Presidenten: Etter
ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå
at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe
og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at
det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte
taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Frode Helgerud (H) [13:57:28 ] : (ordfører for saken): La meg
først få rose Venstre for over tid både å være opptatt av å øke
den kommunale friheten og å ha kreative innspill til å komme videre
i dette reformarbeidet, slik vi ser av representantforslaget. Takk
også til komiteen for en grei prosess i denne saken.
Lokalt selvstyre har vært hyppig
diskutert i denne sal i denne stortingsperioden – ikke underlig
når større frihet for kommunene er et av de dypeste sporene dagens regjering
etterlater seg i sin første periode, bl.a. gjennom
styrking
av kommuneøkonomien
redusert
bruk av øremerkede midler
overføring
av flere oppgaver til kommunene
økt
gjennomslag for kommunene i arealsaker
færre
statlig pålagte tidstyver i kommunene
adgang
for kommunene til å trekke statlig overprøving inn for domstolene
bedre
tjenester og flere oppgaver til kommunene gjennom kommunereformen
Det er litt av en pakke! Forslagsstillerne
har således all grunn til å være stolt av hva Venstre har bidratt
til å få på plass gjennom disse fire årene. La meg så få knytte noen
kommentarer til et par av de konkrete forslagene som er fremsatt.
Først om skatt: Kommunene har i
dag betydelig frihet i å skattlegge både inntekt og eiendom. Men
gjennom en lang rekke år har ingen norske kommuner benyttet denne
friheten til å ilegge sine innbyggere en skattøre under det maksimale.
Å fjerne denne øvre adgangsrammen vil følgelig kun ha én effekt:
økt inntektsskatt for innbyggerne i en rekke kommuner.
En begrensning oppad i kommunenes
adgang til å fastlegge skattøre er rett og slett et liberalt vern
norske borgere har for en forutsigbarhet for egen nettoinntekt og
mot en offentlig utgiftseksplosjon, og en tilsvarende redusert mulighet
for den enkelte familie til å ordne sin egen hverdag på ønsket måte
– og ved hjelp av egne inntekter.
En begrenset skattlegging av inntekt
fra arbeid har også en annen viktig side. I Høyre har vi over lang
tid vært tydelige på at det å få flest mulig i arbeid er det beste verktøyet
vi har mot utenforskap og uønskede inntektsforskjeller – og for
integrering, personlig utvikling og videreutvikling av vårt tillitssamfunn.
Skal vi stimulere flere til å gå
ut i arbeidslivet, til i større grad å jobbe full tid eller jobbe
lenger mot slutten av yrkeslivet, skal det lønne seg å jobbe. Skjerpet
inntektsskatt trekker i motsatt retning. Hvis arbeidslinjen er svaret
på flere av landets større utfordringer, som vi tror også Venstre
mener, kan ikke virkemiddelet være å redusere incentivene for å
arbeide.
Så litt om alkohol: En viktig holdningssak
i norsk alkoholpolitikk er at alkohol og bilkjøring ikke hører sammen.
Det kan derfor vanskelig sies å være innlysende logisk at nettopp
bensinstasjoner, enten de ligger i et tettsted eller som et isolert
bygg langs norske riksveier, skal åpnes for alkoholsalg, uansett
hvilket styrkenivå vi snakker om.
Samtidig er det lett å få sympati
for forslaget om en prøveordning i kiosker i utvalgte kommuner med
omsetning av svakt alkoholholdige drikker, for det er unektelig
en smule ulogisk at en liten butikk og en storkiosk som ligger side
ved side, med et ikke helt ulikt vareutvalg, skal ha et ulikt regelverk
å forholde seg til.
I Høyre betrakter vi imidlertid
en slik utvidelse av alkoholomsetningen som en del av den alkoholpolitikken
de fire ikke-sosialistiske partier i denne stortingsperioden har
en avtale om skal ligge fast. Vi vil derfor stemme mot Venstres
forslag.
I forrige uke fattet Stortinget
et enstemmig vedtak om å be regjeringen legge frem en stortingsmelding
om handelsnæringen. Den kan rimeligvis ikke bli lagt frem før i
neste stortingsperiode. Det vil være naturlig at de forslagene Venstre
i dag fremmer om justeringer av alkoholomsetning, blir vurdert i
en slik sammenheng, og jeg er trygg på at Venstre vil sørge for
at det blir gjort.
Stein Erik Lauvås (A) [14:01:54 ] : Jeg skal forsøke å glede
Stortinget med å være kort og si at det som kan og bør avgjøres
lokalt, bør avgjøres lokalt. Det er et greit prinsipp. Det må selvfølgelig
balanseres med helheten i kravet om likeverdige tjenester i hele
landet når vi nå ser dette forslaget om kommunal frihet.
Jeg registrerer at Venstre i kommunereformen,
for så vidt også i regionreformen, ikke prioriterte oppgaveoverføring.
Det ble en strukturreform og ikke en oppgavereform.
For øvrig viser jeg til Arbeiderpartiets
merknader i innstillingen, og jeg registrerer at Venstre står alene
om forslagene nr. 2–6.
Helge André Njåstad (FrP) [14:02:56 ] (leiar i komiteen):
Takk til saksordføraren for ein veldig ryddig gjennomgang av alt
som forslagsstillarane frå Venstre har fått til i denne perioden
i samarbeid med Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti,
i hovudsak. Det var ei god opplisting, og om eg kan tillata meg
å supplera den opplistinga av alt me har fått til, er grunnlovfesting av
lokalt sjølvstyre òg ein ting som dette Stortinget samla har gått
inn for, og som nettopp anerkjenner at kommunane i Noreg har stor
fridom, og dei har fått større tillit av Stortinget no enn dei nokosinne
tidlegare har hatt.
Om me ser litt stort på det og samanliknar
nordiske kommunar med kommunar i resten av Europa, har nordiske
kommunar stor fridom og stor oppgåveportefølje. Jo lenger sør ein
kjem, jo færre oppgåver har kommunane. Dei nordiske kommunane er
kanskje dei i verda som har den mest utvikla oppgåveporteføljen
og òg størst mogleg fridom til å løysa det på den måten dei sjølv
ønskjer. Så om me ser stort på det, skal me vera fornøgde i Noreg
med korleis vårt lokaldemokrati fungerer og kva rolle og posisjon
det har i samfunnet.
Likevel er det alltid nyttig å ta
ein slik debatt som dette og tenkja gjennom og sjekka av: Har ein
verkeleg nok kommunal fridom? Og det er alltid krevjande når ein kjem
opp med enkeltforslag som me har meiningar om på alle moglege vis.
Skal ein lata det lokale sjølvstyret få lov til å bestemma dette
òg? Om ein ser på Venstres eine forslag, som går på skattøyren,
er det ein veldig spennande tanke å kunna ha fri skattøyre i kommunane,
å kunna både auka og senka skattane. På ein måte er det noko som
tiltalar meg litt ved å tenkja i den retninga. Det hadde vore veldig
spennande å ha kommuneval når ein òg styrte inntektssida si og hadde
kunna konkurrera med kommunar om å vera den mest attraktive for
folk å bu i.
Så veit me at me i dag har eit system
der ein har moglegheit til å senka skattøyren og setja ned skattane,
ein har moglegheit til å fjerna eigedomsskatten. Me ser at det er
veldig få kommunar som tek verkemiddelet i bruk. Då vil ikkje eg
som Framstegsparti-mann vera med på å bidra til å leggja til rette
for at raud-grøne kommunepolitikarar skal auka skattane i Noreg.
Då er det prinsippet viktigare enn den kommunale fridomen. Men all
fridomen til å setja ned skattane skal eg sjølvsagt støtta heilhjarta
opp om.
Eit anna forslag, som òg saksordføraren
kom inn på på vegner av Høgre, var utvida skjenkerett og salsløyve på
bensinstasjonar – eit forslag som ein gjerne kunne tenkja seg at
Framstegspartiet ut frå perspektivet om mest mogleg fridom lokalt,
skulle støtta, men me er òg bundne av den avtalen me har med Kristeleg
Folkeparti i denne perioden, som går på at alkoholpolitikken skal liggja
fast. Eg minner om at me har gjort ei rekkje tiltak som forenklar
kommunane sin politikk òg på alkoholfeltet. Blant anna kan ein vidareføra
dagens løyvereglar til neste periode. Ein treng ikkje ta det opp
i kvar periode. Det er eit forenklingstiltak som me har funne rom
for innanfor avtalen med Kristeleg Folkeparti.
Likevel, når me skriv historia etter
denne fireårsperioden, er det eitt område der me verkeleg har styrkt
lokalt sjølvstyre, som Venstre, i lag med oss andre, skal ha stor
honnør for, nemleg arealpolitikken og plan- og bygningslovpolitikken.
Der har dette stortingsfleirtalet sett spor etter seg. Der ein tidlegare
hadde ei veldig sterk statleg styring – overstyring av kommunane
– har me i denne perioden gått i motsett retning ved å forenkla
regelverket og vera tydelege der. Men kanskje aller viktigast er
dei signala som er sende ut frå statsrådens side til fylkesmennene
om at no skal ein vektleggja lokalt sjølvstyre sterkare enn i dag.
Det signalet betyr mykje i tillegg til dei enkeltsakene som statsråden
har behandla, der ein no i hovudsak får medhald lokalt, der ein
i førre periode fekk medhald frå fylkesmennene. Det er det viktigaste
signalet om at ein anerkjenner at lokalpolitikarane i Noreg gjer
ein ekstremt viktig jobb. Når dei veg ulike omsyn opp mot kvarandre,
skal storting, regjering og fylkesmenn leggja sterkare vekt på det
enn ein har gjort tidlegare. Der har ein verkeleg sett spor etter
seg. Det norske folk og dei norske kommunane merkjer at det blir
større tillit til lokaldemokratiet. Difor er denne debatten viktig
å ta. Sjølv om Venstre ikkje får fleirtal for dei fire–fem forslaga
som dei fremjar, har dei sett spor etter seg i denne perioden ved
å gje kommunane meir sjølvstyre. Det støttar me heilhjarta opp om.
Kenneth Svendsen hadde her
overtatt presidentplassen.
Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) [14:07:56 ] : Noen representantforslag
er mer altomfattende enn andre, og dette er vel et av dem som klart
er i kategorien «omfattende». Kristelig Folkeparti er enig med Venstre
i at det er et godt prinsipp at avgjørelser skal tas på lavest mulig hensiktsmessig
nivå. Styrking av lokalt selvstyre er en grunnleggende holdning
også i Kristelig Folkeparti, og der deler vi Venstres syn. Vi er
imot politikk som er styrt av systemer eller ideologi.
Vi har nettopp vedtatt en kommunereform
der plassering av makt og myndighet i større grad hos kommunene
har vært en gjennomgangsmelodi, og det arbeidet skal fortsette.
Den melodien er det nødvendig at en får spille en stund til. Vi
setter vår lit til og tolker både opposisjon og posisjon slik at
når det nå blir satt ned et ekspertutvalg for å se på regionreformen,
skal vi finne mange gode områder der vi skal flytte politikk til
mer lokalt styre i regionene.
Vi noterer oss også at bruken av
rammelover og øremerkete midler er blitt redusert de siste 15 år,
og er tilfreds med den utviklingen. Vi skal vise tillit til lokale
og regionale politikere, og flere grep er tatt i den samme retning
den siste tiden. Det seneste eksemplet var med Stortingets behandling
av Prop. 64 L for 2016–2017, der statlige klageinstanser nå er blitt
pålagt å legge stor vekt på hensynet til det kommunale selvstyret,
og der kommunene er gitt søksmålskompetanse overfor statlige vedtak.
Jeg vil derfor rette en takk til Venstre som i denne saken setter
søkelys på viktige forhold, som vi langt på vei følger.
Men blant de gode intensjoner i
representantforslaget finner vi likevel et kuriøst utslag av Venstres
kanskje litt plumpe liberalisme. Jeg tenker selvsagt på forslaget om
å sette i gang et prøveprosjekt der kommunene kan beslutte om kiosker
eller bensinstasjoner skal kunne innvilges salgsbevilling for alkoholdige
drikkevarer. Nå er det jo slik at noen allerede selger hodepinetabletter, og
jeg vet ikke hvor ideen kom fra, men i alle fall har forslaget heldigvis
ikke fått tilslutning fra noen av de andre.
Jeg skjønner at når en diskuterer
alkoholpolitikk, må en velge om en skal følge næringslivs- og næringsprinsipp
helt ut. Jeg er glad for at vi i Norge har en rusmiddelpolitikk
som skal bygge i størst mulig grad på kunnskapsbasert viten, helsepolitikk
og familiepolitikk, så jeg tror ikke man skal ha så vondt av at
Kristelig Folkeparti har fått dette punktet inn i samarbeidsavtalen.
Det skal vi vel kunne leve med. I alle fall har ikke vi oppfattet at
det er folkets rop å få utvidet salgsbevilling til bensinstasjoner.
Vi noterer oss for øvrig at heller ikke regjeringspartiene er tilbøyelig
til å bli med på dette. Vi setter pris på at vi har et samarbeid
på et nivå der vi kan stole på hverandre.
Ellers følger vi saksordfører på
at forslaget vedlegges protokollen, og fremmer således det.
Heidi Greni (Sp) [14:11:51 ] : Venstres representanter viser
i sitt forslag om større kommunal frihet til at partiet sammen med
regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti har gjennomført en region-
og kommunereform som tar sikte på at større kommuner skal ta hånd
om oppgaver som tidligere tilfalt staten. Forslagsstillerne mener
det er betydelige muligheter for å gi kommunene større lokalt handlingsrom,
som vil gi et sterkere lokaldemokrati og kommunalpolitiske løsninger
som i større grad er tilpasset den lokale virkeligheten.
Jeg støtter gjerne intensjonene
om større kommunal frihet. Ja, jeg mener sågar at kommunal frihet
også skal strekke seg til diskusjonen om kommunesammenslåing. Men
Senterpartiet mener det er behov for reformer som styrker kommunenes
forutsetninger for å gi gode tjenester til innbyggerne, og for at
kommunene skal være framtidsrettede utviklere av sine lokalsamfunn.
Jeg klarer ikke med min beste vilje å se at dette reformbehovet
er vektlagt i regjeringens og stortingsflertallets opplegg for kommunereformen.
Jeg har også problemer med å se at det endrer seg så mye med forslagene
i dette representantforslaget om kommunal frihet.
I forslag nr. 2 bes det om at regjeringen
fremmer sak til Stortinget med forslag som i større grad begrenser
statens mulighet til å overprøve kommunale vedtak, og i mindre grad
tar i bruk øremerking av statlige overføringer til kommunene. Jeg
er enig i målet om minst mulig nasjonal overprøving, og jeg er også
enig i at vi må ha minst mulig øremerking. Men øremerking kan være
bra og nødvendig, f.eks. i en overgangsperiode når det er opptrappingsplaner,
eller når det blir igangsatt nye tiltak i kommunene. Men jeg mener
det først og fremst må være gjennom de årlige budsjettprosessene
regjeringen må følge opp dette. På det prinsipielle planet har vi
nylig behandlet og vedtatt lovendringer som begrenser statens overprøvingskompetanse
i kommunale beslutninger. Det var en sak der Venstre og Senterpartiet
stod sammen i Stortinget.
I forslag nr. 1 bes det om at kommunene
skal kunne øke sine inntekter gjennom økt eiendomsskatt og en friere
kommunal skattøre. Dette forslaget mener jeg må sees i sammenheng
med inntektssystemet og skatteutjamningen mellom skattesterke og
skattesvake kommuner. Også Senterpartiet kan gjerne være med og diskutere
en friere kommunal skattøre, men da må det skje gjennom en helhetlig
gjennomgang av hele skattesystemet. Jeg mener dagens regelverk for
kommunal eiendomsskatt gir så store intervaller mellom laveste og høyeste
nivå at rammene er vide nok som de er og vil ikke utvide den rammen
utover sju promille.
Senterpartiet kan ikke støtte forslaget
om større kommunal frihet til å bestemme skjenke- og salgstider for
alkohol. Her mener vi det trengs nasjonale bestemmelser som ivaretar
helseaspektet og andre utfordringer på dette området.
Kommunal frihet til å tillate dobbel
bostedsregistrering er forslag nr. 5. Jeg deler komiteens understreking av
at folkeregistreringen i Norge er basert på forutsetningen om at
hver person har én registrert bostedsadresse. Jeg forstår at det
for f.eks. hyttekommuner kunne ha vært interessant at de som tilbringer
nesten halve året på hytta, kunne hatt delt bosted, men jeg ser
for meg at byråkratiutfordringene med dette – hvem som skal følge
med på hvor man ligger hen, og hvor mange netter, osv. – vil være
uoverkommelige og noe som vi ikke vil være med på. En endring av
dette skaper utfordringer som må vurderes nøye, og vi kan ikke støtte
forslaget slik det ligger i dag.
I forslag nr. 6 foreslår Venstres
representanter å gi kommunene større frihet til selv å regulere
lokal fiskeoppdrettsnæring. Vi behandlet sist uke Prop. 84 S for 2016–2017,
der Senterpartiet sammen med Arbeiderpartiet og SV har en merknad
der vi går imot Nærings- og fiskeridepartementets motstand mot at
akvakultursøknader skal behandles av fylkeskommunene. Vi mener dette
er et saksområde der fylkeskommunene kan bygge opp kompetanse og
overta ansvar. Vi mener derfor det viktige i denne omgangen er å
sikre fylkeskommunenes ansvar på dette området. Jeg vil legge til
at Senterpartiet også mener at kommunene må få mer igjen for å avsette
arealer til havbruksnæringene.
André N. Skjelstad (V) [14:17:11 ] : Det er ikke alt som bestemmes
best lokalt. Alle nordmenn har rett til gode helse- og skoletilbud,
våre foreldre og besteforeldre har rett til omsorg som ser dem som
de individene de er. Dette kan vi ikke rokke ved. Hvilke løsninger som
fungerer best i Steinkjer, Bø eller Granvin, er derimot et annet
spørsmål. Som stortingspolitikere er det vårt ansvar å lage en kommunestruktur
som gjør det mulig for kommunene å levere de tjenestene staten pålegger
dem å levere. Og hvordan kan vi gjøre det? Jo, nettopp gjennom de
folkevalgte i Steinkjer, Bø og Granvin og i alle andre kommuner
rundt omkring i landet. Derfor har jeg, sammen med flere, fremmet
et forslag på Stortinget som puster liv i den kommunale friheten.
Vi vet at samfunnet på mange måter tar de beste beslutningene når
en er nærmest dem det gjelder.
Når jeg snakker med lokale folkevalgte
rundt i landet, er tilbakemeldingen alltid det samme: Kommunene
har for liten mulighet til å sette egen skattøre, og staten detaljstyrer
og overprøver talløse kommunale beslutninger. Mellom to styringsnivå
vil det alltid være en viss gnisning, men dette har gått den gale
veien. Sammen med regjeringen har vi nå kommet noe på vei ved å
begrense statens mulighet til å overprøve kommunale vedtak, men
uten stor innflytelse over inntektssiden sitter mange kommuner igjen
med eiendomsskatt som eneste mulige virkemiddel.
Eiendomsskatt er en trussel mot
små familieeide bedrifter, som skaper arbeidsplasser i lokalsamfunnene våre.
Vi mener at den er med på å kneble næringsvilkår, men jeg forstår
at kommuner – desperate etter å dekke underskudd – tyr til denne
skatten. Tenk om de hadde hatt muligheten til å fastsette egen skattøre
i stedet. Det hadde gitt lokalsamfunnene våre en rekke nye verktøy
i kassa. Skulle noen fremdeles mene at eiendomsskatt er den rette
veien å gå, så må lokalsamfunnet selv få bestemme det. Det er kommunal
frihet i praksis.
Staten har fremdeles en lang finger
inn i kommunens daglige virke. Ofte er det slik at alt annet enn
det som er viktig, kan håndteres lokalt, men ikke akkurat dette.
Det er en setning jeg dessverre hører altfor ofte hører fra forskjellige
interesseorganisasjoner. Lokaldemokrati kan være kaotisk, uoversiktlig
og sitrende spennende, og det føles nok for mange tryggere å la
staten ta hånd om det. Utfordringen er at vi snekrer en nasjonal
politisk løsning som skal gjelde så vel i Oslo som i Verran. Derfor ønsker
vi at statens muligheter til å overstyre kommunene skal reduseres.
Det krever at regjeringen tar en helhetlig vurdering som resulterer
i mer kommunalt selvstyre.
Det finnes mange eksempler på overstyring
som ikke nødvendigvis henger på greip. Hvorfor skal ikke kommunene
selv få styre skjenkebevilgningene og åpningstidene? Hvorfor skal
vi ikke kunne tillate en håndfull kommuner muligheten til en forsøksordning
med alkoholsalg på bensinstasjoner, som på mange måter er som små
lokale butikker? Hvis kommunens innbyggere selv ønsker en restriktiv
politikk, må de jo få lov til det. Hvis kommunene derimot mener
at en også i distriktene skal kunne ta seg en øl på kvelden, må
det også være greit.
Kommunene bør også få bestemme selv
om de ønsker å tillate dobbel bostedsregistrering, og hvordan oppdrettsnæringen
skal forvaltes lokalt. I forrige uke bestemte vi i denne sal at
vi nå faktisk skulle få prøve ut den såkalte Trøndelagsmodellen
når det gjelder tildeling av rettigheter innenfor oppdrett til kommunene.
Men da burde vi også fulgt opp med den lokale skattøren for de kommunene
som har det, disse midlene. Og er det slik at det ikke går an å
finne enkle løsninger, enkle ordninger når du kanskje er halvparten
av tiden i en hyttekommune? Hva ville ikke det bety for distriktene?
Hvilke vurderinger Ålesund trenger å gjøre, er ikke nødvendigvis
de samme som i Kristiansand, for de fleste beslutninger fattes lokalt,
og jo større og sterkere kommunene våre vokser seg, desto vanskeligere
blir det for interesseorganisasjoner og andre å forsvare nasjonale
løsninger. Derfor var det også viktig at regjeringen, Venstre og
Kristelig Folkeparti sto løpet ut i kommunereformen. Nå må de kommunene
som har slått seg sammen, få se at vi mener alvor med at vi ønsker
å rigge et framtidsrettet folkestyre. Derfor har vi nok en gang
satt kommunal frihet på dagsordenen.
Så fremmer jeg våre forslag, de
som vi er alene om, og de som vi står sammen med andre om.
Så må jeg si til representanten
Lauvås: Det blir altså ikke mer rett – uansett hvor mange ganger
man gjentar det – at det er få oppgaver som nå er tilført regionene. Det
er faktisk vesentlig flere enn det har vært tidligere.
Presidenten: Representanten
André N. Skjelstad har tatt opp de forslagene han refererte til.
Karin Andersen (SV) [14:22:27 ] : Det er spennende å ta opp
disse temaene som Venstre har reist her, men jeg må si jeg mener
Venstre tar dundrende feil når de mener at det er kommunestruktur
som er det viktigste temaet i denne saken også. Men det er strukturspørsmål som
kommunene absolutt burde få lov til å bestemme, det ene er deres
egen størrelse, det andre er skolestruktur. Der burde kommunene
kunne få lov til å si ja eller nei til om de eventuelt godkjente
privatskolene skal få etablere seg eller ikke, for skole har jo
kommunene ansvaret for. Jeg venter på at Venstre skal være med på
å gi kommunene sjølstyre på de områdene de har ansvar for.
SV har vært positiv til å utrede
friere skattøre, og det er fordi vi mener det ville vært interessant.
Det som Helgerud og Høyre snakker om, at dette liksom skulle ødelegge
incentivene til å være i jobb, er rimelig søkt, for å si det sånn.
Poenget her er at f.eks. en kommune som ønsker å bygge et kulturhus
eller en svømmehall, skal kunne si det til befolkningen, man skal
kunne gå til valg på det. Jeg tror faktisk at innbyggerne er i stand
til å stemme over om dette er noe de vil være med på eller ikke.
Det hadde vært interessant å se, for jeg tror det ville vitalisert kommunepolitikken,
og fylkeskommunen trenger også slike egne inntekter, for de mangler
dem jo helt. De kan heller ikke skrive ut eiendomsskatt.
Til eiendomsskatten, som representanten
Skjelstad var inne på: Det er faktisk en av de skattene som er mer rettferdig,
så jeg syns poenget med å svartmale det også blir feil. Det er en
inntekt som kommunene har mulighet til å skrive ut, og også gjøre
unntak fra.
Så til dette med detaljregulering.
Ja, det er en sak med mange sider. Det ene handler om f.eks. miljø,
natur og jordvern, som jeg trodde Venstre og SV var rimelig enige om
at vi hadde trengt et strengere nasjonalt vern over. Der ser jeg
at Venstre nå er i full glideflukt, sammen med regjeringen, til
å svekke muligheten til å ivareta de nasjonale verdiene på det.
Når det gjelder f.eks. sosiale ordninger,
har vi utallige tilsynsrapporter som viser at tilbudet til særlige
grupper som har særlige utfordringer, er under stort press i veldig
mange kommuner, og der man ønsker såkalte kommunale løsninger, der
resultatet ofte er at disse tjenestene ikke finnes, eller er veldig
dårlige. Dette gjelder særlig – hvis man er interessert i å sjekke
det – tjenester til mennesker med utviklingshemning f.eks. SV er
fast bestemt på og kommer aldri til å vike på at dette skal være
like godt i alle kommuner og noe som man ikke skal kunne gjøre forskjell
på, så der er det faktisk behov for å stramme inn.
Så til alkohol og lokal frihet på
det. Ja, det er flere som har hatt gode innlegg om det, men jeg
syns representanten Skjelstad gjør det rimelig useriøst når han
sier at dette handler om at folk skal kunne ta seg en øl. Meg bekjent
er butikkene åpne både her og der, så det er mulig å kjøpe seg en
øl for den som har tenkt det. Det er faktisk mulig å gå på polet
og bestille i posten også, så vidt jeg vet, over mesteparten av
landet. Dette handler om å ivareta nasjonal alkoholpolitikk, og
jeg vet ikke om noe som jeg syns passer mindre sammen enn bensinstasjon og
alkohol – det har jeg litt vanskelig for å se.
Det siste temaet jeg skal si litt
om, er dette med dobbel bostedsregistrering. Jeg skjønner poenget
med det, men jeg tror ikke dette er noen god løsning. Selv bor jeg i
et fylke der f.eks. kommunen Trysil har veldig økning i befolkningstallet
særlig i vintersesongen, når fjellet er åpent. De har veldig store
utgifter særlig på helsefeltet, men også en del andre områder, som
nok ikke er fullt ut fanget opp i inntektssystemet eller andre tilskuddsordninger.
Det er en reell situasjon. Det kan kanskje også dreie seg om kommuner
som har veldig stor utpendling eller innpendling. Jeg tror ikke
dobbel bostedsregistrering vil løse dette, og det åpner for en hel
rekke andre temaer, bl.a. det representanten fra Senterpartiet var
oppe her og spurte om, hvem som skulle registrere hvor man sov om
natta, men det er ikke tvil om at dette bør man adressere når man
diskuterer kommuneøkonomi framover.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.