Stortinget - Møte mandag den 19. juni 2017

Dato: 19.06.2017
President: Kenneth Svendsen
Dokumenter: (Innst. 452 S (2016–2017), jf. Dokument 8:89 S (2016–2017))

Søk

Innhold

Sak nr. 16 [19:57:03]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tove Karoline Knutsen, Torgeir Micaelsen, Ruth Grung, Ingvild Kjerkol og Freddy de Ruiter om en kommunal tiltaksplan for å styrke eldres psykiske helse (Innst. 452 S (2016–2017), jf. Dokument 8:89 S (2016–2017))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Olaug V. Bollestad (KrF) [] (ordfører for saken): Jeg har først lyst til å takke forslagsstillerne for et viktig dokument. Dessverre er psykisk helse og psykiske helseutfordringer ennå tabu, selv om det er mer åpenhet nå enn før.

Det vil i framtiden være flere eldre, fordi vi lever lenger. Denne gruppen har også rett til å få sin psykiske helse ivaretatt. Jo eldre vi blir, jo mer sammensatt blir sykdomsbildet, som også vil få innflytelse på hele vår helse, fysisk og psykisk.

Mange opplever å bli isolert på mange måter. En mister ektefelle/partner, venner, en har ikke lenger kontakt med kolleger, og vi blir kanskje også isolert fordi vi mister fysiske forutsetninger.

Arbeidet med psykisk helse handler ikke bare om kommunale tjenester, men også om hvordan man satser på helsefremmende og forebyggende arbeid, med tanke på eldre menneskers totale livssituasjon. Eldre har et like stort behov som andre for opplevelser, sosiale møtepunkt hvor man spiser sammen, kultur og ikke minst aktivitet. En vet at dette kan være med og fremme helsetilstanden til eldre, både psykisk og fysisk. Kan ikke alle komme til åpne kulturtilbud, må det legges til rette for at kulturen kommer dit folk er. Som KrF-er er jeg glad for at vi klarte å redde Den kulturelle spaserstokken for eldre, som regjeringen ville legge ned. En har behov for å få være med og oppleve profesjonelle kulturtilbud.

Samtidig skal vi ikke underslå at en del eldre også får vanlige psykiske lidelser, ikke bare som et resultat av at de opplever tap. Det er noen som – vi vet ikke hvorfor – i eldre alder får vanlige psykiske diagnoser, og de må ha rett til behandling og til å få den rette diagnosen.

Opptrappingsplanen for psykisk helse 1998–2008 var viktig for å gi bedre kompetanse og større økonomisk prioritering hos politikere og byråkrater, og psykisk helse ble ikke fullt så tabu.

Det som nå legges fram i et forslag, er å få en mer helhetlig helse rundt eldres psykiske utfordringer. Kristelig Folkeparti mener at det er behov for kompetanse om den psykiske helsen til eldre, som ofte har mye mer sammensatte og flere lidelser enn andre pasientgrupper. Så både som saksordfører og som KrF-er vil jeg nå, på vegne av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, ta opp det forslaget som vi er sammen om.

Presidenten: Representanten Olaug V. Bollestad har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Tove Karoline Knutsen (A) []: I dette representantforslaget fra Arbeiderpartiet ber vi regjeringa, som et ledd i den bebudede strategien for kommunalt psykisk helsearbeid, implementere en kommunal tiltaksplan for å styrke eldres psykiske helse, der man ser i sammenheng det helsefremmende og forebyggende arbeidet, bedre diagnostisering av psykisk sykdom hos eldre mennesker samt god behandling av eldre med psykiske lidelser. God forebygging og godt folkehelsearbeid skal bidra til at eldre mennesker kan bevare den fysiske og psykiske helsa og leve gode, sjølstendige liv.

Det er grunn til å merke seg det skriftlige innspillet til komiteen fra Norsk psykologforening, datert 8. mai. Psykologforeningen mener det må gjøres langt mer for å styrke eldres psykiske helse, fordi eldre mennesker med psykiske lidelser i dag er underprioritert i psykisk helsevern. Hvis Psykologforeningen har rett – og det tror jeg de har – trengs det en ekstra innsats for å gi de eldre god psykisk helsehjelp, bedre enn det de får i dag. Derfor er det synd at regjeringspartiene og Venstre ikke støtter vårt forslag om at en tiltaksplan for eldres psykiske helse blir en del av den strategien for kommunalt psykisk helsearbeid som regjeringen har meldt skal komme.

God psykisk helse dreier seg ikke bare om de kommunale helsetjenestene, men også om hvordan man satser på helsefremmende tiltak for å løfte eldre menneskers totale livssituasjon. Eldre har i like stor grad som yngre behov for opplevelser, kultur og aktivitet. Derfor ble det også massive protester fra eldre over hele landet da regjeringen i sitt aller første budsjettforslag foreslo å fjerne Den kulturelle spaserstokken, som har gitt så mange gode kulturopplevelser til eldre. Etter mye press ble ordningen delvis tatt inn igjen, men uten øremerking og uten krav til rapportering for bruk av midlene. Derfor kan ingen redegjøre for hvor mange som får et tilbud i dag. Dette bør endres, slik at man igjen kan få oversikt over hvordan midlene brukes. Det er, synes jeg, trist at regjeringa lar et så flott tiltak mer eller mindre seile sin egen sjø.

Dagaktivitetsplasser for hjemmeboende eldre med demenssykdom skal være en lovfestet rett innen 2020. Da er det synd at regjeringa demper ambisjonene ved å kutte i tilskuddet til dagaktivitetstilbudet i budsjettet for 2017. Ved en inkurie er det kommet inn et feil beløp for dette kuttet. Det står i innstillinga at det kuttes 45 mill. kr, mens det korrekte tallet er i underkant av 19 mill. kr, så da er det rettet opp. Like fullt innebærer det at man demper ambisjonene for dagaktivitetsplasser, mens vi vet at behovet er stort, og at vi i realiteten trenger å forsere det viktige arbeidet med slike plasser.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) []: Det er ingen tvil om at forslagsstillerne tar opp et viktig tema. Det er også årsaken til at dagens regjering sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre – fra dag én og i hele perioden – har løftet og prioritert psykisk helse og omsorg. En god psykisk helse gjennom hele livet har vært en hovedsatsing mellom samarbeidspartiene, der det viktigste målet har vært å løfte psykisk helse opp på linje med somatikken.

Ettersom vi fortsatt står overfor mange utfordringer som må løses på området psykisk helse, deler jeg forslagsstillernes intensjon med forslaget. Samtidig mener jeg at forslaget om en egen tiltaksplan for eldres psykiske helse i realiteten er å slå inn åpne dører, dette fordi strategien for psykisk helse som regjeringen skal legge fram i august 2017, vil omhandle alle aldersgrupper, også de eldre.

Psykiske problemer er ofte tett knyttet til risikofaktorer som f.eks. ensomhet og utenforskap. Dette er også en av grunnene til at regjeringen har valgt å gjøre psykisk helse og kampen mot ensomhet til en integrert del av folkehelsepolitikken. Det er derfor grunn til å minne forslagsstillerne om at regjeringen i «Folkehelsemeldingen: Mestring og muligheter» innlemmet tre nye innsatsområder i folkehelsepolitikken. Psykisk helse ble fra da av en likeverdig del av folkehelsesamarbeidet, samtidig som det ble fokusert sterkere på aktive eldre og helsevennlige valg. Et aktivt, trygt og godt liv som gammel utgjør derfor en viktig del av regjeringens folkehelsepolitikk.

Når det gjelder Arbeiderpartiets kritikk av regjeringens politikk på demensområdet, vil jeg også minne om at regjeringen har satset sterkt på å øke dagaktivitetstilbudet for personer med demens gjennom statsbudsjettet. At mange kommuner ikke søkte på tilgjengelige midler i 2016, er sterkt beklagelig. Jeg vil derfor på det sterkeste råde kommunene til å benytte seg av de øremerkede midlene i budsjettet for 2017, hvor det legges til rette for 750 nye dagaktivitetsplasser.

Det er også en glede å kunne minne om regjeringens nye reform, Leve hele livet, som er en kvalitetsreform for eldre. Også her inngår psykisk helse, med mål om flere gode leveår, der eldre beholder god helse lenger, blir mer sosiale og i større grad mestrer egne liv.

Reformen Leve hele livet bygger på en rekke tiltak som regjeringen allerede har igangsatt. Blant annet kan nevnes at regjeringen er i gang med en storstilt satsing på å heve kompetansen i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det utdannes flere ledere og stilles tydeligere krav til ledelse. Det er innført nye kvalitetsindikatorer, og det etableres et kommunalt pasient- og brukerregister.

Regjeringen er allerede i gang med et løft på dette feltet, og Høyre finner derfor ingen grunn til å stemme på forslaget som fremmes i dag.

Bård Hoksrud (FrP) []: Vi vet at det i årene framover kommer til å bli flere eldre. Vi vet også at mange eldre sliter med psykiske plager, og at dette går ut over livskvaliteten til mange i hverdagen. Sosial isolasjon og ensomhet øker risikoen for å utvikle psykiske lidelser, og særlig depresjon. Vi vet også at antall eldre som får demens, vil øke betydelig i årene framover i takt med at det totalt sett blir flere eldre.

Psykisk helse og aktive eldre er derfor områder som er satt høyt på dagsordenen i vår folkehelsepolitikk, samtidig som det er igangsatt en rekke satsinger som vil være med og bidra til at kommunene allerede kan yte bedre helse- og omsorgstjenester til sine innbyggere. Dette vil forsterkes ytterligere framover.

For å nevne noe av det regjeringen arbeider med, vil jeg peke på pakkeforløpet innenfor psykisk helse og rusområdet, tiltak som skal bidra til gode, sammenhengende og tverrgående pasientforløp, økt forutsigbarhet og mer likeverdige tilbud. Siden flere av tiltakene som er igangsatt, er forholdsvis nye, blir det viktig å se effekten av disse før man eventuelt gjør som forslagsstillerne foreslår, å utarbeide en kommunal tiltaksplan for å styrke eldres psykiske helse.

Jeg mener også, som representanten Nørve, at forslaget slår inn åpne dører, siden regjeringen har signalisert at man legger fram en egen strategi for psykisk helse allerede i august i år, og at denne skal omhandle alle aldersgrupper – også eldre.

Jeg vil ta opp dette med dagaktivitetstilbud for personer med demens, noe Fremskrittspartiet, som en del av regjeringen, har vært med på å kjempe for. Det satses sterkt på å øke dagaktivitetstilbudet for personer med demens gjennom statsbudsjettene, men det at mange kommuner ikke søkte på midler til dagaktivitetstilbud i 2016, resulterte i at det er brukt mye mindre penger enn det som er avsatt i budsjettet. Det er svært beklagelig at mange kommuner ikke søkte om tilskudd, og jeg håper virkelig at kommunene nå vil benytte seg av de øremerkede tilskuddene i budsjettet for 2017, hvor det er lagt til rette for 750 flere plasser. Det er svært viktig å jobbe for å få på plass et tilstrekkelig utbygd aktivitetstilbud for mennesker med demens. Jeg vil også vise til at regjeringen vil fremme forslag til endringer i helse- og omsorgstjenesteloven for å fastsette en plikt for kommunene til å tilby et dagaktivitetstilbud til hjemmeboende med demens, gjeldende fra 1. januar 2020.

Helt til slutt vil jeg peke på Den kulturelle spaserstokken, som lever i beste velgående, og vise til at regjeringen i tillegg har midler til en ny tilskuddsordning som sikrer bruk av musikkterapi som en del av sykepleien i eldreomsorgen. Etter å ha besøkt sykehjem som har satset på denne typen kompetanse – til og med noen private, som sikkert noen i salen ikke er like glade for – ser vi faktisk at musikkterapeuter, i tillegg til å stimulere til gode musikkopplevelser i form av konserter og besøk på sykehjem, kan bruke musikk som miljøbehandling i individuell pleie til pasientene. Enten de bor på sykehjem eller hjemme, er det svært bra for mange eldre.

Jeg viser for øvrig til merknadene Fremskrittspartiet er med på i innstillingen.

Kjersti Toppe (Sp) []: Senterpartiet vil støtta dette veldig viktige forslaget frå Arbeidarpartiet om å få ein kommunal tiltaksplan for å styrkja eldres psykiske helse, der ein både skal sjå førebygging og helsefremjande aktivitet i samanheng og få betre diagnostisering av psykisk sjukdom hos eldre. Eg synest vi skal ta forslaget på største alvor, for sjølv om det er gjort mykje, er dette eit problem som får for lite merksemd i norsk helsevesen. Det er ganske alvorleg at ein ikkje oppdagar psykisk uhelse hos eldre. Eldre menn over 85 år er gruppa av menn som har størst risiko for sjølvmord.

Opptrappingsplanen for psykisk helse vert omtalt i Dokument 8-forslaget. Planen var vellykka og førte til ei betydeleg utbygging av tenestetilbodet i kommunane. Evalueringa viste det, men ho viste òg at vi burde gjera meir. Norsk psykologforening har kome med viktige innspel som understøttar det. Eg reagerer når statsråden skriv – og representantar frå regjeringa her legg stor vekt på – at alt er som det skal vera. Som regjeringspartia, Kristeleg Folkeparti og Venstre skriv i innstillinga:

«(…) det er gjort så mye på dette feltet, og at det ikke er hensiktsmessig å gå inn for nok en tiltaksplan.»

Eg trur kanskje ikkje alle opplever det slik ute i tenesta. Det vert vist til den gylne regelen, men vi veit frå Samdata for 2014 og 2015 at det motsette har skjedd – somatikken har auka meir enn psykiatrien.

Dagaktivitetsplassar er viktig oppi dette. Det er gledeleg at det no skal verta ei plikt for kommunane å tilby det. Alle snakkar om at kommunane ikkje tar i bruk tilskotet. Ingen snakkar om kvifor. Det er fordi tilskotet er for dårleg innretta. Vi har fremja forslag om at ein må auka tilskotssatsen, men det er vorte stemt ned mange gonger, og det er beklageleg.

Eg vil til slutt visa til at Senterpartiet har fremja ein god del forslag som passar inn i dette – eit Dokument 8-forslag om å sikra rehabilitering og fysisk trening på sjukeheim, forslag om ein forpliktande opptrappingsplan for etablering av dagaktivitetsplassar, og ein femårig kommunal opptrappingsplan for psykisk helsearbeid i kommunane. Men vi støttar opp om dette forslaget frå Arbeidarpartiet i dag.

Ketil Kjenseth (V) []: For Venstre er innsats knyttet til psykisk helse og uhelse svært viktig. Når vi ikke støtter disse forslagene, er det fordi vi i fire år har hatt – jeg vil si – en eventyrlig mulighet til å gjøre en innsats og bringe Norge framover når det gjelder psykisk helse og uhelse.

I «Folkehelsemeldingen: Mestring og muligheter», som jeg fikk gleden av å være saksordfører for, likestilte vi for første gang arbeidet med psykisk helse med annet folkehelsearbeid. Bare det i seg selv var et framskritt. Endelig ble psykisk helse tatt på alvor.

Vi har bevilget mye penger bl.a. til å ansette flere psykologer i kommunene. Jeg er veldig glad for å ha kunnet bidra med det gjennom fire år. Ganske mange flere kommuner har skaffet seg den kapasiteten. Det vil utvilsomt ha mye å si for kommunene som skal lage egne kommunale tiltaksplaner.

Vi har også lovfestet ergoterapeuter fra 2020. Det er jeg helt sikker på vil gjøre noe med både innovasjon og tilrettelegging i pleie- og omsorgsektoren i kommunene. I primæromsorgsmeldingen ble primærhelseteamene innført. Det er gjort mange strukturelle tilpasninger. Det er også satt inn betydelig økt faglig kapasitet, så kommunene er godt rustet for å møte den store utfordringen framover mot 2040. Det er nettopp i årene framover mot 2025 vi har anledning til å tilpasse oss den framtida vi vil møte med stadig flere eldre over 80 år. Da er det litt merkelig å tenke tilbake på at et stort mindretall her i salen stemte mot kommunereformen og ikke vil ha framtidas velferdskommuner som kan tilpasses den kapasiteten, i hvert fall ikke bidra til å strukturere dem for framtida. Det er nå vi må gjøre det, når vi har tidsvinduet med en ekstremt god økonomi og ennå ikke har fått den store veksten i antall eldre.

I forrige uke var den første innspillkonferansen for en nasjonal psykisk helsestrategi i Norge. Også den kommer til å omfatte eldre.

For Venstre sin del må jeg si at det er gjort mye for psykisk helse og styrking av det fagfeltet gjennom fire år. Jeg gleder meg til at vi kan få bidra i nye fire år for å bygge ytterligere opp. Derfor vil vi bruke ressursene og energien på andre tiltak enn å overprøve kommunenes arbeid.

Statsråd Bent Høie []: La det være helt klart: Eldre har på lik linje med andre krav på diagnostisering av både somatiske og psykiske helseplager, samt god og riktig tilpasset behandling. Vi har satt i gang en rekke tiltak på de områdene som forslagsstillerne i forslaget er opptatt av.

Vi har lagt fram en strategi for et aldersvennlig samfunn: Flere år – flere muligheter. Strategien viser at alle sektorer kan bidra til at eldre mennesker kan leve aktive og selvstendige liv og delta mer i samfunnet.

Helsedirektoratet skal lage en veileder om helse- og omsorgstjenestens arbeid med en helsefremmende og sunn aldring. I 2017 skal Helsedirektoratet også utgi nasjonale faglige råd om innhold og organisering av tilbud til eldre med psykiske lidelser, både i primær- og spesialisthelsetjenesten.

Sammen med samarbeidspartiene har vi økt tilskuddene til aktiviteter i regi av frivillige organisasjoner og seniorsentre som jobber for å motvirke ensomhet og passivitet og stimulere til sosiale og fysiske aktiviteter som en konkret oppfølging av folkehelsemeldingen. I august legger vi fram en strategi for psykisk helse som skal omfatte alle aldersgrupper, også eldre.

Vi har satset målrettet på økt kapasitet, kompetanse og kvalitet i omsorgstjenesten. Et viktig tiltak er å forsterke satsingen på kompetanseutvikling. Vi har styrket investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser og laget en egen demensplan i tett samarbeid med mennesker som har demens, og deres nærmeste. Vi har innført rett til sykehjemsplass eller tilsvarende bolig.

Det har vært helt nødvendig å få på plass disse endringene før vi nå går i gang med en kvalitetsreform i tjenesten til eldre, Leve hele livet. Målet med reformen er bl.a. at eldre skal få hjelp til å mestre hele livet, både med fysiske og psykiske utfordringer. Reformen vil bli til i samarbeid med dem som trenger tjenestene, dem som yter tjenestene, og dem som er ansvarlige for tjenestene. Vi skal ut i landet og lytte til dem som har behov for det – de som har skoene på.

Vi skal skape pasientens og pårørendes helse- og omsorgstjeneste, som vi skaper en kvalitetsreform for eldre. Jeg ser fram til å legge fram resultatene av dette arbeidet i en egen melding til Stortinget. Vi har styrket det psykiske helsearbeidet i kommunene, økt antall årsverk i pleie- og omsorgstjenestene, ikke minst fått til en kraftig vekst i antall psykologer i kommunene, og innført og nylig fått vedtatt et lovfestet krav om at kommunene skal ha psykologkompetanse. Det vil gi et godt grunnlag for å gi et innhold også i tilbudet til psykisk helse for eldre mennesker.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tove Karoline Knutsen (A) []: Vi hører ganske ofte at når Arbeiderpartiet er i opposisjon og kommer med gode forslag, blir de avvist med den begrunnelsen at vi slår inn åpne dører. Gid det var så vel at vi gjorde det! Da hadde vi ikke trengt å drive med eldrepolitikk her i Stortinget, enten det gjelder kostholdsplaner, større satsing på aktivitet eller dette – satsing på eldres psykiske helse.

Det er ingen tvil om at Psykologforeningen har rett i at de tiltakene vi har, ikke treffer eldre. Heller ikke lovfesting av psykologkompetanse vil garantert treffe eldre – vi vet ikke engang hvor store disse stillingene blir. Så mitt spørsmål er: Ettersom helseministeren skal komme med en kommunal plan eller en helseplan for psykisk helse – jeg husker ikke hva han kalte det – i august, kan han si litt om hva det er der som vil rette seg spesifikt inn mot eldres psykiske helse? Og er det vesensforskjellig fra det vi nå legger fram som et forslag?

Statsråd Bent Høie []: Jeg tror nok at Psykologforeningen kanskje har en annen vurdering enn representanten når det gjelder lovvedtaket om å kreve psykologkompetanse i kommunene. Psykologforeningen la ut på sine nettsider at det var en historisk dag for psykisk helse. Jeg var da nødt til å minne Psykologforeningen om at ja, det er jeg helt enig i, men Arbeiderpartiet stemte imot.

Det å ha psykologkompetanse i kommunene – ikke minst strategisk – er nettopp en viktig forutsetning for at kommunene skal kunne ha både et godt forebyggende tilbud og et godt helsetilbud innen psykisk helse, helt uavhengig av aldersgruppe.

Det er en samlet strategi for psykisk helse som legges fram i august, som omfatter alle aldersgrupper, og ikke bare de kommunale tjenestene, men også spesialisthelsetjenesten. Det er en strategi som Norge ikke har hatt til nå, og som vi i utgangspunktet – etter vår oppfatning – også er forpliktet til å ha etter de beslutninger som er tatt i Verdens helseorganisasjon.

Tove Karoline Knutsen (A) []: Min henvisning til Psykologforeningen var ikke et spørsmål om lovfesting av profesjoner eller ikke – det er et faktum at loven ikke sier noe om størrelsen på psykologstillingene i kommunene.

Det er et faktum at man i dag ikke ser at eldre kan ha dårlig psykisk helse. Så jeg har lyst til å bore litt mer i det og høre om statsråden har noen tanker om det vi har lagt fram i dette forslaget – om det kan matche noe av det han tenker han skal legge fram i august, og om han kan gi noen eksempler på hva han tenker skal rette seg spesifikt inn mot eldre og eldres psykiske helse.

Statsråd Bent Høie []: Først: Jeg er helt enig i den beskrivelsen at eldre menneskers psykiske helse ikke får stor nok oppmerksomhet i dag. Det er en av grunnene til at regjeringen og samarbeidspartiene har vært så tydelige på å satse på psykisk helse i full bredde, selv om vi i fellesskap har sagt at det vi vil prioritere en opptrappingsplan for – som en oppfølging av den strategien som legges fram til høsten – er barn og unges psykiske helse.

Den strategien som legges fram til høsten, vil også matche godt det som er intensjonen i dette forslaget, nemlig å styrke tilbudet innen psykisk helse til eldre, for dette er en strategi som omfatter hele tjenesten, fra forebygging til behandling, og alle aldersgrupper.

Tove Karoline Knutsen (A) []: Det er interessant at statsråden sier at mye av det som er satset på i dette forslaget, kan bli en del av det han har tenkt. Men da er mitt spørsmål hvorfor regjeringspartiene og statsråden ikke kan åpne dørene og si at dette var en god idé, dette tar vi inn i strategien – for det er det vårt forslag går ut på, at en plan med tiltak for eldres psykiske helse skal inn i den bebudede strategien. Er det ikke litt fristende å si at det kan man være med på?

Statsråd Bent Høie []: Dette er egentlig en replikk som er en gjenganger hos Arbeiderpartiet, for – som representanten selv var inne på – veldig ofte fremmer representanter fra Arbeiderpartiet representantforslag som inngår i arbeid som er igangsatt av regjeringen og samarbeidspartiene, for å prøve å få markeringer av dem. Men vi har denne tradisjonen – og det samme hadde Arbeiderpartiet da de satt i regjering: En stemmer ikke for forslag knyttet til arbeid som allerede er i gang, og som en opplever egentlig er markeringsforslag for å prøve å markere at en er opptatt av det samme som regjeringen og samarbeidspartiene jobber med. Slike forslag blir ofte stemt ned i Stortinget – det ble de også da Arbeiderpartiet satt i regjering.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 16.

Forrige kapittel
Neste kapittel