenestens hjemmel til å foreta overvåking samtidig må sikre at EOS-utvalget har tilstrekkelig kontrollgrunnlag.

Etterretningstjenesten er selv positiv til forslaget om en gjennomgang av rettsgrunnlaget. Et tydelig lovverk vil avverge unødig uenighet mellom tjenesten og utvalget om tolkning og bidrar dermed også til enda bedre dialog.

Regjeringen har besluttet å følge opp Sårbarhetsutvalgets utredning NOU 2015:13 Digital sårbarhet – sikkert samfunn. Utvalget anbefaler bl.a. å innføre et digitalt grenseforsvar for Norge. Forslaget og høringsinstansenes uttalelser vil bli fulgt opp, og gjennomgangen av lov om Etterretningstjenesten vil bidra til at innhentingsmetodene som har betydning for personvernet, kan ses i sammenheng.

For å sikre at Norges grunnleggende nasjonale interesser ivaretas er det avgjørende at EOS-tjenestene samarbeider. Samarbeidet som pågår, f.eks. i Felles kontraterrorsenter og i Felles cyberkoordineringssenter, innebærer at tjenestene utveksler informasjon. Utveksling har grunnlag i regelverk og i avtaler tjenestene imellom. Det nye lovverket for Etterretningstjenesten vil ikke endre regelverket eller avtalene som ligger til grunn for samarbeidet med Politiets sikkerhetstjeneste og Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Informasjonsutvekslingen mellom tjenestene gjennomgås rutinemessig av EOS-utvalget. Gjennomgangen av lov om Etterretningstjenesten må derfor ta hensyn til EOS-utvalgets kontroll også på dette viktige området.