Stortinget - Møte tirsdag den 6. juni 2017

Dato: 06.06.2017
President: Marit Nybakk
Dokumenter: (Innst. 344 S (2016-2017), jf. Dokument 8:128 S (2016-2017))

Søk

Innhold

Sak nr. 13 [14:13:48]

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Line Henriette Hjemdal, Rigmor Andersen Eide, Geir Sigbjørn Toskedal og Geir Jørgen Bekkevold om nedsettelse av offentlig utvalg som skal foreta en gjennomgang av konkurransesituasjonen på norsk sokkel (Innst. 344 S (2016-2017), jf. Dokument 8:128 S (2016-2017))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. – Det anses vedtatt.

Gunnar Gundersen (H) [] (ordfører for saken): Vi har tidligere behandlet to handelsavtaler, jeg har bare lyst til å knytte en liten kommentar til de sakene – jeg løp ikke raskt nok ned i salen til å kunne gi en liten kommentar. Jeg synes det er gledelig at Norge utvider sitt handelsnettverk internasjonalt. Nå gjelder det Filippinene og Georgia. De er ikke våre viktigste handelspartnere, men det er likevel viktige land å bygge gode relasjoner til, særlig for norsk maritim virksomhet i Filippinene. Men statsregnskapet er ikke omtalt med veldig stor interesse i stortingssalen, det er kanskje der vi skiller oss fra næringslivet, som mer diskuterer regnskap enn budsjetter – her gjør vi det motsatte.

Så til forslaget om konkurransevilkårene på norsk sokkel. Jeg vil takke komiteen for en veldig ryddig og grei behandling av et forslag som potensielt kunne hatt ganske mye sprengkraft i seg, fordi det er store interesser knyttet til norsk sokkel – selvfølgelig er det det. Oljen har båret oss fram til en fantastisk velstand i landet. Vi hadde en periode da bytteforholdet med utlandet ble stadig bedre i og med at vi solgte mer og mer olje som steg i pris, og mange importvarer ble billigere. Det fikk på mange måter en brå slutt med oljeprisfallet. Det er åpenbart at hele sektoren har måttet ta det inn over seg. Det har skapt mye stress der ute, det tror jeg vi skal slå fast. Det har vært en god del avisoppslag og debatter om både hvordan aktørene har agert, og hvordan man har taklet prisfallet. Det komiteen slår utvetydig fast, er at det var et oljeprisfall som ingen kunne overse. Man var nødt til å agere, og man var nødt til å bedre konkurransekraften på norsk sokkel – derom er det ikke noen uenighet.

Det at man også må omstille, skjønner komiteen veldig godt. Det ble bedt om en offentlig utredning. Det komiteen går inn for, er at regjeringen ser på konkurransevilkårene i sektoren nettopp med henblikk på at dette er en sektor som er uhyre viktig for vår velstand. Som jeg sa, har den bygd opp mye av velferden vi har. Den kommer til å være viktig i mange, mange år framover, og det er viktig for landet at man utvikler både en konkurransesituasjon på sokkelen og omstilling og konkurransekraft, sånn at vi alle kan nyte mest mulig godt av den ressursen som ligger der ute. Det føler jeg at det er meget stor enighet om i komiteen.

Det har selvfølgelig vært diskutert om noen aktører har altfor mye makt, det er også bakgrunnen for forslaget. Det tar ikke komiteen stilling til, det gjør heller ikke Konkurransetilsynet i sin utredning. Det at det er én kjøper som er nokså dominerende, behøver ikke å ha negative følger, men det er en interessant markedskonstellasjon å gå inn i og se på hvordan det faktisk slår ut.

Det er noen særmerknader fra noen partier, men jeg mener det er stor enighet i komiteen om forslaget til vedtak. Jeg vil igjen takke for at komiteen har behandlet dette representantforslaget på en så god og forsvarlig måte som den har gjort.

Else-May Botten (A) []: Jeg vil starte med å takke forslagsstillerne for å ta opp en viktig sak som har preget kysten. Vi har fått mange innspill om den situasjonen en har stått i i det siste. Det er viktig for både ansatte og eiere i leverandørindustrien og rederne at vi faktisk tar tak i dette og løfter opp den situasjonen.

Statoil og Hydro ble fusjonert etter politisk ønske for å styrke norsk konkurransekraft på norsk sokkel og internasjonalt. For høyt kostnadsnivå og mer enn halvering av oljeprisen påvirket hele industrien i Norge og internasjonalt. Utfordringene for norsk leverandørindustri er bl.a. knyttet til de store endringene i markedssituasjonen, men det har også vært utfordringer med tanke på den størrelsen som Statoil har. Samspillet på norsk sokkel er viktig for både verdiskaping, lønnsomhet og arbeidsplasser, og vi er helt klare på at Statoil har en særstilling med kontroll på over 70 pst. av produksjonen på norsk sokkel. En såpass stor maktkonsentrasjon gjør deres stilling rimelig dominerende. Dette gjør at Statoil i praksis styrer aktivitetsnivået på norsk sokkel, både gjennom selskapets egne beslutninger som operatør og lisensdeltaker og ved at øvrige operatører på norsk sokkel ofte følger den største aktøren i sin atferd.

Etter krevende tider med oljeprisfall og krevende rater over flere år har Statoils makt påvirket leverandørindustrien sterkt, og atferden til Statoil har blitt oppfattet av flere aktører som krevende å forholde seg til. Lange kontrakter har blitt endret, fått reduserte rater og blitt kortet ned på. Ratene har for mange blitt så krevende at de må takke ja til å levere oppdrag hvor man faktisk opplever røde og ikke svarte tall når man står i forhandlingene. Det er klart at det sier seg selv at det er krevende. Det må være klart hva slags forventninger staten som eier har til denne konkurransesituasjonen, og hvordan maktbalansen påvirker hele petroleumsnæringen i Norge. Men vi setter også stor pris på at det er god dialog mellom myndigheter og leverandørindustrien, rederne og ikke minst Statoil, der åpenhet har blitt enda viktigere enn tidligere og har blitt fokusert på, og vi opplever at Statoil som aktør har blitt mer åpen overfor leverandørindustrien og prøver å ta tak i de utfordringene de til tider har blitt kritisert for.

Vi forstår selvfølgelig at kravet om reforhandlinger av avtalte rater på lengre sikt og av løpende kontrakter er vanskelig for leverandører å stå imot, av frykt for å bli forskjellsbehandlet eller utestengt fra markedet. Men vi ser også at strengere krav og tøffere tider har styrket aktører og økt den internasjonale konkurransekraften til enkelte aktører.

Vi må kunne si at det er viktig å få en utredning om dette, og jeg er veldig glad for at det er så stort flertall, at alle ønsker å være med på det. Jeg ser fram til at regjeringen setter i gang dette. Eventuelt kan det bli en ny regjering etter valget som uansett må ta dette ansvaret og faktisk gjøre noe med det. Det får vi håpe.

Oskar J. Grimstad (FrP) []: Dette er ei sak som har opptatt næringa og kysten over lang tid, så eg er glad for at vi i dag har ho på den politiske dagsordenen i denne salen.

I norsk økonomi er landets petroleumsindustri og leverandørindustrien berebjelken for den velstanden og utviklinga vi har i Noreg, og eg er glad for at fleirtalet i komiteen støttar dette synet. Næringa bidreg til statlege inntekter, verdiskaping, arbeidsplassar, viktige investeringar og bidreg til å styrkje Noregs situasjon i ein hard internasjonal konkurransemarknad.

Oljeprisfallet i 2014 har likevel mint oss om at næringa kan vere sårbar. Det er difor spesielt viktig at sektoren har dei beste rammevilkåra. Som det kjem fram i merknadene, har oljeprisfallet ført til diskusjon rundt moglege konkurransemessige utfordringar knytte til marknadssituasjonen og verdikjeda der éin eller få aktørar har større innverknad på konkurransen enn andre.

Så var eg i lag med stortingsgruppa til Framstegspartiet i møte med konsernsjef i Statoil, Eldar Sætre. Han understreka det Pål Eitrheim, Statoils direktør for anskaffingar, uttalte:

«Statoil er helt avhengig av tett og godt samarbeid med leverandørene. Vi ønsker tett samarbeid og økt forutsigbarhet for bransjen. Vi skal være en lyttende og tilgjengelig aktør, men vi må vi hele tiden bli bedre.»

Statoil har i ein viss grad erkjent at ting kan bli betre, og det er viktig å erkjenne.

Difor er eg glad for at forslagsstillarane tar opp denne debatten i lys av viktigheita av ein sunn konkurransesituasjon på norsk sokkel, og det er mange i denne leverandørindustrien som møter utfordringar knytte til sterke marknadsaktørar, eksempelvis Statoil, og andre dominerande aktørar, som har hatt ein solid posisjon i marknaden. Difor er det også viktig at vi som politikarar gjer det vi kan for å løfte dette inn i den politiske debatten og sørgje for at aktørane si framferd ikkje hemjar konkurransen, til beste for petroleumsnæringa.

Som det også kjem fram i brevet frå statsråden, er det viktig at alle aktørar er konkurransedyktige både nasjonalt og i internasjonale marknader. I næringa er det fleire som er avhengige av kvarandre, og difor er det viktig at aktørane har dei beste konkurransemessige spelereglane. Eg er difor glad for at fleirtalet i komiteen går inn for å be regjeringa greie ut konkurransesituasjonen på norsk sokkel og framtidsutsiktene for norsk leverandørindustri etter omstillingane denne industrien har vore gjennom, og eg føler meg trygg på at nettopp denne regjeringa vil gjere det mykje betre enn ei eventuell raud-grøn regjering som moglegvis vil kome etter valet – sannsynlegvis ikkje.

Line Henriette Hjemdal (KrF) []: Først har jeg lyst til å takke for gode ord til oss som forslagsstillere når det gjelder det representantforslaget vi nå behandler. Det er en viktig sak, som i dag får en bred tilslutning i denne sal.

Fungerende konkurranse er viktig i alle sektorer. Dette gjelder naturligvis også på norsk sokkel. Vanligvis er det selgermakt som er i fokus når man diskuterer konkurranse, men også kjøpermakt kan være problematisk. Det er da verdt å merke seg at både Europakommisjonen og ESA generelt legger til grunn at det er særlig grunn til aktsomhet når et selskap har en markedsandel på 40 pst. eller høyere. Jo høyere markedsandelen er over lengre tid, desto større er sannsynligheten for markedsdominans. På norsk sokkel kontrollerer Statoil over 70 pst. av all produksjon, inklusiv SDØE. Dette gjør at Statoil i praksis styrer hele aktivitetsnivået på norsk sokkel, både gjennom selskapets egne beslutninger som operatør og lisensdeltaker og ved at øvrige operatører på norsk sokkel ofte følger den største aktøren i sin adferd. Når en aktør er så dominerende, er det grunn til å være på vakt. Det er det som er bakgrunnen for dette forslaget.

Kristelig Folkeparti mener at konkurranse er viktig i alle markeder, og at det er myndighetenes ansvar å etterse at denne konkurransen fungerer godt. Norsk sokkel har en veldig dominerende aktør, og det gjør at vi har en konkurransesituasjon som vi må følge nøye. De siste årene har vi fått sterke signaler om at mange leverandører føler at denne situasjonen er veldig krevende, spesielt nå i nedgangstider. Dette er noe vi må ta på alvor. Det har vært fremmet bekymring for konkurransesituasjonen på norsk sokkel helt siden fusjonen mellom Statoil og Hydro ble gjennomført, og denne problemstillingen har igjen blitt aktualisert de siste årene, med store kutt og nedtrekk i investeringene. Men dette handler ikke bare om de krevende tidene oljesektoren er inne i nå. Vi ønsker en sunn konkurranse i både gode og dårlige tider.

I 2016 reiste jeg en interpellasjon om konkurransesituasjonen på norsk sokkel – debatten ble avholdt høsten 2016. I denne debatten var det bred enighet om at det var nødvendig med en gjennomgang av den situasjonen vi har. Statoil har vært viktig i oppbyggingen av norsk oljeindustri og vil være viktig i mange år framover. Men det er samspillet mellom operatørene og leverandørene som har vært den viktigste suksessfaktoren på norsk sokkel.

Gjennom tildelingen av privilegier på 1970- og 1980-tallet, gjennom eierskapsmeldingen og i merknader til fusjonen mellom Statoil og Hydro har Statoil blitt tillagt et større samfunnsansvar enn andre operatører på norsk sokkel. Samfunnsansvaret har vært knyttet til at Statoil, som er en så dominerende aktør, også skal ha et ansvar utover det rent kommersielle. Det er forventet at Statoil tar ansvar for utvikling og kompetansen i næringen, satsing på FoU, men også sikrer at norsk leverandørindustri fremdeles videreutvikler seg og styrker sin posisjon. Dette er også viktig i framtiden.

Leverandørindustrien skal fortsette å utvikle seg som leverandører til oljesektoren nasjonalt og globalt, men også være med oss inn i nye næringer i det grønne skiftet. Leverandørindustrien ble bygd på århundrer med skipsfarts- og industrikompetanse. Fornybar industri vil bygge videre på det samme. Da er det viktig med konkurransevilkår som gjør at kompetansen ikke forsvinner.

Derfor er det veldig gledelig at komiteen i dag stiller seg bak forslaget som vi fra Kristelig Folkeparti har fremmet. Dette er en viktig sak for leverandørindustrien i Norge, og man tar nå tak i problemstillingene som har vært reist mange ganger siden fusjonen mellom Statoil og Hydro ble gjennomført i 2007. Jeg ser fram til å følge arbeidet og også lese konklusjonene.

Geir Pollestad (Sp) [](leiar i komiteen): Oljeprisfallet har ramma Noreg hardt, det har ramma kysten hardt, og det har ramma Rogaland og andre delar av Vestlandet spesielt hardt.

Både oljeselskap og leverandørindustri har merka tøffare tider. Eg trur at både leverandørindustri og oljeselskap i etterpåklokskapens namn ser at kostnadsfokus og effektivitet kunne hatt høgare prioritet i gullåra som har vore. Det at me har ein stor aktør, Statoil, på norsk sokkel, gjev utfordringar. Det kan gje grunnlag for å spekulera om konkurransevilkåra er gode nok og like nok. Difor støttar Senterpartiet ei sånn utgreiing og komiteens innstilling.

Samtidig er det lett å kritisera Statoil, men ein skal òg vera svært glad for at me har Statoil, eit stort oljeselskap som har norsk sokkel som sin heimebane, og som har eit langsiktig syn på norsk sokkel. Utan Statoil trur eg det ville sett langt mørkare ut for framtida til norsk sokkel. Det er òg vanskeleg å tenkja seg eit Statoil utan norsk sokkel. Og det er naivt å tru at Statoil ikkje fyrst og fremst tenkjer på seg sjølv.

Utgreiinga må kartleggja konkurransesituasjonen og sjå om tiltak kan setjast i verk for å sikra ein betre balanse i konkurransemarknaden som leverandørindustrien opererer i, og rett og slett gje ein sunnare konkurranse på norsk sokkel.

Eg meiner det er rett å koma med kritikk av Statoil. Eg meiner Statoil må tåla kritikk, men eg meiner òg at all omtale av Statoil må skje med ei viss begeistring for selskapet. Me må ikkje koma dit at det største problemet me har, er Statoil. Snarare tvert imot – det er snakk om Noregs viktigaste selskap, og dei skal tåla å verta debatterte, men dei skal òg verta omtalte som det dei er: ein svært viktig aktør i norsk næringsliv og ein svært viktig aktør for det norske samfunnet.

Statsråd Monica Mæland []: Næringskomiteen har avgitt innstilling på Kristelig Folkepartis forslag om å utrede konkurransesituasjonen på norsk sokkel. En samlet komité foreslår at Stortinget skal be regjeringen om å utrede konkurransesituasjonen på norsk sokkel og framtidsutsiktene for norsk leverandørindustri etter de omstillingene industrien har vært igjennom.

Jeg synes det er fornuftig å utrede dette, spesielt i lys av den krevende situasjonen næringen har vært i – og som den på mange måter fortsatt er i. Regjeringen vil derfor følge opp dette.

Leverandørindustrien har vært en vekstmotor i industrien på 2000-tallet og en driver i den industrielle virksomheten i Norge. Norsk sokkel gir leverandørene et stort hjemmemarked og danner grunnlag for sysselsetting i alle landets fylker. Norsk leverandørindustri har etablert en sterk posisjon også internasjonalt.

Oljesektoren er syklisk. Oljeprisfallet i 2014 gjorde at hele næringen måtte gjøre tiltak for å sikre langsiktig bærekraft. Mange bedrifter og rederier hadde rigget seg for en annen framtid enn den vi har opplevd de siste tre årene. Det er del av en global utvikling. Når oljeprisen går ned, må oljeselskapene nødvendigvis stramme inn, og det gjør at konkurransen om oppdragene for leverandørene blir hardere.

Vi vet alle at det har vært en krevende tid for både bedrifter og ansatte, og mange bedrifter er fortsatt i en krevende situasjon. Alle aktører har måttet kutte kostnader for å bli konkurransedyktige. Disse kostnadskuttene har vært nødvendige. Uten slike tiltak ville norsk sokkel og norske leverandørbedrifter stått i fare for å miste konkuranseevne internasjonalt. Men selv om kostnadskuttene er nødvendige, må de – og det er alle enige om – skje på en korrekt og skikkelig måte. I en slik situasjon er det rimelig at alle bidrar, og at belastningen fordeles mellom aktørene.

Da vi hadde denne debatten i fjor høst, var det flere fra leverandørindustrien som tok opp at de opplevde enkelte oljeselskaper som krevende og til dels urimelige aktører. De mente at nødvendige kostnadskutt i for stor grad ble veltet over på leverandørindustrien, og det ble oppfattet som om den dominerende stillingen ble utnyttet.

I etterkant av diskusjonen i fjor var det en dialog mellom Statoil og leverandørindustrien. Det var bra. På bakgrunn av de store felles utfordringene som hele sektoren står overfor i tiden framover, bør vi fortsette dialogen mellom alle aktører i sektoren. En utredning av situasjonen og framtidsutsiktene for norsk leverandørindustri kan bidra til dette.

Petroleumsvirksomheten er en bærebjelke i norsk økonomi og vil fortsatt være det i mange tiår framover. Den er Norges klart største næring målt i verdiskaping, statlige inntekter, investeringer og eksportverdi og bidrar derigjennom til å finansiere vår velferdsstat.

Det er imidlertid også en gjensidig avhengighet i næringen, og ryddig dialog og gode prosesser er viktig når krevende innstramninger skal gjennomføres. Det er avgjørende at næringen selv bidrar til dette.

Fra regjeringens side jobber vi for økt aktørmangfold på norsk sokkel, bl.a. gjennom leterefusjon-, TFO- og prekvalifiseringsordningene. Det har gitt resultater. Antall aktører på norsk sokkel har nær doblet seg siden tidlig på 2000-tallet.

Jeg vil avslutte med å peke på at noen deler av sektoren er hardere rammet enn andre, men for noen er det nå tegn på at aktivitetsnivået er på vei opp igjen. Slike omstillinger er smertefulle mens de pågår, men kan på lengre sikt føre til både effektivisering og innovasjon. Jeg er opptatt av at konkurransesituasjonen på norsk sokkel er god, og at vi kommer oss trygt gjennom en krevende situasjon.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Ove Bernt Trellevik (H) []: Noreg er i ein krevjande situasjon. Mykje har endra seg dei siste åra. I januar 2016 var oljeprisen under 30 dollar fatet. Sommaren 2014 var han godt over 100 dollar fatet.

Dette har sjølvsagt medført store utfordringar, både for dei som leverer direkte, og for dei som leverer indirekte til olje- og gassindustrien, særleg på Sørlandet og på Vestlandet. Men ringverknadene spreier seg også til andre bransjar og til andre delar av landet. Langs kysten ser me supplybåtar og riggar i opplag. Dei som vert ramma av nedbemanninga, og særleg dei som mistar jobbane sine, opplever dette som veldig dramatisk. Ein er van med å vera etterspurd, og plutseleg stoppar det heilt opp. Det rammar både familiar og enkeltpersonar, og det rammar bedrifter.

Norsk sokkel har utvikla seg på mange måtar. Teknologien er endra, helse, miljø og sikkerheit er betra, og ei rekkje ulike andre krav har bidrege til at industrien har utvikla eit kostnadsnivå som ikkje er berekraftig på sikt. Kombinert med fallande oljepris er det klart at dette kan resultera i endra marginar for aktørane som er der.

Eg føler òg det som Pollestad var inne på, at det kanskje vert reist litt mykje kritikk mot Statoil, som ein stor, dominerande aktør. At det kan verta opplevd slik, har eg òg høyrt av mange. Men eg vil minna om at me sjølve har valt denne selskapsforma og dette store selskapet – gjennom fusjonen som me tillét.

Samtidig vil eg òg peika på det som mange peikar på, at me må jobba for eit større mangfald ute på norsk sokkel. Me har ein tendens til å forfordela vårt eige statlege selskap. Skal me klara å få eit godt mangfald på norsk sokkel, må me òg kunna klara å halda på dei utanlandske selskapa. Difor er det veldig kjekt å høyra at statsråden seier at det vert jobba med dette, og at talet på aktørar på norsk sokkel har auka. Eg trur det er grådig viktig å ha dette mangfaldet ute på norsk sokkel, og skapa den dynamikken og den konkurransekrafta som alle etterspør ute, der ute.

Kostnadsfokuseringa til Statoil er ikkje ny. Ho begynte lenge før oljeprisen fall, med programmet STEP, som er eit program for å identifisera og realisera forbetringar. Det vert jobba godt i bransjen. Eg vil òg minna om tiltaket KonKraft, som starta opp i 2017, der ein ser på konkurransekrafta på norsk sokkel, som er i endring. Og det er nedsett eit utval, med brei kompetanse frå ulike operatørar, frå leverandørindustrien og frå riggorganisasjonane. Eg håpar at den utgreiinga òg kan sjå til det arbeidet som vert gjort der. Men spesielt vil eg framheva kor viktig det er å sjå på kva som kan gjerast for å gjera norsk sokkel meir attraktiv i framtida for utanlandske aktørar.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 13.

Sakene nr. 14–19 er andre gangs behandling av lovsaker, og presidenten vil foreslå at sakene behandles under ett.

– Det anses vedtatt.