Stortinget - Møte tirsdag den 6. juni 2017

Dato: 06.06.2017
President: Marit Nybakk
Dokumenter: (Innst. 345 S (2016–2017), jf. Dokument 8:134 S (2016–2017))

Søk

Innhold

Sak nr. 11 [13:49:51]

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad og Heidi Greni om en stortingsmelding om handelsnæringen (Innst. 345 S (2016–2017), jf. Dokument 8:134 S (2016–2017))

Talere

Geir Pollestad (Sp) [] (leiar i komiteen): Eg vil starta med å takka saksordføraren for jobben som er gjort i denne saka, og eg vil òg takka komiteen. Senterpartiet er oppteke av handelsnæringa, ei næring som sysselset svært mange og er til stades i heile landet.

Sjølv om endring i teknologi nok vil endra måten me driv handel på, er det all grunn til å tru at òg i framtida vil handelsnæringa vera ei næring som sysselset eit betydeleg tal med menneske i Noreg. Men det er òg ei næring som kan kjenna seg litt gløymd politisk. Ingen politikk går direkte på handelsnæringa. Difor var gleda stor, då me fremja forslaget, over at det både kom ein positiv respons frå næringsministeren på dette, og at heile komiteen slutta seg til at ei slik stortingsmelding skal leggjast fram.

Eg skal ikkje trøytta med å gå innom alle temaa som der kunne ha vore aktuelle, men det er særleg eitt punkt Senterpartiet no reagerer på, og det er at me ynskjer å gje næringsdrivande i Noreg like rammevilkår som andre og ikkje finansiera netthandel frå utlandet med momsfritak. Det vil me heilt sikkert få rikeleg med mogelegheiter til å koma tilbake til både i revidert budsjett og under behandlinga av denne meldinga.

Eg vil berre gje uttrykk for takksemd for at me har oppnådd eit fleirtal for dette, og meiner det er viktig at næringa sjølv vert involvert i prosessen med utarbeidinga av meldinga, og at ikkje verkeområdet eller omfanget av meldinga vert for snevert, men femner det mangfaldet som handelsnæringa i Noreg består av.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [] (ordfører for saken): Jeg vil takke Senterpartiets representanter for å ha fremmet dette representantforslaget.

Handelsnæringen er Norges største private sysselsetter. I denne næringen jobber 370 000 mennesker, og gjennom disse arbeidsplassene har næringen stor betydning for samfunnet vårt. Vi vet at 100 000 av disse er unge, som på denne måten får en introduksjon til arbeidslivet og får verdifull erfaring.

Handelsnæringen er spredt over hele landet og er derfor viktig for å opprettholde arbeidsplasser i distriktene. Det er ingen tvil om at nærbutikken ofte er et viktig møtepunkt i mange lokalsamfunn.

Samtidig vet vi også, som forslagstillerne peker på, at hvordan vi handler og forholder oss til handelsnæringen, er i endring. Digitalisering, globalisering, automatisering og for ikke å glemme netthandelen er med på å skape nye handelsmønstre og nye utfordringer, men også muligheter for handelsnæringen.

Handelsnæringen deler noen av utfordringene med resten av næringslivet, men noe er også mer spesifikt. Vi vet at det stadig dukker opp problemstillinger f.eks. knyttet til konkurransesituasjonen i deler av handelsnæringen, som det er viktig at vi hele tiden overvåker.

Med dette som bakgrunn er jeg som saksordfører glad for at komiteen i dag gir en samlet tilslutning til en stortingsmelding om handelsnæringen som skal se på noen sentrale næringspolitiske temaer for varehandelen, som f.eks. digitalisering av ny teknologi, nye handelsmønstre, næringens betydning for sysselsetting og konkurransepolitiske problemstillinger.

Oskar J. Grimstad (FrP) []: Først vil eg nytte anledninga til å takke komiteen og saksordføraren for eit godt samarbeid i behandlinga av denne saka. Saka som vi behandlar i dag, vil forhåpentlegvis leggje gode og fornuftige føringar for handelsnæringa i dette landet i åra som kjem, men også på kortare sikt.

Eg er glad for at ein samla komité ser kor viktig handelsnæringa i dette landet er, og kva potensial som ligg i sektoren. Handelsnæringa er ei viktig verdiskapingsnæring, med over 370 000 tilsette, og har stor betyding for næringsliv og økonomi i dette landet og for samfunnet elles.

Eg meiner at forslagsstillarane har kome med eit hensiktsmessig forslag, og støttar deira syn, at handelen står framfor ei god utvikling, der automatisering, digitalisering, globalisering, utanlandsk konkurranse og netthandel kan vere med på å endre handelen betydeleg, på kort og på lang sikt. Denne sektoren er også viktig for at unge menneske skal få ein fot innanfor arbeidslivet. I ei tid då mange unge står utan jobb, er dette særleg viktig i så måte. I tillegg, som det kjem fram i svarbrevet frå næringsministeren, er også denne næringa viktig for å nå dei måla som er knytte opp mot klima og miljø.

Desse momenta inneber ikkje berre utfordringar, men også klare moglegheiter. Difor er det viktig at vi som politikarar gjer det vi kan for å sørgje for at næringa får dei beste vilkåra for å kunne vekse og utvikle seg ytterlegare. Eg er difor glad for at denne regjeringa, med Høgre og Framstegspartiet, har hatt betydeleg fokus på nettopp dette.

For Framstegspartiet har det vore viktig at vi har ein økonomisk politikk som løftar og ikkje hemjar næringslivet. Difor har vi prioritert vekstfremjande skatte- og avgiftslettar til norske bedrifter og enkeltmenneske elles. Vi har også redusert formues- og selskapsskatten, som næringslivet har etterspurt, men som venstresida i norsk politikk har gått til val på anten å auke eller å halde på eit høgt nivå vidare. I tillegg har vi gjennomført forenklingstiltak – eksempel så vi i saka før denne – som har spart næringslivet for 12,5 mrd. kr, og auka løyvingane til næringsretta forsking.

Eg stiller meg bak statsråden med omsyn til at teknologi, digitalisering, nye handelsmønster, næringa si betyding som sysselsetjar og konkurransepolitiske problemstillingar er sentrale næringspolitiske tema. Difor støttar eg forslagsstillarane i at ei stortingsmelding om handelsnæringa vil vere eit viktig verktøy for å utvikle føreseielege og kunnskapsbaserte rammevilkår, som sikrar framtidig utvikling og konkurransevilkår for framtida.

Statsråd Monica Mæland []: Handelsnæringen har stor betydning for norsk økonomi og verdiskaping. Næringen er inngangsporten til arbeidslivet for veldig mange unge og sysselsetter mange over hele landet. I tillegg er handelen viktig for å nå klima- og miljømålsettingene.

Jeg registrerer at en samlet næringskomité stiller seg bak forslaget om en stortingsmelding om handelsnæringen. Næringens betydning – med ca. 370 000 sysselsatte og store bidrag til verdiskapingen – gjør at også jeg mener det kan være fornuftig med en gjennomgang av næringens rammevilkår. Næringens størrelse gjør at selv små utslag i produktiviteten kan få merkbare konsekvenser for norsk økonomi.

Jeg vil likevel peke på at utfordringene som handelsnæringen møter, i stor grad er felles for en betydelig del av norsk næringsliv. De er knyttet til teknologisk utvikling, digitalisering, økt konkurranse fra utlandet og endringer i behovet for arbeidskraft og kompetanse. Disse utfordringene møtes best med brede virkemidler.

Regjeringen har ført en forutsigbar økonomisk politikk og lagt gode rammevilkår for næringslivet. Vi har prioritert vekstfremmende skatte- og avgiftslettelser til norske bedrifter og vanlige arbeidstakere. Bevilgningene til næringsrettet forskning og innovasjon er økt kraftig. Viktige virkemidler er bl.a. SkatteFUNN, Brukerstyrt innovasjonsarena og Etablerertilskudd.

Norsk økonomi har vært gjennom mange omstillinger. Omstillingsbehovet blir ikke mindre i årene som kommer. Det er også noe av bakgrunnen for at regjeringen nylig har lagt fram en industrimelding.

Handelsnæringen møter imidlertid i mindre grad global konkurranse og blir ikke like berørt av redusert petroleumsaktivitet som industrien. Det er derfor gledelig at norsk varehandel har hatt vedvarende omsetningsvekst i en lengre periode. Som næringsorganisasjonen Virke skriver i Handelsrapporten 2016/2017, er det store bildet for norsk handel positivt.

I en tid med hurtig teknologisk utvikling har handelsnæringen vært flink til å utvikle og ta i bruk ny teknologi og har sett mulighetene dette gir. Nye teknologiske løsninger gjør at kompetansebehovet i arbeidslivet endrer seg. Produktivitetsveksten dreier seg i stor grad om å frigjøre arbeidskraft til mer verdiskapende virksomhet.

Det er likevel enkelte rammevilkår som er spesielle for handelsnæringen. Eksempler er grensen for tollfri import av varer, norsk landbrukspolitikk, åpningstidsbestemmelser og konkurransesituasjonen i dagligvaresektoren. Regjeringen er opptatt av disse spørsmålene og har en særlig oppmerksomhet rettet mot dagligvaresektoren.

Detaljistleddet er i de fleste sammenhenger siste handelsledd ut mot forbrukerne, og konkurranse på detaljistleddet har dermed stor betydning for å sikre forbrukerne et bredt produktutvalg, god kvalitet og rimelige priser. Her spiller konkurransepolitikken en viktig rolle.

I varehandelen er kjededannelse på detaljistnivå både vanlig og effektivt. Det nyter vi som forbrukere godt av når det gjelder salg av sportsartikler, elektronikk- og hvitevarer, detaljsalg av blomster, byggevarer, apotek og dagligvarer.

Jeg er enig med næringskomiteen i at handelsnæringen står overfor mange av de samme utfordringene som industrien, og at en stortingsmelding om handelsnæringen bør se nærmere på utviklingstrekk og sentrale rammevilkår for næringen.

Jeg mener at de sentrale næringspolitiske temaene for varehandelen bl.a. er teknologi og digitalisering, nye handelsmønstre, næringens betydning som sysselsetter og konkurransepolitiske problemstillinger.

Svein Roald Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.